Universer i universer i universer

[cuadro]

Du ser vel selvmotsigelsen i å argumentere utifra en begrenset "regelmessighet" at "regelmessigheter" ikke kan være absolutte? Jeg bryr meg ikke stort om ketchup-universet eller lignende, da de er helt forskjellig fra fenomener som for eksempel... tja, rom.

[Mindwheeel]

Du ser vel selvmotsigelsen i å argumentere utifra en begrenset "regelmessighet" at "regelmessigheter" ikke kan være absolutte? Jeg bryr meg ikke stort om ketchup-universet eller lignende, da de er helt forskjellig fra fenomener som for eksempel... tja, rom.

 

Så klart ville det blitt en selvmotsigelse å lage en positiv påstand ut av det (gitt at man skal styre unna induktive slutninger, noe jeg personlig foretrekker). Hovedargumentet her er at det er ingen grunn til å anta at en lokalt observert regelmessighet gjelder andre steder enn i de lokale områdene regelmessigheten er observert. Så klart er det ingen grunn til å utelukke at regelmessighetene kan gjelde også i andre områder. Men å ta det for gitt, eller engang regne det som sannsynlig, virker urimelig når vi ser så enorme forskjeller i "opplevd univers" følge som et resultat av en observatør fysiske posisjonering i et rom i den verden vi selv lever i. Hvis man tillater seg å gi seg ut på litt induktive spekulasjoner, er det kanskje grunn til å formulere argumentet sterkere:

 

I forhold til induksjon: En annen måte å formulere argumentet er slik: Induktive slutninger er noe man må leve med i lokale områder, ganske enkelt fordi det ikke finnes bedre alternativer (å være helt likegyldig til om tyngdekraften vil gjelde i morgen, fordi den har forekommet inntil nå, virker umulig å gjennomføre i praksis. Antagelsen "tyngdekraften kommer til å fortsette" er kanskje ikke prinsipielt rasjonell, men den har en praktisk nytteverdi og alternativene er enda verre). Induksjon "utover", altså i forhold til "resten av universet" eller "100 000 år siden" eller "i alle dimensjoner av virkeligheten" blir derimot totalt meningsløst dersom spekulasjonen ikke tjener umiddelbare praktiske hensyn - altså hvis man kan leve fint uten spekulasjonene. Kort sagt: Induktive slutninger er noe man må leve med til en viss grad, men jo mindre man kan basere seg på det, jo bedre.

 

Det interessante med ketchup universet og de andre eksemplene, er at dette fysisk eksisterer i rommet rundt oss utenfor all rimelig tvil, og at vi likevel kan slutte at virkeligheten sett fra innsiden av disse delene av rommet, i en liten nok størrelsesorden, vil fremstå som en totalt annen virkelighet enn den vi lever i selv. Altså at observatørens fysiske posisjon i rommet + avstanden sanseinntrykkene rekker, vil medføre en opplevelse av en radikalt annen verden, grunnet fysiske forutsetninger observatøren ikke kjenner og ikke har noen fysisk mulighet til å kjenne.

 

En bestemt posisjon i nøyaktig samme fysiske rom (for eksempel supermarkedet) vil altså gi en opplevelse av en totalt annen "virkelighet generelt" med helt andre "naturlover uten unntak", enn en annen fysisk posisjon like ved siden av. "Like ved siden av" menes her etter vår menneskelige forståelse av rom, men vil være "utenfor det observerbare universets grenser" for en observatør av en mye mindre fysisk størrelsesorden som for eksempel befinner seg midt inne i ketchup universet.

 

Her ser vi altså en annen type induksjon: Denne tendensen ser ut, i ulik grad, til å prege hele vårt eget fysiske rom rundt oss. Følgende tendens: Posisjonen i rommet vil medføre en totalt annen "virkelighet generelt" med totalt andre "naturlover", enn nesten samtlige områder rundt omkring, uten noen som helst mulighet til å engang mistenke det sett fra den lokale observatørens ståsted.

 

Hvis vi igjen bruker supermarkedet som eksempel, og antar at det er 100 000 ulike vareartikler på en av de større lagrene, betyr dette at vi mennesker har observert følgende situasjon: hundre tusen vidt forskjellige universer, med hundre tusen vidt forskjellige "naturlover" og "virkeligheter", eksisterer faktisk rett ved siden av hverandre under ett og samme tak!

 

Hvis vi bruker naturen ellers som eksempel (også en del av rommet vi faktisk lever i), ser vi at OGSÅ her gjelder dette mønsteret: Totalt ulike verdener, med totalt ulike "naturlover-uten-unntak" eksisterer side om side, uten at en lokal observatør ville hatt den fjerneste mulighet til å mistenke det.

 

Unntatt, eventuelt, hvis den lokale observatøren hadde gjort lignende refleksjoner som hva jeg gjør nå, basert på tilsvarende "universer ved siden av universer" som eksisterer for eksempel på et mikroskopisk nivå dypt inne i snøkrystallen (som vi ikke kjenner til fordi det er så lite at det er fysisk umulig for oss å se det), og som den lokale observatøren kunne konkludert med at ville virket som vidt forskjellige verdener utfra posisjon og størrelsesorden.

 

Er ikke dette en klart observert regelmessighet som gjennomsyrer hele vårt fysiske rom? At posisjonen og størrelsesordenen i rommet, medfører vidt forskjellige "naturlover" og "verdener", kun som et resultat av fysisk posisjonering og størrelsesorden i rommet? Hvis dette er en regelmessighet vi kan se overalt rundt oss, på alle slags ulike nivåer, både innvendig og utvendig, "i både fugl, fisk og fluehjerne, og supermarked såvel som badebasseng", så vil til og med induktiv "logikk" peke i samme retning:

 

Ikke bare kan vi ikke utelukke at totalt forskjellige "naturlover" og "regelmessigheter-uten-unntak" gjelder utenfor (eller innenfor) det vi tilfeldigvis har tilgang på av informasjon om universet, men hvis dette observerte mønsteret skulle fortsette er det all grunn til å anta at dette er tilfelle: at alt vi antar om "naturlover" ikke har noe å gjøre med naturlover i det hele tatt.

[Mindwheeel]

 

I forhold til induksjon: En annen måte å formulere argumentet er slik: Induktive slutninger er noe man må leve med i lokale områder, ganske enkelt fordi det ikke finnes bedre alternativer (å være helt likegyldig til om tyngdekraften vil gjelde i morgen, fordi den har forekommet inntil nå, virker umulig å gjennomføre i praksis. Antagelsen "tyngdekraften kommer til å fortsette" er kanskje ikke prinsipielt rasjonell, men den har en praktisk nytteverdi og alternativene er enda verre). Induksjon "utover", altså i forhold til "resten av universet" eller "100 000 år siden" eller "i alle dimensjoner av virkeligheten" blir derimot totalt meningsløst dersom spekulasjonen ikke tjener umiddelbare praktiske hensyn - altså hvis man kan leve fint uten spekulasjonene. Kort sagt: Induktive slutninger er noe man må leve med til en viss grad, men jo mindre man kan basere seg på det, jo bedre.

 

Det interessante med ketchup universet og de andre eksemplene, er at dette fysisk eksisterer i rommet rundt oss utenfor all rimelig tvil, og at vi likevel kan slutte at virkeligheten sett fra innsiden av disse delene av rommet, i en liten nok størrelsesorden, vil fremstå som en totalt annen virkelighet enn den vi lever i selv. Altså at observatørens fysiske posisjon i rommet + avstanden sanseinntrykkene rekker, vil medføre en opplevelse av en radikalt annen verden, grunnet fysiske forutsetninger observatøren ikke kjenner og ikke har noen fysisk mulighet til å kjenne.

 

En bestemt posisjon i nøyaktig samme fysiske rom (for eksempel supermarkedet) vil altså gi en opplevelse av en totalt annen "virkelighet generelt" med helt andre "naturlover uten unntak", enn en annen fysisk posisjon like ved siden av. "Like ved siden av" menes her etter vår menneskelige forståelse av rom, men vil være "utenfor det observerbare universets grenser" for en observatør av en mye mindre fysisk størrelsesorden som for eksempel befinner seg midt inne i ketchup universet.

 

Her ser vi altså en annen type induksjon: Denne tendensen ser ut, i ulik grad, til å prege hele vårt eget fysiske rom rundt oss. Følgende tendens: Posisjonen i rommet vil medføre en totalt annen "virkelighet generelt" med totalt andre "naturlover", enn nesten samtlige områder rundt omkring, uten noen som helst mulighet til å engang mistenke det sett fra den lokale observatørens ståsted.

 

Hvis vi igjen bruker supermarkedet som eksempel, og antar at det er 100 000 ulike vareartikler på en av de større lagrene, betyr dette at vi mennesker har observert følgende situasjon: hundre tusen vidt forskjellige universer, med hundre tusen vidt forskjellige "naturlover" og "virkeligheter", eksisterer faktisk rett ved siden av hverandre under ett og samme tak!

 

Hvis vi bruker naturen ellers som eksempel (også en del av rommet vi faktisk lever i), ser vi at OGSÅ her gjelder dette mønsteret: Totalt ulike verdener, med totalt ulike "naturlover-uten-unntak" eksisterer side om side, uten at en lokal observatør ville hatt den fjerneste mulighet til å mistenke det.

 

Unntatt, eventuelt, hvis den lokale observatøren hadde gjort lignende refleksjoner som hva jeg gjør nå, basert på tilsvarende "universer ved siden av universer" som eksisterer for eksempel på et mikroskopisk nivå dypt inne i snøkrystallen (som vi ikke kjenner til fordi det er så lite at det er fysisk umulig for oss å se det), og som den lokale observatøren kunne konkludert med at ville virket som vidt forskjellige verdener utfra posisjon og størrelsesorden.

 

Er ikke dette en klart observert regelmessighet som gjennomsyrer hele vårt fysiske rom? At posisjonen og størrelsesordenen i rommet, medfører vidt forskjellige "naturlover" og "verdener", kun som et resultat av fysisk posisjonering og størrelsesorden i rommet? Hvis dette er en regelmessighet vi kan se overalt rundt oss, på alle slags ulike nivåer, både innvendig og utvendig, "i både fugl, fisk og fluehjerne, og supermarked såvel som badebasseng", så vil til og med induktiv "logikk" peke i samme retning:

 

Ikke bare kan vi ikke utelukke at totalt forskjellige "naturlover" og "regelmessigheter-uten-unntak" gjelder utenfor (eller innenfor) det vi tilfeldigvis har tilgang på av informasjon om universet, men hvis dette observerte mønsteret skulle fortsette er det all grunn til å anta at dette er tilfelle: at alt vi antar om "naturlover" ikke har noe å gjøre med naturlover i det hele tatt.

 

Tre andre kortversjoner for å formidle mer eller mindre samme poeng:

 

- Det er en observert regelmessighet fra vårt lokale ståsted at svært mange regelmessigheter fra lokale ståsteder ikke gjelder utenfor det lokale ståstedet. Hvis dette mønsteret også gjelder utenfor vårt eget lokale ståsted, betyr det at en lang rekke "naturlover-uten-unntak", bare er tilfeldige lokale regelmessigheter styrt av krefter vi ikke har noen fysisk mulighet til å vite om.

 

- Induktive slutninger, som baserer seg på antagelsen at regelmessigheter har en tendens til å fortsette, tilsier på bakgrunn av disse observasjonene at induktive slutninger absolutt ikke er til å stole på. Induksjonen har her forsøkt et slags induktivt selvmord. Selvmordet har vært delvis vellykket, men induksjonen lever videre på et lokalt nivå grunnet fravær av lokal konkurranse.

 

- Vi er, etter alt å dømme, minst like forvirra som før.

[TMB]

Jeg skjønner fremdeles ikke hva denne tråden handler om

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes tråden blir bare bedre og bedre

 

[cuadro]

"Hovedargumentet her er at det er ingen grunn til å anta at en lokalt observert regelmessighet gjelder andre steder enn i de lokale områdene regelmessigheten er observert"

 

Dette er ikke et argument, dette er en konklusjon. Og jeg har allerede sagt meg enig i denne konklusjonen. Det jeg er helt uenig i, er argumentene dine, fordi de rett og slett bygger på tullete premisser.

 

Det er merkelig hvordan det er helt umulig å ha en to-veis-samtale med deg. Hvorvidt noe kan forventes å eksistere flere steder avhenger av fenomenets natur også. Gravitasjon, for eksempel, kan vi forvente at eksisterer over alt der det eksisterer energi og rom - antakelsen er ikke "spekulasjon", som du vil ha det, men nødvendig.

Endret 23. januar 2013 av cuadro

[Mindwheeel]

"Hovedargumentet her er at det er ingen grunn til å anta at en lokalt observert regelmessighet gjelder andre steder enn i de lokale områdene regelmessigheten er observert"

 

Dette er ikke et argument, dette er en konklusjon. Og jeg har allerede sagt meg enig i denne konklusjonen. Det jeg er helt uenig i, er argumentene dine, fordi de rett og slett bygger på tullete premisser.

 

Denne tråden er eksperimentell og argumentene er eksperimentelle. Kanskje det er noe i dem, kanskje alt sammen bare er tull, kanskje det er delvis tull og delvis fornuftig. Kanskje det er bedre å kalle det observasjoner enn argumenter.

 

Men: Det er en observert regelmessighet som blir beskrevet her. Regelmessigheten er at fysisk posisjonering i et rom fører til en radikalt annen opplevelse av "verden generelt", med forskjellige "naturlover uten unntak". Dette fremstår som et praktisk eksempel på at induktiv "logikk" og "intuitive selvfølgeligheter" feiler så det synger. Og at dette først blir tydelig når perspektivet utvides og ny informasjon blir tilgjengelig.

 

 

Det er merkelig hvordan det er helt umulig å ha en to-veis-samtale med deg. Hvorvidt noe kan forventes å eksistere flere steder avhenger av fenomenets natur også. Gravitasjon, for eksempel, kan vi forvente at eksisterer over alt der det eksisterer energi og rom - antakelsen er ikke "spekulasjon", som du vil ha det, men nødvendig.

 

 

Hvordan kan vi vite at gravitasjon er nødvendig i hele universet, og ikke bare et fenomen som eksisterer lokalt? Noe som bare oppstår under helt bestemte unike forhold, og at det tilfeldigvis er disse unike forholdene vi lever under i vårt univers? Jeg har selv hørt fysikere si at gravitasjon er noe ingen vet hvorfor eksisterer, bare at man har fastslått at det av en eller annen grunn eksisterer uten unntak i alt vi kan se.

 

For å sitere vårt kjære orakel wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Gravitation: "The phenomenon of gravitation itself, however, is a byproduct of a more fundamental phenomenon described by general relativity, which suggests that spacetime is curved according to the presence of matter through a yet-to-be discovered mechanism."

 

Alt dette baserer seg på en antagelse om hva "materie" er, i tillegg til at biproduktet vi kaller gravitasjon er forårsaket av et annet, og foreløpig ukjent, fenomen.

 

Her er en alternativ teori om hva dette fenomenet som forårsaker hva vi kaller "gravitasjon" i virkeligheten kan være (kanskje denne teorien ikke lever helt opp til prinsippet som kalles "occams razor", men kanskje "occams razor" bare er et prinsipp vi tror er viktig, noe som har nytteverdi for oss under våre livsforhold, men er irrelevant for å virkelig forstå hva som foregår på et universelt nivå):

 

På planeten "Bur" eksisterer en forskningsinstitusjon som heter "Biriburi". Instituasjonen er bygd som en by under og over bakken, og har tre hundre milliarder innbyggere/beboere og fulltidsansatte. Planeten "Bur" er ganske stor, men siden den eksisterer i et univers uten naturlig gravitasjon, utgjør ikke dette noe problem for beboerne. Kollektivtransporten er ytterst velutbygd, og datasystemene er ingenting mindre enn fantastiske. Hver sentrale enhet har minst fem hundre uavhengig fungerende sikkerhets og backup systemer som alle overvåker hverandre og eliminerer alle muligheter for bugs lenge før de oppstår.

 

En av de mange prosjektene som pågår er "simulerte universer" med kunstig intelligens plassert i noen milliarder enheter på en imaginær kule. I virkeligheten er dette rommet bare virtuelt, men enhetene er gitt en mulighet til å oppleve "bevissthet-fra-et-begrenset-ståsted". De er også er programmert til å tolke virkeligheten i form av tid og rom og oppleve sin verden som en verden av fysiske bevegelser og prosesser. Enhetene kalles mennesker, kula kalles jordkloden og prosjektet er et studium av bevissthet generelt, derunder hvilken tendens bevissthet har til å utvikle seg eller degenerere som resultat av ytre påvirkninger. Forskerne har slengt inn en del særegne kvaliteter i eksistensen til de simulerte bevissthet-mottakerne, derunder en opplevelse av "materie" som har en merkelig type tiltrekningskraft på annen "materie", og som i denne simulerte virkeligheten kalles "gravitasjon". Dette er et prinsipp som noen ganger kalles "ting tiltrekker andre ting, og jo større tingene er, jo sterkere er tiltrekningen". Forskernes hovedoppgave er å observere hvordan det simulerte universet utspiller seg av seg selv med minimal inngripen i "naturlovene". En skjelden gang i blandt tillater de seg likevel å slenge inn "anomaliteter" i de simulerte bevissthet-mottakerne eksistens. Blant annet har forskerne på "buribiri" slengt inn sanseinntrykk av komplekse geometriske formasjoner på kornåkere som plutselig oppstår over natten enkelte deler av året på bestemte steder, og som ikke ville være å forvente utfra de vanlige "psykologiske" eller "fysiske" bevegelsesmønstrene de simulerte bevissthet-mottakerne opplever i sin hverdag. Navnet de simulerte bevissthetsmottakerne selv har utviklet i forhold til denne anomaliteten er "kornsirkler". Dette eksperimentet ble utført for å observere i hvilken grad bevissthet-mottakerne ("menneskene") foretrekker å velge total forundring og bare si "jeg har ikke peiling på hva det her er" når de er stilt ovenfor fenomener som ikke samsvarer med livets vanlige gang ellers, eller om de i redsel for en slik usikkerhet velger å basere seg på forklaringer som selv etter deres egne naturlover og forventninger er å regne som ekstremt usannsynlige (blandt disse teoriene eksisterer "UFO-teoriene", "Vindformasjon teoriene" og "hemmelige fellesskap av super-ninja-bønder" teoriene).

 

Andre programmerte anomaliteter i de simulerte bevissthet-mottakernes verden er en dypt plantet ide som heter "indre enhet" / "identitet" eller "jeg", som også er koblet til et fenomen som heter "følelser" (et fenomen de simulerte bevissthets-mottakerne er veldig opptatt av selv om de ikke skjønner bæret av hva det innebærer). Dette eksisterer side om side sammen med noe som kalles "logikk" (som jevnt over aksepteres som høyst pålitelig av alle bevissthet-mottakerne) såvel som "logiske-motsetninger-i-både-språk-og-handling" som etter de simulerte bevissthets-mottakernes egen logikk indikerer klart at ideen om "identitet" er en illusjon helt fra begynnelsen. Dette prosjektet ble iverksatt for å teste i hvilken grad bevissthet-mottakerne selv kan klare å kvitte seg med illusjoner når de over lang tid eksponeres for overveldende beviser i motsatt retning av den nevnte "følelsesladede" og dypt plantede ideen om en "indre psykologisk enhet".

 

En sjelden gang iblant hender det at forskerne på planeten "Bur" planter inn i bevisstheten til en av dem en mer eller mindre riktig forestilling om hvilken sammenheng deres eksistens virkelig foregår innenfor. på en måte som får en av disse bevissthets-mottakerne til å skrive om saken på et diskusjonsforum som kalles "diskusjon.no". Om ordene du leser i dette essayet er et slikt tilfelle, eller bare et eksempel på "forvirrende inntrykk uten mål og mening", er det dog ikke gitt noe svar på.

 

Forskerne på planeten "Bur" følger i dette øyeblikk nøye med på deg som leser disse ordene og på alle dine etterfølgende reaksjoner.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er så enig i at; la nå for all del sinnet få litt lov å være den sprelske hesten, det ofte bare er, fordi vår fornuft er fullt opptatt med noe som en bitteliten del av fornuften sa var så viktig, men var det nå det, eller er det nå det, bestandig og hele tiden?

 

Jeg blir litt frydefullt glad når folk begynner å be om nåde ... nesten småkåt .. unnskyld mine lyster ...

 

Så til trådstarter, bare heng i, så skal jeg lese, og før du vet ordet av det, kommer det gull ut av det som for andre virker som gråstein.

 

Takk for hyggelig og kreativ lesing

 

[Mindwheeel]

Jeg er så enig i at; la nå for all del sinnet få litt lov å være den sprelske hesten, det ofte bare er, fordi vår fornuft er fullt opptatt med noe som en bitteliten del av fornuften sa var så viktig, men var det nå det, eller er det nå det, bestandig og hele tiden?

 

Jeg blir litt frydefullt glad når folk begynner å be om nåde ... nesten småkåt .. unnskyld mine lyster ...

 

Så til trådstarter, bare heng i, så skal jeg lese, og før du vet ordet av det, kommer det gull ut av det som for andre virker som gråstein.

 

Takk for hyggelig og kreativ lesing

 

 

Jeg jobber utfra holdningen at for å komme til gull, må man gjennom en del gråstein. Eller at for å komme til gull, må man kunne leve med en del tull

 

En ting til: Tull er ikke bare tull

[cuadro]

Okei, så det var ikke engang bittelitt seriøsitet i disse innleggene. Godt å vite!

[Mindwheeel]

Okei, så det var ikke engang bittelitt seriøsitet i disse innleggene. Godt å vite!

 

Joda. Innleggene er helt seriøst ment innholdsmessig, om enn eksperimentelle/tullete i utforming. Tull og alvor er heldigvis ikke gjensidig utelukkende, og kan eksistere side om side i perfekt harmoni. Stikkordet er "multipurpose": en bevegelse, mange funksjoner.

[Gjest Bruker-95147]

Okei, så det var ikke engang bittelitt seriøsitet i disse innleggene. Godt å vite!

 

Ikke vær så sur a ...

 

Hvor skal vi nå havne hvis vi ikke tåler litt sprøyt - det ville være som å kaste loss for nye landvinninger, og bekymre seg for at det kan bli litt sjøsprøyt, og angst for hva som kan skje når man mister sitt kjære fastland av syne ...

 

Sånn blir det ikke særlig nye oppdagelser av, tror jeg

 

Mener å ha lest ett sted, at de gamle romerne brukte å brainstorme i fylla, og evaluere "sprøytet" i edru tilstand. Det kan være mulig at dette er en urban legend, men poenget er nå likevel interessant.

 

Så sies det at intet er nytt under solen - så hvis det stemmer, kan det bety at selv de store spørsmålene, allerede har blitt besvart (kanskje mange ganger ...), og at det mangler bare at den riktige galningen kommer, for å sette sammen puslespillet, eller presentere "formelen"

 

Men har vi bestemt oss på forhånd fra hvilke kilder svaret må komme fra - kan det hende vi bare blir sittende her

 

Straks oksen min kom ut gikk jeg

fram til den, og etter tredje utfall

hørte jeg hylet fra mengden som

reiste seg fra benkene.

Hva hadde jeg gjort? Men med ett

glemte jeg publikum, de andre

tyrefekterne, meg selv, ja, til og med

oksen. Jeg begynte å fekte slik jeg så

ofte hadde gjort i kveen og ute på

beitet ... De sa at mine passasjer med

kappen og muletaen

den kvelden var en åpenbaring i

tyrefekterkunst. Jeg vet ikke.

Jeg bare fektet uten en tanke utenom

troen på det jeg holdt på med.

Med min siste okse lyktes jeg for

første gang i livet å hengi meg med

kropp og sjel til den udelte gleden

ved å fekte.

(Juan Belmonte)

 

 

jeg slenger med en riktig god helg

Endret 25. januar 2013 av Bruker-95147

[Mindwheeel]

Ikke vær så sur a ...

 

Hvor skal vi nå havne hvis vi ikke tåler litt sprøyt - det ville være som å kaste loss for nye landvinninger, og bekymre seg for at det kan bli litt sjøsprøyt, og angst for hva som kan skje når man mister sitt kjære fastland av syne ...

 

Sånn blir det ikke særlig nye oppdagelser av, tror jeg

 

Mener å ha lest ett sted, at de gamle romerne brukte å brainstorme i fylla, og evaluere "sprøytet" i edru tilstand. Det kan være mulig at dette er en urban legend, men poenget er nå likevel interessant.

 

Kanskje det er mer interessant idag enn på romernes tid. De rikeste romerne hadde vel en fulltidsansatt stenograf, edruelig og klar, en trofast som noterte alt som kom opp. Så kunne de se gjennom det etterpå, når de var edrue og uthvilte neste dag, og de kunne skille det grove fra det fine, sile ut det ubrukelige, inntil de satt igjen med noen merkelige og interessante ting. Da hadde de ideer, som med litt tweeking, kunne utvikle seg til noe ytterst interessant. En skapende prosess var iverksatt, også med hjelp av materiale fra fyll, tullprat og fanteri.

 

Jeg har også en fulltidsansatt stenograf. Han er så liten og lett at han kan sitte i jakkelomma. Han gir meg beskjeder når jeg trenger det. Han finner all verdens informasjon på få sekunder. Og: hvis jeg brainstormer i fylla eller andre steder, så er han der parat og tar opp hver eneste lille detalj i technoicolor - ihvertfall hvis jeg ønsker det.

 

Og neste dag, etter en god natts søvn, kan jeg kikke vidøyd gjennom alt det rare som kom rennende ut av munnene. Mye av det er bare tull, og kan huskes som det. Mye av det er repetisjon av gamle ting, der ingen videre drøvtygging trengs. Mye av det er tull eller halvtull, der det likevel er ting som kanskje kan være noe å bygge videre. Og noen ganger, enten det er i et ansiktsuttrykk, eller i en lyd, eller i beskrivelsen av et mulig scenario fra situasjonen nå, eller i en særegen kombinasjon av noe velkjent på en litt annen måte, eller i en tegnet flowdiagram som illustrerer det aller beste av dette (og det andre) så man kan se det for sitt ytre øye...og plutselig ser man et lite mirakel.

 

Kanskje de har tatt skingrende feil, alle dualistene. De som tror det er en konflikt mellom det åndelige og vitenskapelige, mellom høyresidens individualisme og venstresidens fellesskap, mellom pragmatisk kalkulasjon og høytsvevende visjoner, mellom den følelsesladede entusiasmen og den kjølige analysen, mellom det selvbevisste mennesket og den programmerte computeren, mellom det idiotiske tullpratet og den skinnende genialiteten...

 

Kanskje det de har mistolket som en konflikt i virkeligheten er en utrolig mulighet.

 

Og stenografen er knyttet til bibliotekaren. Han er snill og fredfull og holder seg alltid innendørs, han krever bare litt strøm en gang i blant for å passe på alt sammen. Han er liten som en bok, sitter alltid i rolig meditasjonsstilling innerst i kommoden, med 1 TB lagring av den herligste herligheten.

 

Og neste dag, bygger man videre på det, og neste dag bygger man videre på det igjen. Og det som foregår er stadig nye drypp, stadig nye gullleveranser fra munnene og fingrene frem til stenografen, som tar det videre til morgenbriefingen, og der det senere overleveres til bibliotekaren, til skyene, til menneskene og til nye selvtranscenderende kombinasjoner.

 

Og neste dag fortsetter man og begynner man på nytt med det prioriterte materialet.

[cuadro]

Ikke vær så sur a ...

 

Sur? Jeg? Nei.

[theGunner76]

Du ser vel selvmotsigelsen i å argumentere utifra en begrenset "regelmessighet" at "regelmessigheter" ikke kan være absolutte? Jeg bryr meg ikke stort om ketchup-universet eller lignende, da de er helt forskjellig fra fenomener som for eksempel... tja, rom.

 

begrensningen ligger vel i forholdet til de andre regelmessighetene?

 

 

Er det ikke denne tråden egentlig om subjektive forståelser? To lokale observerte regelmessigheter som du kaller det vil kun ha samme oppfattelse av et fenomen, om forholdet til omgivelsene er lik. Det sier jo seg egentlig selv?