Gå til innhold

Økonomi og administrasjon vs. Siv.øk BI


Erlennd

Anbefalte innlegg

Jeg står i litt samme situasjon som deg. Jeg har 53 eller 54 konkurransepoeng og søker primært. Jeg har søkt økad og ikke sivøk fordi jeg har lyst å bli bedre kjent med meg selv og med fagene før jeg bygger på med en master. Det er mye lettere å binde seg til 3 år enn til 5. BI har mange forskjellige masterstudier og selv om en master i internasjonal ledelse eller strategisk markedsføring ikke gir deg en tittel så tror jeg ikke at det er dette som avgjør om du blir kalt inn til intervju eller ikke.

 

Jeg anbefaler deg definitivt å bytte til studiet Siviløkonom (sivøk). Når du starter ved Økonomi og ledelse (sivøk) er du ikke bundet til 5 år. Iløpet av de tre første årene går du Bachelor. Det vil si at du oppnår en Bachelorgrad i Økonomi og ledelse etter tre år. Derfor kan du fint bytte til en annen skole og ta de to siste årene der - eller bytte til et annet studie dersom det er ønskelig. Det er mange som for eksempel går tre år på BI, for deretter å fullføre Master ved NHH eller andre skoler i utlandet. Den eneste forskjellen mellom Økonomi og administrasjon (økad) og sivøk er at økad må ha et snitt på B i snitt for å få lov til å fortsette med Master, mens sivøk automatisk kommer videre.

 

Som nevnt ovenfor gjennomgår dere nøyaktig de samme fagene. Eneste forskjellen ligger i fagene som krever matematikkforståelse. Her gjennomgår økad kun "overflaten" av temaene, mens sivøk går litt dypere inn fordi det forventes at man forstår mer matematikk. Utover dette gjennomgås nøyaktig de samme temaene. Derfor vil de også være mer rustet i arbeidslivet.

Endret av ggree
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg anbefaler deg definitivt å bytte til studiet Siviløkonom (sivøk). Når du starter ved Økonomi og ledelse (sivøk) er du ikke bundet til 5 år. Iløpet av de tre første årene går du Bachelor. Det vil si at du oppnår en Bachelorgrad i Økonomi og ledelse etter tre år. Derfor kan du fint bytte til en annen skole og ta de to siste årene der - eller bytte til et annet studie dersom det er ønskelig. Det er mange som for eksempel går tre år på BI, for deretter å fullføre Master ved NHH eller andre skoler i utlandet. Den eneste forskjellen mellom Økonomi og administrasjon (økad) og sivøk er at økad må ha et snitt på B i snitt for å få lov til å fortsette med Master, mens sivøk automatisk kommer videre. Som nevnt ovenfor gjennomgår dere nøyaktig de samme fagene. Eneste forskjellen ligger i fagene som krever matematikkforståelse. Her gjennomgår økad kun "overflaten" av temaene, mens sivøk går litt dypere inn fordi det forventes at man forstår mer matematikk. Utover dette gjennomgås nøyaktig de samme temaene. Derfor vil de også være mer rustet i arbeidslivet.

 

 

Er det ikke betydelig stor forskjell på fagtyngden mellom økonomi og ledelse og økonomi og administrasjon, hvorav økonomi og ledelse er vanskeligere men også mer ettertraktet på cv til innkalling av jobbintervju?

Lenke til kommentar

Er det ikke betydelig stor forskjell på fagtyngden mellom økonomi og ledelse og økonomi og administrasjon, hvorav økonomi og ledelse er vanskeligere men også mer ettertraktet på cv til innkalling av jobbintervju?

 

Hvilken bachelor du tar/har tatt har ikke spesielt mye å si dersom du tar master. Det er hvilken/hvor du tar mastergraden som er det viktigste.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det ikke betydelig stor forskjell på fagtyngden mellom økonomi og ledelse og økonomi og administrasjon, hvorav økonomi og ledelse er vanskeligere men også mer ettertraktet på cv til innkalling av jobbintervju?

 

Du studerer tross alt et studie kalt Økonomi og ledelse. Du vil med andre ord ha en rekke fag som krever tallforståelse. Betydelig stor forskjell vil det ikke være, men en arbeidsgiver vil anta at en fra Økonomi og ledelse har en dypere forståelse. Derfor vil de også være mer ettertraktet. Det akademiske nivået ved Økonomi og ledelse vil også være høyere ettersom studiet har et høyere inntakskrav.

 

Husk at Økonomi og administrasjon også har muligheten til å ta Master og bli Siviløkonomer. Det kan derfor ikke være veldig store sprik mellom de to studiene. Eneste forskjellen ligger som nevnt i at Økonomi og administrasjon ikke går inn i dybden i fagene som krever matematikkforståelse. Ettersom du går på et økonomisk studie er en god del slike fag. Økonomi og administrasjon trenger også et snitt på B etter Bachelor for å kunne fortsette med Master. Dette fordi de må bevise at de har god nok forståelse innenfor de forskjellige fagretningene for å kunne fortsette. Dette "beviste" Siviløkonomer på videregående.

Endret av ggree
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er vel diskutert til det kjedsommelige i en annen tråd her. Mtp hvor attraktiv man blir for norske arbeidsgivere er det nok i de fleste tilfeller veldig liten forskjell, med mindre du f.eks. kommer inn på IB + elite-masteren på cbs.

Inntaktskravene til CBS sivøk. er jo høyere enn BI sivøk. Spiller det noen rolle?

I tillegg hørte jeg at pensumet til CBS er mye tyngre enn BIs pensum.

Lenke til kommentar

Inntaktskravene til CBS sivøk. er jo høyere enn BI sivøk. Spiller det noen rolle?

I tillegg hørte jeg at pensumet til CBS er mye tyngre enn BIs pensum.

Hva mener du med cbs-sivøk? CBS har en haug med bachelorstudier, og det er forholdsvis stor variasjon i inntakskrav. F.eks. var kravet i 2012 8,0 for å komme inn på HA Almen (der de fleste nordmenn går, dette tilsvarer standard økad), mens for international business (IB) var kravet svimlende 11,5 ift den danske karakterskalaen på -3 0 2 4 7 10 12.

 

Omregnet til norske karakterer får man 8,0 = 4,47, mens 11,5 = 5,77(!). Det er mulig danskene regner om norske karakterer til danske på en litt annen måte, men forskjellen er neppe vesentlig. Altså er det ikke noe særlig høyere inntakskrav på "standard"-bacheloren enn på BI-sivøk, mens på IB er det betydelig høyere inntakskrav.

 

Norske CBS-studenter har en tendens til å sutre både om tungt pensum og at det er vanskeligere å oppnå gode karakterer, men om dette faktisk er tilfellet kan vel i beste fall diskuteres.

 

Uansett er det nok sånn at CBS-kandidater og BI-kandidater er omtrent like attraktive for de aller fleste norske arbeidsgivere.

Lenke til kommentar

Jeg mener vel HA Almen som skal tilsvare det samme som sivøk. i Norge. Omregnet til norske karakter blir det 4,75, og 11,5 blir 5,9 (wow). Kilde: http://www.ansa.no/upload/Omregningsskala%20karakterer%20Danmark%20Norge.pdf

 

Bør ikke det akademiske nivået være høyere hos CBS HA Almen mtp. at inntakskravet er høyere?

 

Anbefaler du heller å gå på BI sivøk. enn CBS? Tips til noen andre skoler i Europa/Skandinavia med et snitt på ca. 4,7-9?

Lenke til kommentar

Jeg mener vel HA Almen som skal tilsvare det samme som sivøk. i Norge. Omregnet til norske karakter blir det 4,75, og 11,5 blir 5,9 (wow). Kilde: http://www.ansa.no/u...ark%20Norge.pdf

 

Bør ikke det akademiske nivået være høyere hos CBS HA Almen mtp. at inntakskravet er høyere?

 

Anbefaler du heller å gå på BI sivøk. enn CBS? Tips til noen andre skoler i Europa/Skandinavia med et snitt på ca. 4,7-9?

Ok, da regner danskene om på en litt mindre fordelaktig måte for norske studenter enn tilsvarende norsk omregning. Det sagt så skal snittet ganges med 1,08 etter omregning til danske karakterer dersom man søker med primærvitnemål innen et par år etter vgs, slik at f.eks. 4,6 = 7,6 i realiteten blir 7,6*1,08 = 8,2. Så i praksis er da 4,55 godt nok.

 

Dersom inntakskravet faktisk hadde vært betydelig høyere kunne man argumentert for at det ville vært en positiv faktor, men iom at kravet i 2012 altså tilsvarer ~4,5 i norsk primærsnitt så er jo ikke dette tilfellet. I tillegg så har kravet vært en del lavere tidligere år, henholdsvis 7,6, 7,2, 7,2, og 6,7 fra 2011 til 2008, hvilket bidrar til at studiet ikke har noe særlig høyere anseelse enn f.eks. BI her i Norge. Men klart, fortsetter kravet å øke så kan dette gradvis endres.

 

Når det gjelder BI-sviøk vs Ha Almen så blir det litt hipp som happ imo, begge deler er gode alternativer. Rent akademisk er nok valget av mindre betydning, så jeg ville heller vektlagt andre aspekter - f.eks. slipper du jo skolepenger ved cbs, København vs Oslo som bosted etc.

 

Av andre skoler har du jo SSE som er en veldig solid skole, men vet ikke hva kravet er der? Edit: SSE er nok utenfor rekkevidde. Finnes noen biritske skoler av ok kvalitet, men personlig ville jeg holdt meg til skandinavia og BI/CBS.

Endret av dmaa
Lenke til kommentar

Er ikke inntakskravene fortsatt 8,0 som du nevnte for noen poster tilbake? Da blir det vel 4,7-ish.

 

København blir vel dyrere med tanke på at man må skaffe seg et bosted, levekostnader og div. kostnader. Siden jeg bor i Oslo, kan jeg enkelt og greit bo hjemme inntil jeg er ferdig med utdanningen.

 

SSE har et krav på ca. 5,7 som til og med er høyere enn NHH. Britiske skoler kunne jeg tenkt meg, men det er så mye styr rundt søknadsprosessen til engelske skoler, der man må få med motivasjonsbrev, anbefalinger fra lærere etc.

 

Btw. HA Almen er vel bare 3-åring bachelor slik at man fortsette med masteren på CBS eller søke seg inn på NHH eller BI for master?

Lenke til kommentar

Dersom du har 4,55 i snitt på primærvitnemål så rundes det opp til 4,6. 4,6 omregnet til danske karakterer gir 7,6, men ettersom det er primærvitnemål får du en "bonus" ved at snittet ganges med 1,08, hvilket gir 8,2, som er godt over inntakskravet for 2012 på 8,0. Altså var inntakskravet i praksis 4,55 for norske søkere med primærvitnemål.

 

Så rett etter at jeg postet at SSE har megey høye inntakskrav ja. Hvor fant du 5,7? 5,5 i norske karakterer tilsvarer vel et perfekt svensk snitt på 20, så da må det i så fall være ekstra høye krav for utenlandske søkere?

 

Det er en bachelor ja, og du står fritt til å søke deg hvor du vil for master. På sivøk-BI har du naturligvis den samme muligheten til å søke deg til master ved f.eks. NHH eller CBS etter 3 år, eneste forskjellen er at du her er sikret en plass på master. Vet ikke hvor ambisiøs du er, men jobber du ordentlig burde det ikke være noe problem å få et snitt som gjør at du uansett kommer inn, så ville ikke latt den lille ekstra tryggheten avgjøre.

 

Dersom alternativet til Købehavn er å bo hjemme i Oslo så vil sistnevnte selvsagt innebære lavere levekostnader. Samtidig må du betale skolepenger, og får ikke borteboerstipend når du bor hjemme, slik at du totalt sett fort kan profittere økonomisk på å gå for cbs.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...