Hva skjer med livet mitt?

[AnonymDiskusjon]

Heihei! Jeg er en mann på 21 år, som står på bar bakke på absolutt alt, og føler jeg ikke har kommet meg noen vei siden jeg var 16. (Ja, jeg er meget klar over at 21 ikke er store alderen, for all del. Men det er nok)

 

Jeg har ingen spesiell utdanning. Jeg gikk og "fullførte" vgs, mangler bare en eksamen eller noe i den duren. Jeg lærte ingenting de tre årene, og fikk ingenting ut av det. (besto så vidt i alle fag, og det bare fordi læreren hadde veldig sansen for meg) Jeg ønsker å komme meg videre, få tatt den gjenstående eksamen og til slutt gå noe annet som faktisk kan føre meg noe sted.

Jeg har ikke jobb, og eneste jobberfaringen jeg har er ett års utplassering på en kontorjobb gjennom Nav.

 

Jeg hadde en samboer, men det kjørte jeg i dass, som så mye annet. Så da mistet jeg ikke bare henne, men også hvor jeg bor, nesten alt av møbler og slike ting, og blir da stående på bar bakke. Og ser nå ut til å måtte flytte hjem til mor eller far, noe som selvfølgelig ikke er en ønskelig situasjon for noen av partene.

 

Ingenting motiverer meg. Ikke noe av skole, jobber eller til og med ting jeg egentlig elsker å gjøre på fritiden. Jeg går lei av/klarer ikke konsentrere meg om noen av tingene lenge.

 

Jeg har ADHD, men har aldri fått noe for det, men ettersom konsentrasjonen min og interessen min for alt daler ned mer og mer for tiden, har jeg bestemt meg for å kontakte fastlege og prøve å få noe. Og i beste fall kan Ritalin (?) være løsningen, som gir meg lyst til å gjøre ting igjen, som lar meg tenke på noe over en lengre periode, uten at det bare blir til grøt.

Kan dette være en realistisk tankegang, eller tror jeg det er way mer mirakelmedisin ett det det egentlig er?

 

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med denne tråden, men folk i lignende situasjoner, da både delen med å slite for å finne ut hva man vil bli, og det med å slite med ADHD, gjerne fortell meg deres historier og erfaringer. Anonym poster: f3515b83ee1799c41284d2b69df8dc7c Anonym poster: f3515b83ee1799c41284d2b69df8dc7c

[robolai]

Var 25 år og i lik situation som deg. Ikke fullført videregående, og med ustabil jobb innen helsesektoren med relativt lav lønn og så ikke så veldig lyst på tilværelsen.

For et år siden tok jeg meg selv i nakken, flyttet til et annet sted av landet for å ta opp fag på sonans. Begynte å studere i høst og har det mye bedre nå.

 

Er ennå ikke for sent å begynne på f.eks. sonans. De tar inn elever til langt ut i januar, om ikke enda lengre.

[Lemongrass]

Jeg vet ikke om jeg har så alt for mange råd til deg, men siden du søker etter personer som er i en nogen lunde samme båt så kan jeg jo dele min historie og mine tanker rundt situasjonen min.

 

I fjor gikk jeg på folkehøgskole. Det er uten tvil det beste valget jeg har gjort i livet mitt på grunn av at før dette var jeg en ensom person uten mange venner og retning, og syntes vel egentlig at livet hadde gått i dass fra jeg var 14 år gammel. Det er jo i grunn helt på trynet at man skal tenke slik når man er så ung. Folkehøgskolen fikk meg til å utvikle meg en god del sosialt og litt om hvem jeg er og jeg anbefaler deg å ta deg et år for å prøve å sette noen løse brikker på plass. Selv om det hjalp meg en del er jeg er fortsatt veldig usikker på hva jeg vil med livet.

 

Jeg er nå en 20 år gammel gutt som begynte på studier som er til dels interessante, men jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke det til og om jeg har lyst til å bruke livet mitt på dette faget. Vurderer å slutte og begynne på noe nytt, men er redd for at dette kan bli en lang sirkel med prøving og feiling mens både alder og studielån stiger jevnt og trutt. Jeg tror jeg begynner å finne ut av at det jeg vil er på en eller annen måte å veilede og jobbe med folk som kanskje ikke har det så godt og gjøre livet deres bedre både mentalt og fysisk. Flytte til et solfylt sted og bedrive fysisk og mental trening i tilegg til å veilede personer innefor kosthold tror jeg kanskje er noe for meg. Jeg er en veldig filosofisk og undrende type og føler kanskje at mitt "kall" her i livet er å bidra til at meg selv og andre lever til sitt fulle potensial. Bare noen tanker. Vil anbefale deg å leke litt med dine.

Endret 10. januar 2013 av Mos Def