Hvor gammel er jorden?

[Halsoy]

Skal vi følge den absurde ekstrapoleringen i eksempler som over og i matematiske bevis fra bibelen, er jeg ganske sikker på at jeg kan dra frem ett eksemplar av se og hør, og få en enda bedre beskrevet skapelsesberetning fra en kosmetikkartikkel. Enten er bibelen bokstavelig, eller er den ikke. Uansett hvilke, så er den det ene eller det andre tvers igjennom. Så da betyr det at man kan tolke absolutt alt bokstavelig, eller ingenting bokstavelig. Så da får du velge om du skal steine naboen din som klipper plenen under sabbaten eller ikke.

[тurbonєℓℓo]

Hvor lang er en “dag”?

Mange er av den oppfatning at ordet “dag” i 1. Mosebok, kapittel 1, betyr et bokstavelig døgn på 24 timer. Men i 1. Mosebok 1: 5 deler Gud selv dagen inn i mindre tidsperioder og kaller bare den lyse delen av den for “dag”. I 1. Mosebok 2: 4 omtales alle skapelsesperiodene som én “dag” ifølge grunnteksten. New World Translation gjengir derfor dette skriftstedet slik: “Dette er himmelens og jordens historie på den tid da de ble skapt, på den dag (alle de seks skapelsesperiodene) da Jehova Gud gjorde jord og himmel.”

 

Det hebraiske ordet yohm, som blir oversatt med “dag”, kan bety perioder av forskjellige lengder.

Egentlig betød én dag fra solen stod opp om morgenen, til den gikk ned om kvelden. Slik har det tradisjonelt blitt tolket helt frem til man begynte å gå vitenskaplig til verks og man kunne datere jordas alder. Da måtte man omtolke dagene. Dvs. noen fant det for godt å omtolke dagene... Legg forøvrig merke til hvordan lys og mørke ble skapt før sol og måne... Desuten så er det to skapelsesberetninger i bibelen, hvor ting hvor en god del er skapt i omvendt rekkefølge, etc.

 

Fant denne på søk:

http://skepsis.no/?p=493

 

 

"Nå tror jo JV faktisk at mennesket er omkring 6000 år gammelt, og ved å definere skapelsesdagene som 7000 år, har de ikke plassert livets opprinnelse lenger tilbake enn omkring 34,000 år, og ingen dyr er eldre enn 20,000 år. Så lenge de opprettholder disse ideene, trenger de nok noen av ung-jord kreasjonistenes argumenter. Men i 1975 fikk bevegelsen et alvorlig tilbakeslag, og den feilslåtte profetien om verdens ende dette året skyldtes i stor grad forestillingen om at skapelsesdagene var på 7000 år.[7] Siden den tid har påstanden blitt fremsatt stadig sjeldnere. Siste gang var i 1987, og det er uklart om Vakttårnets ledelse egentlig fastholder læren ennå.

Den gjeldende tekst om skapelse og evolusjon fra JV, som fremholder en mer moderert gammel-jord kreasjonisme med mindre vekt på flomgeologi, ble utgitt i 1985. Boken heter Livet – et resultat av utvikling eller skapelse? Den illustrerer ikke bare JVs forhold til vitenskap, men demonstrerer også i hvilken grad lederne i denne sekten er villig til å ty til sitatfusk, løgner og forvrengninger for å nå sine mål."

 

I alle fall trodde Jehovas Vitner dette tidligere. Mulig de har forandret seg..

Endret 12. januar 2013 av turbonello

[Abigor]

Etter at Jehovas Vitner alltid har tatt feil med dommedagsprofetiene sine så har de sluttet å sette datoer?

 

Hvis de hadde forstått at alt annet de sa var like feil så ville de holdt helt kjeft.

[Ciscol]

Egentlig betød én dag fra solen stod opp om morgenen, til den gikk ned om kvelden. Slik har det tradisjonelt blitt tolket helt frem til men begynte å gå vitenskaplig til verks og man kunne datere jordas alder. Da måtte man omtolke dagene. Dvs. noen fant det for godt å omtolke dagene... Legg forøvrig hvordan lys og mørke ble skapt før sol og måne... Desuten så er det to skapelsesberetninger i bibelen, hvor ting hvor en god del er skapt i omvendt rekkefølge, etc.

 

Fant denne på søk:

http://skepsis.no/?p=493

 

"Nå tror jo JV faktisk at mennesket er omkring 6000 år gammelt, og ved å definere skapelsesdagene som 7000 år, har de ikke plassert livets opprinnelse lenger tilbake enn omkring 34,000 år, og ingen dyr er eldre enn 20,000 år. Så lenge de opprettholder disse ideene, trenger de nok noen av ung-jord kreasjonistenes argumenter. Men i 1975 fikk bevegelsen et alvorlig tilbakeslag, og den feilslåtte profetien om verdens ende dette året skyldtes i stor grad forestillingen om at skapelsesdagene var på 7000 år.[7] Siden den tid har påstanden blitt fremsatt stadig sjeldnere. Siste gang var i 1987, og det er uklart om Vakttårnets ledelse egentlig fastholder læren ennå.

Den gjeldende tekst om skapelse og evolusjon fra JV, som fremholder en mer moderert gammel-jord kreasjonisme med mindre vekt på flomgeologi, ble utgitt i 1985. Boken heter Livet – et resultat av utvikling eller skapelse? Den illustrerer ikke bare JVs forhold til vitenskap, men demonstrerer også i hvilken grad lederne i denne sekten er villig til å ty til sitatfusk, løgner og forvrengninger for å nå sine mål."

 

I alle fall trodde Jehovas Vitner dette i 2005. Mulig de har forandret seg..

 

Her kan du se hva Suzanne A. Thobro sier:

 

http://suzannethobro.blogspot.com/2011/02/jordens-dyrenes-og-menneskenes.html

 

...

[Ciscol]

Etter at Jehovas Vitner alltid har tatt feil med dommedagsprofetiene sine så har de sluttet å sette datoer?

 

Hvis de hadde forstått at alt annet de sa var like feil så ville de holdt helt kjeft.

 

Her kan du lese hva dem selv sier:

 

http://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/wp20130101/bor-du-frykte-verdens-ende/

 

...

[Abigor]

"Jehovas vitner er altså ikke kreasjonister hvis kreasjonisme forstås som en bokstavelig lesing av f.eks ordet dag i Bibelen."

 

Kreasjonisme skal ikke forstås som en bokstavelig lesing av f.eks ordet dag i bibelen. JV er kreasjonister uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Men de ombestemmer seg stadig så det kan jo endre seg.

 

Det er interessant å se hvordan JV ombestemmer seg de gangene de er istand til å se selv hvor feil de har.

Endret 11. januar 2013 av Abigor

[Ciscol]

Skal vi følge den absurde ekstrapoleringen i eksempler som over og i matematiske bevis fra bibelen, er jeg ganske sikker på at jeg kan dra frem ett eksemplar av se og hør, og få en enda bedre beskrevet skapelsesberetning fra en kosmetikkartikkel. Enten er bibelen bokstavelig, eller er den ikke. Uansett hvilke, så er den det ene eller det andre tvers igjennom. Så da betyr det at man kan tolke absolutt alt bokstavelig, eller ingenting bokstavelig. Så da får du velge om du skal steine naboen din som klipper plenen under sabbaten eller ikke.

 

> Så da betyr det at man kan tolke absolutt alt bokstavelig, eller ingenting bokstavelig.<

 

Det var det fariseerne gjorde. Du kan selv lese hva Bibelen sier om dem. Dem forstod ikke poenget.

 

Alt er ikke svart/hvitt.

 

De kristne er forøvrig ikke under Moseloven.

 

http://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/Hva-Bibelen-l%C3%A6rer/var-det-slik-gud-ville-at-vi-skulle-ha-det/

 

...

Endret 11. januar 2013 av Ciscol

[тurbonєℓℓo]

I boken Old Testament Word Studies oppgir William Wilson blant annet denne betydningen av flere mulige: “En dag; det blir ofte brukt om tid i sin alminnelighet eller om en lang tid; en hel tidsperiode som er under overveielse . . . Dag blir også brukt om en bestemt årstid eller om en tidsperiode da en ekstraordinær begivenhet inntreffer.” Det ser ut til at denne siste setningen passer på skapelsesdagene, for det var i høy grad noe utenom det vanlige som skjedde i disse periodene. Ordet kan også brukes om perioder som er mye lengre enn 24 timer.

Første Mosebok, kapittel 1, bruker uttrykkene “kveld” og “morgen” i tilknytning til skapelsesperiodene. Viser dette at de var 24 timer lange? Ikke nødvendigvis. Et menneskes levetid kan for eksempel omtales som en “dag”. Det hender at vi deler opp denne perioden og snakker om “livets kveld”. Uttrykkene “kveld” og “morgen” behøver derfor ikke bety at det er tale om perioder på 24 timer.

Tusen år sammenlignes med en dag. (Salme 90: 4; 2. Peter 3: 8, 10) “Dommens dag” strekker seg over mange år. (Matteus 10: 15; 11: 22—24) Det synes å være rimelig å trekke den slutning at de ’dagene’ som er omtalt i 1. Mosebok, også kan ha omfattet lange tidsperioder - flere tusen år. Hva var det så som fant sted i disse skapelsesperiodene?

 

Første “dag”

’Det bli lys!’ Og det ble lys. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. — 1. Mosebok 1: 3, 5.

Solen og månen var selvsagt i verdensrommet lenge før denne første “dag”,

Nei. I følge bibelen så blir de ikke skapt før den fjerde dag.

 

men lyset deres nådde ikke fram til jordens overflate slik at om det hadde vært en iakttager på jorden hadde han ikke kunnet se det.

Bibelen gir på ingen måte uttrykk for det. Her dikter du opp, og legger til en god del som ikke er der fra før av...

 

Det som skjedde nå på den første “dag”, var tydeligvis at lyset ble synlig, og den roterende jordkloden begynte å ha vekselvis dager og netter.

Lyset kom tydeligvis ved en gradvis prosess, i løpet av en lengre periode og ikke plutselig som når du skrur på lyset.

Det er ikke det bibelen sier her. Det er du som sier det...

En annen ting: Lyset kom ikke til ved en gradvis prosess...

 

Dette kommer til uttrykk i den oversettelsen av 1. Mosebok som er foretatt av J. W. Watts. Den sier: “Og lyset ble gradvis til.” (A Distinctive Translation of Genesis) Dette lyset kom fra solen, men selve solen kunne ikke ses gjennom skylaget.

Som sagt ble ikke solen og månen skapt før på den fjerde dag flg skapelsesberetningen...

 

Det lyset som nådde jorden, var følgelig “diffust lys”, slik det fremgår av en kommentar til vers 3 i Rotherhams oversettelse, The Emphasised Bible. — Se fotnote b til vers 14.

Slik det fremgår i en kommentar

 

 

Andre “dag”

Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!’ Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel. — 1. Mosebok 1: 6—8.

At noen oversettelser bruker ordet “hvelving” eller “firmament”, er bakgrunnen for det argumentet som går ut på at beretningen i 1. Mosebok låner enkelte trekk fra skapelsesmyter som fremstiller “hvelvingen” eller “firmamentet” som en metallkuppel. Men det hebraiske ordet raqi´a‛, som er oversatt med “hvelving”, betyr å spenne ut, strekke ut eller utvide. Det siktes med andre ord til et utstrakt rom.

Ord kan man få til å bety hva som helst... En dag kan bety flere milliarder år... Himmelvelvingen kan bety "strekke ut" og så videre... Jehovas Vitner kan bety dumme som sauer, osv.

 

Tredje “dag”

’Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!’ Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. (1. Mosebok 1: 9, 10) Som vanlig forteller ikke beretningen noe om hvordan dette ble gjort. Det må uten tvil ha vært enorme bevegelser i jorden da landområdene ble dannet. Geologene omtaler slike omfattende landhevninger som katastrofer. Men 1. Mosebok viser at en Skaper ledet og kontrollerte det hele.

Men første mosebok er ingen troverdig kilde for hva virkelighet angår... Skapelsesberetningen er hentet fra eldre myter som stammer fra mesopotamia...

 

Les om skapelsesmyter her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Skapelsesmyte

http://www.bandoli.no/norsk/sumererne.htm

 

I den bibelske beretningen som forteller om at Gud spør Job ut om hans kunnskap om jorden, beskrives en hel rekke forskjellige sider av jordens historie: dens mål, dens skymasser, dens havområder, og hvordan fastlandet satte grenser for bølgene — mange generelle ting om skapelsen, som strakte seg over lange tidsperioder. Bibelen viser blant annet at Gud sammenlignet jorden med en bygning, og at han spurte Job: Hvor ble dens sokler senket ned, og hvem la ned dens hjørnestein?— Job 38: 6.

Det er interessant å merke seg at jordskorpen kan sammenlignes med “sokler”.

Nei, det som er interessant her, er hvordan du tolker "sokler"...

 

Den er mye tykkere under kontinentene og særlig under fjellkjedene. Den trenger dypt ned i mantelen, omtrent som trærnes røtter trenger ned i jorden.

Jordskorpen under havområdene er bare omkring åtte kilometer tykk, men røttene under kontinentene går ned til cirka 32 kilometers dybde, og røttene under fjellene trenger omtrent dobbelt så langt ned. Og alle jordens lag presser innover mot jordkjernen fra alle retninger, slik at den kan omtales som en stor “hjørnestein” som gir støtte.

Uansett hvilke midler som ble brukt for å få fastlandet til å heve seg, er det dette som er det viktigste: Både Bibelen og vitenskapen sier at dette var et av trinnene i den prosess som foregikk da jorden ble dannet.

Om man trodde jorda var flat, og regnet med at den var en konstruksjon på samme måte som et hus, så regnet de vel med at det var en hjørnestein.. Men ordet hjørnestein sier en ingen ting i seg selv. Og det var i alle fall ikke jordens indre kjerne de beskrev...

 

Vegetasjon på den tredje “dag”

Den bibelske beretning tilføyer: ’Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!’ Og det ble slik. — 1. Mosebok 1: 11.

Mot slutten av denne tredje skapelsesperioden var det altså blitt skapt tre omfattende kategorier planter på landjorden. Det diffuse lyset ville da ha blitt nokså kraftig, slik at det var tilstrekkelig med lys med tanke på fotosyntesen, som er av avgjørende betydning for grønne planter. Beretningen nevner ikke her hvert ’planteslag’ som ble frembrakt. Mikroorganismer, vannplanter og andre slags planter er ikke spesielt nevnt, men de ble sannsynligvis skapt på denne ’dagen’.

Solen og månen var ikke skapt... Alle grønne vekster trenger sola for å leve... Ikke bare et svakt lys fra stjernene...

 

Fjerde “dag”

’Det skal bli lys (lysende legemer, NW) på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider (årstider, NW), dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.’ Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. — 1. Mosebok 1: 14—16.

Tidligere, på den første “dag”, ble det sagt: “Det bli lys!” Det hebraiske ordet som der er gjengitt med “lys”, er ’ohr, som betyr lys i sin alminnelighet.

Om man fjerner sola, så blir det svært mørkt... Skaper han sola to ganger? Hvordan kan han skape lyset først, og så sola etterpå? Er ikke lyset et resultat av sola?

 

Men det er et annet hebraisk ord som er brukt om ’lyset’ på den fjerde “dag”, nemlig ma’ohr´. Dette ordet betegner lyskilden. Rotherham sier i sin bibeloversettelse, The Emphasised Bible, i fotnoten til uttrykket “lysende legemer”: I vers 3: ’ôr (’ohr), diffust lys. Deretter viser han at det hebraiske ordet ma’ohr´ i vers 14 betyr noe “som avgir lys”. På den første ’dagen’ trengte tydeligvis noe diffust lys igjennom svøpet, men kilden til dette lyset kunne ikke ha blitt sett av en iakttager på jorden på grunn av det skylaget som fortsatt omgav jorden. Nå, på denne fjerde “dag”, forandret tydeligvis forholdene seg.

Står ingen ting om noe difust lys. Dette er bare fri diktning for å få dekke til motsigelsene og feilene... En bortforklaring med andre ord.

 

En atmosfære som til å begynne med var rik på karbondioksid, kan ha bevirket at det var et varmt klima over hele jorden. Men den frodige veksten av vegetasjon i den tredje og den fjerde skapelsesperioden ville absorbere noe av dette laget med karbondioksid, som holdt på varmen. Vegetasjonen ville så frigjøre oksygen — som dyrene ville være avhengige av. — Salme 136: 7—9.

Hvis det hadde vært en iakttager på jorden på dette tidspunkt, ville han ha kunnet skjelne solen, månen og stjernene, som kunne avmerke “høytider (årstider, NW), dager og år”. (1. Mosebok 1: 14) Månen fastsatte lengden av en måned, og solen fastsatte lengden av et år. De årstidene som oppstod på den fjerde “dag”, var uten tvil mye varmere enn de ble senere. — 1. Mosebok 1: 15; 8: 20—22.

 

Femte “dag”

’I vannet skal det myldre av liv og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.’ Og Gud skapte de store sjødyrene og alt som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag. — 1. Mosebok 1: 20, 21.

 

Sjette “dag”

’Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.’ Og det ble slik. — 1. Mosebok 1: 24.

På den sjette “dag” ble altså de landdyr som blir betegnet som ville dyr og fe, frembrakt. Men denne siste ’dagen’ var ikke over. Til slutt skulle et svært betydningsfullt “slag” bli til:

Da sa Gud: ’La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.’ Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. — 1. Mosebok 1: 26, 27.

 

Er vi avbildninger av Gud? Hvem er 'oss'?

 

Kapittel 2 i 1. Mosebok tilføyer tydeligvis noen detaljer. Men dette er ikke en annen skapelsesberetning som er i strid med beretningen i kapittel 1, slik noen hevder.

Jo det er det.

http://folk.ntnu.no/jonvegar/selvmotsigelser.php

http://www.thethinkingatheist.com/page/bible-contradictions

Hva kom først i skaperverket?

1. mosebok 1:11-12 og 1:26-27: Trær kom før Adam.

1. mosebok 2:4-9: Trær kom etter Adam.

1. mosebok 1:20-21 og 26-27: Fugler ble skapt før Adam.

1. mosebok 2:7 og 2:19: Fugler ble skapt etter Adam.

1. mosebok 1:24-27: Dyr ble skapt før Adam.

1. mosebok 2:7 og 2:19: Dyr ble skapt etter Adam.

1. mosebok 1:26-27: Adam og Eva ble skapt på samme tid.

1. mosebok 2:7 og 2:21-22: Adam ble skapt først, og Eva en gang senere.

1. mosebok 1:31: Gud var fornøyd med skapelsen.

1. mosebok 6:5-6: Gud var ikke fornøyd med skapelsen. (Som reiser spørsmålet, hvordan kan en allmektig, allvitende Gud skape noe han ikke er fornøyd med? Hvorfor i det hele tatt skape noe som ikke er fullkomment?)

 

Allerede her, så begynner motsigelsene i bibelen å bli svært mange. Og vi har såvidt åpnet bibelen... Vi skraper litt på overflaten på en måte.

 

Den tar bare opp tråden på den “tredje dag” etter at fastlandet kom til syne, men før plantene på landjorden ble skapt. Den kommer med flere opplysninger om menneskene — den levende sjel Adam, hans hjem, Edens hage, og kvinnen Eva, hans hustru. — 1. Mosebok 2: 5—9, 15—18, 21, 22.

Det foregående er blitt framholdt for å gjøre det lettere for oss å forstå hva 1. Mosebok sier. Og denne beretningen viser at skapelsesprosessen pågikk i en periode som ikke bare varte i 144 (6 x 24) timer, men i mange, mange tusen år.

http://wol.jw.org/no.../lp-n/102006326

http://wol.jw.org/no...r3/lp-n/0/16972

...

Mange mange tusen år...

[Abigor]

Pent!

 

Skapelsesberetningen i 1. Mosebok kapittel 2 er tydeligvis i strid med beretningen i kapittel 1, imotsetning til slik noen kristne hevder de ikke er i strid med hverandre.

[тurbonєℓℓo]

Etter at Jehovas Vitner alltid har tatt feil med dommedagsprofetiene sine så har de sluttet å sette datoer?

 

Hvis de hadde forstått at alt annet de sa var like feil så ville de holdt helt kjeft.

Jepp. Ser slik ut!

[Ciscol]

>Nei. I følge bibelen så blir de ikke skapt før den fjerde dag.<

 

>Om man fjerner sola, så blir det svært mørkt... Skaper han sola to ganger? Hvordan kan han skape lyset først, og så sola etterpå? Er ikke lyset et resultat av sola?<

 

Beretningen i 1. Mosebok begynner med et kort og fyndig utsagn: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Bibelkommentatorer er enig om at dette verset beskriver en handling som var atskilt fra de skapelsesdagene som blir omtalt fra vers 3 og utover. Dette har stor betydning. Ifølge Bibelens innledende utsagn eksisterte universet, innbefattet planeten jorden, før skapelsesdagene begynte.

 

 

Moses skrev sin beretning på hebraisk, og han skrev den fra synsvinkelen til en som befinner seg på jorden. Når man er oppmerksom på disse to faktorene og dessuten vet at universet eksisterte før begynnelsen på skapelsesdagene, eller skapelsesperiodene, ser man lettere at de fleste av argumentene mot skapelsesberetningen faller bort. Hvordan kan vi si det?

 

 

Når vi studerer beretningen i 1. Mosebok nærmere, ser vi at hendelser som begynte på én «dag», fortsatte inn i én eller flere av de ETTERFØLGENDE dagene. Før den første skapelsesdagen begynte, ble for eksempel lyset fra den allerede eksisterende solen hindret i å nå jordens overflate, muligens på grunn av tykke skyer.-1. Mosebok 1: 2- (Job 38: 9) I løpet av den første «dag» begynte denne barrieren å letne, slik at diffust lys kunne trenge gjennom atmosfæren....

 

Les resten selv... http://wol.jw.org/no.../lp-n/102006326

 

...

Endret 11. januar 2013 av Ciscol

[Distressor]

Man bruker Bibelen som kilde for å underbygge Bibelen. Interessant. Dette kalles gjerne 'sirkulær argumentasjon'.

[Tobeass]

Til dere kristne som trur at jorden ikke er eldre enn 6.000 år gammel, hvordan forklarer dere da dinosaur-skjellet og andre ting som er bevist å være mange millioner år gammelt ved hjelp av metoder som blant annet karbon14-metoden og andre daterings-metoder?

[тurbonєℓℓo]

Til dere kristne som trur at jorden ikke er eldre enn 6.000 år gammel, hvordan forklarer dere da dinosaur-skjellet og andre ting som er bevist å være mange millioner år gammelt ved hjelp av metoder som blant annet karbon14-metoden og andre daterings-metoder?

Hvordan forklarer man lyset fra stjernene er også et godt argument...

 

The light we see from the Andromeda Galaxy takes 2.2 million years to reach earth, which also debunks the argument that the earth is only 6,000-10,000 years old.

[Abigor]

Moses skrev sin beretning på hebraisk.

Moses skrev ingenting, det er ikke engang noen spor på at han eksisterte. Forfatterne av mosebøkene er ukjente.

[Fibonacci]

Til dere kristne som trur at jorden ikke er eldre enn 6.000 år gammel, hvordan forklarer dere da dinosaur-skjellet og andre ting som er bevist å være mange millioner år gammelt ved hjelp av metoder som blant annet karbon14-metoden og andre daterings-metoder?

 

De ignorerer enkelt og greit naturvitenskap og fysiske lover, og stoler heller mer på noen linjer i en to tusen år gammel bok.

[тurbonєℓℓo]

>Nei. I følge bibelen så blir de ikke skapt før den fjerde dag.<

 

>Om man fjerner sola, så blir det svært mørkt... Skaper han sola to ganger? Hvordan kan han skape lyset først, og så sola etterpå? Er ikke lyset et resultat av sola?<

 

Beretningen i 1. Mosebok begynner med et kort og fyndig utsagn: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Bibelkommentatorer er enig om at dette verset beskriver en handling som var atskilt fra de skapelsesdagene som blir omtalt fra vers 3 og utover. Dette har stor betydning. Ifølge Bibelens innledende utsagn eksisterte universet, innbefattet planeten jorden, før skapelsesdagene begynte.

Bibelen nevner ikke universet med et ord. Eller betyr "himlene"; "universet"?

I så fall hvorfor står det himlene, og ikke universet i de nye bibeloversettelsene? Hvorfor står det ikke himler i den tradisjonelle utgaven utgitt av Det Norske Bibelselskap?

 

I motsetning til Jehovas Vitners omskrevne (hjemmesnekkera?) bibel står det: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden." 1 Mos 1,1

Himmelen er vel da slik jeg ser det en entallsform...

 

Moses skrev sin beretning på hebraisk, og han skrev den fra synsvinkelen til en som befinner seg på jorden.

Når skrev han den opp?

 

Fra wikipedia:

 

Teksten skal etter tradisjonen være skrevet av Moses, men dette er tvilsomt. Flere av tekstene må etter innholdet ha vært skrevet lenge etter hans tid. Teologer mener tekstene er sammensatt av flere kilder, men det er ikke konsensus om hvem som er forfatterne. Teksten inneholder det mytologiske grunnlaget for mange nasjonale og religiøse institusjoner i Israel, og forteller sagntradisjoner om landet, og folkets eldste historie og tradisjoner. Det er ulike oppfatninger av hvor stor del av stoffet som kan ha en historisk kjerne, og hvor mye som skrevet for å fremme spesielle religiøse eller nasjonale formål.

Det er vanlig å regne med at boka har fått sin endelige form og budskap mellom 2 500 og 2 300 år siden..

Kilde

 

Det store norske leksikon skriver:

 

Dagens forskere er ikke lenger like overbeviste om at forskjellige gudsnavn og ulik stil må skyldes ulike skriftlige og muntlige kilder. Enkelte hevder at Mosebøkene i sin helhet kan være forfattet etter eksilet i Babylon, for å skape en felles fortid og identitet. De fleste moderne forskere er enige om at Mosebøkene fikk sin endelige utforming i tiden etter Det babylonske eksil.

 

Du sier at han skrev det fra sitt synspunkt her på jorden, vel... Han var kanskje også vitne til denne mange milliarder år lange skapelsen?

Han stod å så på i alle disse årene, og så skrev ham det opp? Om det er guddommelig inspirert, hvordan kan det da være "sett fra hans ståsted" og om Gud skrev igjennom Moses, hvordan kan det da være så mange selvmotsigelser, tant og fjas? En Gud ville vel visst hva som kom først av mennesker og trær, for eksempel?

 

Når man er oppmerksom på disse to faktorene og dessuten vet at universet eksisterte før begynnelsen på skapelsesdagene, eller skapelsesperiodene, ser man lettere at de fleste av argumentene mot skapelsesberetningen faller bort. Hvordan kan vi si det?

Egentlig så tror dere vel bare at dere vet alt, og har det svaret ingen andre har. At dere løser de problemene med bibelen ingen andre har løst, og så videre... De fleste argumentene mot skapelsesberetningen (...) Hvor mange argumenter finnes det? Og det ville vel vært naturlig uansett at noen av de argumentene som finnes i verden kan med enkelthet tilbakevises... De argumentene jeg har illustrert her, er i alle fall ikke tilbakevist etter min erfaring. Det jeg ser er interpolasjoner. Deres bibel er omskrevet, til himlene, om førti år så er den oversatt med 'universet' osv...

 

Når vi studerer beretningen i 1. Mosebok nærmere, ser vi at hendelser som begynte på én «dag», fortsatte inn i én eller flere av de ETTERFØLGENDE dagene. Før den første skapelsesdagen begynte, ble for eksempel lyset fra den allerede eksisterende solen hindret i å nå jordens overflate, muligens på grunn av tykke skyer.-1. Mosebok 1: 2

Feil. Solen og månen ble ikke skapt før fjerde dag.

Og nei. Det er ikke beskrevet i bibelen, dersom man går den etter i sømmene, at solens stråler ble hindret i å nå jordens overflate. Dette er hva jeg kaller fri diktning...

 

 

- (Job 38: 9) I løpet av den første «dag» begynte denne barrieren å letne, slik at diffust lys kunne trenge gjennom atmosfæren....

I Job 38,9 står det følgende:

 

9 da jeg kledde havet med skyer

og svøpte det i skodde,

 

Det forteller egentlig ingen ting...

 

I JVs alternative bibel står det:

 

9 da jeg gjorde skyen til dets* kledning

og tykt mørke til dets svøp

 

Som heller ikke forteller noen ting... Merkelig er det også hvor forskjellige disse bibelene er, og hvor ulik forståelse man kan få av dem...

 

 

Her er sammenhengen det står i (har hentet dette siste sitatet fra 1930 utgaven av Det norske bibelselskaps bibel):

 

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv, 9

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 og merket av en grense for det og satte bom og dører 11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

 

 

 

Les resten selv... http://wol.jw.org/no.../lp-n/102006326

 

...

Interessant å se at JV har sin egen bibel som føyer seg etter JVs meninger og syn...

[Gud_vår_Far]

Kvifor bry seg om alderen på jorda? Det er ingen som veit alderen på jorda. Andre påstår at jorda er 6000 år, mens andre 4,5 milliarder, kven har rett? - ingen! Alder på jorda har ingenteng meg å si.

 

Nei - eg ser ikkje bort frå naturvitenskapen sjølv om eg er kristen. Eg elskar vitenskap for det er så interessant.

Endret 11. januar 2013 av Gud_vår_Far

[Ursa]

snart 32 år

[Abigor]

Kvifor bry seg om alderen på jorda? Det er ingen som veit alderen på jorda. Andre påstår at jorda er 6000 år, mens andre 4,5 milliarder, kven har rett? - ingen! Alder på jorda har ingenteng meg å si.

 

Nei - eg ser ikkje bort frå naturvitenskapen sjølv om eg er kristen. Eg elskar vitenskap for det er så interessant.

For å lære om jordkloden trenger vi geologi. Geologi er vitenskap som gir oss korrekte svar.

 

Så på den ene siden har du faktabasert etterprøvbar vitenskap. På den andre siden har du fantasifulle rablerier fra asiatiske ørkenmennesker som levde i jernalderen.

 

Hvorfor ikke bry seg om jordas alder? Fordi virkeligheten ikke stemmer overens med bibelen?

 

Hvorfor ikke være nysgjerrig på alt rundt oss? Hvorfor har ikke virkeligheten som vi lever i noe å si?

Endret 11. januar 2013 av Abigor