Uoppdragen lillesøster - hjelp!

[Ra92]

Nå i jula har jeg vært hjemme hos mine foreldre og min lillesøster (16 år). Problemet er at hun oppfører seg helt forferdelig mot mine foreldre, og de klarer ikke å sette foten ned mot henne. Hun terroriserer hele familien med hyppige raseriutbrudd og slår/ sparker mine foreldre. Hun krever å få penger, bli kjørt og hentet hvor enn hun skal, og krever at vi skal hjelpe henne med leksene og gjøre alt for henne, og at vi skal bli med henne på alt som hun ikke vil gjøre alene - hvis ikke klikker det for henne! Foreldrene mine blir til slutt så lei, at hun alltid får viljen sin. Eventuelt så ber de meg om å hjelpe henne/ bli med henne, og blir sinte hvis jeg sier at det har hun ikke fortjent.

 

Jeg har aldri oppført meg uoppdragent mot voksne, og jeg har alltid fått mindre enn min søster fordi jeg ikke er frekk nok til å kreve å få hele tiden. Jeg har alltid vært vandt til å måtte gi min søster det største stykket, den beste plassen, foreldrenes oppmerksomhet og alt hun vil ha - fordi hun var minst. Nå har dette ført til at hun har utviklet seg til et hysterisk monster. Hun er også svært sjalu hvær gang jeg får noe eller tilbringer tid med våre foreldre - selv om hun alltid får mest (jeg bor jo ikke hjemme en gang).

Jeg trenger å få en slutt på denne oppførselen. Våre foreldre begynner å bli gamle, og jeg tror ikke at de vil overleve å leve sånn som dette. Dessuten så er det svært provoserende å se at hun får mer enn jeg noen gang har fått, fordi hun oppfører seg dårlig - og slipper unna med det.

 

Vær så snill, gi meg tips til hva jeg - som storesøster - kan gjøre.

[Hansien]

God gammeldags juling er fortsatt effektivt. Men om ikke du er så interessert i å gjøre dette så er vel det beste å ta det opp med foreldrene dine og snakke med de om dette problemet. For det beste de kan gjøre er å endre holdning og få satt ned foten og gitt klare grenser.

[BuffyAnneSummers]

Ignorer henne. Helt og holdent, til hun kan prate til deg som ett normalt menneske.

[Dr. Brodsky]

Katolsk kostskole i Nord Irland

[TityBoi]

Minner veldig om min egen lillesøster. Bare sur og grinete og hvis hun ikke får viljen sin BOOOOOM!!!

[IntelAmdAti]

Nå i jula har jeg vært hjemme hos mine foreldre og min lillesøster (16 år). Problemet er at hun oppfører seg helt forferdelig mot mine foreldre, og de klarer ikke å sette foten ned mot henne. Hun terroriserer hele familien med hyppige raseriutbrudd og slår/ sparker mine foreldre. Hun krever å få penger, bli kjørt og hentet hvor enn hun skal, og krever at vi skal hjelpe henne med leksene og gjøre alt for henne, og at vi skal bli med henne på alt som hun ikke vil gjøre alene - hvis ikke klikker det for henne! Foreldrene mine blir til slutt så lei, at hun alltid får viljen sin. Eventuelt så ber de meg om å hjelpe henne/ bli med henne, og blir sinte hvis jeg sier at det har hun ikke fortjent.

 

Jeg har aldri oppført meg uoppdragent mot voksne, og jeg har alltid fått mindre enn min søster fordi jeg ikke er frekk nok til å kreve å få hele tiden. Jeg har alltid vært vandt til å måtte gi min søster det største stykket, den beste plassen, foreldrenes oppmerksomhet og alt hun vil ha - fordi hun var minst. Nå har dette ført til at hun har utviklet seg til et hysterisk monster. Hun er også svært sjalu hvær gang jeg får noe eller tilbringer tid med våre foreldre - selv om hun alltid får mest (jeg bor jo ikke hjemme en gang).

Jeg trenger å få en slutt på denne oppførselen. Våre foreldre begynner å bli gamle, og jeg tror ikke at de vil overleve å leve sånn som dette. Dessuten så er det svært provoserende å se at hun får mer enn jeg noen gang har fått, fordi hun oppfører seg dårlig - og slipper unna med det.

 

Vær så snill, gi meg tips til hva jeg - som storesøster - kan gjøre.

 

Jeg kjenner meg igjen der.

 

Det du må gjøre er å snakke med familien og begynne med sanksjoner, hun får ikke penger eller ting hun ønsker seg hvis hun ikke oppfører seg, rydder rommet og lignende.

Hun kan få lov til å være ute til kl er 21 hver kveld.

 

Hun trenger at noen setter grenser for henne, rett og slett.

[vidor]

Grensesetting gir trygghet, men man må også være fleksibel og prøve å forstå de ulike situasjonene.

Veldig ofte oppstår det uheldige dynamikker mellom forskjellige personlighetstyper, og det er viktig å ta tak i slike ting tidlig, ellers får man en skjevutvikling som kan være svært vanskelig å justere inn senere.

 

Problemet med å godta dårlig oppførsel og være ettergivende er at man gjør ungene en bjørnetjeneste i.o.m at de utvikler trekk som gjør gjerne gjør dem sosialt ekskluderte. Unger er naturlig veldig selvopptatte, men dette slipes ned til sosialt akseptert oppførsel gitt at behovene blir tilfredsstilt sammen med en normal oppdragelse hvor man balanserer grensesetting med behovsstilfredsstillelse.

 

Husk at barnet plukker opp mye av familiedynamikken som man selv kanskje ikke ser, og også blir behandlet annerledes, noe som også kan være vanskelig å avdekke. Årsak til adferd kan være svært komplisert, og her høres det ut som familieterapi for alle er det som kan være nyttig. Dumsnillhet kan være like skadelig som misbruk og neglisjering. Det å oppdra barn er en svært vanskelig jobb, men samtidig noe av det det er minst fokus på fordi det blir så personlig. Nå har vi jo fått frigjort tabuene rundt sex, så kanskje det samme skjer med barneoppdragelse etterhvert

[solstråle]

Jeg føler virkelig med deg. Har samme problemet selv, bare med en 11-åring. Jeg har selv prøvd alt av det som står ovenfor, men ingenting fungerer. Helt ærlig, tror jeg dette bare begynnelsen. Min søster er den mest egoistiske personen jeg noen gang har møtt, og hun oppfører seg verre for hver dag som går. Hvis dine foreldre ikke er for stolte, kan du kanskje foreslå profesjonell hjelp (psykolog e.l.). Jeg har også prøvd det, men det, for å si det mildt, falt ikke i smak hos mamma..

Jeg håper du finner en eller annen løsning.