Julegaver mellom søsken og deres barn

[AnonymDiskusjon]

Noen vil kanskje syns at jeg er kjip og at jeg har feil fokus i disse juletider, men i de siste par åra har jeg irritert meg mer og mer over at vi i søskenflokken gir hverandre gaver til jul og bursdag med stor ulik verdi.

 

Jeg er 25 år, student med ingen barn. Min storebror er 32, godt gift med 5 barn. Både han og kona har gode jobber som er særdeles godt betalt. Min storesøster er 39, godt gift og etablert. Min søster har 2 barn.

 

Jeg har et godt forhold til alle mine familiemedlemmer, og er enig at jula i utgangspunktet er barnas høytid, og jeg har stor glede av å gi mine nevøer og nieser fine bursdag- og julegaver. De siste par åra har jeg likevel hatt en ekkel bismak i munnen etter hver jul. Jeg bruker tusenvis av kroner på julegaver til familien men får bare drit igjen. Jeg føler at jeg blir "straffet" for å ikke være ferdig etablert, og at jeg ikke har noen barn.

 

Med tanke på at begge mine søsken og deres ektefeller har gode jobber, mener jeg at jeg fortjener å få mer enn for eksempel et flakslodd, to par sokker, 1 melkesjokolade og en boxershorts som jeg fikk i år. Spesielt med tanke på at de til sammen er 11 mennesker, og det fort koster meg som fattig student 5-6000 kroner hvert år å gi dem julegaver som de ønsker seg.

 

Til julegave i fjord, fikk jeg en teaterbillett, som de hadde spleiset på hele gjengen. Det var forsåvidt hyggelig på teater, og jeg har ingen ide om hvor mye teaterbilletter koster, men det kan vel umulig koste mer enn 300-400 kroner? Hvis vi tar utgangspunkt i at en teaterbillett koster 300 kroner, og hvis jeg skal gi tilbake gaver med lik verdi, vil det si litt under 30 kroner per pers. Kan noen forklare meg hvordan jeg kan bruke 300 kroner på julegaver til 4 voksne, og 7 barn i alderen 4-15 år uten at alle blir ekstremt skuffet over hvor kjip onkel er?

 

Jeg føler meg egentlig fryktelig lurt, og at jeg sitter igjen med svarteper hvert år. Burde jeg ta opp problematikken med mine søsken, eller burde jeg late som ingenting? Eller kanskje det er jeg som er urimelig? Har egentlig mest lyst til å avlyse alle fremtidige julefeiringer, selv om jeg som sagt tidligere syns det er hyggelig å gjøre mine nevøer og nieser fornøyde på julaften. Hjelp og tilbakemeldinger ønskes!

 

Mvh. Frustrert og fattig lillebror. Anonym poster: 225862723738d98127b17bedce1a8dad

[BuffyAnneSummers]

Du gir dem en samlet familiegave. Som f.eks en stygg, billig lampe, som de må gå ''aaaaaaaaaawwww, takk!'' for.

[Paladin78]

Noen vil kanskje syns at jeg er kjip og at jeg har feil fokus i disse juletider, men i de siste par åra har jeg irritert meg mer og mer over at vi i søskenflokken gir hverandre gaver til jul og bursdag med stor ulik verdi.

 

Jeg er 25 år, student med ingen barn. Min storebror er 32, godt gift med 5 barn. Både han og kona har gode jobber som er særdeles godt betalt. Min storesøster er 39, godt gift og etablert. Min søster har 2 barn.

 

Jeg har et godt forhold til alle mine familiemedlemmer, og er enig at jula i utgangspunktet er barnas høytid, og jeg har stor glede av å gi mine nevøer og nieser fine bursdag- og julegaver. De siste par åra har jeg likevel hatt en ekkel bismak i munnen etter hver jul. Jeg bruker tusenvis av kroner på julegaver til familien men får bare drit igjen. Jeg føler at jeg blir "straffet" for å ikke være ferdig etablert, og at jeg ikke har noen barn.

 

Med tanke på at begge mine søsken og deres ektefeller har gode jobber, mener jeg at jeg fortjener å få mer enn for eksempel et flakslodd, to par sokker, 1 melkesjokolade og en boxershorts som jeg fikk i år. Spesielt med tanke på at de til sammen er 11 mennesker, og det fort koster meg som fattig student 5-6000 kroner hvert år å gi dem julegaver som de ønsker seg.

 

Til julegave i fjord, fikk jeg en teaterbillett, som de hadde spleiset på hele gjengen. Det var forsåvidt hyggelig på teater, og jeg har ingen ide om hvor mye teaterbilletter koster, men det kan vel umulig koste mer enn 300-400 kroner? Hvis vi tar utgangspunkt i at en teaterbillett koster 300 kroner, og hvis jeg skal gi tilbake gaver med lik verdi, vil det si litt under 30 kroner per pers. Kan noen forklare meg hvordan jeg kan bruke 300 kroner på julegaver til 4 voksne, og 7 barn i alderen 4-15 år uten at alle blir ekstremt skuffet over hvor kjip onkel er?

 

Jeg føler meg egentlig fryktelig lurt, og at jeg sitter igjen med svarteper hvert år. Burde jeg ta opp problematikken med mine søsken, eller burde jeg late som ingenting? Eller kanskje det er jeg som er urimelig? Har egentlig mest lyst til å avlyse alle fremtidige julefeiringer, selv om jeg som sagt tidligere syns det er hyggelig å gjøre mine nevøer og nieser fornøyde på julaften. Hjelp og tilbakemeldinger ønskes!

 

Mvh. Frustrert og fattig lillebror. Anonym poster: 225862723738d98127b17bedce1a8dad

 

 

Hei!

 

Jeg kjenner meg ganske godt igjen i dette scenariet. Jeg er for så vidt den eldste av to brødre, men broren min er etablert med to barn og kone. Jeg er singel med eget bosted.

Det jeg har vært tydelig på hvert år, er at vi setter fastpris på hva vi kjøper til hverandre. Eks: at vi kjøper for 200,- til per person. Da kjøper jeg for dette til bror, hans kone, og for 200,- til hvert av hans barn. Dette er en mulighet.

En annen mulighet, er at vi kjøper fra de til oss selv. Da finner vi gaven vi selv vil ha, pakker den inn og skriver vårt navn på slik at det vi får er det vi selv ønsker å gi oss fra dem. Ikke det mest julevennelige, men i alle fall rettferdig.

En siste mulighet er at man dropper å kjøpe til hverandre og kun kjøper til barna. Vi kjøper i min familie kun til kjernefamilie og i oppadgående og nedadgående slektstre. Det vil si at vi ikke kjøper til onkler, tanter, fettere eller kusiner. Unntak her, kan være om en føler det naturlig å kjøpe til barn.

Vi har og hatt en regel om å kjøpe til barn frem til de er 18 år.

Det går også ann å si at hver person kjøper for x beløp til hver familie. Da blir det rettferdig uavhengig om en har barn eller ikke. F.eks. vil du da kunne få presang til 1000 kroner av din bror, og du vil gi 1000 kroner fordelt på han, hans kone og ungene.

Endret 28. desember 2012 av Paladin78

[krikkert]

Det ser ut som om du forventer at hver av deres tre "familieenheter" skal komme like godt ut av det (altså slik at hver "enhet" skal få like mye igjen som den gir - sånn roughly). Jeg synes ikke dette er en særlig fornuftig holdning når din "enhet" består av en person - deg. Du vil faktisk ikke få flere eller bedre gaver når du er etablert og får barn - dine barn vil få. Og siden du vil måtte gi til dem også vil du faktisk komme dårligere ut av det...

 

Min løsning ville vært at man gir til sine søsken det man forventer å få i retur, og at man holder barna utenfor "gaveoppgjøret".