Jeg er tvangsinnlagt :(

[AnonymDiskusjon]

Jeg er på åpen avdeling og jeg var her frivillig. Men så gjorde de om fra frivilig til tvang. Er det egentlig lov??

og en annen ting som er mye verre. De satte meg inn i et skjermet rom. Jeg måtte være på rommet i 3 dager! Jeg fikk ikke lov til å gå ut fra rommet. I tilegg var det en ansatt ved siden av meg HELE tiden. Til og med når jeg var på do. Er ikke det litt å overdrive?? at de satt meg på et skjermet rom?

 

Jeg føler det var et overgrep. Det var som et fengsel. Fy fader. Det var et mareritt. Kom heldigvis ut av rommet idag, men er forsatt på tvang. Det er sykt irriterende å være på tvang. Jeg får ikke lov til å bestemme selv. Jeg får ikke dra på permisjon engang.

 

Hva skal jeg gjøre?? og har noen av dere opplevd det samme? Anonym poster: a66d27315a896d8baf2f8c2fc91f890d

[Windoge]

De utelukker mye viktig. Hvor gammel er du? Hvorfor er du innlagt? Er du i fare for andre og/eller deg selv?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en jente på 18 år.. jeg er innlagt pågrunnav stemmer osv

Nei jeg er ikke det! Derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg er tvangsinlagt Anonym poster: a66d27315a896d8baf2f8c2fc91f890d

[Windoge]

Nå er ikke jeg noe psykolog, men du er helt sikkert innlagt fordi du er i fare for deg selv eller andre. Folk har gjort mange grusomme ting fordi de har hørt stemmer.

[Flatlus]

Skriv gjerne en litt utdypende historie.

[DrHawkins]

hvilke type stemmer er det du har?

snakker du med deg selv?

snakker du med andre (telepati)

blir du fortalt om å gjøre ganske ille ting og tang?

andre ting?

 

hva snakker vi om her?

[Green_Monster]

Tvang reguleres av Psykisk Helsevernlovens paragraf 3. Du kan ha blitt overført fra frivillig til tvang av hovedsaklig 2 grunner. Du er til fare for deg selv og/eller andre eller at det er grunn til å tro at det foreligger en alvorlig sinnsykdom (herunder psykoser som er forandret virkelighetsoppfattning - at du ikke oppfatter virkeligheten innenfor hva man kan kalle normalt, altså slik flesteparten av mennesker gjør). Da holdes du enten på nødrett eller obeservasjon.

 

Alt dette kan legen forklare deg bedre, sykepleier vil også kunne fortelle deg hvorfor du er lagt inn på tvang.

Hvilket sykehus er du lagt inn på ?

Endret 31. desember 2012 av Green_Monster

[Misamisa]

Nå er ikke jeg noe psykolog, men du er helt sikkert innlagt fordi du er i fare for deg selv eller andre. Folk har gjort mange grusomme ting fordi de har hørt stemmer.

 

ok... nå driter jeg i å være anonym..

jeg er ikke det. kanskje jeg var det for noen dager siden men ikke nå lengre. Den andre dagen jeg var inn på rommet så inså jeg at jeg ikke skulle høre på stemmene. men alikevel jeg kom ikke ut??

 

hvilke type stemmer er det du har?

snakker du med deg selv?

snakker du med andre (telepati)

blir du fortalt om å gjøre ganske ille ting og tang?

andre ting?

 

hva snakker vi om her?

Det er ikke bare stemmer. det er døde personer. men ialfall de prater til meg. sier hva jeg skal gjøre osv

 

Tvang reguleres av Psykisk Helsevernlovens paragraf 3. Du kan ha blitt overført fra frivillig til tvang av hovedsaklig 2 grunner. Du er til fare for deg selv og/eller andre eller at det er grunn til å tro at det foreligger en alvorlig sinnsykdom (herunder psykoser som er forandret virkelighetsoppfattning - at du ikke oppfatter virkeligheten innenfor hva man kan kalle normalt, altså slik flesteparten av mennesker gjør). Da holdes du enten på nødrett eller obeservasjon.

 

Alt dette kan legen forklare deg bedre, sykepleier vil også kunne fortelle deg hvorfor du er lagt inn på tvang.

Hvilket sykehus er du lagt inn på ?

problemet er at jeg er ikke fare for meg selv eller andre. eller noe av det andre.Jeg har ingen av delene du sier. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg er under tvang

[Green_Monster]

Da vil jeg spurt ansvars sykepleier - du har rett på informasjon om hvorfor du er lagt inn på tvang.

Du kan også klage på vedtaket til kontroll kommisjonen.

[BuffyAnneSummers]

Jeg vil tro at de ser ting du ikke ser. Det er enklere å se dette i ettertid, og hvorfor folk gjør som de gjør, for ditt eget beste.

[Hexafix]

hmmm, skremmende å høre om. Føler virkelig med deg og du MÅ IKKE la deg bli ødelagt av psykiatrien og det er slik at de sykeliggjør folk mer enn de helbreder folk. Du var usikker fordi du ikke visste noe og det er lite som er mer angstfremkallende.

 

Dette med stemmer i hodet er ikke noe som jeg er kjent med men jeg er mer oppegående enn det som folk tror og jeg føler meg veldig misforstått av de aller fleste. Jeg klarer ikke å slappe av lenger og legen min gidder ikke å høre på det jeg har å si uten å stille spørsmål for å avlede meg eller avbryte meg. Vi har aldri kommer fram til noen ting og han ble tydelig irritert i kroppspråket da jeg fortalte det til han. Det er jeg som stiller mine egne diagnoser hos legen og han har aldri fortalt meg noe som jeg ikke vet...

 

Det er slik at jeg har problemer i familien fordi folk hele tiden stjeler ting fra meg og romsterer i tingene mine. Beskylder meg for å ha stjelt ting, ødelagt ting. De kommer inn til meg å forstyrrer meg flere ganger om dagen selv om jeg har sagt at jeg ikke ønsker dette. Det er uansett problemer som jeg har levd med lenge og det siste året så har jeg ikke klart å bli mer provosert slik at jeg har begynt å bli forbanna på folk her i huset. Jeg skulle skremme folk til å høre på meg siden jeg hadde forsøkt å si fra på alle måter fra før. Jeg håper det er forståelig at jeg blir forbanna etter å sagt i fra og at problemene fortsetter.

 

Etter å ha vært skikkelig forbanna på folk her så har folk blit skremte men det er ingen som har kommet til meg for å prate. I stedet for så har alle svikta meg helt og de gikk til legen med bekymringsmelding for de dem tror at jeg måtte inn på tvangsbehandling.

 

De har også anmeldt meg til politiet og de ordna slik at jeg ble henta av politiet til tvangstime hos legen.

 

Da jeg kom til legen min så ble jeg angrepet av et lass med spørsmål. Jeg ble hele tiden avbrutt før jeg fikk sagt det jeg skulle si. Det var skikkelig provoserende men jeg klarte å holde meg til vettet og mestre sinnet mitt. Det var akkurat slik som jeg opplever det hjemme. Jeg sitter rolig å prater og jeg svarte på spørsmålene jeg fikk.

 

Jeg opplevde legen min som veldig stressa. Han hadde også et kroppspråk som viste at han var irritert.

 

Legen min fortalte at jeg hadde godt av å legge meg inn på psykiatrisk avdeling og sa at jeg aldri kom til å klare meg når jeg skulle flytte vekk i fra familien min slik at han sa at jeg måtte inn på tvangsbehandling og jeg er jævla redd for at det skjer noe. Han sa flere ting som kommer til å ødelegge hele selvtillitten min totalt om jeg skal ta til meg det han sa. Jeg tok mer skade av å være hos legen enn det jeg ble frisk.

 

Det som er med meg er at jeg har problemer som jeg selv må løse. Det eneste jeg kan få medisinsk hjelp til er å leve med problemene men jeg tenker ut løsninger som kunne ha fungert utmerket dersom folk i huset kunne samarbeide litt.

 

Jeg visste om dette først og jeg var livredd for at jeg måtte inn på tvangsbehandling for folka sa at legen hadde sagt at jeg måtte det og han sendte politiet for å hente meg til time hos legen.

 

Jeg føler meg mer enn ok usynlig hjemme fra før og det som skjer når jeg ikke får prata med hverken legen eller politiet så blir jeg enda mer usynlig av det igjen. Jeg har også fått flere tilfeller hvor jeg ble akutt deprimert etter episodene med legen og politiet. Det er ingen å prate med og de som jeg faktisk kunne ha prata med er ikke tilgjengelige for meg.

 

Jeg blir voldsdømt på grunn av dette og jeg har aldri vært voldelig. Jeg har vært utsatt for det jeg ser på som psykisk vold i 6 år. Dette er slektninger som har vært med meg hele livet mitt og det er sårende.

 

ER DET RART AT JEG KAN BLI FORBANNA TIL SLUTT? VÆR SÅ SNILL Å TRO PÅ MEG.. SÅ KANSKJE JEG KLARER Å SLAPPE AV IGJEN :CCCC X

 

Det jeg skal og jeg gleder meg til dette og det er å flytte til en helt ny by hvor ingen kjenner meg. Men jeg kan risikere å bli uteligger fordi NAV kommer ikke til å priorietere meg.

 

Jeg ser for meg at jeg kommer labbene inn sliten og trøtt på et NAV kontor et eller annet tilfeldig sted i Norge også at jeg må stå i et hovedrom for å prate slik at alle kan høre hva jeg sier og begynner å se rart på meg. Gruer meg til dette men jeg bør få medhold og forståelse.

Endret 1. januar 2013 av Hexafix

[Green_Monster]

Hmm.. høres ut som en vanskelig balansegang. Du vil helst ikke bli forstyrret og irriterer deg over at noen kommer uanmeldt inn til deg for å forstyrre deg, samtidig så føler du deg usynlig og at ingen vil ta kontakt med deg for å snakke om hvordan du har det. Så i ettertid så har du "skremt" noen til å høre på deg.

 

Vel, alt det der blir jo en tolkning av hva du har skrevet. Generellt sett så tror jeg mange kan få hjelp til å takle psykiske problemer ved innleggelse i sykehus. Ofte kan de som har problemer skape mer trøbbel for seg selv og kanskje lage problemet større enn det behøver å være. Feiltolkninger av situasjoner og følelser som bare kommer fra ingensteds - reaksjoner som til og med er uventet for de som tror de kjenner seg selv.

 

Det som er så kjipt er at noen ganger er tvang nødvendig og i ettertid kan man se at det var den riktige behandlingsmåten. Samtidig så er psykiatrien veldig stigmatiserende og de fleste tenker kanskje "gjøkeredet". Ofte er pasienter utstøtt av sosiale sammenhenger, kanskje på grunn av hvordan de ragerer eller hvordan andre rundt tolker dem. Kanskje bare fordi man sier at man har problemer, og da tar andre avstand. Da er det kanskje viktig å huske på hvordan mennesker fungerer i sosial sammenheng. Påfører man noen et stigma - du er syk - så blir mennesket sykt også, og oppfører seg som forutspådd. Man kan si at "profetien går i oppfyllelse" at det er sel selvoppfyllende profeti. Det er ikke så veldig rart at mennesker som blir utstøtt og feks mobbet gjennom barndommen/ungdomstiden faktisk tror at det er noe galt med seg selv til slutt. At man føler seg mindre verdt eller at man ikek fortjener det samme som alle andre. Da blir jo valgene man gjør til dels styrt av det inntrykket man har av seg selv.

 

At mennesker kan ha det veldig vanskelig noen ganger er lett å glemme når mesteparten av verden rundt fokuserer på vellykkede mennesker - paradise hotel - dyre biler - mange venner - masse penger - osv. Man kan føle seg liten og ubetydlig i forhold. Noen ganger trenger man hjelp og da er det bra å vite at man kan få den hjelpen, selv om det kan føles feil i øyeblikket. Instutosjonene og sykehusene er jo der for å hjelpe, det er grunntanken for å opprette behandling og det er et ønske om å hjelpe. Jeg tror alle mennesker opplever kriser i livet, og det er ikke unormalt å ha det veldig vanskelig noen ganger, men det finnes jo hjelp om man vil ta den imot.

Endret 1. januar 2013 av Green_Monster

[Hexafix]

Jeg vil tro at de ser ting du ikke ser. Det er enklere å se dette i ettertid, og hvorfor folk gjør som de gjør, for ditt eget beste.

Etter å ha lest det som TS skriver så syns jeg at TS virker helt normal og oppegående... Er redd for at hun blir sykeligjort.

 

Slik som stemmer i hodet kan være tanker som "skytes" opp i fra underbevisstheten.

 

Jeg tror nok at stemmer kan komme av for lite søvn også at man tenker for mye også at deler av hjernen som "sover".

 

Jeg syns at TS virker bevisst og egentlig helt frisk.

 

Kanskje hun trenger å finne løsninger på problemene som hun kanskje sliter med i stedet for å lære seg å leve med dette for det er akkurat det som psykiatrien går ut på. Helt absurd i mitt åsyn.

[St€rk]

Jeg er ganske sikker på at det ikke er normalt med stemmer til døde mennesker i hodet til tross for lite søvn, eller en hjerne som sover. Aldri opplevde selv, eller kjenner noen som har det. Tror det er to sider av saken, og kan hende det er dårlig behandling av TS, men kan også hende at de profesjonelle vet best i denne saken..

Endret 1. januar 2013 av St€rk

[Hexafix]

Hmm.. høres ut som en vanskelig balansegang. Du vil helst ikke bli forstyrret og irriterer deg over at noen kommer uanmeldt inn til deg for å forstyrre deg, samtidig så føler du deg usynlig og at ingen vil ta kontakt med deg for å snakke om hvordan du har det. Så i ettertid så har du "skremt" noen til å høre på deg.

 

Vel, alt det der blir jo en tolkning av hva du har skrevet. Generellt sett så tror jeg mange kan få hjelp til å takle psykiske problemer ved innleggelse i sykehus. Ofte kan de som har problemer skape mer trøbbel for seg selv og kanskje lage problemet større enn det behøver å være. Feiltolkninger av situasjoner og følelser som bare kommer fra ingensteds - reaksjoner som til og med er uventet for de som tror de kjenner seg selv.

 

Det som er så kjipt er at noen ganger er tvang nødvendig og i ettertid kan man se at det var den riktige behandlingsmåten. Samtidig så er psykiatrien veldig stigmatiserende og de fleste tenker kanskje "gjøkeredet". Ofte er pasienter utstøtt av sosiale sammenhenger, kanskje på grunn av hvordan de ragerer eller hvordan andre rundt tolker dem. Da er det kanskje viktig å huske på hvordan mennesker fungerer i sosial sammenheng. Påfører man noen et stigma - du er syk - så blir mennesket sykt også, og oppfører seg som forutspådd. Man kan si at "profetien går i oppfyllelse" at det er sel selvoppfyllende profeti. Det er ikke så veldig rart at mennesker som blir utstøtt og feks mobbet gjennom barndommen/ungdomstiden faktisk tror at det er noe galt med seg selv til slutt.

 

At mennesker kan ha det veldig vanskelig noen ganger er lett å glemme når mesteparten av verden rundt fokuserer på vellykkede mennesker - paradise hotel - dyre biler - mange venner - masse penger - osv. Man kan føle seg liten og ubetydlig i forhold. Noen ganger trenger man hjelp og da er det bra å vite at man kan få den hjelpen, selv om det kan føles feil i øyeblikket. Instutosjonene og sykehusene er jo der for å hjelpe, det er grunntanken for å opprette behandling og det er et ønske om å hjelpe. Jeg tror alle mennesker opplever kriser i livet, og det er ikke unormalt å ha det veldig vanskelig noen ganger, men det finnes jo hjelp om man vil ta den imot.

Det er primært belastende faktorer i miljøet som fører til psykiske lidelser.... Folk blir vant til det som skjer og det er akkurat det som er farlig. Jeg mener at angst, depresjon og fobier er første steg til latente sykdommer eller så kan det jo være innebygd. Det som er flaut og usikkert er det som skaper angst. for mye motgang skaper prestasjonsangst og tomhet. Det som er flaut skaper sosial angst. Å holde på irritasjon og vanskelige tanker gjør at en blir deprimert osv...

 

For å si det slik... Problemet mitt er at folk stjeler ting og kommer inn til meg. IKKE FOR Å PRATE men for å si noe til meg eller være sure eller et eller annet som er helt unødvendig. Jeg kommer aldri noen vei med ting som jeg sier og det eneste jeg vil er å ha tingene mine i fred også at folk slutter å komme til meg Ca 30 ganger hver dag. Jeg får angstanfall bare det er noen som nærmer seg døra inn til meg. Låser jeg døra før jeg går ut så blir den låst opp igjen og folk går inn. Jeg får ikke tilbake det som blir stjålet.

 

Det som er deres problem er at jeg blir forbanna fordi dem ikke hører på meg eller respekterer meg. Det eneste jeg vil og som alle kan forvente er minimum av respekt og det er å få være i fred og ha tingene sine i fred. Dette er slektninger og nære folk.

[Hexafix]

Jeg er ganske sikker på at det ikke er normalt med stemmer til døde mennesker i hodet til tross for lite søvn, eller en hjerne som sover. Aldri opplevde selv, eller kjenner noen som har det. Tror det er to sider av saken, og kan hende det er dårlig behandling av TS, men kan også hende at de profesjonelle vet best i denne saken..

Igjen så må jeg si at jeg syns at TS virker helt oppegående og frisk men jeg tror at hun bør finne løsninger på problemene sine dersom hun kan det selv og ikke læres seg å leve med de...

 

Jeg syns dette med TS høres veldig skummelt ut og jeg er bekymra for TS. Jeg håper at det går bra!!!

 

Det er veldig mye sykeliggjøring og det er ikke så jævla lett for ei dame på 18 år å stå i mot taktikkene som blir brukt i psykiatrien. Man hører så lite om psykiatrien men det er for det meste grums og skrekkhistorier alt jeg hører når jeg først hører om psykiatrien.

 

Det er veldig mye sykeligjøring og unødvendig motgang.

 

Og jeg tror at TS blir utsatt for veldig mye unødvenig motgang.

[LarZen]

Det er en ubehagelig følelse å ha mistet retten til å gjøre som du vil å ikke kunne reise hjem. Har selv vært innlagt et par ganger så kjenner godt til den følelsen.

 

Beste tipset jeg kan gi deg er å snakke med lege å prøve å få ting forklart til deg, det er mulig du ikke forstår eller ser hvor alvorlig problemene dine kan være og det gjør det jo selvfølgelig bare enda mer vanskelig.

 

Det jeg gjorde var å bare roe meg helt ned å se på det som en liten "ferie", er ingen der som er ute etter å gjøre deg noe vondt. Tvert imot, prøv å senk skuldrene og samle tanker og følelser. Da viser du en bra sinnsstemning og oppholdet blir normalt kortere og mer behagelig.

[Green_Monster]

Man hører skjelden om solskinnshistorier skal jeg være enig i, men mange får nok god hjelp til å leve med problemene/diagnosen/sykdommen og noen klarer til og med å løse dem. Det er egntlig litt rart at det blir sett på som et maktapparat på lik linje som politi, bare mye værre. Men så er det også kjent at de som virkelig er gale, innser ikke selv at dem er syke. Da blir det sikkert en kamp situasjon i David og Goliat stil og en utrolig vanskelig situasjon. Jeg kan godt tenke meg at om jeg ble lagt inn på tvang i sykehus, uten å forstå hvorfor, så ville jeg blitt veldig frustrert. Men som TS sa, hun hører stemmer som forteller henne hva hun skal gjøre, da ville det jo muligvis gått opp et lyst for meg. Jeg har aldri hørt noen stemmer, fra døde mennesker, som forteller meg hva jeg skal gjøre - jeg ville blitt veldig redd. Ville ikke du ?

[Green_Monster]

 

Problemet mitt er at folk stjeler ting og kommer inn til meg. IKKE FOR Å PRATE men for å si noe til meg eller være sure eller et eller annet som er helt unødvendig. Jeg kommer aldri noen vei med ting som jeg sier og det eneste jeg vil er å ha tingene mine i fred også at folk slutter å komme til meg Ca 30 ganger hver dag.

 

Låser jeg døra før jeg går ut så blir den låst opp igjen og folk går inn. Jeg får ikke tilbake det som blir stjålet.

 

Det som er deres problem er at jeg blir forbanna fordi dem ikke hører på meg eller respekterer meg. Det eneste jeg vil og som alle kan forvente er minimum av respekt og det er å få være i fred og ha tingene sine i fred. Dette er slektninger og nære folk.

 

Skjønner.. det der er jo en uholbar situasjon og mangel på respekt for deg og dine ting. Jeg ville blitt fly forbanna om noen gikk inn til meg og feks stjal tingene mine - mobil telefon, spill, PC, penger.. osv osv. Spesielt om de låste seg inn og gjorde sånt.

 

Som sagt en uholdbar situasjon. Det beste ville vel vært å skaffe seg sitt eget sted å bo?

[festen]

Klassisk catch 22, det hexafix har.