Bakgrunnen for vikingtoktene?

[muummi]

Heisann!

 

Er det noen som har noen tanker om hvorfor vikingene begynte med tokter?

Var det bare for å røve og herje, eller kan det kanskje ha noe med politiske forhold, feks sør i europa å gjøre?

 

Takker for Innspill

[Budeia]

Kilder til mine påstander:

http://www.thenagain.info/webchron/westeurope/VikingRaids.html

 

http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ring

 

Vikingene overlevde stort sett av jordbruk, fiske og sjørøvervirksomhet. Årsakene til at vikingene begynte å okkupere andre områder er uklare, siden de ikke nedskrev noen grunner til dette.

Det er derimot bred enighet blant historikerne om at plyndring var det grunnleggende motivet for deres raid. Dette på grunn av spor man har funnet hos de plyndrede folkene.

 

"Fredløse, voldsmenn, eventyrere, kjøpmenn og bosettere fra spesielt Sverige og de andre nordiske landene trakk mot øst på samme måte som de også trakk mot vest. Det veldige landet i øst betydde store muligheter." (wikipedia).

 

Det betyr jo i klartekst at det fantes mange ulike motiver for å flytte ut av Norge (østerled eller vesterled). Men det er ganske oppsiktsvekkende at en stor del av de unge mennene valgte å være "væringer" i Konstantinopel, og krige der nede. Valgte de virkelig dette selv?

[Mr.Duklain]

Det er mange teorier om hvorfor vikingene begynte å plyndre i resten av europa den ene som mange mener stemmer er at når Charlemagne kom til makten så nektet han og handle med hedninger ( ikke kristene). Dette var jo et lite problem for de norrøne (vikingene) som ikke var kristene,så de begynte og plyndren de rike kristene landene og byene i europa pga den handelsboikotten.

 

En annen teori er hungersnød, men den teorien har blitt ganske godt avvist av arkologiske funn.

 

Ja jeg vet at angrept på Lindesfaren var før Charlemagne men dette var faktisk ikke det første "angrepet" i England, året før hadde nemelig en gjeng norrøne handelsfolk plyndret en liten landsby fordi innbyggerene ikke ville handle med dem.

Endret 6. januar 2013 av Mr.Duklain

[B O I]

Når det kjem til Noreg so er det viktig å vita at Noreg vart i ein ustabil situasjon. Noreg vart forent og delt opp om og om igjen gjennom viking tida. Mange av vikingtoktene vart organisert av nordmenn som trengte finanser, makt og respekt for å bli konge over Noreg. Dette vilja gjenta seg i borgerkrig perioden i det tolvte til det trettande hundreår.

[Spartapus]

Dette er jo et av de store spørsmålene som er blitt debattert om og om igjen av historikerne, og det er lite trolig at man noensinne vil klare å bli enige om en enkelt årsak. Det er heller ingen grunn til å anta et vikingfølge nødvendigvis hadde de samme incentivene som et annet. Det er ingenting i veien for at man ett sted satte ut fordi det var hungersnød i området, mens man et annet sted kun var motivert av grådighet.

 

Den mest grunnleggende forutsetningen etter min mening er hvordan økonomien i Skandinavia fungerte. Det var en såkalt gaveøkonomi der hierarki og lojalitetsbånd ble avgjort av til hvilken grad man var i stand til å gi gaver til de menneskene man ville knytte til sin tjeneste. Jo mer man hadde råd til å gi bort dess mektigere ble man, men det var begrenset hvor mye man kunne tjene lokalt på jordbruk, dyrehold og handel. Ved å organisere et plyndringstokt satset man liv og formue på å hente inn verdier som var mange ganger det man kunne få ved å sitte og vente på avlingene hjemme, og lykkes toktet ville man plutselig få et voldsomt forsprang på andre stormenn i området. Slik sett er det lett å forstå at dette med å dra på vikingtokt raskt ble et fenomen.

 

Men det er ganske oppsiktsvekkende at en stor del av de unge mennene valgte å være "væringer" i Konstantinopel, og krige der nede. Valgte de virkelig dette selv?

 

Jeg tror ikke man skal overvurdere graden av frivillighet i noe som helst på denne tiden, men å komme inn i væringgarden var å vinne selve gullbilletten i livet for en omflakkende viking. Dette var ikke noe alminnelig soldatregiment men en elitegarde for keiseren. Væringene nøt høy status og hadde en fast lønn som ga dem en levestandard godt over gjennomsnittet selv i Konstantinopel. Foruten i den første perioden under Basil II var de heller ikke involvert i krigføring i like stor grad som andre soldater, men skulle først og fremst oppholde seg rundt keiseren og se avskrekkende ut. Jeg tror ikke dette livet var det verste man kunne bli utsatt for i middelalderen.

[Mr.Duklain]

.

Ja jeg vet at angrept på Lindesfaren var før Charlemagne men dette var faktisk ikke det første "angrepet" i England, året før hadde nemelig en gjeng norrøne handelsfolk plyndret en liten landsby fordi innbyggerene ikke ville handle med dem.

Jeg må bare rette meg selv her angrepet på Lindesfaren var samtidig med hans regejeringstid

Beklager.

[LonelyMan]

Vikingene var politikere med øks istedet for pekepinn og penn. De var rett og slett politikere som brydde seg om verdens ressurser, på nøyaktig prikk lik linje som dagens moderne politikere er interesserte i verdens ressurser.

 

Politikere bruker pekepinner og gir direktiver til militære angrep for å kreve eller beskytte ressurser, vikingene var sine egne politikere og hadde ikke noe storting, så de var både politikere og håndhevere.

 

Forskjellen ligger ikke så veldig i semantikken, men mer i at ting var gammeldagse på den tiden og veldig klart. Ting i dag skjer ikke klart lengre, alt skjer bak lukkede dører.

Endret 22. januar 2013 av LonelyMan

[Tomeito]

Det er en sammenligning jeg ikke har vært borte i før. Morsomt.

 

Vikingtoktene i seg selv var nok basert på en rekke faktorer. En ting er feks krigermentaliteten som fantes hos mange. Det å dra i viking var en del av deres kultur. Om det var for å herje nabofjorden eller lengre borte. Ikke slik at man skal beskrive alle vikinger som blodtørste villmenn (som mange kanskje ser for seg dem), men en grunnleggende krigerkultur/-mentalitet var med på å gjøre at man ønsket å dra på slike tokter, særlig hvis målet var å herje og plyndre. Mange dro også pga. hungersnød, landnåm, skattejakt etc. Derfor er det å eksakt si at akkurat derfor dro de dit, en kanskje umulig oppgave i dag.

[Skatteflyktning]

Vikingene var Statsmenn:

 

The State, completely in its genesis, essentially and almost completely during the first stages of its existence, is a social institution, forced by a victorious group of men on a defeated group, with the sole purpose of regulating the dominion of the victorious group over the vanquished, and securing itself against revolt from within and attacks from abroad. Teleologically, this dominion had no other purpose than the economic exploitation of the vanquished by the victors.

Oppenheimer, the State

 

Per idag kalles dette http://en.wikipedia....Nation-building

 

 

Grunnen til dette finner du også hos Oppenheimer:

 

here are two fundamentally opposed means whereby man, requiring sustenance, is impelled to obtain the necessary means for satisfying his desires. These are work and robbery, one's own labor and the forcible appropriation of the labor of others. Robbery! Forcible appropriation! These words convey to us ideas of crime and the penitentiary, since we are the contemporaries of a developed civilization, specifically based on the inviolability of property. And this tang is not lost when we are convinced that land and sea robbery is the primitive relation of life, just as the warrior's trade - which also for a long time is only organized mass robbery - constitutes the most respected of occupations. Both because of this, and also on account of the need of having, in the further development of this study, terse, clear, sharply opposing terms for these very important contrasts, I propose in the following discussion to call one's own labor and the equivalent exchange of one's own labor for the labor of others, the "economic means" for the satisfaction of needs, while the unrequited appropriation of the labor of others will be called the "political means.

Om jeg ikke husker feil nevner han Vikingene som ett av sine eksempler. Endret 21. februar 2013 av Skatteflyktning

[Tomeito]

"Statsmenn" i et samfunn uten en stat? I snever forstand - representanter for ditt lokale kongedømme?

[Skatteflyktning]

"Statsmenn" i et samfunn uten en stat? I snever forstand - representanter for ditt lokale kongedømme?

Neida, de BLE Statsmenn i de områdene de overtok og hvor de drev med "nation building", som Normandie etc.

[Tomeito]

Ok, da skjønner jeg bedre hva du mente. Burde nok ha lest sitatene nøyere.

[Spartapus]

Det er et godt poeng. Fyrstedømmene som oppstod rundt vikingenes handelssentre langs de russiske elvene var de første større statsdannelsene i dette området og dannet grunnlaget for det som etterhvert ble Russland. Dette snakkes ikke like mye om som vikingene som dro vestover, men etter min mening var det i øst og ikke i vest at det fikk størst konsekvenser. Man kan selvfølgelig argumentere for at grunnleggelsen av Normandie var like viktig i og med normannerne erobret og formet det som skulle bli Storbritania, som i neste omgang fikk stor om ikke størst innflytelse på den moderne verden.