Gå til innhold

Er statens innblanding i privatlivet blitt en norm?


Anbefalte innlegg

Her er jeg helt uenig.

 

Frihet er ikke fravær av tvang. Frihet er fravær av en begrensing, og muligheten til å utføre en gitt handling. Uten muligheten til å utføre handlingen gir fraværet av f.eks tvang, et meningsløst frihetsbegrep.

 

Nettopp. Frihet er fravær av at andre bestemmer over deg, og fravær av at du bestemmer over andre. Du kan gjøre som du vil, såfremt det du gjør ikke går ut over andres mulighet til å gjøre det de vil.

 

I frihet kan du gjøre akkurat hva du vil med deg selv, men ikke med andre, såfremt de ikke vil at du skal gjøre det med dem.

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nettopp. Frihet er fravær av at andre bestemmer over deg, og fravær av at du bestemmer over andre. Du kan gjøre som du vil, såfremt det du gjør ikke går ut over andres mulighet til å gjøre det de vil.

 

Frihet er fravær av en begrensing, og muligheten til å utføre en handling. Hvis initiell fysisk tvang gir fravær av begrensingen er dette en del av frihetsbegrepet. Dette krever fortsatt at muligheten til å utføre handlingen eksisterer.

Lenke til kommentar

Hva er det du ikke forstår?

Deg?

 

En markestransjaksjon mellom to aktører med betydelig kapital kan f.eks påvirke prisene i et bestemt varemarked, gjennom å påvirke tilbud eller etterspørsel. En tredjepart kan da f.eks ende opp med lavere lønn som et resultat av lavere priser. Aktørene med makt kan da i dette tilfellet, påvirke verdien av enkeltes arbeid.
ALLE markedstransaksjoner påvirker prisene, bør derved alle markedstransaksjoner forbys eller regulers?

 

Hva får deg til å tro at regulering av pris, tekniske spesifikasjoner eller forbud mot transaksjoner ikke fører til påvirkning på tredjepart?

 

I et marked kan en aktør med mer kapital kan få gjennomslag for sine mål på tross av andres vilje og interesser, fordi mer kapital gir mer gjennomslagskraft og har større påvirkningseffekt i markedet.

Du kan IKKE "få gjennomslag for sine mål på tross av andres vilje og interesser" uansett hvor mye kapital du har i en frivillig transaksjon.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Frihet er fravær av en begrensing, og muligheten til å utføre en handling. Hvis initiell fysisk tvang gir fravær av begrensingen er dette en del av frihetsbegrepet. Dette krever fortsatt at muligheten til å utføre handlingen eksisterer.

 

Liberty consists in the freedom to do everything which injures no one else
http://en.wikipedia...._of_the_Citizen Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Å initiere tvang kan ikke være frihetlig. Såpass vet at du forstår.

 

Ok, la oss anta at initiell tvang ikke er 'frihetlig'.

 

I mitt frihetsbegrep er begrensinger løst definert. Hvis en person begreses av fattigdom, er han dermed ikke fri til å utføre en handling X. Et samfunn med ingen fattigdom vil derfor øke graden av frihet.

 

Omvendt vil et samfunn med fattigdom redusere graden av frihet.

Lenke til kommentar

Skatteflyktning. Du forstår at en kan påvirke prisene gjennom en markedstransaksjon. Du forstår også at prisene påvirkes proporsjonalt med andelen kapital som brukes i transaksjonen.

Aldeles utmerket, det er nettopp det som er hele vitsen med hele markedsystemet, nemlig å føre varene til den som verdsetter (trenger) varene mest.

 

Noe mer enn det gidder jeg ikke å forklare :)

1677.gif

Lenke til kommentar

Et samfunn med ingen fattigdom vil derfor øke graden av frihet.

 

Omvendt vil et samfunn med fattigdom redusere graden av frihet.

 

Et samfunn uten fattigdom vil nok utvilsomt øke mulighetene til et individ i å gjøre de tingene individet vil(spise, se på TV, slappe av), men det vil isåfall være frihet fra naturlige påvirkninger. F.eks. så vil man ikke sulte fordi man har råd til mat, man vil ikke fryse fordi man har råd til klær, man vil ikke lide av tørke fordi man kan kjøpe vann i butikken, osv.

 

Det jeg snakker om er frihet fra andre individer. Frihet fra menneskelig vold. Frihet fra menneskelig tvang. Det innebærer også frihet fra at andre individer kan leve på din mat, dine klær, ditt vann, og ditt liv.

Lenke til kommentar
Hvis et individ (p) produserer Si isolert fra samfunnsstrukturer, er verdiene som kan fordeles ved skatt T-Si = Z, hvor T er den totale verdien av produksjonen til individet (p). Z er da verdiene som eksisterer som et resultat av samfunnsstrukturer og ikke (p)'s innsats. Skatt = Z medfører derfor ingen brudd på lockeanske rettigheter og innebærer derfor ikke tvang.

 

Jeg mener verdien Z er innbakt i Si.

 

La meg illustrere: Jeg = (p) baker et brød = Si, og brødet = T.

 

{For å kunne bake brødet må jeg ha råvarer. Disse må jeg kjøpe eller lage selv. La oss si jeg kjøper dem. Jeg gir penger til råvarehandleren, som jeg tjente på å levere aviser. Avisene fikk jeg betalt for ved å levere disse til kunder som ønsket å lese nyheter. Nyheter som en avisredaksjon har skrevet. Nyheter de kunne skrive fordi de hadde spist brød som ble bakt av råvarer råvarehandleren kunne tilby, fordi bønder hadde sådd korn i bytte mot penger som råvarehandleren tjente på salg av korn til bakere som bakte brød til råvarehandleren.} = Verdien T reflekterer summen av transaksjonene opp til produksjonen av Si = T

 

Brødet T = Summen av T = T - Si = Rs(råvare)

 

Markedsprisen T reflekterer verdien av hele produksjonskjeden(egentlig et nettverk) og dens påvirkninger.

 

Sagt på en annen måte: Hvis et individ (p) produserer T = 20, og Råvare Rs = 10(Dvs. Si = 10), er Z inkludert i Rs som følge av at markedsprisen på Rs reflekterer tidligere Si(produksjon av råvarer), og tidligere Rs(markedspris råvareprodusentene betalte for sine innsatsfaktorer)

 

T - Si = Rs

 

Edit:

 

Jeg rettet opp(tror jeg) noen misforståelser jeg gjorde.

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar

Jeg ser poenget ditt, men det er dessverre slik at Norge er et av de landene i verden hvor folk har aller mest respekt for privat eiendom.

 

Private respekterer andres private eiendommer, du og jeg dumper ikke avfall i naboens hage, f.eks, men det offentlige har minimal respekt for andres private eiendom. Alle må vike for fellesskapet, og kommunen bruker rene mafia- og utpressingsmetoder for å vinne.

 

Slektningen min og hans ytterst få ansatte prøver jo å drive næringsvirksomhet samtidig som de må kjempe mot en hel hær av byråkrater og kommuneansatte som har som fulltidsjobb å stikke kjepper i hjulene til bedriften til slektningen min. Det kan virke som om kommunen bevisst har valgt å være vanskelig, for å få slektningen min til å gi etter. Samme virkemiddel som mafiaen brukte når de krevde "beskyttelsespenger"..

Lenke til kommentar

Et samfunn uten fattigdom vil nok utvilsomt øke mulighetene til et individ i å gjøre de tingene individet vil(spise, se på TV, slappe av), men det vil isåfall være frihet fra naturlige påvirkninger. F.eks. så vil man ikke sulte fordi man har råd til mat, man vil ikke fryse fordi man har råd til klær, man vil ikke lide av tørke fordi man kan kjøpe vann i butikken, osv.

 

Det jeg snakker om er frihet fra andre individer. Frihet fra menneskelig vold. Frihet fra menneskelig tvang. Det innebærer også frihet fra at andre individer kan leve på din mat, dine klær, ditt vann, og ditt liv.

 

Hvis fattigdom er et resultat av andres menneskers handlinger, for eksempel gjennom hvordan et samfunn er organisert, vil andre personers handlinger føre til at noen må lide av naturlige påvirkinger (sult).

 

På samme måte som tvang påfører et menneske en naturlig påvirkning (smerte), kan andre mennekser påføre andre naturlige påvirkninger (sult), uten bruk av tvang.

 

Et samfunn med absolutt fattigdom vil derfor redusere graden av frihet. Det samme gjelder for relativ fattigdom, gitt at frihet er definert slik jeg har definert det.

Lenke til kommentar

Frihet er fravær av en begrensing, og muligheten til å utføre en handling. Hvis initiell fysisk tvang gir fravær av begrensingen er dette en del av frihetsbegrepet. Dette krever fortsatt at muligheten til å utføre handlingen eksisterer.

Jeg er helt enig med deg.

Jeg ser mer begrensninger i friheten min i statlig sentralisme, enn jeg ser begrensninger i mangel av god økonomi. Jeg har vært lutfattig. Jeg har mistet inntektsgrunnlaget, og måttet jobbe for å ha råd til husleie av en liten drittleilighet for å studere. Men det som har ødelagt livet mitt mest, og fucka opp friheten mest, det har vært staten. Staten er grunnen til at det er for dyrt med privatskole, og for vanskelig å hoppe fra skole til skole til man finner ålreite lærere. En ønsket utvikling for å forhindre ekstremisme + indoktrinere unga. Staten er grunnen til at folk må ta opp fag, til at man ikke kan bli kirurg før man nærmer seg 30, selv om arbeidet er enkelt, og kunne vært påbegynt når man var 20, staten er grunnen til at man må betale dyrt for taxi, staten er grunnen til at jeg ikke kan se på de TV-kanalene jeg vil, og ikke har TV nå, staten er grunnen til at jeg vil måtte ha vikarjobber til jeg er 40, staten er grunnen til at jeg ikke kan utkonkurrere fittekjerringer med unger på arbeidsmarkedet, at jeg ikke får et fortrinn pga høy arbeidskapasitet, staten er grunnen til at professorer kan lage kvalm uten konsekvenser, og være jævlige mot elevene, staten er grunnen til de miserable tilstandene for enkeltindivider ved bl.a medisinstudiet i Oslo, staten er grunnen til at Nedkvitne fikk sparken, staten er grunnen til at vi joinet USA i afghanistan, staten er grunnen til at ungdom tvinges inn i millitæret - Staten hadde vært en forpult horunge, hadde staten vært en person.

Uten staten hadde noen vrak av noen personer vært helt fucka. F.eks folk med både psykiske lidelser, MS, kreft og KOLS, og samtidig arbeidsløse og single. (Det er ikke så mange av dem) Samtidig hadde det gjennomsnittlige frihetsnivået nok vært mye høyere.

Lenke til kommentar

På samme måte som tvang påfører et menneske en naturlig påvirkning (smerte), kan andre mennekser påføre andre naturlige påvirkninger (sult), uten bruk av tvang.

 

Ja, man blir utvilsomt påvirket av samfunnet man lever, eller ikke lever, i. Det er det nok ingen som bestrider. Det jeg derimot bestrider er at dette er grunnlag for buk av vold mot andre mennesker.

 

Et samfunn med absolutt fattigdom vil derfor redusere graden av frihet. Det samme gjelder for relativ fattigdom, gitt at frihet er definert slik jeg har definert det.

 

Det er nok sant til en viss grad. Friheten til å gjøre de tingene man ønsker(inkludert bruk av trusler for å redistribuere varer og tjenester) vil nok være større da, men friheten fra vold er for min del viktigere.

Lenke til kommentar

Uten staten hadde noen vrak av noen personer vært helt fucka. F.eks folk med både psykiske lidelser, MS, kreft og KOLS, og samtidig arbeidsløse og single. (Det er ikke så mange av dem) Samtidig hadde det gjennomsnittlige frihetsnivået nok vært mye høyere.

 

Enig med deg i det meste, men akkurat dette fordrer jo faktisk av mennesker med slike lidelser får mer hjelp av staten, enn de vil få i frihet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...