føler alltid et økonomisk press, føles som at jeg har ingen fremtid!

[Skurupu]

Det at utdanning er veien til personlig lykke er langt fra sannheten.

 

Jeg studerte på universitetet fordi fagene var interessant, og fordi jeg har et jag etter kunnskap, akuratt som du skriver i innlegget ditt. Men fremtidige jobber entret ikke inn i tankegangen min engang. Jeg vil faktisk ikke ha en "god" jobb. Jeg vil ha en jobb som jeg trives i, som er enkel og som ikke tar mye tid. Med en gang "klokka ringer" skal jeg legge jobben bak meg og ikke tenke mer på den før i morgen.

 

Jaget etter kunnskap har jeg fremdeles, og jeg tilfredstiller det på egen hånd. Forskjellen er den at nå leser jeg om ting jeg selv finner interesant, og ikke hva studiene vil at jeg skal lære for å takle en fremtidig stilling innenfor et felt.

 

Det å kalle alle uten utdanning for latsabber uten perspektiv og innsikt tyder bare på at det er du som mangler perspektiv og innsikt. Det er like mange veier til lykke som det er mennesker på planeten.

[JaBBe]

Kanskje trådstarter ikke klarer å få napp på damer og må gå med hard penis. Hvis en mann ikke får nok sex kan dette føre til depresjon. .

Ah, selvfølgelig!

[Arcturus2]

Det at utdanning er veien til personlig lykke er langt fra sannheten.

 

Det å kalle alle uten utdanning for latsabber uten perspektiv og innsikt tyder bare på at det er du som mangler perspektiv og innsikt. Det er like mange veier til lykke som det er mennesker på planeten.

 

Har jeg noensinne skrevet lykke, eller sagt noe som helst om lykke? Nei. FFS.

[Skurupu]

Hva er det vi diskuterer, om ikke lykke?

Endret 28. februar 2013 av Skurupu

[Okapi]

Tough love, man. Tough love. Mitt innlegg var ment som en inspirasjonskilde. Hvis man ikke ser det mangler man perspektiver. Jeg er ikke på dette forumet for å dulle med meddebattanter.

 

Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med folk som sliter, men tough love funker bare på de som allerede er rimelig motiverte og selvsikre. Dersom du prøver det på andre risikerer du å bare trykke dem lengre ned.

[Gjest Bruker-95147]

Forøvrig driter jeg lang marsj i om jeg tråkker fintfølende latsabber i prosessen. Å råde noen til å droppe utdanning er kanskje det minst ålreite rådet det er mulig å gi. Det gjør vondt verre.

 

 

 

Jeg er enig med deg i at det bruker å være sånn at god utdanning, gir gode muligheter for det så kalte "gode liv" - men før vi begynner å ta til oss verdslige fag kan det være nyttig å gjøre seg selv til ett mer kompetent menneske og ikke minst: medmenneske

 

Så den setningen hos deg som er uthevet, er for meg et tydelig eksempel på selve problemet (hvis det nå er et problem ...) ved at folk ikke velger å være med i "karrieresamfunnet" på samme måten som deg. Du driter i om noen fintfølende mennesker, eller "latsabber" som du kaller dem blir støtt i din prosess. Det betyr at mellom deg og den du kaller for en latsabb, står det nå 1-0 til deg. Du har skapt en taper, ved å definere noen som mindreverdige til deg selv, og slik er det faktisk samfunnet fungerer. Vi skaper bare vinn-taper situasjoner, når det er vinn-vinn situasjonene som gir bærekraft for oss alle, selv om noen av oss er mer "fintfølende" ... Så det er den typen idiotisk og nedbrytende konkurranse som endel av oss latsabber melder oss ut av

 

Så dermed vil jeg sette deg på skolebenken, og først lære deg å bli et medfølende medmenneske, og når du har bestått den eksamenen, kan du få lov å utdanne deg videre

 

[StormEagle]

Så jeg har derfor vurdert å studere igjen til høsten, men da er dilemma hva jeg skal studere! Det MÅ være noe som er kun 3 år og gir lett fast jobb og da er det jo begrensninger. Har rett og slett ikke annelse om hva jeg skal gjøre og føler derfor rett og slett at jeg ikke har noe god fremtid.

Ta en ingeniørutdanning i et fag du interesserer deg for og som det er etterspørsel etter (noe det vel er for de fleste ingeniørfag med noen få unntak). Alt innen teknologi er det vel generelt etterspørsel etter. Så elektro, data, bygg, maskin, CAD tegning, ol. med alle fordypningene under disse er sikre vinnere. Da er du sikker på å få jobb, det tar 3 år og du vil få en helt grei lønn. Også trenger du nødvendigvis ikke å være så mye i kontakt med mennesker og være noe veldig sosial person hvis du ikke vil det.

 

Og hvis du er god og får bra karakterer, ol så kan du jo også skaffe deg en jobb offshore og tjene fett.

 

PS: Før og Under utdanningen kan det være greit å sjekke hvor mange jobbannonser det er for de forskjellige fordypningene før du velger fordypning f.eks ved å se gjennom annonsene bakerst i teknisk ukeblad eller å søke litt på finn.no for å se hvordan det ligger an når der gjelder etterspørsel.

F.eks under elektro så er det stor forskjell på hvor mye etterspørsel det er etter en automasjons-, elkraft-, elektronikk-, telekommunikasjon- ingeniør. Og selv om alle disse går under samme hovedfelt så er det STOR forskjell på det faglige innholdet i de forskjellige retningene.

Endret 3. mars 2013 av flesvik

[Arcturus2]

(...) lære deg å bli et medfølende medmenneske, og når du har bestått den eksamenen, kan du få lov å utdanne deg videre

 

Du kjenner meg ikke, du aner ikke om jeg er medmennesklig eller ikke. Dette er et personangrep uten belegg i virkeligheten. Hva vet du om mine medmennesklige sider? Du leser en personkarakteristikk ut fra et faglig argument. Ja, jeg mener utdanning er viktig, for alle. Det gjør meg ikke til et dårlig menneske. Snarere tvert imot. Jeg vil mine medmennesker så godt at jeg unner de alle de beste sjanser. Hvem er egentlig snill?

 

Jeg misliker sterkt når uenighet flommer ut i nedsettende personkarakteristikk. Pencil, skjerpings. Du er langt innenfor det som er akseptabelt på et forum, men likevel er det å sparke på noe annet enn ballen. Du er såpass oppegående at du burde klare bedre. Jeg har til gode for å se et argument som utveier mine. Å gå til angrep på meg som "medmenneske" er svakt. Du reagerer på at jeg ikke duller med mine meddebattanter. Det handler ikke om medmennesklighet. Jeg ønsker å hjelpe med gode råd (i motsetning til dere andre som underbygger livet som sosial taper.)

 

Utfordring: Kom med noe solid rådgivning som har effekt på hverdagens kabal, utover filosofisk svada om livskvalitet og lykke. Så kan vi diskutere. Denne "du er slem"-debatten stiller jeg meg for god for.

[Gjest Bruker-95147]

Du kjenner meg ikke, du aner ikke om jeg er medmennesklig eller ikke. Dette er et personangrep uten belegg i virkeligheten.

 

Jeg uthevet den setningen du selv hadde formulert i din virkelighet, og puttet den inn i et buddhistisk verdenssyn. At du reagerer negativt på det, får jeg ikke gjort noe med.

 

Og motivet mitt var ikke å tråkke på deg, men å få deg til å skjønne at den setningen kan lett forståes som at du selv ikke bryr deg om hvem du må tråkke på, for å nå det du selv definerer som "suksess"

[Okapi]

Arcturus2, det er godt mulig du er kjempetrivelig, men innleggene du har kommet med å denne tråden vitner i motsatt retning. Det går fint an å påpeke at du mener utdanning er viktig uten å være ufin samtidig. La oss, for diskusjonens skyld, anta at det du kaller dulling faktisk fungerer, at det motiverer til handling, mens formuleringene du har presentert så langt har en negativ effekt. Vil det fortsatt være rasjonelt å holde på som du gjør? Ønsker du å hjelpe, eller ønsker du å holde på ditt eget handlingsmønster, koste hva det koste vil?

Endret 4. mars 2013 av Okapi

[Arcturus2]

Arcturus2, det er godt mulig du er kjempetrivelig, men innleggene du har kommet med å denne tråden vitner i motsatt retning. Det går fint an å påpeke at du mener utdanning er viktig uten å være ufin samtidig. La oss, for diskusjonens skyld, anta at det du kaller dulling faktisk fungerer, at det motiverer til handling, mens formuleringene du har presentert så langt har en negativ effekt. Vil det fortsatt være rasjonelt å holde på som du gjør? Ønsker du å hjelpe, eller ønsker du å holde på ditt eget handlingsmønster, koste hva det koste vil?

 

Dette er vel i essensen hva som er feil med det norske skolesystemet. Dulling og kosing, der man egentlig trenger hardt arbeid. Finansministeren gikk nylig ut og mente vi i fremtiden må jobbe lengre og hardere for å opprettholde samme levestandard. Jeg mener mannen er inne på noe der.

 

Jeg har veldig sansen for denne typen argumenasjon Okapi. Dette er på ballen. Vi kan godt diskutere hvorvidt min tilnærming er for tøff og motvirker sin hensikt. Det er mulig du har noe rett i det. Samtidig er vi alle forskjellige. Som jeg har sagt tidligere ville en tøff beskjed motivert meg. Vi har enda ikke hørt fra trådstarter om hvorvidt dette har motivert eller ei. Søknadsfristen er 15 april. Riktig medisin for denne mannen er en god dose Universitet. Så spørs det om han er motivert eller ikke. Jeg mener, påståelig nok, at han må ta høyere utdanning for å finne den meningen han mangler. Høyere utdanning, som jeg har sagt tidligere, kan også være så mangt. Utdanning gir mening. Dette er hele det norske statsapparatet og politiske systemet grunnlagt på. Er man uenig i dette er man samtidig uenig i den politiske retningen samtlige vestlige lang har gått inn for. Tunge strukturer å motarbeide... Hvorfor er det ingen som er enige med meg i dette? Antakeligvis fordi de er opptatt med å skape sin egen fremtid. (Noe jeg strengt tatt også burde gjort. Eksamen, eksamen, eksamen...)

 

Forøvrig rister jeg på hodet av at dette handler om "suksess", ref Pencilcase. Mannen begriper fortsatt ikke hva dette dreier seg om, tross grundig argumentasjon.

[Skurupu]

Hvorvidt utdanning og arbeid er bra for samfunnet er det vell ingen som betviler. Om det fører til personlig tilfredstillelse er en helt annen sak.

 

Riktig medisin for denne mannen er en god dose Universitet.

 

Hvordan vet du det? Det som funger for deg fungerer ikke nødvendigvis for alle andre.

Endret 4. mars 2013 av Skurupu

[Arcturus2]

Personlig lykke kan ingen ytre faktorer determinere... Man kan ikke utdanne seg lykkelig. (Ergo; utdanning handler ikke om suksess. Lykke måles ikke i penger.)

[Skurupu]

Personlig lykke kan ingen ytre faktorer determinere... Man kan ikke utdanne seg lykkelig. (Ergo; utdanning handler ikke om suksess. Lykke måles ikke i penger.)

 

Jammen, da er vi jo enige da. Du har ikke gitt inntrykk for dette synet i noen av dine andre poster.

[Arcturus2]

Jammen, da er vi jo enige da. Du har ikke gitt inntrykk for dette synet i noen av dine andre poster.

 

Jo! Helt konsekvent. (Jeg har også sagt helt ordrett at jeg ikke har snakket om lykke.) Jeg har snakket om utdanning som et essensielt verktøy og en dannelsesprosess, noe som utvikler vesenet og tankekraft. Jeg har derimot aldri sagt at man blir mer eller mindre "lykkelig". Det er i mine øyne en helt annen debatt som antakeligvis har et individuelt filosofisk svar. Det som er riktig for deg, er ikke riktig for meg, etc. Igjen, her er det mangel på forståelse for mine argumentasjoner.

 

Jeg utfordrer enhver av dere til å svare på disse enkle spørsmålene: Hvilket annet verktøy der ute skaper større forutsigbarhet, sikkerhet, og mulighet, enn utdanning. Hva har en reell kraft til å forbedre en låst usosial og meningsløs situasjon?

 

Hørte ikke? Ja, utdanning ja. Riktig svar.

[Skurupu]

Mulig jeg har misforstått hva du mener. Men du har kommet med noen settninger som har gjort det lett å misforstå deg.

 

Folkens, dette grenser til det absurde. At utdanning ikke er for "alle" er en mangelfull argumentasjon med store hull.

 

Å råde noen til å droppe utdanning er kanskje det minst ålreite rådet det er mulig å gi. Det gjør vondt verre.

 

Utdannelse er ikke løsningen på alle problemer, og ja, det kan faktisk gjøre vondt verre. Utdanning er veldig dyrt, og man kan sitte igjen med intet annet enn massiv gjeld. Kunnskapstørsten kan slukkes uten å studere.

[Arcturus2]

Det finnes jo forøvrig god og dårlig utdanning. NOKUT har i mine øyne vært altfor slepphendte med å tilby lånestøtte til dårlige private aktører. F.eks design eller musikkutdannelser på svindyre private høgskoler som ikke gir annet enn gigantisk regning og drømmer uten håp om realisering. Det er derfor jeg påpeker at det Universitet er nøkkelen. Det koster faktisk 500 kroner i året å gå på et universitet. 500 kr. (Så kommer bøker og levekost i tillegg, men dette får man til dersom man jobber litt ved siden av og bor i et kollektiv. Det varer ikke evig.)

 

Men så har man noe igjen for det etterpå også. Å ha papirene sine i orden er uverdelig når det stormer som verst. En grad, et papir, gjør at man får jobb. Også når tidene er dårlige. De første til å bli sagt opp er de som har "jobbet seg opp" uten utdanning. Jeg har opptil flere eksempler på dette. Norge er et gjennomutdannet samfunn. For å lykkes med livet her må man ta utdanning, og det er ingen unnskyldning som egentlig er god nok annet enn kanskje cerebral parese. Når jeg sier lykkes menes dette ikke med å bli lykkelig. Det er en annen diskusjon.

 

Jeg mener dere er rimelig beinharde følelseskalde kyniske vesner som vil råde en stakkar i en utsatt posisjon til å bare fortsette med gamle vaner og ikke få et papir til et lønnstrinn og noen verktøy. Jeg vil godt for fyren, jeg prøver å inspirere han til å forstå at han driter seg ut dersom han blir en gammel røver uten å ha fullført annet enn VGS.

 

Men så igjen, dette er min mening. Jeg kan akseptere at folk er uenige, men forbeholder meg retten til å si at det er hår-rivende og frustrerende idioti. Jeg ønsker oppriktig det beste for folk, og jeg mener utdanning er denne nøkkelen. Sammen med meg står hele det norske politiske systemet og statsapparatet. Det er alt jeg gidder å si mer om denne saken. Så får resten dere ta det på egen kappe. Jeg er han fyren som står i hjørnet med advokatene, legene, ingeniørene, økonomene, sykepleierene, politikerene, og sier: "I told you so". Ferdig.

[Mann20]

Personlig lykke kan ingen ytre faktorer determinere... Man kan ikke utdanne seg lykkelig. (Ergo; utdanning handler ikke om suksess. Lykke måles ikke i penger.)

 

Nettopp, da er vi enige. Utdanning er ikke nødvendigvis veien å gå, og å mene at det er noe fasitsvar på hvordan han skal få orden i livet på, det kan ingen av oss komme med.

 

Jeg er han fyren som står i hjørnet med advokatene, legene, ingeniørene, økonomene, sykepleierene, politikerene, og sier: "I told you so". Ferdig.

 

Gratulerer med seier! Hvorvidt vi kommer noen sted om alle var ute etter å vinne denne diskusjonen er jeg usikker på. Jeg tror forsåvet ikke vi kommer noen sted uansett... Jeg tror vi er mer enige enn hva du tror, jeg bare misliker din måte (i denne tråden) å argumentere på. Ferdig.

[Gjest Bruker-95147]

Forøvrig rister jeg på hodet av at dette handler om "suksess", ref Pencilcase. Mannen begriper fortsatt ikke hva dette dreier seg om, tross grundig argumentasjon.

 

Hvis du vil ha meg i tale, og ikke baktale, så kan du bare sitere - så skal jeg svare.

Men siden du påstår at det ble for vanskelig å forstå, så prøver jeg på nytt:

 

Hvis dine suksesser er betinget av at du måtte tråkke på et ukjent antall medmennesker for å nå dit - hvor verdifulle var de suksessene egentlig? Og hvis vi alle gjør det på den måten - hva må da resultatet bli?

Endret 5. mars 2013 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hørte ikke? Ja, utdanning ja. Riktig svar.

 

Nei, feil - det må visdom til. Kunnskap uten klokskap, er bortkastet tid og penger.