Hvorfor har man negative tanker?

[Lemongrass]

Jeg er ganske opptatt av psykologi og synes det er interessant å prøve å forstå hvordan mennesker handler og hvorfor de gjør dette. Jeg er også av den oppfatningen av alle egenskapene menneskene har er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon for å sikre artens overlevelse. Så selvmotsigende som det høres ut går mange rundt og er sin verste fiende psykologisk sett.

 

Man har 70.000 tanker i døgnet og mange, ofte mesteparten av disse er negative eller uproduktive tanker som ikke får deg noen steder, meningsløs bekymring og kritikk av hva man har gjort og hva man ikke har gjort. Dette er ofte helt vanlige mennesker som ikke har opplevd noe traumatisk og jeg opplever at mange mennesker er veldig like på dette området. Så hva er grunnen til dette rent sett fra evolusjonert perspektiv? Så vidt jeg ser jeg ingen gevinster for artens overlevelse ved å f.eks. bekymre seg.

Endret 29. desember 2012 av Mos Def

[KoKo_]

Kanskje det rett og slett er en uheldig konsekvens av å være intelligent nok til å ha evnen til å tenke på mer enn på mat og formering? Og ikke en egenskap som er mulig å eliminere evolusjonært uten å eliminere intelligensen?

 

(Jeg har ingen kilder eller utdannelse om dette, kun mine egne betraktninger)

[del_diablo]

Vel, evolusjonen går jo ikke mot den sterke, men kun en seleksjon av hva som har blitt evolvert. Evnen til å innse at man kan gjøre noe dumt kom vel tidlig i evolusjonen, og en høyere intelligens utvider vel kun dette? Tror ikke det tjener noe formål, men bare en tilfeldig viderebygging.

For det andre er vi ikke i vårt naturlige miljø lengre. I det mest ville så undertrykker vel overlevelsesinstinktet de store nedsidene, mens i et stammesamfunn... tja? Hvem vet? Har ingen ide om hvor sent ute stammesamfunnet kom. Godt mulig sulten undertrykket det igjen.

[Crowly]

Evolusjon fungerer slik at de individene som er best tilpasset sitt miljø vil overleve/videreføre genene. Det betyr ikke at negative ting ikke blir videreført.

 

Kritikk av hva man har gjort eller ikke gjort er ikke nødvendigvis negativt, blir først negativt når man bruker for mye tid på det/har for mange slike tanker. Jeg ser for meg at det er en nyttig egenskap i ett fellesskap, slik at man kan gjøre nødvendige endringer for å bedre passe inn/bidra til fellesskapet.

[smøllj]

Negative tanker kan nok for noen være en effektiv måte å kvitte seg med usakligheter i hverdagslivet og kvitte seg med usakligheter i kontakt med personer som aldri kommer til, eller noensinne har brydd seg om hva du som individ tenker.

 

I mine øyne krever det for eksempel litt tilvendt negativitet til for ikke å "spill your guts" til folk som kanskje kommer til å bruke det du sier til dem for å såre deg senere. Bare noen tanker.

[cuadro]

Jeg kan tenke meg "negativitet" i det bredere som et biprodukt av å drive meta-seleksjon. Det er "nei"-siden av valg og ønsker.

[SeaLion]

Negative tanker er en selvfølgelig del av konsekvensanalyser. Man analyserer ulike situasjoner før man eventuelt gjør de for å finne et valg som innebærer færrest negative konsekvenser. Å hoppe utfor et stup for å få tak i mat kan være dumt, spesielt hvis det fører til at man dør før man rekker å formere seg. Å kunne vurdere andre metoder for å komme seg ned til maten er altså en fordel både for individet og flokken.

 

Når vi nå lever i samfunn der slike vurderinger knapt er nødvendige, blir det lett til at konsekvensanalysedelen av hjernen begynner å bekymre seg for uvesentligheter. Denne unødvendige bekymringen kan føre til angstnevroser.

 

Det er altså ikke egenskapen med å lage egne angstnevroser vi har arvet fra forfedrene våre, men evnen for å vurdere ulike farer for å finne den minst farlige. Denne funksjonen kan vi ikke bare slå av når vi ikke trenger den mer.

[Kakofoni]

Angst er fordelaktig i miljøer forbundet med høy risiko. Følelsen av angst er en følelse av å være på "tærne", skvetten og pessimistisk. Da spiser bjørnen kompisen din i stedet. Det er ganske intuitivt, men ikke nødvendigvis sant, forresten. Evolusjonspsykologi er skummelt fordi det er noe av de enkleste vitenskapelige feltene man kan komme frem med gode forklaringer ved å synse. Det er selvsagt ikke riktig å gjøre.

 

Videre er ikke vår livsstil i dag skreddersydd vår biologi. Mange (alt for mange) mennesker går rundt i en mer eller mindre konstant "fight-or-flight"-aktivering, eller det vi kaller stress. Kroppen er vår er skapt for å finne farer og legge det rasjonelle til side, nettopp fordi det i milliarder av år har vært fordelaktig å være føre-var.

[Anatman]

Vi har en tendens i det moderne samfunn at å tro at å analysere logisk vår tilværelse og virkeliget er løsningen på det meste. Det er fordi det er stort sett det eneste vi lærer blandt annet på skolen. Vi lærer at viss vi bare forstår ting så kan vi løse alle våre problemer. Dette er jo sant i mange tilfeller. Og hver gang vi forstår noe så frigjøres det en cocktail av hormoner som vi ubevisst tar som bevis for at det å forstå er selveste himmelriket.

Men det finnes en annen side av det å være menneske som de fleste er klar over, men som ikke blir vektlagt så veldig når det kommer til følelseslivet og psyken vår. Vi har forstått dette feks når det gjelder å lære å svømme og sykkle. En kan lese så mye en vill og forstå så mye en vill om sykling, men en må gjøre det i praksis for å lykkes. Slik er det også med psyken vår. En må lære seg å bli kjent med den i praksis. Med andre ord ikke forstå, men å trene på å være tilstede i tilværelsen. For eksempel gjennom meditasjon.

 

Viss du sammeligner virkeligheten med et tre og du er en gren på dette treet er all "forståelse" bare en ny gren som vokser ut fra deg igjen. Og det er helt ok. For treet er ment å vokse. Men den ultimate insikten er når all "forståelse" bare er "forståelse" og du vet "in your bones" at du er dette treet

 

 

[Zlatzman]

For å bli kjent med sin egen psyke må det da være bedre å gå på skole (omgås mennesker), gå på tur i fjellet (føle egne tanker) og gjennomføre militærtjeneste (stressmestring) enn å sitte og tømme hodet?

[BjoernVegard]

Det å bekymre seg kan jo relateres til blant annet det å ha empati og sympati, noe som er en fordel evolusjonsmessig for sosiale dyr som oss.

[Anatman]

For å bli kjent med sin egen psyke må det da være bedre å gå på skole (omgås mennesker), gå på tur i fjellet (føle egne tanker) og gjennomføre militærtjeneste (stressmestring) enn å sitte og tømme hodet?

 

Selvfølgelig er det den beste måten. Det var slik jeg blandt annet lærte å sykle.

 

Jeg siktet til de andre, som aldri ville klart å lære å sykle på denne måten

[LonelyMan]

"Negative tanker" er bare en kategori skapt av mennesker for å forenkle en tilstand som er mer krevende enn andre tilstander. Det er ikke noe som heter negative tanker egentlig, i biologien er det ikke noe som heter negative tanker. Der er bare et problem som løses og et problem som løses senere. Problemer som løses umiddelbart er negative tanker som blir omgjort til positive tanker og vi gjør dette daglig, vi har negative tanker men har gjort det rytmisk å løse de like fort. Problemer som løses sent eller senere har ofte ikke en umiddelbar løsning og det skaper lengre sykluser med det vi kaller negative tanker, men i prinsippet så er disse negative tankene ikke forskjellig fra de negative tankene vi har i våre daglige rutiner, det er bare at syklusen er lengre. Det er lett å blande semantikk og virkelighet her.

 

1. Korte sykluser med negative tanker er hele hverdagen vår, den består av et problem (løse en oppgave på jobb f.eks) men så omgjør vi det til noe positivt.

 

2. Lange sykluser er de menneskene vi ser på som "veldig" negative, men sannheten er at denne typen negative tanker er prikk lik som i punkt 1, det er bare en hverdagslig ting som ikke har blitt løst og burde vært løst.

Endret 21. januar 2013 av LonelyMan

[Anatman]

"Negative tanker" er bare en kategori skapt av mennesker for å forenkle en tilstand som er mer krevende enn andre tilstander. Det er ikke noe som heter negative tanker egentlig, i biologien er det ikke noe som heter negative tanker. Der er bare et problem som løses og et problem som løses senere. Problemer som løses umiddelbart er negative tanker som blir omgjort til positive tanker og vi gjør dette daglig, vi har negative tanker men har gjort det rytmisk å løse de like fort. Problemer som løses sent eller senere har ofte ikke en umiddelbar løsning og det skaper lengre sykluser med det vi kaller negative tanker, men i prinsippet så er disse negative tankene ikke forskjellig fra de negative tankene vi har i våre daglige rutiner, det er bare at syklusen er lengre. Det er lett å blande semantikk og virkelighet her.

 

1. Korte sykluser med negative tanker er hele hverdagen vår, den består av et problem (løse en oppgave på jobb f.eks) men så omgjør vi det til noe positivt.

 

2. Lange sykluser er de menneskene vi ser på som "veldig" negative, men sannheten er at denne typen negative tanker er prikk lik som i punkt 1, det er bare en hverdagslig ting som ikke har blitt løst og burde vært løst.

 

Vel det høres velig logisk ut det du sier her. Men vår tilværlse dreier seg ikke i bunn og grunn om å løse problemer. Ser vi litt nermer på den så dreier det hele seg om hormoner. Vi er på konstant jakt etter hormonkikket. Det er egegenlig det som ligger bak det som vi kaller for Egoet. Egoet er ikke noe annet enn en samling av minner om deilige hormonkikk vi har opplevd tidligere i livet. Vi tenker ikke så mye over det fordi vi er så flinke til å resonere oss frem til andre såkalt logiske grunner til at vi gjør som vi gjør i vårt daglige virke. Men i bunn og grunn er det hormonkikket vi vil ha. Kroppen klarer ikke å oppretholde hormonproduksjonen over lengre tid slik at vi kan være lykkelige bestandig/systemet blir numment. Derfor må vi finne oss i at ting ikke alltid er på topp.

 

[hfthomas]

Leser en bok om sosial angst om dagen da jeg sliter litt med det, samt at jeg er lik trådstarter med at jeg interesserer meg for psykologi.

Har såvidt begynt på delen i boka som man begynner på oppgaver, men starten er at man skal begynne å se tankene sine. Hvilke tanker får man har man før, under og etter man opplever angst. Det er mye tanker som ligger der automatisk, som man ikke engang vet at man tenker, så hovedoppgaven til boka er å trekke fram det tankemønsteret som ligger dypt inne i en selv.

 

Men, jeg har tenkt veldig på dette med andre ting i livet. Negative tanker er jo selvfølgelig en grunn til sosial angst. Så i bilen i stad tenkte jeg; Hva tenker jeg nå, og hvorfor er jeg negativ?

Jeg har absolutt ingenting å klage på akkurat nå og ingen ting burde bekymre meg, så hvorfor tenker jeg da negativt? Dette slo meg litt tilbake til virkeligheten igjen og det ble litt lettere.

Det boka skal gjøre videre er å lære meg å bryte tankemønster, og finne grunnene til angsten og følelsene. Det skal få meg til å tenke annerledes/positivt og gi meg bedre selvtillit.

 

Jeg har en god haug av spennende bøker med selvhjelp og diverse som jeg aldri har kommet igjennom pga add. Nå er jeg igang med medisiner, og skal jobbe med denne ene boka så hardt jeg klarer. Blir spennende å se.

 

 

Bekymringer kom sikkert med tiden når vi begynte med penger, tid osv.

Du kan jo prøve å se på dyr, om de bekymrer seg veldig til det som skal skje eller om det som har skjedd. De lever her og nå, og det eneste de vet om er dette øyeblikk.

En god bok på dette området er "the power of now - Echart Tolle". Jeg har lest den et par ganger, men for min hjerne er den litt komplisert. Det skal være mulig å få oppgaver å jobbe med til denne, men har ikke fått sett på det enda.

 

 

 

"Any form of obsessive thinking which serves no practical value, other than to make us suffer, will constitute negative thinking"

 

http://www.outofstress.com/stop-negative-thinking/

[Gjest Bruker-95147]

For å bli kjent med sin egen psyke må det da være bedre å gå på skole (omgås mennesker), gå på tur i fjellet (føle egne tanker) og gjennomføre militærtjeneste (stressmestring) enn å sitte og tømme hodet?

 

Det kan være en brukbar metode - men man kan også finne ut alt om seg selv ved å sitte å dvele lenge nok

[Mountain_owl]

Dette er et sammensatt tema. Jeg anbefaler deg å lese om "the smoke detector effect" - Error management theory (EMT), "the paranoid optimist" etc... Her et noen utdrag fra et sammendrag jeg en gang skrev ut fra en utrolig spennende artikkel:

 

Den paranoide optimisten (som vi alle ser ut til å være), operer etter begge disse ordtakene:

1. ”Better safe than sorry”.

2. ”Nothing ventured, nothing gained”.

Disse ordtakene motsier hverandre. Det ene sier at vi burde være forsiktige, det andre sier at vi burde ta sjanser. Vi mennesker følger begge disse rådene, men i forskjellige situasjoner. Dette gjør oss dermed til paranoide optimister. I enkelte tilfeller er vi paranoide og forsiktige, i andre er vi optimistiske sjansespillere. Gjennom signal detection theory og error management theory kan vi se at det er gode evolusjonære grunner til at en slik paranoid optimistisk hjerne har utviklet seg. Ved å se på de ulike gjennomgående evolusjonistiske kostnadene og fordelene ved en avgjørelse i en spesifikk situasjon, kan vi predikere hvorvidt det er best å operere etter en paranoid eller optimistisk tankegang. Biaser/tendenser til å velge det ene over det andre kan slik være en funksjonell egenskap for å bedømme og bestemme seg for noe.

Noen vanlige biaser: Vi underestimerer hvor lang tid det vil ta for en lyd å nå oss om det høres ut som den nærmer seg. Vi overestimerer forbindelsen mellom bilder av slanger og et ubehagelig utfall (for eksempel elektrisk sjokk). Dette er eksempler på negative illusjoner. Vi har også positive illusjoner som får oss til å overestimere sannsynligheten for å lykkes til tross for vanskeligheter. Vi ser altså at vi har tendenser til å anta noe på et tynnere bevisgrunnlag enn hva vi ellers hadde krevd for å tro på et alternativ.

 

Allergi, hoste, og angst

Et beskyttende system er ofte mobilisert i fravær av reell fare. Disse forsvarssystemene virker å være overresponsive. Å fjerne allergi, hoste, og angst med medikamenter for eksempel, har svært få negative konsekvenser for den det gjelder. En tendens for angstmekanismer til å produsere FP (falsk positiv) er en plausibel forklaring for den observerte forekomst av fobier og angstrelaterte sykdommer.

 

Farlige mennesker

Tegn på interpersonlig trussel blir også prosessert med bias. Mennesker har til alle tider kriget mot hverandre og unge menn som er på sin høydare av intraseksuell konflikt begår et disproposjonellt antall mord. Sinte fjes holder oppmerksomheten lenger enn glade eller nøytrale fjes, også når deltakerne prøver å ignorere dem. Det samme gjelder ord som beskriver uønskede egenskaper (fiendtlig, slem, sadistisk etc…). Disse egenskapene tyder på interpersonlig trussel. Vi ser her et trusseldeteksjonssystem som gjør oss predisponert til å vie oppmerksomhet mot forhistoriske farlige stimuli.

Våre forfedre skilte mellom grupper gjennom forskjeller i utseende og oppførsel. Rase og etnisitet ser i dag ut til å aktivere en tankegang om intergruppe konflikt. Antakelsen om at medlemmer av ens egen rase og etniske gruppe er mer generøs og snill, og mindre fiendtlig og voldelig, enn ut-gruppe medlemmer, er en bias som som kan bli forstått gjennom EMT. En FP - falsk positiv (å anta at ut-gruppen har fiendtlige intensjoner selv om den ikke har det) er mindre kostbar enn en FN - falsk negativ (å anta at ut-gruppen er ufarlig når den er det). Det siste kunne i verste fall ført til døden for egen gruppe.

 

EMT: Hvis kostnaden av å prøve og feile er lav relativt til den potensielle fordelen ved å lykkes, vil en positiv illusjon ikke bare være bedre enn en negativ illusjon, men også bedre enn en unbiased/nøktern/realistisk tro.

Folk har urealistiske positive syn på akkurat de karakteristikkene av dem selv som er ønskelige eller fordelaktige.

De to forskjellige røykvarsler biasene som er predikert av EMT, overdreven sensitivitet til potensielle farer som kommer fra utsiden og overdreven optimisme til fordeler som kan bli tilegnet av selvet, predikerer at resonnementer i domener som er kontrollert av selvet kan vise forskjellige biaser enn resonnementer i domener som er utenfor selvets kontroll. Dette er essensen av paranoid optimisme fenomenet, som predikerer paranoia i forhold til miljøet, men optimisme i forhold til selvet.