Har ikke egenkapital - Hva gjør man da?

[Kenny Bones]

Jeg er i en litt spesiell situasjon. I sommer giftet jeg meg (hurra for det! ) og nå tenkte vi selvfølgelig at vi skulle kjøpe oss bolig omsider. Vi tjener forholdsvis bra, med en samlet årsinntekt på 856.000. Skulle jo tro at vi lett får et lån da!

 

Men så har vi ikke egenkapital. Og sist gang jeg snakket med banken så sa de at jeg kunne låne resten av Husbanken, dersom jeg ikke hadde noen som kunne stille med garanti (noe jeg fortsatt ikke har). Så nå tok jeg kontakt med Husbanken igjen, eller kommunen da. Og de forteller at vi tjener for mye for å få startlån (egenkapitalen), da grensen er på 821.000 i året.

 

Og da føler jeg at vi sitter litt i saksa. Det er jo helt idiotisk å ikke komme seg inn på boligmarkedet når vi tjener såpass godt! Hvilke andre alternativ har man i en slik sitasjon?

[Spartapus]

Jeg visste ikke at grensen for husbanklån var så lav. Selv om man har en samlet inntekt på 822.000 i året betyr ikke det at man tjener noe særlig mer enn det man må gjøre for å klare seg.

 

Men det skulle ikke være noen stor sak å spare opp egenkapitalen på 15%. For en leilighet på 2 millioner vil man kunne spare opp beløpet i løpet av 2 år hvis begge setter til side 4000-5000 i måneden.

[Kenny Bones]

Joda, men da sier det seg jo selv at vi lett klarer å betjene et lån også, om vi enkelt kan sette av 5000 i mnd hver. Vi klarer faktisk å sette av enda mere enn det, uten å slite overhodet.

 

Leste at i retningslinjene fra Finanstilsynet står det at "bankene kan gjøre unntak på 15% egenkapital etter en 'særskilt' vurdering av kunden". Skulle tro dette var en slik situasjon. Ifølge penger.no og den kalkulator-saken de har der så kan vi betjene nærmere 4 mill i lån. Og vi skal ikke overstige 3 har vi bestemt oss for.

[Konto brukes ikke]

Hvis dere lett kan avse mer enn 5k uten å slite - Hvorfor har dere da ingen egenkapital?

[Spartapus]

Joda, men da sier det seg jo selv at vi lett klarer å betjene et lån også, om vi enkelt kan sette av 5000 i mnd hver.

 

Joda, i teorien, men det har jo ikke banken noen sikkerhet for i og med dere ikke har gjort det så langt. Poenget med kravet om 15% egenkapital er at lånetakerne først må bevise at de klarer å avse de pengene de vil måtte betale i avdrag. Det hjelper ikke at man tjener nok til å i teorien betale beløpet, da det er mange som tjener nok til å ha en god økonomi men allikevel kjører seg selv konkurs.

[Kenny Bones]

Hvis dere lett kan avse mer enn 5k uten å slite - Hvorfor har dere da ingen egenkapital?

Fordi vi giftet oss først i sommer og har ikke vært sammen lenge nok til å spare noe særlig enda. Eller, det vil si, vi har jo litt i underkant av 100 tusen da. Men det er likevel ikke nok.

Joda, i teorien, men det har jo ikke banken noen sikkerhet for i og med dere ikke har gjort det så langt. Poenget med kravet om 15% egenkapital er at lånetakerne først må bevise at de klarer å avse de pengene de vil måtte betale i avdrag. Det hjelper ikke at man tjener nok til å i teorien betale beløpet, da det er mange som tjener nok til å ha en god økonomi men allikevel kjører seg selv konkurs.

Ser den, banken kan jo ikke være skråsikre på hvor flinke vi er med pengene våre. Selv om vi er meget fornuftige med pengebruken.

[TrudeTrudesen]

Har dere ført opp et budsjett og vist det til banken? Der dere viser en detaljert plan over inntekt vs utgift pluss eventuelt en spareplan. Det å komme forberedt med en god oversikt over husholdningsøkonomien kan være en avgjørende faktor for et lån.

[Konto brukes ikke]

Hvordan har dere bodd før da?

Man trenger btw ikke være sammen for å spare.

 

Å ha så lite egenkapital med en slik inntekt sier ikke meg at dere er fornuftige med pengebruken akkurat.

Nå er det en stund siden jeg holdt på med lån, så stiller egentlig et spørsmål her: Hvordan er det med kravet om egenkapital hvis man har kausjonist? (hvis det hadde vært en mulighet for dere)

[Kenny Bones]

Før så har jeg vært enslig og bodd for meg selv. Jeg har en "automatisk" spareordning hvor jeg har flere kontoer med autotrekk. Så når lønna kommer så hives alt over til en buffer-konto. Med overføring av 1500,- tilbake til hovedkonto hver uke. Når ny lønn kommer blir alt overført til buffer-kontoen og ved jevne mellomrom hiver jeg alt som har samlet seg opp over til den siste kontoen. På denne måten samler det seg opp uten at jeg trenger å tenke så hardt på det. I tillegg sikrer dette at jeg ikke bruker mer enn 6000 i mnd på "dill og dall". Som oftest ligger det igjen en del når lønna kommer også.

 

Jeg møtte hun jeg er gift med for litt over ett år siden. Og vi ble sammen i Mai i fjor og giftet oss i August. Så alt jeg hadde spart opp frem til da gikk med på bryllupet hovedsaklig. Det hun selv hadde spart opp brukte hun på å betale ut en del av billånet sitt som hun lånte av hennes daværende samboer. Så vi endte såsi opp på scratch da vi giftet oss. Men allerede har vi omlag 70-80 tusen spart opp siden August. Synes ikke det er så ille egentlig. Dette har vært uten at vi har bevisst spart. Så når vi setter opp en spareplan så regner jeg med at vi klarer å spare 15.000 i mnd tilsammen. Vi har et budsjett som vi har ført opp, men vi skal gå gjennom det nå i detalj før vi går til banken sammen.

 

Kravet om egenkapital hvis man har kausjonist er ikke like strengt. Banken trenger én av delene, enten at man har de prosentene selv, eller at det dekkes i form av annen garanti. Det var slik sist jeg snakket med banken ihvertfall.

Endret 9. januar 2013 av Kenny Bones

[Konto brukes ikke]

Men allerede har vi omlag 70-80 tusen spart opp siden August. Synes ikke det er så ille egentlig. Dette har vært uten at vi har bevisst spart. Så når vi setter opp en spareplan så regner jeg med at vi klarer å spare 15.000 i mnd tilsammen.

Siden august, så er dette ca15k mnd det

Men hvorfor har dere det så travelt?

Har dere bodd sammen fram til nå? (Leid?)

Dere klarer jo lett over 150k bare på 10mnd - tar ikke lange tiden å skaffe egenkapitalen til 3 mill da. (dere har jo allerede spart litt også)

Kausjonist er ikke aktuelt for dere?

Endret 9. januar 2013 av KarpeSkrotum

[Kenny Bones]

Kaustonist vil vi helst unngå, dersom det er mulig. Eneste som kan være aktuelt er at vi får garanti i huset til fattern. Men det er langt utpå bygda og det er ikke verdt det store. Kanskje en million. I tillegg har han et lite lån på det også. Så jeg vet ikke hvor langt vi kommer med det.

 

Vi har leid sammen frem til nå, men vi vil jo kjøpe eget så fort som mulig. Dersom vi får garanti på huset til faren min, er det noen fordeler/ulemper med det, kontra å spare selv i et par år?

[Herr Brun]

Ulempen for han er jo at dersom dere faktisk må misligholde lånet, så mister han potensielt huset sitt. For dere er det ingen ulemper. I tillegg begrenser det hans mulighet til å låne opp, om han skulle ønske det.

 

En mulighet kan jo være en avtale med banken om refinansiering om ett eller to år, hvor han slutter å være garantist.

[Kenny Bones]

Sistnevnte må jo være den beste dealen. Faren min nærmer seg 70 år og man vet jo aldri hva som skjer så.

Har også hørt mye snakk om denne boligbobla i de siste årene. Ser også at prisene har steget forholdsvis fast. Og at denne bobla kanskje sprekker.

 

Men spiller det noen særlig rolle for oss som kun har én bolig? Joda, kanskje ender vi opp med å måtte betale litt mer for boligen. Men de som taper på slike bobler er vel spekulantene? De som eier flere eiendommer? For oss er det verdt en god del å få en større og egen bolig snart, enn å vente noen år og kanskje spare noen hundretusen.

[Herr Brun]

Dersom du har ekstremt høy belåning, så kan det spille en rolle for deg med én bolig, men bare om du ikke klarer å betjene lånet. De som taper mest er spekulantene, ja, men samtidig så er det jo en "alternativkostnad" - kjipt å kjøpe bolig til 10 mill i dag om den koster 5 mill om et halvt år.

[Secretalias]

Et boligkrakk kommer ikke av seg selv. Så lenge dere ikke har lån over øra (som boligkrakket i USA) eller jobbmarked eller statens politikk/misbruk ødelegger for samfunnet i sin helhet (Hellas, Spania, Portugal etc) så skal det nok gå greit. Selv om prisene plutselig skulle falle litt så klarer dere fortsatt betjene lånet dersom det ikke er for høyt og så lenge dere ikke får sparken, selv om huset er verdt mindre enn lånet.

 

Da syns jeg mer synd på de tullingene som låner et absolutt maks av hva de kan klare, ikke betaler avdrag men kun renter, fordi "huset skal jo bli mer verdt". Hold det hele på et saklig og fornuftig nivå så går det nok bra.

 

For å få låne i første omgang hjelper det nok med et godt budsjett i møtet med banken. Gjerne litt sparehistorikk også, og kreditthistorikk dersom den er feilfri. Jeg vil tro banken syns bryllupet som jo var en stor utgift er en "fornuftig" utgift. Dvs at det ikke er penger brukt på svada sånn bare for gøy. Hvis de har et inntrykk av dere som økonomisk fornuftige og pengebevisste så er dere en lav risiko i forhold til mange andre, og banken kan så bli noe mer villig til å fire på de verste kravene. Det er heller ikke usannsynlig at dere får en mulighet til å vise at dersom dere klarer å spare så-og-så mye det neste halve året, så skal dere få lån.

 

Og om ingenting hjelper er det intet annet å gjøre enn å spare enda mer.

[Schwarzwald]

De fleste venter og sparer noen år mens de leier et relativt billig sted. Så da klarer dere også å gjøre det til dere har spart opp nok egenkapital. Jeg ventet, og sparte, i fem år etter jeg fikk fast jobb til jeg hadde god nok inntekt og nok egenkapital.

 

Man kan ikke forvente å alltid få alt rett i hendene. Som en bonus er gleden også desto større når man endelig kan slå til og kjøpe seg et hus I tillegg har dere da et par-tre år på å finne ut om forholdet vil holde når dere har flyttet sammen, og gjør det ikke det er konsekvensene større om dere har kjøpt eget hus. Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykket av at dere ikke har vært sammen så lenge enda.