føler alltid et økonomisk press, føles som at jeg har ingen fremtid!

[dan83]

hei

 

har fylt 29 år, jobber bare som vikar, har ingen høyere utdanning, har ingen formue og har ikke engang bil lappen! Føler som jeg holder på å misslykke i dette livet her og begynner virkelig å føle "presset".

 

Jeg har prøvd meg på høyere utdanning tidligere(biologi),men merket at jeg ikke var så akademisk som jeg håpet på og mistet motivasjonen etter 1 år i studiet. Hjelper heller ikke at det er lite jobber innen feltet! Så nå sitter jeg altså her med et høyt studielån(måtte ta lån før utdanning også pgr av allmen påbygning) og i en liten kjeller lelighet.som jeg leier.

 

Jeg sliter også med å finne en fast jobb, siden det eneste jeg har å vise frem er et stusslig fagbrev i butikkfaget, som jeg tokk i 2005. Etter det har jeg bare mye skolegang og noen jobber her og der å vise frem, uten noen referanser.

 

Så jeg har derfor vurdert å studere igjen til høsten, men da er dilemma hva jeg skal studere! Det MÅ være noe som er kun 3 år og gir lett fast jobb og da er det jo begrensninger. Har rett og slett ikke annelse om hva jeg skal gjøre og føler derfor rett og slett at jeg ikke har noe god fremtid.

 

Jeg har også forstått at jeg ikke er så flink med menneske og kommer dessverre lett i konflikt, spesielt på arbeidsplassen. Så det ideale for meg hadde vært å ha en jobb hvor jeg jobber en del alene og dette gjør det jo bare enda vanskeligere.

 

Så pgr. av alt dette så har jeg nesten mistet livsgleden og føler som sagt at jeg har ingen fremtid. Begynner å miste håpet, i hvertfall når det kommer til jobb og utdanning og det er ikke noe særlig god følelse.

 

Kanskje det er noen her inne som har noen gode råd?

[Keiko]

Har du vurdert militærutdannelse?

[B O I]

Har du vurdert militærutdannelse?

Eg kunna ikkje hava gjeve eit betre svar!

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg har også forstått at jeg ikke er så flink med menneske og kommer dessverre lett i konflikt, spesielt på arbeidsplassen. Så det ideale for meg hadde vært å ha en jobb hvor jeg jobber en del alene og dette gjør det jo bare enda vanskeligere.

 

 

Jeg vil foreslå sosionom-utdanning. Den er treårig, og gir kompetanse til å søke på stillinger i det offentlige og private - og man kan finne stillinger som er av mer administrativ art, hvis det er ønskelig.

 

 

Lykke til

 

 

Eg kunna ikkje hava gjeve eit betre svar!

 

Er han ikke litt for gammel, og null kompetanse fra før - hvorfor skal forsvaret satse på en som ikke har mer "drive" enn som så? (jeg tenker nå som en rekkrutteringsperson)

[dan83]

Jeg vil foreslå sosionom-utdanning. Den er treårig, og gir kompetanse til å søke på stillinger i det offentlige og private - og man kan finne stillinger som er av mer administrativ art, hvis det er ønskelig.

 

 

Lykke til

 

 

 

 

Er han ikke litt for gammel, og null kompetanse fra før - hvorfor skal forsvaret satse på en som ikke har mer "drive" enn som så? (jeg tenker nå som en rekkrutteringsperson)

 

sosionom har jeg faktisk tenkt på, men da jobber man vell stort sett med mennesker, hvis jeg ikke tar feil? Men du tror en slik utdannelse gir relativt lett jobb? Dette er min siste sjanse, siden jeg allerede har 260 000 i studielån og har kun 3år igjen til med rettighet til lån og stipend!

 

Militæret vurderte jeg et par år tilbake, men allerde da så var jeg nesten for gammel. Militæret er nok ikke noe man burde satse på i lengende uansett, hvis man ikke skal gå krigsskolen osv. da, men det er ikke barre bare(tror uansett man kan være maks 28år)

[Abellen]

Hva med yrkessjåførfaget?

[dan83]

sosionom har jeg faktisk tenkt på, men da jobber man vell stort sett med mennesker, hvis jeg ikke tar feil? Men du tror en slik utdannelse gir relativt lett jobb? Dette er min siste sjanse, siden jeg allerede har 260 000 i studielån og har kun 3år igjen til med rettighet til lån og stipend!

 

Militæret vurderte jeg et par år tilbake, men allerde da så var jeg nesten for gammel. Militæret er nok ikke noe man burde satse på i lengende uansett, hvis man ikke skal gå krigsskolen osv. da, men det er ikke barre bare(tror uansett man kan være maks 28år)

 

og årsaken til at jeg begynte på biologi studiet noen år tilbake, var fordi at jeg har en stor interesse for natur og dyr og naturfoto, men som vi alle vet, så er det veldig lite jobber innen disse feltene og man må være "flinkest" for å kunne få jobb og det er/var dessverre ikke jeg!

[Gjest Bruker-95147]

sosionom har jeg faktisk tenkt på, men da jobber man vell stort sett med mennesker, hvis jeg ikke tar feil? Men du tror en slik utdannelse gir relativt lett jobb? Dette er min siste sjanse, siden jeg allerede har 260 000 i studielån og har kun 3år igjen til med rettighet til lån og stipend!

 

Militæret vurderte jeg et par år tilbake, men allerde da så var jeg nesten for gammel. Militæret er nok ikke noe man burde satse på i lengende uansett, hvis man ikke skal gå krigsskolen osv. da, men det er ikke barre bare(tror uansett man kan være maks 28år)

 

Det jobber en god del sosionomer bla. innenfor navsystemet, og det er jo ikke alle som er kundebehandlere. Så må du heller ikke se bort fra at du kan øve opp din sosiale kompetanse i løpet av utdanningen. Så har jeg hørt snakk om ett nytt fag, og mener det heter "velferdsviter". Det er visst en skreddersydd utdannelse, ment for høyere nivåer innenfor offentlig forvaltning (inkludert nav). Tror det var ved høyskolen i Fredrikstad, at dette tilbudet gjaldt - men kanskje verdt å sjekke opp for deg

[Tjallekz]

Om du liker IT kunne du jo prøvd deg på en Programmeringsutdannelse eller E-business? 3årig, og du får jobb før du er ferdig med andreklasse om du er en bedre-enn-gjennomsnittet-elev og klarer å vise at du vil jobbe/lære. Godt betalt er de også. (Startlønn ligger vel på rundt 400-450k) for en it-konsulent/utvikler og e-businesskonsulenter kan ligge enda høyere om du er heldig.

[Arcturus2]

Hvorfor kan ikke du studere juss eller medisin? Du er 29 år gammel. Hva har du gjort med tiden?! Sett på tv?!

 

Du har latt dette gå for langt og for lenge. Du har helt og fullstendig manglende ambisjoner. Men fortvil ikke; det er en løsning på alle problemer. Du lever i det sosialdemokratiske Norge. Du er ikke for sent ute enda. Dette kommer likevel til å koste deg latskapen, og det kommer til å ta tid. Lettvinte løsninger har vist deg veien dit du er nå. Ta deg sammen, mann!

[dan83]

Hvorfor kan ikke du studere juss eller medisin? Du er 29 år gammel. Hva har du gjort med tiden?! Sett på tv?!

 

Du har latt dette gå for langt og for lenge. Du har helt og fullstendig manglende ambisjoner. Men fortvil ikke; det er en løsning på alle problemer. Du lever i det sosialdemokratiske Norge. Du er ikke for sent ute enda. Dette kommer likevel til å koste deg latskapen, og det kommer til å ta tid. Lettvinte løsninger har vist deg veien dit du er nå. Ta deg sammen, mann!

 

vell, nå drar du litt raske konklusjoner her mr. hvem du nå enn er!!

 

Har gått mye skole, så er ikke snakk om latskap, men heller mangel på motivasjon og usikkerhet på hva jeg ønsker å bli. Har også fagbrevet i butikkfaget og gått 1 og et halvt år med høyere utdanning(biologi) på NTNU. Før dette, så har jeg tatt 2 år med allmenn påbygning og har også jobbet en del, både i butikk og annet.

 

Hvis jeg kunne valgt hva jeg skulle jobbet med, så hadde jeg valgt foto, men det er for risikabelt å satse på i en alder av 29 år og allerde med et høyt studielån. Men ja, jeg kan bare skyde på meg selv, for jeg har kastet bort mye tid på skole, men jeg har ikke vært lat.

Endret 9. januar 2013 av dan83

[Rescue me]

hei

 

har fylt 29 år, jobber bare som vikar, har ingen høyere utdanning, har ingen formue og har ikke engang bil lappen! Føler som jeg holder på å misslykke i dette livet her og begynner virkelig å føle "presset".

Vel, du har i hvert fall innsett problemet, noe som gir deg en mulighet til å endre på livssituasjon, så gratulerer .

 

Jeg har prøvd meg på høyere utdanning tidligere(biologi),men merket at jeg ikke var så akademisk som jeg håpet på og mistet motivasjonen etter 1 år i studiet. Hjelper heller ikke at det er lite jobber innen feltet! Så nå sitter jeg altså her med et høyt studielån(måtte ta lån før utdanning også pgr av allmen påbygning) og i en liten kjeller lelighet.som jeg leier.

Om du følte du ikke var akademisk så er kanskje ikke det å studere noe nytt veien å gå? Nå har jeg heldigvis aldri hatt noe særlig lån, men merker "bare" de 24 000 jeg tok i lån fra lånekassen har vært virkelig kjedelig å betale tilbake. Ikke alltid det passer bra med en regning på 3000 kroner.

 

Jeg sliter også med å finne en fast jobb, siden det eneste jeg har å vise frem er et stusslig fagbrev i butikkfaget, som jeg tokk i 2005. Etter det har jeg bare mye skolegang og noen jobber her og der å vise frem, uten noen referanser.

Nå er det ganske lett for meg å si, men hvor hardt har du prøvd for å få tak i jobb? Om du ikke jobber noe særlig så har du rikelig med tid til å prøve og skaffe en jobb. Prøvd slikt som jobbsøkerkurs hos NAV? Utplassering via NAV bør da også være en grei mulighet for å få seg en fot innenfor døra i en bedrift, som igjen kan føre til fast ansettelse.

 

Var uten jobb 2 uker i høst dag jeg bare tenkte fuck plassen jeg bor på og flyttet nedover til Oslo, men det var ikke så lett å få jobb, og man mister fort motivasjonen, så jeg skjønner deg veldig godt når det kommer til jobbsøking. Men om det er så vanskelig å motivere seg til, er det vel naturlig at mange andre også sliter med å motivere seg til å søke jobb, som igjen øker din sjanse om du faktisk gidder .

 

Så jeg har derfor vurdert å studere igjen til høsten, men da er dilemma hva jeg skal studere! Det MÅ være noe som er kun 3 år og gir lett fast jobb og da er det jo begrensninger. Har rett og slett ikke annelse om hva jeg skal gjøre og føler derfor rett og slett at jeg ikke har noe god fremtid.

Vel, du studerte biologi fordi du var interessert i det? Om du synes det var for tungt, hvorfor skulle du ikke synes det neste du studerer også vil være tungt å studere? Særlig om det er noe du ikke har så mye interesse i heller.

 

Jeg har også forstått at jeg ikke er så flink med menneske og kommer dessverre lett i konflikt, spesielt på arbeidsplassen. Så det ideale for meg hadde vært å ha en jobb hvor jeg jobber en del alene og dette gjør det jo bare enda vanskeligere.

Skal du bare unngå mennesker resten av livet? Eller skal du gjøre noe med problemet slik at det ikke begrenser deg? Sjekkesider slik som; http://www.rsdnation.com/, lærer deg utrolig mye om det "sosiale", men ikke i nærheten av så mye som det man lærer av å faktisk sosialisere seg med andre. Konflikter er i det store og hele ganske lett å holde seg unna om man ikke er redd for å tape ansikt, om man føler man må beskytte sitt selvbilde kan det nok fort bli problemer.

 

Så pgr. av alt dette så har jeg nesten mistet livsgleden og føler som sagt at jeg har ingen fremtid. Begynner å miste håpet, i hvertfall når det kommer til jobb og utdanning og det er ikke noe særlig god følelse.

Er ikke en god følelse å miste håpet, men det er også da man har mulighet til å gjøre en forandring, det er da man innser at man ikke bare kan håpe, man må gjøre noe. De første skrittene vil nok være vanskelig, men hva skal du ellers gjøre? Vente på å dø? Kanskje ta selvmord så du slipper å vente? Eller, siden du uansett ikke har noe å tape, kan du gjøre akkurat det DU vil gjøre.

 

Kanskje det er noen her inne som har noen gode råd?

Jeg tror de beste rådene kommer fra deg selv, du vet best om deg selv, selv om du nok tar mye feil du også . Men å prøve og feile er en viktig del av å lære, jeg vet hvor håpløst det kan være, fordi jeg også har vært der, og kommer sikkert til å havne der igjen. I livet er masse opp- og nedturer, man må bare ikke gi opp uansett om det ser mørkt ut for øyeblikket. Det viktigste er uansett, du må gjøre noe, NÅ!

[Rescue me]

Har gått mye skole, så er ikke snakk om latskap, men heller mangel på motivasjon og usikkerhet på hva jeg ønsker å bli. Har også fagbrevet i butikkfaget og gått 1 og et halvt år med høyere utdanning(biologi) på NTNU. Før dette, så har jeg tatt 2 år med allmenn påbygning og har også jobbet en del, både i butikk og annet.

Hva er forskjellen på latskap og mangel på motivasjon? Vi alle er usikker, men man kan ikke la usikkerheten stoppe enn fra å gjøre det man vil. Hvorfor ikke skaffe seg en butikkjobb, hvert fall midlertidig mens du prøver å finne en annen jobb?

 

Hvis jeg kunne valgt hva jeg skulle jobbet med, så hadde jeg valgt foto, men det er for risikabelt å satse på i en alder av 29 år og allerde med et høyt studielån. Men ja, jeg kan bare skyde på meg selv, for jeg har kastet bort mye tid på skole, men jeg har ikke vært lat.

Hva tenker du med tanke på foto? Bli fotograf? Har en tidligere venninne som var fotograf for en lokalavis, hun hadde da kun gått 3 år medier og kommunikasjon. Om du virkelig brenner for å ta bilder regner jeg med du driver på med dette på fritiden? Lag en nettside eller noe for å promotore bildene du tar, og søk på jobber du ønsker deg. Gjør i hvert fall noe! Du har svaret til dine egne spørsmål, du må bare tørre å se dem, og være villig til å fikse problemer som oppstår.

[Arcturus2]

vell, nå drar du litt raske konklusjoner her mr. hvem du nå enn er!!

 

Vel, du spurte oss selv om hjelp, ikke omvendt. Dette er en veldig personlig sak. Hadde jeg vært deg hadde jeg aldri lagt meg selv på hoggestabben på samme måte. Men men. At du ikke liker å høre at du er en ufattelig latsabb er jo veldig forståelig, og jeg føler fullt ut med deg. Det er likevel liten hjelp i ren medfølelse. Hvordan tror du vi andre lever livene våre? Vi gjør alle disse tunge ubehagelige tingene som må gjøres for å skape en attraktiv fremtid. Tar opp fag i årevis etter videregående. Farter frem og tilbake til universitetet hver eneste morgen. Jobber steinhardt. Så blir vi til gjengjeld eksempelvis leger og advokater av det til slutt. Vi bare... glir forbi.

 

Du må ta deg sammen. Tåle å ha det vondt noen år. Studer på et universitet. Ta økonomi og administrasjon. Juss. Medisin. Har du ikke karaktergrunnlaget? Ta opp fag, idag. Det er nesten gratis å melde seg opp til eksamen. Alt du må gjøre er å lese og så melde deg opp som privatist. Etterpå kan du jobbe en viss mengde og overleve på en hybel uten å leve på studielån. Det betyr at du kan ta mastergrad uten å ha lånedekket tilværelse.

 

Hvis du ikke gjør disse tingene har du bare deg selv å takke. Da vil du antakeligvis bare se på oss andre med misunnelse resten av livet. Der vi glir forbi i våre fine biler, bor i store hus, har vakre barn med de nyeste skolesekkene, drar på ferier og har spennende karrierer. Motivert til å ta et grep om utdanningen enda? Problemet ditt er at du antakeligvis ser på utdanningsprosessen som hendelse i seg selv som nødvendigvis må være "gøy" for deg personlig. Det er feil fokus. Utdanning er en investering i fremtiden. Du må rett og slett tåle å hate noen år for å få det livet du vil ha. Ellers kan du bare takke deg selv for manglende levestandard.

[dan83]

Hva er forskjellen på latskap og mangel på motivasjon? Vi alle er usikker, men man kan ikke la usikkerheten stoppe enn fra å gjøre det man vil. Hvorfor ikke skaffe seg en butikkjobb, hvert fall midlertidig mens du prøver å finne en annen jobb?

 

 

Hva tenker du med tanke på foto? Bli fotograf? Har en tidligere venninne som var fotograf for en lokalavis, hun hadde da kun gått 3 år medier og kommunikasjon. Om du virkelig brenner for å ta bilder regner jeg med du driver på med dette på fritiden? Lag en nettside eller noe for å promotore bildene du tar, og søk på jobber du ønsker deg. Gjør i hvert fall noe! Du har svaret til dine egne spørsmål, du må bare tørre å se dem, og være villig til å fikse problemer som oppstår.

 

Dette er vanskeligere en hva du tror, tro meg! Foto er et MEGET USIKKERT yrke, men jeg hadde nok prøvd meg allikevel(på fotoskole)hvis jeg var en del år yngre og ikke hadde studielån fra føra.

 

Foto går også mye på å være flink til å markedsføre deg selv og være flink med mennesker, dette er nesten like viktig som å være flink til å ta bra bilder. Men jeg har derimot et mål om å kunne selge bilder ved sidan en fast jobb, engang i fremtiden. Har veldig store ambisjoner når det kommer til foto og håper at jeg engang også vill bli såpass flink at jeg klarer å publisere noen bilder osv. =)

Endret 10. januar 2013 av dan83

[dan83]

Vel, du spurte oss selv om hjelp, ikke omvendt. Dette er en veldig personlig sak. Hadde jeg vært deg hadde jeg aldri lagt meg selv på hoggestabben på samme måte. Men men. At du ikke liker å høre at du er en ufattelig latsabb er jo veldig forståelig, og jeg føler fullt ut med deg. Det er likevel liten hjelp i ren medfølelse. Hvordan tror du vi andre lever livene våre? Vi gjør alle disse tunge ubehagelige tingene som må gjøres for å skape en attraktiv fremtid. Tar opp fag i årevis etter videregående. Farter frem og tilbake til universitetet hver eneste morgen. Jobber steinhardt. Så blir vi til gjengjeld eksempelvis leger og advokater av det til slutt. Vi bare... glir forbi.

 

Du må ta deg sammen. Tåle å ha det vondt noen år. Studer på et universitet. Ta økonomi og administrasjon. Juss. Medisin. Har du ikke karaktergrunnlaget? Ta opp fag, idag. Det er nesten gratis å melde seg opp til eksamen. Alt du må gjøre er å lese og så melde deg opp som privatist. Etterpå kan du jobbe en viss mengde og overleve på en hybel uten å leve på studielån. Det betyr at du kan ta mastergrad uten å ha lånedekket tilværelse.

 

Hvis du ikke gjør disse tingene har du bare deg selv å takke. Da vil du antakeligvis bare se på oss andre med misunnelse resten av livet. Der vi glir forbi i våre fine biler, bor i store hus, har vakre barn med de nyeste skolesekkene, drar på ferier og har spennende karrierer. Motivert til å ta et grep om utdanningen enda? Problemet ditt er at du antakeligvis ser på utdanningsprosessen som hendelse i seg selv som nødvendigvis må være "gøy" for deg personlig. Det er feil fokus. Utdanning er en investering i fremtiden. Du må rett og slett tåle å hate noen år for å få det livet du vil ha. Ellers kan du bare takke deg selv for manglende levestandard.

 

selvsagt, du har helt sant; men det er bare et problem, jeg har ingen annelse om hva jeg ønsker å studere! Målet mitt er heller ikke, i motsetning til de fleste her til lands, å få et stort hus, hytte, dyr bil og båt, men å finne noe jeg trives med og det er jo dessverre ikke så lett.

 

Men det blir nok skole igjen til høsten, men hva jeg skal studere har jeg absolutt ingen annelse om, siden foto er egentlig ganske utelukket(hvis man skal være litt realistisk)

[Gjest Bruker-95147]

selvsagt, du har helt sant; men det er bare et problem, jeg har ingen annelse om hva jeg ønsker å studere! Målet mitt er heller ikke, i motsetning til de fleste her til lands, å få et stort hus, hytte, dyr bil og båt, men å finne noe jeg trives med og det er jo dessverre ikke så lett.

 

Men det blir nok skole igjen til høsten, men hva jeg skal studere har jeg absolutt ingen annelse om, siden foto er egentlig ganske utelukket(hvis man skal være litt realistisk)

 

Jeg synes du har et godt perspektiv på hva du vil, men at du plasserer "ansvaret" på feil sted. Med det mener jeg at du leter etter noe som du skal føle trivsel med å gjøre, når du heller burde trives godt i utgangspunktet før du finner deg noe å gjøre. Ikke la noe utenfor deg selv, bestemme hvordan du skal føle deg, fordi da blir du avhengig av noe utenfor deg selv for å kunne trives. Og det er et skjørt byggverk du ikke har kontroll på.

 

Finn trivselen i nuet og i hver bidige ting du foretar deg - det tror jeg vil være nyttigere i det lange løpet.

 

Jeg ser at dere snakker om foto og andre detaljer, og synes det er konstruktivt, selv om ikke alt treffer i ts sin situasjon, men ts bør være klar over at man lærer seg å svømme ved å faktisk hoppe i bassenget ... og når det gjelder fotoyrket, har jeg selv erfaringer med unge studerende som via deltakelse i og rundt det lokale fotballlaget, og produksjon av bilder og artikler til fotballklubbens hjemmeside, har klart å gjøre seg interessante for ordinære arbeidsgivere, og har endt opp med faste stillinger, uten at de hadde formell kompetanse. jeg mener å huske at ca 70 % av alle ledige jobber, blir formidlet på slike uformelle måter. Så, man kan komme langt med å banke på forskjellige dører ...

 

Lykke til!

 

[Nittutt]

Gutta. Dere tenker for mye.

 

TS: Hvis du føler at du er flink på noe så klarer du å finne en måte å tjene penger på det. Er ikke værre.

[Rescue me]

Dette er vanskeligere en hva du tror, tro meg! Foto er et MEGET USIKKERT yrke, men jeg hadde nok prøvd meg allikevel(på fotoskole)hvis jeg var en del år yngre og ikke hadde studielån fra føra.

 

Foto går også mye på å være flink til å markedsføre deg selv og være flink med mennesker, dette er nesten like viktig som å være flink til å ta bra bilder. Men jeg har derimot et mål om å kunne selge bilder ved sidan en fast jobb, engang i fremtiden. Har veldig store ambisjoner når det kommer til foto og håper at jeg engang også vill bli såpass flink at jeg klarer å publisere noen bilder osv. =)

Ingen vil at du skal lykkes, det er opp til deg å jobbe hardt. Om det er noe du ikke er villig til vil du nok heller ikke lykkes, og synd men sant så vil heller ingen bry seg om at du ikke vil lykkes. Folk er satt sammen for å alltids ville spare tid og energi, om du er villig til å bruke litt av begge delene på å nå langt tror jeg også du vil lykkes.

 

Men du bør skaffe deg en jobb nå! Du kan uansett ikke begynne å studere noe før om et halvt år, regner med du ikke er så interessert i å fortsette i samme spor fram til da.

 

Tro meg, du må gjøre noe nå! Ikke tenk, ja ser denne filmen først, eller tar det i morgen. Sånn tenker alle, jeg har også 1000 ting jeg har lyst til å gjøre, men det meste blir med tankene, de tingene jeg fullfører er når jeg begynner å gjøre noe med en gang lysten slår inn.

[Arcturus2]

Kjæresten min inspirerer meg hver eneste dag gjennom sitt harde arbeid. Hun tok opp alle realfag alene på kjøkkenbordet etter å ha sanket gullmedaljer som langrennsløper noen år. Fikk bare 6'ere. Hun blir nå lege.

 

Hva tror du det har kostet?

 

Hardt.

Arbeid.

Endret 11. januar 2013 av Arcturus2