Gå til innhold

Er statens innblanding i privatlivet blitt en norm?


Anbefalte innlegg

Hvordan skal et anarkistisk samfunn gi meg mer frihet når retten til å stemme, og dermed måten å påvirke beslutninger som gjelder for samfunnet, ikke lenger eksisterer. Hva slags makt har man i et slikt samfunn?

Makt er evnen (veien) til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser ...
http://no.wikipedia.org/wiki/Makt

 

Du har INGEN mulighet til å oppnå dine mål ved å tvinge andre til å lystre din vilje i ett fritt samfunn. Så du har ingen "makt" over andre som du så lengter etter, på den annen side har ingen andre "makt" over deg heller, derimot har du frihet til å gjøre hva du selv vil med din kropp og eiendom.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En slektning er i konflikt med hjemkommunen; kommunen vil ekspropriere deler av tomten firmaet hans eier. Kommunen tilbyr kr 0 i erstatning, "fordi det kommunen ønsker å bygge på tomten vil øke verdien på den gjenværende delen av tomten". Det var jo et lite fristende tilbud, og hele saken har blitt advokat-mat (en sak som sikkert havner med at kommunen taper i høyesterett), og gir kommunen advokatutgifter på det tidobbelte av det akseptabel erstatning ville ha vært.

 

Men nå ønsker kommunen visstnok å starte byggingen før rettssaken er ferdig.

 

Eiendomsretten står tilsynelatende sterkere i land som Kina (det kan nevnes at personen som nevnes i den artikkelen senere lot seg overtale til å selge)..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

http://no.wikipedia.org/wiki/Makt

 

Du har INGEN mulighet til å oppnå dine mål ved å tvinge andre til å lystre din vilje i ett fritt samfunn. Så du har ingen "makt" over andre som du så lengter etter, på den annen side har ingen andre "makt" over deg heller, derimot har du frihet til å gjøre hva du selv vil med din kropp og eiendom.

 

En aktør (A) i markedet kan gjennom en transaskjon med en annen aktør (B), påvirke en tredje aktør (F) som ikke er med i transaksjonen.

 

Altså kan A nå sine mål gjennom en transaksjon med B, om så mot Fs vilje og interesser. Dette er makt.

 

Det "kan også bety det å ha autoritet eller myndighet over noe" (wiki). En bedrift har nødvendigvis elementer av autoritet og myndighet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hovedpoenget for de av oss som er tilhengere av frihet er at jeg ikke skal ha noen rett til å bestemme hvordan en annen styrer sin bedrift, eller hvem som jobber der. Jeg skal ikke ha noen rett til å bestemme hvor mye av lønnen den ansatte skal betale til alle oss andre. Hvis de som jobber i bedriften vil styre bedriften med flertallstyre, eller om de vi styre den ved førerprinsippet, får være opp til hver enkelt å finne ut av. Hovedpoenget er at alt foregår frivilllig.

 

I prinsippet kan man altså ende opp med en situasjon der det kun eksisterer en bedrift i økonomien, som styrer etter førerprinsippet.

 

Et slikt samfunn hadde, i følge deg, vært friere enn et demokrati.

Endret av Nonzchi
Lenke til kommentar

En aktør (A) i markedet kan gjennom en transaskjon med en annen aktør (B), påvirke en tredje aktør (F) som ikke er med i transaksjonen.

 

Altså kan A nå sine mål gjennom en transaksjon med B, om så mot Fs vilje og interesser. Dette er makt.

 

 

Eh, nei du vil ikke få den makten du liker så godt i ett fritt samfunn. At du muligens kan "påvirke" (hva nå enn du ligger i det ordet) tredje part betyr ikke det at du kan tvinge andre til å lyde din vilje isteden for sin egen

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eh, nei du vil ikke få den makten du liker så godt i ett fritt samfunn. At du muligens kan "påvirke" (hva nå enn du ligger i det ordet) tredje part betyr ikke det at du kan tvinge andre til å lyde din vilje isteden for sin egen

 

En kan ikke tvinge andre i en tradisjonell liberalistisk forstand, altså gjennom fysisk tvang.

 

En kan få gjennomslag for sin vilje, selv om det strider mot andres vilje og interesser (wiki). I eksempelet jeg beskrev kan for eksempel målet til A være å begrense valgmulighetene til F, la oss si, å redusere dem til et minimum (1). F sine interesse er selvsagt motstridende til As.

 

For meg impliserer dette at A har makt over F.

Endret av Nonzchi
  • Liker 1
Lenke til kommentar

En kan ikke tvinge andre i en tradisjonell liberalistisk forstand, altså gjennom fysisk tvang.

 

En kan få gjennomslag for sin vilje, selv om det strider mot andres vilje og interesser (wiki). I eksempelet jeg beskrev kan for eksempel målet til A være å begrense valgmulighetene til F, la oss si, å redusere dem til et minimum (1). F sine interesse er selvsagt motstridende til As.

 

For meg impliserer dette at A har makt over F.

 

Ditt "eksempel" er for uklart til å kunne si hva det egentlig omhandler. Videre er det umulig å si hva du legger i "makt" siden det er basert på ditt diffuse eksempel.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Ditt "eksempel" er for uklart til å kunne si hva det egentlig omhandler. Videre er det umulig å si hva du legger i "makt" siden det er basert på ditt diffuse eksempel.

 

Selvfølgelig, så lenge alt ikke kan reduseres ned til tvang og ikke-tvang, blir det plutselig "diffust".

 

Kall det gjerne legitim makt, eller hva annet du vil. For meg er det irrelevant.

 

Når en frivillig markedstransasksjon kan begrense en tredjepart, og kapital er fordelt ulikt i samfunnet, ser jeg på dette som problematisk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Når en frivillig markedstransasksjon kan begrense en tredjepart
Du påstår at det er mulig, men kommer ikke med noen begrunnelse. Altså en tom påstand.
, og kapital er fordelt ulikt i samfunnet, ser jeg på dette som problematisk.

Intelligens, fysiske krefter, og flaks, som over tid forårsaker den ulike fordelingen av kapital i ett fritt samfunn, er av naturen ulikt fordelt så vi får konkludere med at naturen er "problematisk".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eiendomsretten står tilsynelatende sterkere i land som Kina

 

Jeg ser poenget ditt, men det er dessverre slik at Norge er et av de landene i verden hvor folk har aller mest respekt for privat eiendom.

 

I prinsippet kan man altså ende opp med en situasjon der det kun eksisterer en bedrift i økonomien, som styrer etter førerprinsippet.

 

Et slikt samfunn hadde, i følge deg, vært friere enn et demokrati.

 

Ikke kun ifølge meg, da alle måtte vært enige i at det er den beste løsningen for at dette skulle skje. Det inkluderer deg også.

Lenke til kommentar

En kan få gjennomslag for sin vilje, selv om det strider mot andres vilje og interesser (wiki). I eksempelet jeg beskrev kan for eksempel målet til A være å begrense valgmulighetene til F, la oss si, å redusere dem til et minimum (1). F sine interesse er selvsagt motstridende til As.

 

Det er riktig man kan begrense andres valgmuligheter, også i et fritt samfunn. To matbutikkjeder kan for eksempel bestemme seg for å kun selge én type ost, istedenfor tre. Dette vil da begrense kundenes valgmuligheter i butikken. Men, som en tilhenger av frihet ville en trussel om vold mot butikkjedene for å få dem til å selge tre oster vært uakseptabelt.

 

I bunn og grunn har du ikke noen rett på at butikkjedene skal gjøre ditt og datt for deg, og butikkjedene har heller ikke rett på at du skal gjøre ditt og datt for dem. Frihet er fravær av tvang, ikke rett på goder.

 

Større enn det ingen stemmerett gir.

 

Har man ingen stemmerett i et fritt samfunn?

Lenke til kommentar

Når en frivillig markedstransasksjon kan begrense en tredjepart, og kapital er fordelt ulikt i samfunnet, ser jeg på dette som problematisk.

 

Det gjør jeg også til en viss grad, men er det for deg såpass problematisk at du er villig til å benytte deg av trusler for å forhindre at dette skjer?

Lenke til kommentar

Du påstår at det er mulig, men kommer ikke med noen begrunnelse. Altså en tom påstand.

Intelligens, fysiske krefter, og flaks, som over tid forårsaker den ulike fordelingen av kapital i ett fritt samfunn, er av naturen ulikt fordelt så vi får konkludere med at naturen er "problematisk".

 

Hva er det du ikke forstår?

 

En markestransjaksjon mellom to aktører med betydelig kapital kan f.eks påvirke prisene i et bestemt varemarked, gjennom å påvirke tilbud eller etterspørsel. En tredjepart kan da f.eks ende opp med lavere lønn som et resultat av lavere priser. Aktørene med makt kan da i dette tilfellet, påvirke verdien av enkeltes arbeid.

 

I et marked kan en aktør med mer kapital kan få gjennomslag for sine mål på tross av andres vilje og interesser, fordi mer kapital gir mer gjennomslagskraft og har større påvirkningseffekt i markedet.

Lenke til kommentar

Hva er det du ikke forstår?

 

En markestransjaksjon mellom to aktører med betydelig kapital kan f.eks påvirke prisene i et bestemt varemarked, gjennom å påvirke tilbud eller etterspørsel. En tredjepart kan da f.eks ende opp med lavere lønn som et resultat av lavere priser. Aktørene med makt kan da i dette tilfellet, påvirke verdien av enkeltes arbeid.

 

I et marked kan en aktør med mer kapital kan få gjennomslag for sine mål på tross av andres vilje og interesser, fordi mer kapital gir mer gjennomslagskraft og har større påvirkningseffekt i markedet.

 

Hva er det i dine øyne som skiller en person med stor økonomisk makt, og en person med stor politisk makt?

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar
Frihet er fravær av tvang, ikke rett på goder.

Her er jeg helt uenig.

 

Frihet er ikke fravær av tvang. Frihet er fravær av en begrensing, og muligheten til å utføre en gitt handling. Uten muligheten til å utføre handlingen gir fraværet av f.eks tvang, et meningsløst frihetsbegrep.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...