Type Ingeniører

[Chrisaboo]

Jeg tar for øyeblikket opp fag som privatist. Ingeniørpakken jeg ikke fikk med i min generelle studiekompetanse på skrives på før jeg kan gå inn i ingeniørutdannelse. Jeg har vurdert utallige retninger til nå, og har bestemt meg for at ingeniøryrket virker utrolig interessant.

 

Men er litt i tvil på hvilken type ingeniør jeg vil gå for

 

Er det noen her inne med erfaring fra noen av yrkene som kan hjelpe meg å velge før fristen i mars? (Dette kan være alt fra bygg-, maskin-, data-, petroliumsingeniør osv.)

 

Godt å høre fra folk med erfaring med fremtidige studier

[Luske_Ludvig]

Jeg gikk selv maskin og angrer ikk på det. Maskiningeniøren er den klassiske ingeniøren.åå

Elektro er også meget interessant. For å ikke snakke om bygg! Nye moderne bygg med klimaanlegg og termodynikk er kjempegøy!

 

Kjemi er også meget interessant. Da går man litt mer ned i materien i forhold til maskin. Her kan du holde på med korrosjon, maling, smøremidler osv.

 

Tipper at 80 % av bioingeniører havner i helsevesenet. eneste gangen jeg treffer den er på blodbanken.

 

Geologi er også veldig bra. Alt fra vegutbygging til olje og gass.

 

 

Velg det du brenner for!

 

 

[Gjest Bruker-239845]

Abonnerer på denne!

 

Jeg merker at jeg har litt fordommer mot Byggingeniør (har erfaring som tømrer med fagbrev), men tror jeg må ta et oppgjør med meg selv her.

 

Har du mastergrad, Ludvig? Hva jobber du med og hvordan er en typisk arbeidsdag? Trivest du? Bra lønn?

[Luske_Ludvig]

Jeg trives. Ønsker ikke å gå inn på hvor jeg jobber. Tips: hold teknisk ukeblad, les offshore.no.

 

Meld dere inn i relevante foreninger som korrosjonsteknisk forening og sveiseteknisk forening. Møt opp på messer.

 

Engelsk benyttes som hovedspråk i mitt firma. Et godt tips er å lære seg engelsk.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg trives. Ønsker ikke å gå inn på hvor jeg jobber. Tips: hold teknisk ukeblad, les offshore.no.

 

Meld dere inn i relevante foreninger som korrosjonsteknisk forening og sveiseteknisk forening. Møt opp på messer.

 

Engelsk benyttes som hovedspråk i mitt firma. Et godt tips er å lære seg engelsk.

 

Takk for tips, Ludvig. Hadde håpet du kunne fortelle litt mer om jobben og utdannelsen uten å spesifikt fortelle hvor du jobber. Akkurat det er ikke så interessant.

 

Er det innen oljebransjen? Noen tanker om Bachelor/Master i Petroleumsteknologi VS maskiningeniør?

 

Petroleum frister veldig, men jeg har inntrykk av at maskin er en bredere utdaning som også åpner dørene for oljebransjen samtidig som man har mange andre muligheter. Petroleum skal være en litt mer spisset utdanning etter hva jeg har blitt fortalt.

 

Heldigvis har jeg meget gode engelskkunnskaper både skrifltig og muntlig. Akilleshælen min er matematikk og fysikk, men jeg får forhåpentligvis ryddet opp i det i år.

[Chrisaboo]

Jeg trives. Ønsker ikke å gå inn på hvor jeg jobber. Tips: hold teknisk ukeblad, les offshore.no.

 

Meld dere inn i relevante foreninger som korrosjonsteknisk forening og sveiseteknisk forening. Møt opp på messer.

 

Engelsk benyttes som hovedspråk i mitt firma. Et godt tips er å lære seg engelsk.

 

Takk for du tar det tid å svare Ludvig

[bearman89]

Jeg utdanner meg til Byggingeniør på NTNU (går 4. år).

 

Det jeg kan si om utdanningen (og litt begrenset om yrket siden jeg bare har hatt sommerjobber) er at "Bygg" består av flere fagretninger med til dels forskjellig innhold. Å begynne på Bygg kan derfor være et godt utgangspunkt dersom man ønsker å se litt an hva som passer deg siden man da ikke trenger å velge spesialisering med en gang (først etter 2 år på NTNU). Dette gjelder forsåvidt andre ingeniørdispliner også, men jeg tror kanskje Bygg har større forskjeller enn andre ingeniørlinjer - uten at jeg skal si dette helt sikkert.

 

Noen av retningene innen Bygg - som feks. konstruksjonsteknikk/beregningsmekanikk består av realtivt mye regning og teori, mens man på den andre siden har "bygg og anlegg" som handler mer om økonomi, organisering og ledelse av prosjekter. Man har også andre retninger som geoteknikk, ingeniørgeologi, vann, veg og transport, eiendomsforvaltning, samt litt mer uvanlige fagfelt som feks. akustikk(?) eller geomatikk. Noen ganger kan man ha en hybrid av forskjellige retninger. Fagvalgsbrosjyren kan være grei å kikke på om man er interessert.

 

Selv går jeg konstruksjonsteknikk som ofte betyr at man ender opp som rådgivende ingeniør. Denne retningen har nok mye til felles med noen av retningene du finner hos Maskin og Marin.

 

Mitt inntrykk er likevel at spesialisering ikke alltid har så mye å si for hva du tilslutt ender opp med å jobbe med. Man får et godt grunnlag til å kunne fylle veldig mange ulike stillinger! Dette gjelder selvsagt ikke bare Bygg.

 

Var vel en professor i matematikk som i en forelesning sa noe i denne duren: "Hadde verdensøkonomien vært styrt av ingeniører i steden for økonomer, hadde vi nok ikke hatt finanskrise i dag"

[Abellen]

Kan anbefale følgende linjer: Telekom, Automasjon og Instrument.

 

Jobber selv som instrument ingeniør innen et større olje relatert firma og kan på det sterkeste anbefale linjene over. Teknologien er under stadig utbedring slik at det er alltid nye ting som man må mestre samt masse spennende prosjekter fremover og ikke minst er utviklingsmulighetene store.

 

Arbeidsoppgavene kan variere alt ifra dokument oppdatering, sertifisering, feltbefaring, modifikasjoner, vedlikehold osv - listen er lang!

 

Er heller ikke noe minus at det er generelt et godt betalt yrke

 

Lykke til med valget!

Endret 11. januar 2013 av Abell

[Chrisaboo]

Jeg utdanner meg til Byggingeniør på NTNU (går 4. år).

 

Det jeg kan si om utdanningen (og litt begrenset om yrket siden jeg bare har hatt sommerjobber) er at "Bygg" består av flere fagretninger med til dels forskjellig innhold. Å begynne på Bygg kan derfor være et godt utgangspunkt dersom man ønsker å se litt an hva som passer deg siden man da ikke trenger å velge spesialisering med en gang (først etter 2 år på NTNU). Dette gjelder forsåvidt andre ingeniørdispliner også, men jeg tror kanskje Bygg har større forskjeller enn andre ingeniørlinjer - uten at jeg skal si dette helt sikkert.

 

Noen av retningene innen Bygg - som feks. konstruksjonsteknikk/beregningsmekanikk består av realtivt mye regning og teori, mens man på den andre siden har "bygg og anlegg" som handler mer om økonomi, organisering og ledelse av prosjekter. Man har også andre retninger som geoteknikk, ingeniørgeologi, vann, veg og transport, eiendomsforvaltning, samt litt mer uvanlige fagfelt som feks. akustikk(?) eller geomatikk. Noen ganger kan man ha en hybrid av forskjellige retninger. Fagvalgsbrosjyren kan være grei å kikke på om man er interessert.

 

Selv går jeg konstruksjonsteknikk som ofte betyr at man ender opp som rådgivende ingeniør. Denne retningen har nok mye til felles med noen av retningene du finner hos Maskin og Marin.

 

Mitt inntrykk er likevel at spesialisering ikke alltid har så mye å si for hva du tilslutt ender opp med å jobbe med. Man får et godt grunnlag til å kunne fylle veldig mange ulike stillinger! Dette gjelder selvsagt ikke bare Bygg.

 

Var vel en professor i matematikk som i en forelesning sa noe i denne duren: "Hadde verdensøkonomien vært styrt av ingeniører i steden for økonomer, hadde vi nok ikke hatt finanskrise i dag"

 

Hei og takk for svar

 

Så det du bekrefter er at om jeg bjynner byggingeniør bachelor, er mulighetene store for å bygge mer spesifikt videre på dette etterpå?

 

Kom over Byggdesign, kjenner du til muligheten å bygge videre på en 3-årig utdanning fra denne linja om jeg ønsker bredere kompetanse?

[Gjest Bruker-239845]

Bumper denne!

 

Mine alternativ er petroleumsteknologi på UIB, byggingeniør, maskiningeniør, mariningeniør og kjemiingeniør. Jeg har også undervannsteknologi på HIB, men tror nok snittet mitt er for lavt.

 

Jeg er så opptatt med skole for tiden at jeg rett og slett ikke har hatt tid til å få tenke så mye over dette og merker at jeg er veldig usikker på hva jeg skal velge.

 

Ønsket mitt per i dag er jo å jobbe offshore og da er det petroleumsteknologi som sannsynligvis er førstevalget, skjønt det virker som maskiningeniør er vel så attraktivt og kanskje bredere om jeg skulle ombestemme meg underveis eller ønske å jobbe i andre bransjer på sikt.

 

Jeg har også begynt å få litt lyst til å studere byggingeniør med tanke på bakgrunnen min med fagbrev som tømrer. Det interesserer meg mer enn maskiningeniør rent faglig, men samtidig virker det som om maskiningeniør åpner langt flere muligheter.

 

Som byggingeniør sliter jeg kanskje med å komme meg offshore, men det er kanskje et alternativ å ta noen ekstra fag med tanke på det. Mye er jo likt på utdanningene.

 

Det er ikke enkelt å vite hva man skal bli når man blir stor.

 

Noen tips til hvordan man tar et valg?

[DaddyYankee]

Låner tråden din litt hvis det er greit for deg?

Hva gjør man som maskiningeniør og elektroingeniør? Hva slags type oppdrag får man? Hva slags ingeniør lønner det seg å bli med tanke på fremtiden?

[Kubjelle]

http://www.dn.no/talent/article2571589.ece

 

Ville vært betenkt med å utdanne meg til kjemiingeniør.

For all del hvis du elsker kjemi og er flink så ville jeg valgt det. Er du veldig flink så får du jobb uansett.

[Gjest Bruker-239845]

Takker for heads up, Kubjelle.

 

Står ikke noe om karakterene til de to, men det var ganske tydelig at underdekningen var liten sammenlignet med andre typer ingeniører. Kjemiingeniør er egentlig langt nede på listen min, men jeg har tenkt mye på oljebransjen som en spennende bransje og hadde inntrykk av at kjemiingeniører er ettertraktet der.

[Keiko]

Har du vurdert prosessingeniør?

De er ettertraktet i petroleumsindustrien.

[The Avatar]

Før ein velger kva ingeniørrettning ein vil ta så må ein stille seg to viktige spørsmål:

1) Kva type problemer vil du jobbe med?

2) Finnes det gode jobbmuligheiter innanfor det aktuelle fagfeltet?

 

Dersom du velger ein litt utradisjonell type ingeniør så er det ofte slik at enten er det stor mangel på den typen ingeniører eller så er markedet metta.

Fordelen med dei meir vanlige ingeniørtypane er at sjølv om du ikkje sitter på unik kompetanse så vil du passe inn i dei fleste ingeniørteam.

Som nemnt så er bio-ingeniørane eit eksempel på ein ingeniørtype som har eit snevert valg av arbeidsplassar. Dei alle fleste jobber innanfor helsevesenet med lønninger som andre offentlig ansatte.

[Gjest Bruker-239845]

Før ein velger kva ingeniørrettning ein vil ta så må ein stille seg to viktige spørsmål:

1) Kva type problemer vil du jobbe med?

2) Finnes det gode jobbmuligheiter innanfor det aktuelle fagfeltet?

 

Dersom du velger ein litt utradisjonell type ingeniør så er det ofte slik at enten er det stor mangel på den typen ingeniører eller så er markedet metta.

Fordelen med dei meir vanlige ingeniørtypane er at sjølv om du ikkje sitter på unik kompetanse så vil du passe inn i dei fleste ingeniørteam.

Som nemnt så er bio-ingeniørane eit eksempel på ein ingeniørtype som har eit snevert valg av arbeidsplassar. Dei alle fleste jobber innanfor helsevesenet med lønninger som andre offentlig ansatte.

 

Personlig er jeg veldig usikker, men håper jeg greier å svare på det mellom juni og juli når jeg er ferdig med eksamen.

 

Det står vel egentlig mellom bygg og maskin/petroleum.

 

Jeg har en bakgrunn innen bygg og interesserer meg for konstruksjon, men er allikevel ikke sikker på om jeg ønsker å jobbe innen bygg. Lønnsnivået er vel generelt høyere i andre bransjer og det er også av betydning.

 

Per i dag er jeg interessert i å jobbe offshore og da er maskin/petroleum et naturlig valg, skjønt jeg har fått forespeilet at det er mulig å komme seg offshore som byggingeniør også. Kanskje jeg kan bygge på graden med noen ekstra fag som er spisset mot petroleum. Mye er jo likt, i hvert fall på bachelornivå.

 

Rent faglig synes jeg petroleum eller bygg virker mer interessant enn maskin, men maskin er en mye bredere plattform enn petroleum, hvor jeg i stor grad låser meg til oljebransjen.

 

Valgets kval.

[The Avatar]

Personleg så vil eg anbefale å ta noke som du synest er spennande å jobbe med (forutsatt at det ikkje er heilt umogleg å få jobb i det fagfeltet).

 

Husk at du ikkje berre skal få deg jobb, men du skal jo gjerne trivast i jobben også.

 

Dersom du sikter deg inn mot offshore så vil eg anbefale at du sattser på å "overutdanne" deg. Velg noke som du synest er spennande å jobbe med og ta nokre ekstra fag frå ei anna ingeniørrettning til å bygge på med. Å være petroliumingeniør med fordjupning i HMS-fag vil f.eks være ein god inngangsportal for ein offshore jobb. Ikkje berre er du godt kvalifisert, men med nokre ekstra studiepoeng så stiller du også litt sterkare enn dei andre petroliumsingeniørane som søker jobb.

Det burde ikkje være eit problem å ta slike ekstrafag i tillegg til dei vanlige faga slik at du fortsatt blir ferdigutdanna til normaltid.

[Gjest Bruker-239845]

Personleg så vil eg anbefale å ta noke som du synest er spennande å jobbe med (forutsatt at det ikkje er heilt umogleg å få jobb i det fagfeltet).

 

Husk at du ikkje berre skal få deg jobb, men du skal jo gjerne trivast i jobben også.

 

Dersom du sikter deg inn mot offshore så vil eg anbefale at du sattser på å "overutdanne" deg. Velg noke som du synest er spennande å jobbe med og ta nokre ekstra fag frå ei anna ingeniørrettning til å bygge på med. Å være petroliumingeniør med fordjupning i HMS-fag vil f.eks være ein god inngangsportal for ein offshore jobb. Ikkje berre er du godt kvalifisert, men med nokre ekstra studiepoeng så stiller du også litt sterkare enn dei andre petroliumsingeniørane som søker jobb.

Det burde ikkje være eit problem å ta slike ekstrafag i tillegg til dei vanlige faga slik at du fortsatt blir ferdigutdanna til normaltid.

 

Heisann,

 

Takk for bra svar og beklager sent svar, men jeg har vært opptatt med eksamensforberedelser den siste tiden og er endelig ferdig i dag. Så nå må jeg bruke litt tid på å tenke over hva jeg vil med livet mitt.

 

Hva er din bakgrunn tør jeg spørre? Har du noen erfaring offshore? Hva slags HMS fag tenker du på?

 

Jeg synes oljebransjen virker veldig spennende, meeeeeen, jeg er litt skeptisk til å låse meg til en bransje, noe jeg tror man i stor grad gjør i hvert fall om man tar bachelor/master i petroleumsteknologi.

 

En ting jeg har tenkt på er mulighetene for å for eksempel ta byggingeniør bachelor og så ta for eksempel noen petroleumsfag ved siden av på UIB. Noen tanker om det?

 

Matematikken er jo mye det samme regner jeg med på tvers av ingeniørlinjene i hvert fall, skjønt matematikken på UIB kanskje er mer formell og teoretisk enn på ingeniør. Så er det jo kjemi som er felles fag.

 

Da vil jeg ha en bredere bakgrunn, samtidig som jeg sannsynligvis har mulighet til å komme meg offshore.

 

Inntrykket mitt på offshorestillingene (bachelor) er at de rekrutterer ganske bredt blant realfaglige retninger, så jeg antar at mye av opplæringen skjer gjennom jobben. Har man gode karakterer (noe jeg kommer til å ha), så er nok det av betydning vil jeg anta.

 

Ikke lett å vite hva man vil merker jeg.

Endret 29. mai 2013 av Bruker-239845

[The Avatar]

Nei, eg har ikkje offshore bakgrunn, men eg kjenner ein del personer som jobber offshore.

 

Når eg nemner HMS-fag så er det i stor grad fordi dei aller fleste arbeidsplasser er underlagt eit internkontrollsystem. Særlig gjelder dette for offshore virksomheiter (ein kan kanskje til og med seie at offshore næringa er nesten sykelig opptatt av HMS).

Med meir inngåande opplæring innanfor risikoanalyser og dei forskjellige krava til arbeidsmiljøet så vil du være mykje betre forberedt til å kunne ta del i forskjellige ingeniørprosjekt.

 

Tilsvarande vil også økonomifag være ein sterk tilleggsbakgrunn for dei fleste ingeniørjobber der du har fag eller personansvar.

 

Når det gjeld byggingeniør og deretter petroliumsfag så kjenner eg ikkje faget godt nok til å seie noke konkret. Men magefølelsen min seier meg at petrolium er eit fag der du enten kan alt eller ingenting. Eg trur det er vanskelig å finne enkelt fag som du kan ta som fortsatt er nyttige utan dei øvrige faga. Men dette må du nesten sjekke opp.

 

Grunnfaga er dei samme for alle ingeniørrettningane uavhengig av om det er høgskule eller universitet. Så når det gjeld matematikk så vil nok største forskjellen ligge i om skulen har eit sterkt matematisk fagmiljø eller ikkje.

Det at alle grunnfaga for ingeniør er like gjer at etter at du har tatt bachelorgraden (180 studiepoeng) så kan du bruke oppigjen dei tre fyrste semestera og få bachelorgrad nummer to med berre 90 nye studiepoeng.

[Gjest Bruker-239845]

Takk for godt svar, Avatar.

 

Jeg får tenke litt på det.

 

Vedrørende petroleum, så ser jeg at på offshore-jobber som jeg har vært interessert i, rekrutterer de både blant Bachelor i Kjemi, Fysikk, Matematikk, Maskiningeniør og Geologi.

 

Når de rekrutterer så bredt, er inntrykket mitt at det er den realfaglige ballasten som først og fremst er interessant og at de ikke nødvendigvis søker en så spisset kompetanse som man kanskje skulle tro.