Kan butikken sette egne krav på låneproduktet?

[Herr Brun]

 

 

Det skal ikkje være forskjell du bruker telefonen til her er butikken heilt på bærtur.

 

Etter som eg leser argumentasjonen til butikken så meiner dei at dersom du har eit nettbrett som slutter å virker så har du ikkje rett på noke som helst (sidan eit nettbrett ikkje blir brukt til å ringe med og er dermed kun eit underholdningsprodukt).

 

Ein elektronikkforhandler som argumenterer med at elektronisk underholdning er unyttig er på svært tynn is då dei fleste produkta som blir solg i dag faller godt innanfor kategorien elektronisk underholdning.

Hvordan får du pgrf 30 tredje ledd annet punktum til å stemme overens med 'det skal ikke være forskjell på hva du bruker telefonen til'?

[The Avatar]

Hvordan får du pgrf 30 tredje ledd annet punktum til å stemme overens med 'det skal ikke være forskjell på hva du bruker telefonen til'?

 

Fordi at forbrukaren har rett på ein erstattningsgjenstand. Det er ikkje opp til selger å bestemme om din bruk av telefonen er "rett" bruk.

I dag er det å ringe omtrent ein sekunderfunksjon på ein smarttelefon. For mange så er datamaskin funksjonaliteten med applikasjoner og internett over alt være ein viktigare funksjonalitet enn det å kunne ringe og sende SMS.

 

Dersom eg kjøper ein smarttelefon for å surfe på internett og spele Angry Birds så er det dei funksjonane som eg har behov for å få dekt av ein erstattningsgjenstand.

[Herr Brun]

Lovteksten lyder nå en gang som følger:

Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres

 

Da er åpenbart din faktiske bruk relevant. Loven opererer ikke med noe skille mellom "leketøy" og "verktøy" eller lignende, så butikken kan ikke si at man ikke har rett til et produkt som esratter dine "underholdningsbehov" - de er også behov i lovens forstand. Så mye av det du sier er korrekt, men når du sier at din faktiske bruk av tingen ikke er relevant, så er det helt feil.

[srbz]

Nå tror jeg egentlig dere sier akkurat det samme her, bare på forskjellige måter.

 

Det er i stor grad vi forbrukere som har skyld i at så mange forhandlere prøver å lure seg unna. Vi skal ha alt billigst mulig, og de fleste driter i servicenivå til vi en gang selv sitter der med en telefon som ikke vil skru seg på.

Enig i dette. Eksempelvis klesbransjen er det ingen som bryr seg om, men hver gang media tar opp forhandlere av forbrukerelektronikk og folk får fornemmelsen av at de faktisk forsøker å tjene penger, blir det nærmest ramaskrik.

 

Jeg går nå etter hvert mer og mer etter butikker jeg stoler på (stort sett spesialbutikker og ikke elkjeder), selv om de er litt dyrere, og håper flere også har fått opp øynene for at det vi betaler "for mye" hos enkelte, får man igjen den dagen man trenger service.

Dette er motsatt av min egen erfaring. har selv jobbet i både dyr spesialbutikk og en større kjede med lavere priser, og både tilgangen på låneprodukter og ikke minst min egen mulighet som ansatt til å yte ekstra service der jeg selv mener kunden fortjener det, er som natt og dag, i åpenbar favør sistnevnte.

Endret 11. januar 2013 av srbz

[Capitan Fracassa]

Jeg fant ingen andre relevante vedtak i Forbrukertvistutvalget enn det fra 2008, men der sier FTU:

 

Utvalget bemerker at lånetelefonen skal fylle tilnærmet det samme formål

somkjøpsgjenstanden, selv om man ikke kan kreve at den på alle måter er identisk. I den forelagte

sak fikk klageren tilbud om en lånetelefon uten GPS og kamera, og har etter utvalgets syn således

ikke fått stilt en erstatningsgjenstand til sin disposisjon som oppfyller kravet i fkl § 30(3).

 

Dette betyr jo at butikkens sitat i det første innlegget, er i direkte strid med FTUs uttalelse.

Endret 11. januar 2013 av theNiceOne

[Schwarzwald]

Dette er motsatt av min egen erfaring. har selv jobbet i både dyr spesialbutikk og en større kjede med lavere priser, og både tilgangen på låneprodukter og ikke minst min egen mulighet som ansatt til å yte ekstra service der jeg selv mener kunden fortjener det, er som natt og dag, i åpenbar favør sistnevnte.

Der er min erfaring totalt motsatt, både som kunde og tidligere selger

 

Som selger:

 

En stor elkjede: Fikk tilsendt 20stk av det aller billigste og dårligste som var å oppdrive, og fikk streng beskjed om at KUN det skulle lånes ut med mindre kunden satt seg totalt på bakbeina. En del produkter var noe rimeligere enn konkurrerende spesialbutikker. Møtte stort sett motstand, og tidvis kjeft, fra min overordnede om jeg forsøkte å tale kundens sak.

 

Spesialbutikken (for så vidt også en kjede): Utlånsobjekter av varierende kvalitet, fra det billigste til nesten det dyreste, og mer enn nok i hver klasse. Var vi tomme for noe tilsvarende det kunden leverte inn, kunne vi omgjøre nytt produkt til utlån (ytterst sjelden det var nødvendig). Enkelte produkter noe dyrere enn hos billigste elkjede, men hadde mange faste kunder på grunn av service.

 

Det kommer sikkert ann på hvilken avdeling man benytter av de forskjellige kjedene, men av erfaring så har spesialbutikker/spesialkjeder en klarere policy på servicen man skal yte, mens de større elkjedene overlater det meste av ansvaret for service til butikksjefer som er mer opptatt av den kortsiktige bonusen sin (eller som overlater servicen til kundebehandlerens dagsform). Med andre ord; mye mer varierende service.