Leve permanent i norsk villmark

[Lysalv]

Noe jeg har tenkt på hele vinteren, og før det, egentlig siden jeg var et barn, så var det tanken på av et liv i naturen, helt i frihet. Og den siste tiden så har dette vært en tanke som lokker meg mer og mer, siden jeg vantrives her jeg bor på det sterkeste, er oppvokst på landet og ikke i by som nå, ikke har behov for noe partner, ikke er låst fast til forpliktelser og eiendom, jobb, familie, har ikke bil, ikke noe lån, har ikke så mye å skryte av i det hele tatt, men føler likevel at det meste er ting jeg ikke trenger og dermed bare blir ting jeg har, for å ha det, kanskje siden en eller annen reklame har sagt at å eie en sånn gjenstand gir mening i livet. Og mange av de tingene de fleste tror må være del av et "naturlig" liv i samfunnet, ser jeg på noe jeg kan overleve fint uten. Jeg vantrives i samfunnet, men elsker villmarken og føler at den sanne "meg selv" kommer frem da, at instrinktene våkner opp og man lever i harmoni med den naturen som vi vendte oss bort fra for ca. 10.000 år siden.

 

Har ingen interesse hverken når det gjelder sport, action, jakt eller survival. Og tenker at det ikke er særlig realistisk med en slags romantisk form for ManVSWild, eller "en vill mann" (som faktisk koste seg en del på svenske hotell når han påstod han spiste furu-skudd og levde i villmarken på "steinaldervis") bare for å ikle seg en svært macho figur for å stå frem i det offentlige lys. Heller ikke tror jeg det vil være realistisk å tro at man helt og holdent kan leve av landet her i Norge på langvarig vis - særlig ikke hvis man samtidig ikke har noe mot å ha det behagelig. Så jeg tenker en liten hytte eller aller helst en lavvo - sikkert litt romantisk det og, men tror også at ved hjelp av et behagelig underlag av tepper og pels, alt man trenger for å ikke lide noen nød og også å kjøpe inn nødvendig mat og utstyr fremfor å sannsynligvis fånyttes, eller ved et ekstremt tungvint liv skal prøve å skaffe dette selv.

 

Og økonomisk vil det jo gi et betydelig overskudd hvis jeg ikke lenger betaler husleie eller strøm, men istedenfor har mitt eget tak over hodet og f.eks. kan kjøpe et strømaggregat for å periodevis fylle opp batterier på lykter, mobil og laptop med trådløst internet. og i nødsituasjoner for å få varme raskt. Tv hadde vel også vært mulig, samt andre små elektriske finesser kjørt på solceller.

 

Har lest om allemannsretten, og det er maks lov å oppholde seg 2 døgn om gangen på samme sted, og det er ikke lov å f.eks. la lavvo stå mens man er på jobb. Men det er derimot ingen tidsbegrensning på snaufjellet og på øde områder. Og da tenker jeg på sistnevnte som det mest idylliske. Og når det gjelder bål, så er det regler her, men disse gjelder bare i skogsmark, og det er ikke lov å fyre oppå svaberg sånn at de kan sprekke. Det er også lov å samle inn av sopp, bær, urter og saltvannsfisk, for å dekke et visst behov der, noe som igjen kan gjøre nærhet til saltvann en fordel. Og ellers gjelder det regler for hvordan samle ved og at man ikke skal forsøple eller skade naturen - noe som uansett vil føles naturstridig ovenfor denne levemåten. Den eneste regelen som ser ut til å kræsje med friheten er noen ord som står om at man skal benytte "anviste rasteplasser", men kan bare tro at dette heller ikke gjelder i natur fjernt fra mennesker, uten tegn på hverken landbruk eller bebyggelse, og at det viktigste blir å ikke lage et svært skogsfelt til ved, ødelegge for dyr og planter rundt.

 

Så jeg tenker da altså selv en så stor lavvo som mulig, de som 20-30 mann kan sove i, men som for 1 person kan bli et like stort område som mange av bøttekottene i byen, bare at man kan fyre opp bål inne, og akkurat dette med bål er noe som jeg tror sitter dypt i menneskene for å skape en følelse av velvære og trygghet.

 

Jeg er også svært spirituell, og tror dette er noe som forsterkes i naturen, og også et poeng med å bo sånn.

 

Og planen blir å begynne i det små for å se mer og mer hva man trenger og hva som kan skaffes av ting man MÅ HA og så moderne verktøy som ikke vil gi noen ulempe, så sant man ikke skal lage et tv-program eller noe, for da gjør man det ikke for fornøyelsen, men for oppmerksomheten av å ha gjort noe veldig ubehagelig.

 

Og ting å gjøre og bruke tid på er f.eks. kunsthåntverk, skrive en bok, følge med på verden rundt enten på tv eller internet, eller begge deler, noe jeg tror vil motvirke den følelsen av isolasjon som er noe av det som lokker, men samtidig nok kan være noe som gir ensomhet og vantrivsel.

 

Og hvis man ikke vil leve permanent likevel, så går det jo ann å dra tilbake til sivilisasjonen og da - etter en viss stund - ha en betydelig mengde penger til overs, som kan brukes på et liv i samfunnet, hvis man altså angrer seg og vil ha materialisme, innerst inne.

 

I et sånt liv kan man jo også dra med partner, for de som ønsker det, og bruke tid på andre ting, helt etter interesse.

 

Hvordan høres dette ut for dere? Er ikke intressert i synspunkt om jakt og fiske eller friluftsliv, selv om jeg postet her, men selve filosofien og muligheten til å gjøre det virkelig. Heller ikke intressert i om noen synes dette er enten teit eller kult, men om det kan la seg gjøres uten store problemer og

Endret 4. januar 2013 av Lysalv

[Psykake]

1. Skal du jobbe noe sted?

2. Hvis nei, hvordan skal du få tak i penger til mat?

[Lysalv]

Psykake: Det var en av tingene jeg ikke nevnte, at jeg er uføretrygdet pga så komplekse psykiske problemer at det ikke synes å være noe håp om å få løst de hverken med terapi eller medikamenter. Og når jeg er i villmark så føler jeg meg alltid trygg, selv om jeg er utenfor mobildekning og da må leve såpass forsiktig at om jeg bare blir skadet nok til å ikke kunne gå, så er det ingen som vil komme å redde meg. Antar at selvoppholdelsesdriften setter igang primitive instinkter i meg som ikke er nødvendig til vanlig, men som liksom får meg til å "våkne opp" og innser at jeg må fokusere på hvert eneste øyeblikk jeg er utenfor bostedet, siden det kan medføre livsfare å gjøre bare små tabber når man enten går rundt eller samler ved. Det gir meg en følelse av å være så sterk at når jeg har kommet hjem etter en uke i isolasjon, så er det som om jeg kunne ha plukket opp en tømmerstokk og kastet den flere kilometer. Absolutt ingenting av det som gir meg bekymringer til vanlig gjelder lenger og bare det med et toalett eller badekar virker som helt ufattelige ting, men så etter å langsomt komme inn i "hverdagen" igjen, så kommer også den depressive tåken sigende siden jeg allerede ikke gjør noe nytte for samfunnet rundt meg, og bare må sitte å være syk med diverse forvirrende og skremmende merkelapper som gjør at hele livet bare føles bortkastet, at jeg må sitte og se på hver dag som går forbi som meningsløse, siden alle sammen er like, og det hadde vært like greit å bare dø nå og være overstått med det som venter, istedenfor å sitte og lide og vente på noe enda værre i slutten på alt. En ting som også er motivasjon, siden jeg ikke trives sånn i det hele tatt. I villmarken er det ikke noe samfunn og hva det enn måtte mene og hvilken relasjon jeg enn har det det - ikke eksisterer. Men istedenfor gir det en utrolig følelse av mestring å bare få hver dag til å gå. Da vil det føles som noe livsviktig og derfor i høy grad meningsfylt bare å hugge ved. Dessuten kan det jo hende at ved å bryte med den vanlige sirkelen jeg er fanget i, kan forandre meg såpass at jeg, når jeg sannsynligvis vender tilbake, kan beholde deler av denne styrken som vil gjøre meg oppegående nok til å kunne få en jobb eller gjøre på noe som mennesker rundt meg setter pris på, og da føle det som noe meningsfylt å være del av alt sammen.

[Budeia]

Mange i din situasjon tilbringer dagene på aktivitetssentre, der det er mange trygdede som samles.

Men har du sett filmen om Snøhulemannen, som tilbringer mye tid alene i ulike snøhuler på fjellet?

 

http://www.youtube.com/watch?v=G3vXWqr1uU8

 

For å ha en noenlunde livskvalitet, må man nok ned til sivilisasjonen noen ganger i året for å kjøpe det nødvendigste.

[Lysalv]

Mange i din situasjon tilbringer dagene på aktivitetssentre, der det er mange trygdede som samles.

Men har du sett filmen om Snøhulemannen, som tilbringer mye tid alene i ulike snøhuler på fjellet?

 

For å ha en noenlunde livskvalitet, må man nok ned til sivilisasjonen noen ganger i året for å kjøpe det nødvendigste.

 

Jeg har ikke hatt noe glede av disse aktivitetssenterne. Istedenfor føler jeg at de bare er en del av å understreke det synet på meg selv som jeg ikke trives med. Vet om snøhulemannen, men har ingen interesse av å pine meg selv i en snøhule på fjellet, når det finnes så mange hjelpemiddel som kan skape en enkel livsstil som det er mulig å trives med, og likevel ikke være fastlåst i et samfunn der man ikke føler seg verdsatt og heller ikke føler man gjør noe nyttig, og samtidig knapt ha penger, hvertfall ikke til sånne ting som andre kan glede seg over, f.eks. ferieturer og sosial kontakt med mange på "den høye rangstigen" av samfunnet" (mener ikke at det er dette som er Lykken, men at det hvertfall er ting som vil gi mer glede enn å være utelukket fra det). Så vet fint at det er nødvendig med mange turer til butikker som selger mat og annet utstyr jeg trenger, men tror ikke dette vil ødelegge det livet jeg vil kommer til å ha til vanlig, når jeg har det jeg trenger for å overleve på en komfortabel nok måte, og også på en måte som jeg ser på som sunnere enn hvordan livet er nå.

 

Dermed virker det som ingen ser på denne tanken som noe urealistisk, selv om de kanskje ikke føler noe dragning mot det selv, og det er egentlig bare det jeg lurer på. Hvis noen hadde påpekt ting som jeg ikke allerede har tenkt på, som gjør at dette vil virke som utopisk tenkning. Forventer ikke at det vil være så fantastisk at jeg våkner hver dag og jubler av glede, men tror det vil være bedre, at jeg kan finne fred sånn og at det vil gjøre meg sterkere både mentalt og fysisk.

[Budeia]

Tror ikke at en slik livsstil er umulig. Jeg ville i utgangspunktet sagt at Snøhulemannens liv var urealistisk, men så vet vi jo at han finnes.

 

Hvis du er ute etter skepsis: Om du virkelig har en alvorlig diagnose, er det muligens en risiko for å bli umyndiggjort hvis du plutselig sier du vil flytte ut på vidda. Men du kan jo prøve og se hvordan det går...

[Lysalv]

Edit: Jeg så filmen, og den mannen har mange tanker jeg har tenkt selv, bare at jeg altså ikke har lyst å leve på noen hule i fjellet eller spise mat fra søppelkasser eller dusje meg på en brannstasjon. Ikke noe ønske om idealisme eller macho. Heller et varig oppholdssted, øde, men nær kysten (for fisk) og en balje med oppvarmet vann til å vaske seg i, og vaskemiddel og varmt vann til å vaske klær i, og kjøpe elementærvarer på butikk. Og en laptop med trådløst internet fremfor en radio, for å skrive ned ting, få mye mer informasjon tilgjengelig enn radio, underholdning, en følelse av et sosialt liv, samt tanken på å skrive en bok. Er kreativ, men nå så syk at jeg ikke har energien til å få gjennomført dette til vanlig. Så jeg kan også tjene penger, ha en jobb, ved å lage brukskunst av ting jeg finner i naturen og så få solgt det enten via internet eller en annen person som mellommann som kan dele på inntekten. Treskjæring f.eks. og forskjellige nyttige småting. Mye er mulig med litt fantasi. Og hvis det blir vinter og kaldt og bare utrivelig, så vil jeg jo ha en del penger til overs som nå forsvinner helt i husleie og elektrisitet, med litt igjen til mat, men som jeg da kan bruke til å reise til varme land, noe jeg aldri har opplevd før. Er også selv ufør, men kunne ikke sittet og snakket på et tv-program og ikke jobbe. Men i naturen forandrer noe seg og jeg får mer overskudd. Vet ikke hvorfor, men sånn er det.

[Lysalv]

Hvis du er ute etter skepsis: Om du virkelig har en alvorlig diagnose, er det muligens en risiko for å bli umyndiggjort hvis du plutselig sier du vil flytte ut på vidda. Men du kan jo prøve og se hvordan det går...

 

Har møtt mange folk som lever hjemløs i lidelse, basert på narkomani, og det er ingen som har rett til å tvinge dem inn på en slags klinikk selv om de nok sikkert har masse problemer psykisk. Det er svært strenge regler for tvangsinnleggelse, og da er det snakk om at man skal utgjøre en fare for seg selv eller andre eller være psykotisk. Og uansett hva folk måtte mene, hvis jeg plutselig forsvinner til skogs og lever i en svær lavvo, så hvordan skal de finne meg? Dessuten er det altså ikke hverken ulovlig, og jeg ser ikke på det som realistisk at jeg vil bli umyndiggjort for å ikke leve i en leilighet. Har alvorlige diagnoser, men ikke alvorlig nok til at jeg er pleietrengende, er bare så deprimert (av livet og mennesker rundt meg kanskje) og fylt av angst (kanskje av de samme årsakene) at jeg ikke fungerer i noe jobb. Hvis jeg er oppgående nok til å hugge ved til eget forbruk, fra døde trær, fisker litt, henter vann, tar noen handleturer av og til, så betyr ikke dette at jeg er fullstendig arbeidsdyktig. Jeg kunne nok lett gjort nytte for meg, men samfunnet er stort sett basert på de som klarer å jobbe stort sett hele uken, med lite rom og interesse for de som vil være i fare for å innimellom ikke engang klare å komme seg på en deltidsjobb.

[V?rbris]

Skal du bo på snaufjellet eller i skauen langt fra folk, vil jeg tro det bare er å glemme tv og internett først som sist.

 

Tv forutsetter så mange ting fra strøm, lisenser, tvkort, antenneforhold at dette lar seg knapt realisere.

I tillegg krever slikt elektrisk utstyr noenlunde stabile temperaturforhold, noe man ikke har i skauen med minusgrader, regn og vind om hverandre.

 

Samme gjelder internett.

 

Ikke skjønner jeg hva en skal med dette heller i en slik situasjon, hvis man ikke bor i en gammel kåk.

 

Bor man i en gammel kåk, uten strøm kan ett agregat gjøre nytten til ett lite utvalg av objekter som benytter strøm.

Men igjen, ett agregat trenger bensin, eventuelt diesel + olje.

 

Slikt sett gjør en det bare vanskeligere for seg.

 

Man flytter ut i skauen ( for å unngå folk )?

Men har fremdeles behov for de ting man brukte tidligere som tv og internet.

 

I en slik sistuasjon krever dette mye mere av denne person i denne situasjon, både fysisk og psykisk.

 

Slike ting kan ikke gjøres etterhvert, eller i det små til å begynne med.

 

Står du der i skauen - uten hjelpemidler - er der lite som kan gjøres i det små til å begynne med.

 

Blir litt som å falle i iskald sjø, og tenke, får begynne å svømme i det små og se hva det blir til.

 

Man skal vite hva man gjør, blir ikke det samme som å ligge på gutte eller jenterommet og fantasere.

 

Dagene går til virkelig hardt arbeide, for maten, varme, kleesvask, vedlikehold av det man eventuelt bor i, vedhogst, vannbæring, issmelting på vinterstid og å holde utøy borte som lus og lopper.

 

Det minste sår kan ende opp som en stor infeksjon og betennelse hvis man ikke har tatt sine forholdsregler.

 

 

Medisineres man også i tillegg - av en eller annen grunn, er dette bare å glemme.

[1000000]

Her er noe for deg: http://tv.nrk.no/serie/der-ingen-skulle-tru-at-nokon-kunne-bu/prmr70000105/30-10-2005

[Lysalv]

Her er noe for deg: http://tv.nrk.no/ser...0105/30-10-2005

Takk for link. Dette er jo i finnmark, og som man ser er det jo ikke noe snøhulemannen-tilværelse. Har tenkt mye på gamme-prinsippet, noe som var en videreføring av lavvo. En lavvo kan bygges med en øks og tau og presenning fra clas ohlson. En gamme på samme måte, bare at det sikkert er greit med spiker også, og å dekke enten presenning eller tjærepapp med torv.

 

Både lavvo/tipi er en måte folk har levd i i tusenvis av år. Også bare jord er et godt bygningsmateriale:

 

 

Men torv er vel å foretrekke i et land nord i verden, siden det isolerer godt.

[Lysalv]

Skal du bo på snaufjellet eller i skauen langt fra folk, vil jeg tro det bare er å glemme tv og internett først som sist.

 

*

 

Man skal vite hva man gjør, blir ikke det samme som å ligge på gutte eller jenterommet og fantasere.

 

Dagene går til virkelig hardt arbeide, for maten, varme, kleesvask, vedlikehold av det man eventuelt bor i, vedhogst, vannbæring, issmelting på vinterstid og å holde utøy borte som lus og lopper.

 

 

Ja, ser at elektrisitet er hovedproblemet. Men vet også hva som kan gjøres både angående tak over hodet, behandling av mat (preservering), varme, vask osv. Å bære vann og hugge tømmer er noe jeg tror jeg kan klare, og likevel ha mye tid til overs.

 

Men det er ikke noe jeg drømmer om, men studerer intensivt, for å gjøre til virkelighet. Og jeg vet såpass mye allerede at jeg vet at det er mulig å leve alternativt. Det er mange som snur seg bort fra sånn som samfunnet har vært de siste hundre årene, og velger frihet og sitt eget liv istedenfor. F.eks. folk med hus på campingvogn i USA:

 

For livet på jorden sånn som det er nå, vil få sin ende sammen med oljen, og det vil skje innen et par generasjoner.

[Quote]

Det å hogge mye ved, tar tid. Det skal kappes, kløyves og tørkes. Dette krever mye energi, og det tar tid.