Kan jeg politianmelde faren min dersom han etterlyser meg?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er en student som er 25 år. Problemet er at jeg har en veldig slitsom far som ringer hele tiden. Jeg må ofte sette begrensninger for hvor ofte han kan ringe blant annet.

 

Nå skal jeg på et lengre utenlandsopphold. Å har derfor ikke valgt å si noe for jeg ikke ønsker innblanding og den slitsomheten som det bringer med seg i forhold til han.

 

Jeg kommer til å slå av mobilen helt og benytte meg av et annet nummer som folk jeg skal hver med dere ute kan nå meg på. Nettop for å unngå mas fra min far og andre i Norge.

 

Dersom eks. faren min etterlyser meg, kan ikke jeg da politianmelde han for å ødelegge og gripe inn i mitt privatliv på denne måten? Dersom han etterlyser meg så vil jo dette ødelegge turen min. Videre kan jeg stevne han for retten og kreve erstatning for dette?

 

Ja dette er seriøst og beklageligvis så har jeg en meget slitsom far.

Anonym poster: b882d611d6e1286eb7bbc836a64ba58d

[Notelitten]

Har ikke juss-utdannelse, men jeg lurer på hvorfor faren din skal etterlyse deg? - På hvilket grunnlag?

 

Du er en myndig person, og du kan forsvinne fra din far om du ønsker. Om han melder deg savnet, kan du jo melde fra til politiet om at du har det vel og bra, samt ikke ønsker kontakt med din far.

 

Vet ikke om du kan anmelde på dette grunnlag, men regner med at det hele er løst med en rask telefon til politiet etter at du er meldt savnet.

[Runar]

Vet ikke om du kan anmelde på dette grunnlag, men regner med at det hele er løst med en rask telefon til politiet etter at du er meldt savnet.

 

Eller, han kan unngå hele problemet ved å gjøre sin far (evt. annen familie) oppmerksom på at han forlater landet for en stund.

 

Det er tullete å snakke om å anmelde en far for å være bekymret, spesielt hvis du drar til utlandet uten å si ifra og uten å være tilgjengelig. Hva forventer du? Hvis jeg bare forsvinner uten å si noe til de jeg bor med vil de etterhvert begynne å lure.

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter:

 

Jeg synes ikke det er tullete å forsvinne til utlandet uten å si ifra. Er myndig og kan gjøre det jeg vil og har ikke meldeplikt for noen. Ønsker ikke innblanding, mas og spørsmål. Det er nettop derfor jeg ikke informerer.

 

Jeg er over 18 år og kan styre mitt eget liv 100%. Det er det som er poenget. Anonym poster: b882d611d6e1286eb7bbc836a64ba58d

[frankhaugen]

Hei. Jeg er en student som er 25 år. Problemet er at jeg har en veldig slitsom far som ringer hele tiden. Jeg må ofte sette begrensninger for hvor ofte han kan ringe blant annet.

 

Nå skal jeg på et lengre utenlandsopphold. Å har derfor ikke valgt å si noe for jeg ikke ønsker innblanding og den slitsomheten som det bringer med seg i forhold til han.

 

Jeg kommer til å slå av mobilen helt og benytte meg av et annet nummer som folk jeg skal hver med dere ute kan nå meg på. Nettop for å unngå mas fra min far og andre i Norge.

 

Dersom eks. faren min etterlyser meg, kan ikke jeg da politianmelde han for å ødelegge og gripe inn i mitt privatliv på denne måten? Dersom han etterlyser meg så vil jo dette ødelegge turen min. Videre kan jeg stevne han for retten og kreve erstatning for dette?

 

Ja dette er seriøst og beklageligvis så har jeg en meget slitsom far.

Anonym poster: b882d611d6e1286eb7bbc836a64ba58d

Vel, la meg påpeke at det er mang en person som som vil misunne deg, for å ha en far som bryr seg.

 

Hvis du skal gjøre disse tingene, så er det bare å gi beskjed rett før du reiser, eller sende et postkort, (du vet hva der ikkesant?? sånne ting man sendte til hverandre før e-posten).

 

Å politianmelde noen for å bry seg, eller å etterlyse deg, (tror du mener 'melde savnet'), er ganske åpenbart ikke mulig. Du kan, hvis du føler deg trakkasert, rapportere det til politiet, og be dem pålegge ham kontaktforbud, (ikke en formell sak, men en anmodning til din far fra politiet, at videre trakkasering vil resultere i en anmeldelse). Men hvis denne "trakkasseringen" er en far som bare kontakter ofte for å høre at det går bra med barnet sitt, (3-4 telefoner i uken fra foreldre er ikke unormalt), så er det kanskje du som har problemet med ham.

 

Har du forklart din far hvordan du føler det?? har du fjort dette klingende klart for ham?? Ja det er en tid for å forlate redet, men ikke alle foreldre vil innse det, og trenger et spark bak for å gi slipp!

 

Uansett er det ikke lurt å holde det hemmelig at du skal forlate landet, fordi, ting kan oppstå som gjør at det er kritisk at noen vet hvor du er.

 

-frank

[Runar]

Ønsker ikke innblanding, mas og spørsmål.

 

Det forstår jeg, men hvis du drar til utlandet uten å si ifra er det nettopp innblanding, mas og spørsmål du kommer til å få. Og du kommer til å få mye av det.

[henrikwl]

Var det 25 eller 15 du var?

 

Gi beskjed til faren din, "jeg drar utenlands en tur og vil derfor være utilgjengelig en stund". Så sender du et postkort en gang i blant så han ser at du lever.

 

Makan…

[Iguil]

Var det 25 eller 15 du var?

 

Gi beskjed til faren din, "jeg drar utenlands en tur og vil derfor være utilgjengelig en stund". Så sender du et postkort en gang i blant så han ser at du lever.

 

Makan…

 

Han var 25, noe som er tydelig spesifisert i første post.

 

Jeg ser ikke problemet med dette i det hele tatt, og jeg (eller "vi" eller "dere") har ingen kjennskap til detaljene i denne kontakten, eller øvrige omstendigheter i forholdet. Å dra til utlandet eller gjøre øvrige ting for seg selv er en rett så lenge man er myndig.

 

Dette er et "juss"-forum, ikke et moralforum med moralske oppfatninger basert på eget liv som av den grunn skal kunne gjelde for alle.

 

Om det er noe grunnlag for en anmeldelse dersom faren melder TS samlet er jeg mer tvilende til (men det er jo forsåvidt bare å anmelde egentlig). Om TS skulle bli meldt savnet vil det jo forsåvidt ikke skje noe heller (usikker på hvor god oversikt politiet har over hvem som reiser hvor), faren vil vel ikke få noen opplysninger om TS sitt oppholdssted.

[Runar]

Dette er et "juss"-forum, ikke et moralforum med moralske oppfatninger basert på eget liv som av den grunn skal kunne gjelde for alle.

 

Neida, men når trådstarter vet at faren kontakter ham ofte er det idioti å dra til utlandet uten å si ifra, og samtidig vurdere å politianmelde faren hvis han melder ham savnet. Selv om trådstarter juridisk sett kanskje ikke gjør noe galt, ser jeg ikke problemet med å gjøre han oppmerksom på at det er dumt.

[nicho_meg]

Gi beskjed. Litt dumt om du må betale for leteaksjoner som er satt i gang for at du ikke sa fra.

De er sjelden billige...

[Herr Brun]

Det skal man da heller ikke trenge å gjøre. Er da lov til å forlate landet uten å si i fra, vi bor ikke i en politistat.

[OJ Doe]

Det skal man da heller ikke trenge å gjøre. Er da lov til å forlate landet uten å si i fra, vi bor ikke i en politistat.

 

Nåja, å reise bort en helg er helt normalt, og bør ikke være man sier i fra om. På den annen side, bør man alltid si ifra de nærmeste pårørende om store omveltninger i levesituasjon, på både kort og lang sikt. Det er helt rasjonelt å bli bekymret om ens nærmeste ikke er på sitt bosted, og ikke er mulig å kontakte. Det er grunnlag for å melde noen savnet, om det, som nevnt er over lengre tid. Hvis da TS med vitende og vilje, har unnlatt å fortelle nærmeste pårørende om dette, er det uansvarlig, og de aksjoner som var iverksatt kunne vært unngått om TS tok sitt ansvar.

 

Min far, som er 48 år, sier fortsatt i fra til sin mor, hvis han ikke er tilgjengelig over en tidsperiode. Jeg sier også ifra til min far, om jeg ikke er tilgjengelig, eller skal noe i flere dager. Til tross for at jeg flyttet hjemmefra i 2009, to uker etter jeg fylte 18. Det er vårt ansvar å la våre nærmeste få vite at vi er OK.

[Herr Brun]

At folk vanligvis gjør det, er da ikke det samme som at det er erstatningsbetingende å ikke gjøre det.

[OJ Doe]

Helt enig i at det ikke er erstatningsbetingende, men å handle med viten at det kan få konsekvenser, er uansvarlig, når man bare misliker å si ifra.

[Danek]

Du kan gjøre det men tviler på at det ender i en domfellelse. Hvorfor snakker du ikke sammen med faren din om dette?

[Kakeshoma]

Jeg er over 18 år og kan styre mitt eget liv 100%. Det er det som er poenget.

 

Det betyr ikke at andre ikke påvirkes av dine handlinger...

Kan vel si at du blir utilgjengelig en periode, så slipper folk å lure på hvorfor du plutselig blir stille.

 

Mine 5 øre...

Endret 9. januar 2013 av Kakeshoma

[Danek]

Vil bare legge til at du kan blokkere enkelt nr på de fleste tlf. Da går hvert anrop til opptatt tone.

 

Du får ha lykke til. Husk at dialog er det beste middelet.

[*F*]

Trådstarter, du sender først en sms til din far, "Hei, jeg blir nå bortreist en periode og vil ikke være tilgjengelig på telefon. mvh TS" så slår du av telefonen og reiser.

 

Hvorfor ikke bare gjøre det enkelt?

[Runar]

At folk vanligvis gjør det, er da ikke det samme som at det er erstatningsbetingende å ikke gjøre det.

 

Det var da svært til pirk. Nei, det er ikke ulovlig å ikke varsle familie om at man drar bort, men det er dumt å ikke gjøre det, og man ber om «bråk». Det ser du vel?

[Herr Brun]

 

 

Det var da svært til pirk. Nei, det er ikke ulovlig å ikke varsle familie om at man drar bort, men det er dumt å ikke gjøre det, og man ber om «bråk». Det ser du vel?

Selvfølgelig, men dette var altså et svar i en diskusjon som startet ved at nicho_meg insinuerte at ts ville måtte betale for leteaksjonen dersom far meldte han savnet.