Nå kan du bli marsboer

[Cuneax]

Astronauter søkes til Mars-koloni.

 

Nå kan du bli marsboer

 

[Isbilen]

Det de søker er altså kremen av på alle måter oppegående mennesker, men de må være villige til å begå et langstrakt og høyteknologisk selvmord i tillegg. Lykke til med det.

[svelemoe]

"i teorien" er problemet her. Dette skjer ikkje i nærmaste framtid. Mykje kan sjølvsagt skje på 9 år. Vi kom oss til månen på den tida, men dette er eitt privat firma som stoler på reklamestøtte for finansiering, ikkje heile USA.

 

Dessutan virkar det risikabelt å sende 4 personar mutters aleine, som allereie har sagt frivillig frå seg resten av livet på denne jorda. Det er ikkje noko ein gjer med mindre ein er ekstremt motivert eller deprimert.

[frankhaugen]

Da har man meldt sin interesse!!! På tide å legge seg i hardtrening!

 

Er de som påstår at det er et de facto selvmord, men vi skal alle dø, så hvorfor ikke dø mens man utretter noe. Menneskeheten må utfolde seg ut i universet, skal vi overleve og vokse, så å dø mens man forsøker å være en av de første interplanetariske kolonistene, er en verdig sak. Å dø 90 år gammel etter å ha jobbet i 50 år, og hatt moderat velstand er ikke et spesielt liv, det er kanskje trygt, men dæven å kjedelig!

 

men så er jeg litt merkelig

[Raven_Heart]

Enig med frank her, jeg syns det kunne vært veldig spennende å være med og sette fotbladene på en annen planet. Uheldigvis vet jeg at helsa ikke holder mål, så jeg må nøye meg med å gjøre det beste ut av livet mitt her på jorda istedet.

[Zeph]

men så er jeg litt merkelig

I'll say.

 

Folk er forskjellige. Som død bryr det meg fint lite kva eg oppnådde på jorda. Eg får ikkje noko igjen for det uansett. Då vil eg heller leve på jorda, jobbe i 50 år, ete godt, reise på ferie og leve livet så godt eg kan. Eg ser ikkje kvifor det er så keisamt. Kan ikkje vere så spanande å sitje eit par år i eit romskip for deretter å loke rundt på ein (kanskje) død planet.

[frankhaugen]

...

Jeg tror det handler om ambisjoner. Når jeg tenker på hva jeg vil oppnå med livet så ønsker jeg å ha lagt igjen noe betydningsfullt for kommende generasjoner, (ikke nødvendigvis rikdom og berømmelse, men at noen 10-15 år ette rmin død vil si "han Frank, var en jeg aldri vil glemme").

 

Jeg har et vanlig liv, og har hatt et ganske vanlig liv, men siden jeg var ung har jeg fylt tiden min med fantastisk sci-fi litteratur/tv/film, så jeg er frustrert over menneskehetens mangel på ambisjon mot stjernene. Nei jeg forventer ikke "Star Trek"-framtiden ila de neste tiårene, men "romprogram" er fremdeles i samme tankemønsteret som romkappløpet på 60-tallet; det handler utelukkende om prestisje. Industrielle ambisjoner, (fuck Virgin Galactic & co.), har først kommet de siste 10 årene. Framgang er noe man må tvinge fram, og jeg er en av dem som tenker veldig stort og a,bisiøst om verdensrommet og fremtiden.

 

Å delta på å demonstrere overlevbarheten til en koloni på mars vil forandre tankegangen, for overlevelse er det store hinderet i menneskehetens utfoldelse i solsystemet.

 

På den andre siden så er det bra at de fleste trives med å være en del av "maskineriet", for hvis alle er store tenkere, med storslåtte ambisjoner hadde arbeidslivet blitt som en episode av Farmen, der alle gjør det de kan for å dolke alle andre i ryggen.

 

-frank

[Isbilen]

Interplanetarisk reise er grenseoverskridende på alle måter, så det er få, om noen, som er i posisjon til å klage på manglende fremgang. Kanskje vi må vente til to stormakter får behov for å bruse med fjæra igjen.

Det jeg mente med kriteriene var at de er paradoksale. Man skal være svært vellykket og villig til å ta farvel med det meste. Jeg ville vurdert muligheten sterkt om jeg fikk tilbudet, eller, jeg kan i hvert fall ljuge på meg at jeg ville det uten at faren for å bli stilt til veggs er overhengende.

Tror kanskje det beste teamet ville vært en gjeng gamle venner på rundt førti.

[multisync]

Nå har ikke jeg lest så mye, men hva er planen for mat og vann?

Skal det sendes jevnlig? Isåfall blir det dyrt.

Hva skjer da hvis det om 20 år ikke blir interresse lengre og all finansiering tørker opp, krig bryter ut og folk blir opptatt med andre ting?

Mat går jo sikkert an å dyrke med hydrokultur, men det krever mye vann og næringsstoffer, som igjen må leveres opp dit.

[Novazane]

men så er jeg litt merkelig

I'll say. :pFolk er forskjellige. Som død bryr det meg fint lite kva eg oppnådde på jorda. Eg får ikkje noko igjen for det uansett. Då vil eg heller leve på jorda, jobbe i 50 år, ete godt, reise på ferie og leve livet så godt eg kan. Eg ser ikkje kvifor det er så keisamt. Kan ikkje vere så spanande å sitje eit par år i eit romskip for deretter å loke rundt på ein (kanskje) død planet.

 

Tror det er mere enn nok å gjør på planeten Mars. Blir som å si at alt du trenger å gjøre for å kjøre bil uti trafikke. Er å speede, bremse og svinge på rattet.

Disse astronautene vil nok ha nok å jobbe med de neste 40-årene etter at de er ankommet mars.

[Novazane]

Da har man meldt sin interesse!!! På tide å legge seg i hardtrening!Er de som påstår at det er et de facto selvmord, men vi skal alle dø, så hvorfor ikke dø mens man utretter noe. Menneskeheten må utfolde seg ut i universet, skal vi overleve og vokse, så å dø mens man forsøker å være en av de første interplanetariske kolonistene, er en verdig sak. Å dø 90 år gammel etter å ha jobbet i 50 år, og hatt moderat velstand er ikke et spesielt liv, det er kanskje trygt, men dæven å kjedelig!men så er jeg litt merkelig

 

Haha, definer en ikke merkelig person (Ikke her i forum-chat, men inni hodet ditt). Alle er spesielle, eller så kan en også si at ingen er spesielle. Hva hadde vel vært gøy hvis alle hadde vært like?

 

Good luck videre.

[frankhaugen]

Nå har ikke jeg lest så mye, men hva er planen for mat og vann?

Skal det sendes jevnlig? Isåfall blir det dyrt.

Hva skjer da hvis det om 20 år ikke blir interresse lengre og all finansiering tørker opp, krig bryter ut og folk blir opptatt med andre ting?

Mat går jo sikkert an å dyrke med hydrokultur, men det krever mye vann og næringsstoffer, som igjen må leveres opp dit.

Landbruk trenger bare energi, energi kan hentes på mange måter, men mest relevant er sola, for å fungere, så man kan dyrke sin egen mat, som igjen vil rense luften så man går ikke tom for oksygen. Dette blir uansett ikke den eneste gangen vi reiser til mars, for vi er ikke kommet inn i rom-alderen enda.

 

Det er også relativt billig å sende last til mars, som kans gjøres hvert 2. år. Det som er vanskelig/dyrt, er mennesker, fordi vi er sårbare små vesen, mens 2000kg hermetisert mat kan slippes i esker fra bane med bare fallskjermer til å bremse dem.

 

-frank