Dokumenter svar på din bønn

[HylendeUlf]

Legge sin litt til en "skapning" som ikke har vist seg eksisterer, blir for dumt, etter min mening. Jeg er glad i mine nærmeste og familie, ønsker ikke folk noe vondt men synes ikke mye om hvordan vår egen verden er i dag. Så kan man da si, "gjør noe med det, ikke vær så negativ, tro på noe ..etc". Nei, jeg har ikke noe tro på denne verdenen, jeg har mye kjærlighet til mine nærmeste, men pga. opplevelser opp igjennom livet, så har jeg mistet tro på utenforstående. Denne verden er rett og slett et hull, full av drap, voldtekt, og annet piss.

 

For all del, det finnes mye godt her også, men jeg synes personlig det blir overskygget av all mannskjiten. Man kan ikke slå på tv'n lengre uten å få informasjon om alt pisset som skjer rundt om kring. Jeg har rett og slett utviklet meg til å bli en depresiv pessimistisk og generelt miserabel person.

 

Hvor ofte har jeg ikke hatt lyst til å forsvinne, men pga. hva det ville gjort med min familie så kommer jeg til å være her i sikkert en god del år til, eller om tilfeldigvis man skulle krepere av naturlige årsaker.

 

Skulle ønske jeg kunne ha det så lett at jeg bare kunne tro på noe "gudommelig", kanskje det hadde gjort noe mere med min hverdag, men jeg klarer rett og slett ikke å overbevise meg selv om at det finnes noe der ute som faktisk eksisterer.

 

Hah, innlegget ble visst lengre enn det jeg hadde trodd.

[Ethe]

Jøss for ett mirakel BirgerCaC...

 

Å be om å komme forbi vakter, og faktisk komme forbi.. gjøre det bra på prøver, og annet dere ramser opp her er bare tåpelig.

 

Det er greit at dere tror på at en bønn fungerer, og at det gjør dere lykkelige.

Men dere kan jo for all del ikke komme her og si at en sånn liten filleting er en handling av gud.

 

Kom tilbake med en bønn den dagen du har ett bevis på at du har bedt til gud, og at ett MIRAKEL har hendt, noe som ikke er av personlig fornøyelse.

 

Og da snakker jeg ikke om at det kommer regn i Afrika..

Jeg mener ett MIRAKEL, som det blir henvist til i bibelen, f.eks at det regner frosker.

Endret 9. januar 2013 av Ethe

[SonicDragon]

Og da snakker jeg ikke om at det kommer regn i Afrika..

Jeg mener ett MIRAKEL, som det blir henvist til i bibelen, f.eks at det regner frosker.

 

Det der er jo bare dumt! Hvorfor i alle dager skulle det regne frosker, hvorfor skulle Gud/Jesus gjøre det for noen? Til hvilken nytte er det? Gud/Jesus er da ikke stokk steike dumme! Derfor har vi bare de små miraklene i hverdagen, da får du velge selv om det er menneskeskapt eller fra noe annet

Endret 9. januar 2013 av Epic Score

[Ethe]

Det der er jo bare dumt! Hvorfor i alle dager skulle det regne frosker, hvorfor skulle Gud/Jesus gjøre det for noen? Til hvilken nytte er det? Gud/Jesus er da ikke stokk steike dumme! Derfor har vi bare de små miraklene i hverdagen, da får du velge selv om det er menneskeskapt eller fra noe annet

 

Det var ett eksempel på en "guddommelig" handling.

 

Derfor har vi bare de små miraklene i hverdagen, da får du velge selv om det er menneskeskapt eller fra noe annet

Ja dette er greit, om du klarer og nevne ett mirakel! dette er hvor alle feiler, fordi naturlige ting skjer og ett mirakel er noe som tydelig er en handling av gud. og det er ikke f.eks. en person blir frisk av kreft, fordi det samme greier leger etc etc etc.

 

Med alt det forferdelige som skjer på denne jorden per dags dato, ville jeg blitt UTROLIG satt ut, om en gud prioriterer å svare på en bønn om "kan jeg få kjøttkaker til middag i morgen?!" istedet for å "kaaaanskje vi ikke skal la det jordskjelvet treffe Japan...?"

Endret 9. januar 2013 av Ethe

[тurbonєℓℓo]

Altså, Gud høyrer på alle bøn, ikkje berre mine, men også alle dei andre sine bøn.

Sorry mac. Beklager å måtte skuffe deg, men nei, han hører ikke på noen... Du kan jo selvagt forestille deg det, og sånt, en faktum er at bønn aldri har fungert for noen. Så om Gud finnes, så må man anta at han ignorerer stort sett alle bønner bortsett fra de minst viktige... Det er stort sett de minst viktige tingene som folk mener de får svar på...

 

Dessverre å måtte si det, men verda kan ikkje bli betre.

Jo det kan den, og du kan være med å gjøre en forandring!

 

Men alt man kan gjere er å spre kjærleik.

Jeg er enig i det, i form av vennskaplighet, ærlighet, åpenhet, høffelighet... Det er du selv som er Gud og Herre over ditt liv, og du må fylle livet ditt med mening, og skape en allright tilværelse som du kan trives i. Da gjør du jo en forskjell...

 

Har du høyrt om synden av Adam og Eva?

Adam og Eva, synden og det der, er eldgamle myter... De er rent mytologiske, og stammer fra eldre myter som ikke har noe med kristendom eller jødedom å gjøre. Man har her hentet ideer fra Gilgamesh eposet (...)

 

Det var det som gjorde at det ble både godt og ondt i verda.

Nei. Enkelt og greit: Nei... På ingen måte...

Ondskap eksisterer hovedsakelig, vil jeg tro, hovedsakelig på grunn av uvitenhet. Ikke kunnskap eller innsikt...

Godhet og ondskap er forøvrig bare tomme ord, så lenge du ikke definerer det... All lidelse i verden, slik som fattigdom, og sultende og døende barn, og så videre, er ikke selvforskylt. Det har heller ikke sin opprinnelse i et syndefall, slik bibelen sier. Alt har sine naturlige grunner. Alt det onde forklares vel best helt uten en allmektig og allvitende Gud, syntes du ikke? Forestill deg at verden ikke har noen Gud, hvordan ser et da ut? Akkurat slik som den gjør nå? Ja, nettopp....

 

Gud har gitt oss fri vilje, vi har fri vilje til å velge sjølv om vi vil ha hjelp fra Gud eller vende ryggen bort fra Ham.

Fri vilje... Alt ettersom hva du legger i det, ville eksistert uten Gud, og eksisterer faktisk uten noen Gud.

Siden fri vilje på ingen måte er en god ting, med tanke på hvor mye dævelskap man kan finne på å gjøre... Det ville vært bedre om ingen kunne gjort andre ondt... Da ville vi hatt det godt, dersom Gud bestemte at vi skulle ha det godt... Men om det ikke finnes noen Gud, vel, da sier det jo seg selv hvorfor det finnes både det vi kaller godt, og det vi kaller ondt.

Endret 9. januar 2013 av turbonello

[Quetzalcoatl]

Altså, Gud høyrer på alle bøn, ikkje berre mine, men også alle dei andre sine bøn.

 

Dét bestrides på det sterkeste.

 

Under annen verdenskrig ba seks millioner jøder av full hals før de gikk opp i røyk, uten at det hjalp dem en eneste døyt.

 

Når noen kommer rennende med vitnesbyrdene sine om at tante Johannes utstående knehaser ble leget på mirakuløst vis, for ikke å snakke om at enkefrue Løvenskiolds potteplanter ble helbredet for uhelbredelige lus etter andektig bønn, er begeret rimelig fullt hva tillit angår.

 

Bønn er en tilnærmet kristen tvangshandling, som ikke fører til noe annet enn hva den kristne på forhånd er programmert til å innbille seg.

 

Inntil noen kan legge fram bedre fakta tror jeg vi må nøye oss med å erkjenne at bønn er som kron eller mynt.

[тurbonєℓℓo]

Jeg er kristen.

Men når jeg har det vondt lenge, og ikke får svar på mine bønner, da skjønner jeg dem ikke.

Guds veier er uransakelige... Noen kristne vil svare at Gud sitter å vurderer opp og ned i mente om han skal gjøre noe med dine bønner eller ikke, eller han tenker "kanskje", eller "kanskje senere"... Dette gjør de fordi de har den erfaringen selv. Hadde de snakket sant, og vært ærlige med seg selv, så ville de sagt at bønn stort sett ikke fungerer, men at det hjelper noen ytterst få ganger. Avhengig av hvor ofte de ber om, og hva de ber om.

Ber du om ting som sannsynligvis vil skje likevel, og du opplever bønnesvar gang på gang på gang, er det da noe bevis? Nei. De ville skjedd uansett.

 

Om dette er en "styrketest" synes jeg de gjør noe moralsk galt. Om dette er mine himmelske fedres måte å styrke og omvende folk på, så er det den gale måten

Du har en forestillingsverden, i den har du forestillinger om det du nevner her. Har du noen gang vært litt skeptisk? Stilt spørsmålet: Er dette noe jeg virkelig tror på? Er dette sannsynlig? Jeg, for å snakke for meg selv, har en følelse rett etter at noen har gått bort (dødd) at de ser tankene mine, selv om jeg ikke tror det... Jeg føler det bare, fordi jeg kanskje i barndommen fikk høre noe som gjør at jeg har fått denne forstålesen. Men prøv å tenk rundt dette. Prøv å tenk på alt det du tror er sant. Dra disse forestillingene helt ut... Du valgte jo ikke å bli født, gjorde du? Det er ikke din feil at du er den du er, og at du av og til gjør noe som er feil? Det er ikke din skyld at du kommer opp i sitauasjoner du ikke takler? Og spessielt ikke når du stort sett altid forsøker å leve livet ditt på en god måte?

 

Du er et fysisk menneske. Din hjerne er fysisk. Grunnen til at du kan tenke en tanke, er på grunn av den fysiske hjernen din, som sender fysiske signaler i form av elektriske impulser fra hjernecelle til hjernecelle. Vi ser på grunn av at øynene er fysiske. Ånder/spøkelser, har intet slik, og kan følgelig ikke se eller tenke... De kan ikke lese dine tanker.

 

Det får meg til å spørre min Gud: vet du egentlig hva moral er?

Les det gamle testamentet, der ser du beskrivelsen av hva slags "moral" Gud har...

Han angrer på at han skapte mennesket, utrydder alt liv ved å la det bli en verdensomspennende flom (noe som i virkeligheten ikke har skjedd) og så angrer han på det igjen, og sier at han aldri skal gjøre det igjen, osv... Er Gud allvitende? På ingen måte, han angrer for noe han selv har gjort, og det ville vært merkelig om han visste alt på forhånd (allvitende) og likevel gjort det og angret... Kristne påstår at han er allmektig., At han er i stand til alt. Vel, hvorfor avskaffer han ikke fattigdommen i verden? Hvorfor lar han det ikke regne brød ned fra himmelen slik at alle ble mette og fornøyde? Hvorfor kurerer han ikke alle sykdommene folk har? ... Om det ikke finnes noen Gud, så er jo forklaringen enkel... Alt har en naturlig årsak. Det eneste vi kan gjøre er å hjelpe de som er syke. Samt forsøke å ikke bli syke selv, i form av å holde seg unna helseskadelige ting osv. En annen ting, ta vare på naturen rundt oss. Frisk luft er viktig og så videre...

 

 

Er du egentlig alt-vitende? Vet du egentlig hvordan det er å være menneske?

Hadde han visst det, så ville han, om han hadde eksistert, tilintetgjort Djevelen, og han ville gjort det umulig å begå ondskapsfulle handlinger osv. Slik at vi heller kunne leve i fred og harmoni med hverandre. Om han hadde vist seg på himmelen, og sagt hvordan han ønsker at ting skal være, bare det ville fått krigene i verden til å opphøre for godt... Mennesker ville gjort alt for en slik Gud dersom han i det hele tatt hadde vist seg... Men han viser seg ikke, og sannsynligvis, er jo det fordi han kun er noe vi mennesker lager oss forestillinger om i hodene våre, og at realiteten, altså virkeligheten er en annen enn det man måtte tro den er...

 

Bare fordi jeg er kristen betyr ikke at jeg ikke kan bli sint/deppa.

Hva mener dere?

Jeg var selv kristen, frem til jeg ble sånn 17-18 år.. Så mistet jeg troa etter å ha gått min egen tro i sømmene, eller dvs. jeg ble konfrontert med de forestillingene jeg hadde, og lot meg overbevise av bedre argumenter enn de jeg tidligere hadde.

Jeg klarte ikke å tro lenger etter å ha gått grundig til verks i min egen tro, og gjort en kritisk gjenomgang... I begynnelsen så føltes det å miste troa ganske tungt, men etterhvert følte jeg meg mye friere... Fri fra et slags tankelim jeg hadde hatt tidligere. Verden åpnet seg for meg på en måte, og jeg måtte erstatte alt det jeg tidligere trodde på med noe annet, og bedre... Jeg vil kalle prosessen for et paragdimeskifte...

 

Løsrev meg virkelig, fra det "tankefengselet" jeg befant meg i tidligere, og hadde det bedre med meg selv i etterkant...

Er vel mye av det som driver meg inn i debatter også... Å "miste" troen tok ikke en dag.. Det tok flere måneder... Og de månene klammerer man seg fast til troen, i frykt for å miste den. Men å være ærlig med seg selv, er det beste.

[Civilix]

(...)

Har du høyrt om synden av Adam og Eva? Det var det som gjorde at det ble både godt og ondt i verda.

(...)

 

den orginale synden skapte ikke ondskap, den ga bare menneske kunnskap om godt og ondt.

 

 

forsåvodt takker jeg alle som har delt historiene sine og jeg ser gjerne at flere kaster seg på med flere historier, men det er ingen poeng å si "det er så mange at jeg ikke kan nevne en", bare ta og nevn en av de. Hvis du vet hva som skjedde er det ingen poeng og være redd for hva noen forumbrukere sier.

[Budeia]

Her er en historie som har fått mange til å tenke seg om:

 

http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21970

 

http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21971

 

Denne ettermiddagen hadde Kjølleberg hatt flere telefoner fra folk som var bekymret for at han var på Sigersvoll i dette uværet. Da han skulle rydde sammen og gå, så han at bølgene var hvite på sjøen. Men det var ikke den eneste bekymringen. Ned stien han måtte forsere ned til båtstøa, hadde regnet i løpet av dagen vasket vekk snøen som lå over stien, så den var blank av is. Isras og steiner hadde falt på den smale stien hver eneste dag. Det var begynt å bli mørkt, og han stod mellom faren for å få isblokker og stein i hodet, eller å skli rett på havet. Han begynte å bli redd.

[Gjest Bruker-95147]

Det vare en fin liten anekdote, og man kan undres på hvorfor Gud velger å vise seg for enkeltpersoner, og ikke gå for Idol, heller ... Jeg mener, Ham ville jo truffet oss alle der, der foran slimtuben, og hvem av oss ville finne på å ikke tro på det som slimtuben serverer?

 

Men nå kommer det vel snart noen som har stort behov for å fortelle oss hvor naive vi er, så da er det bare å knuge seg i stillhet

 

[RWS]

Skal det virkelig ikke mer enn vitnesbyrd for å overbevise religiøse om "ektheten" i slike historier så begynner jeg å forstå hvorfor de tror på dem... Helt utenkelig for meg, da slikt ikke skiller seg stort fra ren fantasi, men sikkert ikke umulig for andre som ikke setter så store krav til hva de skal akseptere som sant..

 

Har selv vært i en del "umulig å overleve" situasjoner, som da en tankvogn det sto klor på plutselig sprang lekk og alt jeg rakk å gjøre der og da var å lukke øynene og holde pusten... Jeg kan forsikre deg at det å stå der å VITE at jeg kom til å dø så fort jeg åpnet kjeften igjen ikke var det minste gøy, for jeg var HELT sikker på at jeg kom til å dø den gangen, en merkelig og samtidig befriende følelse skal jeg si deg, men ikke en eneste gang gikk tankene mine til noen entitet jeg skulle be til for å slippe å dø, ei heller ba jeg til noen gud mens jeg sto der, for alt jeg tenkte på var at jeg håpet at dama mi, vennene mine og foreldrene mine ville slippe unna klor skyen (tankvogna rommet 55 000 liter med klor.... Nok til å ta livet av minst 25 000 mennesker hvis vinden førte klor skyen mot bebyggelsen....) og at jeg var lei meg fordi jeg aldri ville få møte dem igjen. Alle slike ting raste imellom hodet på meg, for jeg hadde ingen lyst i det hele tatt til å dø, men død ville jeg være så fort jeg ikke orket å holde pusten lenger... trodde jeg... nå viste det seg at vogna IKKE innehold klor, men flytende oksigen, så da jeg med brennende lunger ikke klarte å holde pusten lenger og dro det jeg trodde var ren klor ned i lungene, håpet jeg bare at døden ville komme uten for mye smerte, at døden ville komme kjapt til meg, og den følelsen som fylte meg når jeg IKKE døde var om mulig enda merkeligere enn den jeg hadde før jeg trodde jeg skulle dø, for jeg LEVDE!! For å anse seg som død og så fortsette å leve var en helt FANTASTISK følelse!!!! Som å bli født på ny faktisk, men siden den dagen har jeg ikke fryktet døden, bare smerten før jeg dør....

 

Hadde jeg vært religiøs og bedt til gud hadde jeg helt sikkert tilskrevet dette til MIN gud og dere religiøse hadde trodd at det var gud som grep inn og fylte vogna med flytende oksigen isteden for klor, men sånn var det ikke. Vogna var feil merket fra avsender og det som var enda verre var at en vogn med klor der ute som var merket med oksigen. DET kunne gått skikkelig galt!!! Men det gikk bra, vognable funnet bare timer etterpå og merket slik den skulle...... Men gud hadde ingenting med det å gjøre han, hvorfor skulle han det? Hvorfor skulle han i så fall latt meg leve mens tusner av barn sulter ihjel andre steder? Paradoksene her står i kø, men dere religiøse hopper over dem så fort de kommer opp, for guds veier er uransakelige, ikke sant?

 

For bønn hjelper ikke, det har undersøkelse opp og ned og i mente av bønn ettertrykkelig bevist, der folk som visste at de ble bedt for faktisk ble dårligere enn de som ikke viste de ble bedt for, noe som heller ikke tilskrives bønn, men hellervissheten om at de som visste de ble bedt for trodde de var trygge uten at de var det...

 

Men jeg skal VEDDE på at ingen av dere religiøse tilskriver MITT vitnesbyrd om bønnefravær annet enn løgn og oppdikning fra min side nettopp fordi det ikke tilgode kjenner din gud noen kreditt. Mens alt som tilgode kjenner din gud kreditt tros mere på....

 

Som min farfar alltid sa: Det er mer kraft i et par arbeidende hender en tusen foldede....

[Gjest Bruker-95147]

jeg håpet at dama mi, vennene mine og foreldrene mine ville slippe unna klor skyen (tankvogna rommet 55 000 liter med klor.... Nok til å ta livet av minst 25 000 mennesker hvis vinden førte klor skyen mot bebyggelsen....) og at jeg var lei meg fordi jeg aldri ville få møte dem igjen. Alle slike ting raste imellom hodet på meg, for jeg hadde ingen lyst i det hele tatt til å dø,

 

Vel, sånn som jeg leser teksten din, så ba du for livet, og ikke bare ditt eget (det er ganske viktig, tror jeg), og kanskje du faktisk ble hørt nettopp fordi ...

 

Beklager å måtte bringe denne litt ufyselige tanken til deg, håper ikke dagen blir helt ræva, fordi det var godt ment

[RWS]

Vel, sånn som jeg leser teksten din, så ba du for livet, og ikke bare ditt eget (det er ganske viktig, tror jeg), og kanskje du faktisk ble hørt nettopp fordi ... Beklager å måtte bringe denne litt ufyselige tanken til deg, håper ikke dagen blir helt ræva, fordi det var godt ment

Nei, ba gjorde jeg ikke Ihvertfall foldet jeg ikke hendene og mumlet eller la meg ned og lekte sykkelstativ ala den muslimske modellen eller noe slikt. at man tenker på de nærmeste i en slik stund er jo faktisk ikke så rart da, spesielt når du "vet" at du aldri skal se dem igjen...

 

Ei heller ba jeg for livet, jeg sto faktisk rakrygget og stirret døden rett i øynene jeg, for jeg visste akkurat da at jeg ikke hadde en snøballs sjangse i helvette til å slippe unna, jeg var praktisk talt død i det samme som det jeg trodde var klor flommet ut rundt meg, såpass hadde jeg da lært meg om rent klor og virkningen av det til å vite at 55 000 liter var mer enn nok til å ta livet av meg.... Så nei, jeg var fullstendig inneforstått at ingen nåde ville bli vist meg jeg og håpet bare at mine nærmeste slapp unna... Lite med bønn i det skal jeg si de...

 

Så nei, ingen dag ble ræva her..

Endret 10. januar 2013 av RWS

[Civilix]

Så det du sier PencilCase er at du mener at å håpe på noe er det samme som bønn, dermed trenger man ikke be da det holder å håpe på at noe skal skje.

 

Undergraver du da ikke veldig mye av hva folk legger i bønn? Har du for så vidt noen suksesshistorier hvor man valgte å håpe men ikke sa en bønn men fikk hjelp av supernaturlige krefter uansett?

 

Hvis du ikke kan vise dette er det da liten grunn til å si at RWS sine tanker var like effektive som bønn.

[Gjest Bruker-95147]

Så det du sier PencilCase er at du mener at å håpe på noe er det samme som bønn, dermed trenger man ikke be da det holder å håpe på at noe skal skje.

 

Undergraver du da ikke veldig mye av hva folk legger i bønn? Har du for så vidt noen suksesshistorier hvor man valgte å håpe men ikke sa en bønn men fikk hjelp av supernaturlige krefter uansett?

 

Hvis du ikke kan vise dette er det da liten grunn til å si at RWS sine tanker var like effektive som bønn.

 

Jeg har skrevet tidligere at når man ikke er seg bevisst at man ber, da har man funnet riktig "innstilling". Du skal ikke ville alle andre vel, fordi det føles godt for deg selv (det er nemlig overfladisk og egoistisk) - nei, du skal ville andre godt, fordi det er helt naturlig for oss mennesker å være snille med hverandre. Du skal altså oppføre deg som om det ikke finnes noen andre alternativer, og du skal ikke tenke tanken engang.

 

Det er det jeg forbinder med å ha funnet tilbake til sin atruistiske natur, eller "buddhanatur", som vi buddhister kaller den.

 

Og hensikten min for å si til RWS at han i mine øyne faktisk ikke kunne få seg fra å be, når han var i ytterste fare, var for å se om han kanskje fikk et annet perspektiv - og ikke automatisk avfeide sin egen gode tanke og gjerning.

 

Hvorfor gjøre seg verre enn det man faktisk er?

 

Og, ja, jeg har mange små og større suksesser i så måte.

Endret 10. januar 2013 av Bruker-95147

[RWS]

Så det du sier PencilCase er at du mener at å håpe på noe er det samme som bønn, dermed trenger man ikke be da det holder å håpe på at noe skal skje. Undergraver du da ikke veldig mye av hva folk legger i bønn? Har du for så vidt noen suksesshistorier hvor man valgte å håpe men ikke sa en bønn men fikk hjelp av supernaturlige krefter uansett? Hvis du ikke kan vise dette er det da liten grunn til å si at RWS sine tanker var like effektive som bønn.

 

Tviler på at det var supernatulige krefter og at jeg rakk å håpe noen ting, men jeg satt på i en bil som kjørte ut av veien i ALT for høy fart engang (tror farta var rundt 180 kilometer i timen), kanskje litt mindre da han som kjørte klarte å bremse såvidt da veien plutselig gjorde en sving som vi, på grunn av alt for høy fart, ikke klarte... Bilen passerte da mellom to furulegger etter at bilen forlot veien, der klaringen på vær side kunne vært ca 50 centimeter på hver side og over en stor stein før vi landet i nedover bakken på nedsiden av den steinen (hadde vi hatt mindre fart hadde turen endt i den steinen...) og brukte enda ca femti-sytti meter før vi stanset i lyngen nede i skogen... Da vi gikk ut av bilen kunne vi rett og slett ikke tro at alt som var galt med bilen var to punkterte fremhjul og at alle var like hele!! Jeg hadde ikke på meg bilbelte (det fantes ikke i baksetene på biler den gangen..), så jeg var en smule forslått etter å ha gått opp og ned mellom tak og sete når vi landet, men det var jo som ingenting å regne når man tar i betraktning hva som kunne ha skjedd...

 

Men heller ikke det tilskriver jeg noen høyere makter, det var rett og slett tilfeldig at det gikk bra... Vi rakk nesten kinoen vi skulle på også....

 

Så nei, kan ikke si at jeg har benyttet meg av guder, bønn eller annet i mitt voksne liv, selv ikke de gangene det kunne ha gått skikkelig ille... Sånn sett må jeg nok være spesielt velsignet eller noe slikt, for det er et under at jeg fremdeles er i live med alt det jeg holdt på med i ungdommen.... Og slt sammen uten å tro på gud en millimeter...

[Rgr00n]

Jeg har skrevet tidligere at når man ikke er seg bevisst at man ber, da har man funnet riktig "innstilling". Du skal ikke ville alle andre vel, fordi det føles godt for deg selv (det er nemlig overfladisk og egoistisk) - nei, du skal ville andre godt, fordi det er helt naturlig for oss mennesker å være snille med hverandre. Du skal altså oppføre deg som om det ikke finnes noen andre alternativer, og du skal ikke tenke tanken engang.

 

Det er det jeg forbinder med å ha funnet tilbake til sin atruistiske natur, eller "buddhanatur", som vi buddhister kaller den.

 

Og hensikten min for å si til RWS at han i mine øyne faktisk ikke kunne få seg fra å be, når han var i ytterste fare, var for å se om han kanskje fikk et annet perspektiv - og ikke automatisk avfeide sin egen gode tanke og gjerning.

 

Hvorfor gjøre seg verre enn det man faktisk er?

 

Og, ja, jeg har mange små og større suksesser i så måte.

 

Mener du her at vogna faktisk var klor, men i det øyeblikket han ifølge deg begynte å be, så ble kloren om til oksygen? Mener du at i det øyeblikket gjorde "Gud" den andre vognen som inneholdt oksygen om til klor?

 

Jeg mener ikke å ha en frekk tone eller noe slikt, men det må vel falle deg inn at det er en enklere forklaring at vognene var feil merket(Occam's Razor). Det kan iallefall være en vitenskaplig forklaring, noe som jeg iallefall setter min lit til.

Endret 10. januar 2013 av Rgr00n

[Gjest Bruker-95147]

Mener du her at vogna faktisk var klor, men i det øyeblikket han ifølge deg begynte å be, så ble kloren om til oksygen? Mener du at i det øyeblikket gjorde "Gud" den andre vognen som inneholdt oksygen om til klor?

 

Jeg mener ikke å ha en frekk tone eller noe slikt, men det må vel falle deg inn at det er en enklere forklaring at vognene var feil merket(Occam's Razor). Det kan iallefall være en vitenskaplig forklaring, noe som jeg iallefall setter min lit til.

 

Jeg snakker ikke om situasjonen, men om hvordan reaksjonen til RWS var. Det er altså snakk om hvordan man er innrettet i tankegangen. Om slike bønner kan virke direkte i situasjoner, aner ikke jeg, men jeg vet at man kan få det bedre med seg selv, hvis man slutter fred med hele verden. Og en fredelig mann skaper fred rundt seg, og hvis alle var bare fredelige, ville vi ikke hatt det så vanskelig som vi har det sånn til vanlig.

 

[Gjest Bruker-95147]

Selv var jeg borti en situasjon hvor jeg var fastspent en bombe, og tvunget til å utløse den - jeg gjorde hele tre fortløpende forsøk på å detonere den, men det virket ikke ... skulle sett øya på de som hadde tvunget meg til det, når jeg returnerte og foretok samme eksperiment rett foran øya på dem ... de sprang for livet

 

sånn kan det gå

 

[Rgr00n]

Jeg snakker ikke om situasjonen, men om hvordan reaksjonen til RWS var. Det er altså snakk om hvordan man er innrettet i tankegangen. Om slike bønner kan virke direkte i situasjoner, aner ikke jeg, men jeg vet at man kan få det bedre med seg selv, hvis man slutter fred med hele verden. Og en fredelig mann skaper fred rundt seg, og hvis alle var bare fredelige, ville vi ikke hatt det så vanskelig som vi har det sånn til vanlig.

 

 

Er enig i dette, men for mange er ikke religion og tro synonymt med å slutte fred med andre mennesker. Vil påstå at det kan være lettere om man ikke har en tro/gud.