Jeg er tvangsinnlagt :(

[Green_Monster]

Psykiatrisk behandling skiller seg veldig fra somatisk. I somatikken så har man målbare variabler, man kan feks se på infeksjon parametere og tolke situasjonen utifra prøver, mens i psykiatrien så er parameterne mye mer komplekse - feks følelser, erfaringer, personlighet, sosiale evner, sosialt nettverk og miljø, rus, foreldre situasjonen, kontakt evne, sinne, selvtillit, selv bildet, erlighet, modighet, uerlighet, falskhet. Alt dette er utrolig mye vanskeligere å måle en blodprøver og så forordne en medisins behandling. Feks om man brekker benet, så vet man forløpet - gjipsing, 4 uker i ro, trening og så er du helbredet.

 

At man mener psykiatrien i Norge bare er til for å fordumme en, så må jeg si meg uenig. Men samtidig så kan jeg forstå hvorfor noen synes det, eller tror det er slik, fordi behandlingen foregår mye i pasientens eget liv. Det handler kanskje om å tilegne seg sunne vaner, forandre et mønster eller andre deler av livet. Dette er kjempe vanskelig og mulig en veldig lang prosess som ikke gir noen tilbake melding på om det går bra eller ikke - ingen parameter som tilsier at nå har du bare 1 uke igjen til du er frisk. Dessuen må pasienten ville det selv. Det krever selvinnsikt og disiplin. Tenkt deg hvor vanskelig det er å bare gå ned på treningssenteret å begynne å trene fast - tenk deg da at du ikke engang innser at du er syk og blir bedt om det samme.

Endret 1. januar 2013 av Green_Monster

[Rosario]

Noen tror at psykiatrien helbreder folk, selv om psykiatrien selv sier at de ikke helbreder folk.

Noen tror at psykiatrikere er psykologer. De er ikke det, de er leger. Psykologer hjelper folk. De er ettertraktet. Psykiatrikere medisinerer og tvangsbehandler. De har lav status.

 

Noen tror at psykiatri er vitenskap. Det er ikke det. Det er en fortsettelse av inkvisasjon og denslags. Noen tror et psykiatikere er anstendige folk. De er ikke det. Det er en mafia. Å være politiker er ærlig arbeid sammenlignet med være psykiatriker. Det finnes ærlige psykiatrikere også. De er imot dette mafiavelde.

 

(Når man kommer i klørne på psykiatrien vil forventet levealder forkortes med 15-25 etter de tallene jeg har blitt vist. Jeg trodde tallet var 15 år forkortelse av livet, men det finnes dem som sier at tallet er 15-25 år. Det kan vi vel finne ut av, hva som er rett her?)

Endret 2. januar 2013 av Rosario

[Hexafix]

Det er nok feil å si at alt er til for å fordumme en men det aller meste i psykiatrien er slik mener jeg. I alle fall i mitt tilfelle. Det kommer alltid an på personen og det er noe med det å bli forstått på riktig måte. Jeg tror det er veldig vanlig med feil diagnosering og jeg tror det er veldig mye av hvordan pasienten selv uttrykker seg og hvordan dette blir tolket videre. Alle i psykiaterien er også forskjellige. Jeg mener at de som jobber i psykiatrien er også de som har de største psykiske lidelsene eller at de er vranglærte.

 

Dette er et utdrag fra en artikkel fra tidsskriftet.no

 

"I de senere år har mangelfull kommunikasjon i lege-pasient-interaksjonen fått en god del oppmerksomhet i medisin og samfunnsfag, som i Kringlen & Finset (1), Helman (2) og Gannik & Launsø (3). Utgangspunktet for diskusjonene er gjerne empiriske undersøkelser som viser at profesjonelle perspektiver på sykdom er forskjellige fra perspektiver som pasienter har."

 

Tyler Burge (8, 9). For poengene her er det spesielt to aspekter ved Burges teori som er viktige. For det første forutsetter Burge at man kan trekke et konseptuelt skille mellom en persons forståelse av et uttrykk og det begrepet han uttrykker med det. Standardmåten å gjøre dette på er å tenke på en persons forståelse av et uttrykk som det settet av oppfatninger han har om uttrykket. Min forståelse av ordet «gikt» er mine oppfatninger om ordet «gikt». Man kan diskutere om jeg uttrykker begrepet gikt eller et annet begrep med «gikt», men min forståelse, mine oppfatninger om ordet, er i utgangspunktet gitt. En beskrivelse av en persons forståelse er med andre ord nøytral i forhold til hvilket begrep han uttrykker."

 

Det finnes også en innflytelsesrik pragmatisk måte å tenke om kommunikasjon på. Man kan tenke på kommunikasjon som det å få en tilhører til å forstå hvilke oppfatninger man har og som man gjerne vil at tilhøreren skal forstå at man har – det å klare å kommunisere sine oppfatninger til en annen. Selv om to personer knytter de samme begrepene til de samme ordene og i denne forstand har det samme språket, er det ikke slik at de nødvendigvis klarer å kommunisere akkurat de ønskede oppfatningene til den andre.

 

Dette er relevant i tilfeller av lege-pasient-interaksjon hvor pasienten føler at legen ikke har forstått ham på den «riktige måten». Det er ikke plausibelt å tro at dette alltid skyldes at legen og pasienten lever i hver sin begrepsverden. I mange tilfeller er det mer plausibelt å tro at andre faktorer ligger til grunn. Fra doktorens side kan det være manglende oppmerksomhet eller utilfredsstillende systematisering av informasjon. Fra pasientens side kan det ofte være problemer med å beskrive en tilstand som plager ham, eller han kan ha problemet med å snakke koherent på grunn av smerte.

[Rosario]

Det er nok feil å si at alt er til for å fordumme en men det aller meste i psykiatrien er slik mener jeg. I alle fall i mitt tilfelle.

 

Jeg vet ikke konkret om du ble helbredet, det får du svare på selv. Men hvis de fulgte vanlig prosedyre ble du ikke helbredet av dem. I den grad du ble frisk var det på tross av dem.

 

Når årsaken er somatisk og man blir behandlet for noe "psykisk", da blir det feilbehandling. Blir man frisk av feilbehandling? Neppe. Folk får sjokk når legen sier at de er uhelbredelig syk på sinnet - selvfølgelig. Diagnosen er det store problemet. Dette vet psykiatrikere. De er ikke så dum at de ikke skjønner det.

Endret 2. januar 2013 av Rosario

[Hexafix]

Jeg vet ikke konkret om du ble helbredet, det får du svare på selv. Men hvis de fulgte vanlig prosedyre ble du ikke helbredet av dem. I den grad du ble frisk var det på tross av dem.

 

Når årsaken er somatisk og man blir behandlet for noe "psykisk", da blir det feilbehandling. Blir man frisk av feilbehandling? Neppe. Folk får sjokk når legen sier at de er uhelbredelig syk på sinnet - selvfølgelig. Diagnosen er det store problemet. Dette vet psykiatrikere. De er ikke så dum at de ikke skjønner det.

Man blir sykere av feilbehandling.

 

I mitt tilfelle så blir jeg aggresiv og forbanna over alt som gjentar seg som er unødvendig. Jeg er i mot det meste som har med vår vestlige kultur å gjøre.

 

Derfor så er min eneste løsning å finne løsning slik at jeg kan gjøre noe med verden eller så må jeg flytte til en annen verdensdel og jeg gjør det gjerne. India frister meg.

[Green_Monster]

Enig.. mye bunner i kommunikasjon, som alt mellommenneskelige forhold så er kommunikasjon nøkkelen. Det er jo klart at utrolig mye kan missforståes og misstolkes. Sett når foreksempel der mye av helsevesnet har utenlandsk oprinnelse, en kultur forskjell som i seg selv vil by på mange utfordringer i kommunikasjon. I et land betyr tommelen å haike, i et annet betyr det stikk denne opp i rævva di - den en er en forespørsel om å bli med og den andre er en beskjed om å forsvinne. I tillegg kan man tenke at dagsformen og erfaringer kan fargelegge hele dagen til en person og muligvis bedømmelsen av en situasjon. At man har vært på fylle og slått opp med kjæresten - hvordan vil dagen derpå værer da, når du møter et annet menneske. Jeg tror jeg vill vært full av anger og ikke særlig konsentrert på hva jeg hadde rett foran meg.

 

Heldigvis så blir ikke diagnoser og livslang behandling stilt på en dag, og ett inntrykk. Det skal være en koternuelig og individuell plan. Det er jo felt ned i loven. Dessuten så bygger all helsearbeid på respekt for individet og behandlingen av mennesket og da legges det vekt på hele mennesket, men som sagt så krever det jo også at pasienten er med. I forhold til mange andre steder har Norge det bedre. Feks så lenkes mentalt syke mennekser fast, en behandling som også fant sted i Norge for sikkert mer enn 150 år siden. Blodtapping har også forekommet og ild og isvann.... for å brenne og skremme demonen ut av de sinnsyke. Heldigvis så har Norge mye bedre kompetanse nå.

[Hexafix]

Beklager at jeg ikke har svart men jeg har lite energi for øyeblikket. Det er å ha mindre frihet men jeg syns at dette begynner å bli en bra tråd og det minner meg mer om hvordan forumet var i "gamle dager".

[Rosario]

Feks så lenkes mentalt syke mennekser fast, en behandling som også fant sted i Norge for sikkert mer enn 150 år siden

 

Mohammed Sadiq (27) gikk inn i en ond spiral av depresjon etter at svogeren ble drept i et amerikansk luftangrep. Slektningene hans håper oppholdet ved profetgraven skal kurere ham

 

"Forståelsen" for depresjoner og Post-traumatisk stress er neppe god der nede.

[Hexafix]

"Forståelsen" for depresjoner og Post-traumatisk stress er neppe god der nede.

Omtrent like dårlig som hos den jevne nordmann

[Green_Monster]

Da er vi jo heldige at det jobbes med å opplyse om psykisk helse, og at det ikke er noe unormalt, og at man kan få god hjelp om man trenger det. Man skal i alle fall slippe å være alene

[Hexafix]

Da er vi jo heldige at det jobbes med å opplyse om psykisk helse, og at det ikke er noe unormalt, og at man kan få god hjelp om man trenger det. Man skal i alle fall slippe å være alene

Det er synd at ikke alle er like oppegående og tenker slik som du... Da hadde alle hatt det like bra ^^

[Balthier]

Det jeg synes er viktig å få frem er at selv om hverdags psykiatrien i seg selv er god og grei (det å snakke med psykolog på privat basis til det daglige), så viser det seg å være mer og mer byråkrati òg svineri jo dypere ned i helsevesenet man kommer. Ett tips, har du ett fritt valg så forsøker du å unngå institusjonene, selv om det skulle være frivillig for ei så kort tid.