hva skal jeg gjøre? tøff situasjon

[AnonymDiskusjon]

Hei, Poster som anonym for nå kommer det mye ærlig mannskit som jeg ikke har sakt til noen utenom de som kjenner meg best og har hjulpet meg.

 

Jeg er i en vanvittig tøff situasjon og vanskelig plass i livet mitt, jeg er en kar i fra byene i sørlandet (stavanger og kristiansand) men bor i nord norge nå i bitte lille sjøvegan, jeg har ei datter som holder til her i nord litt unna meg,

Problemene mine begynner som så:

 

Jeg mistrives som pokker her i nord, liker folkane og stemninga men jeg har ikke bil eller billappen og det er mange mil mellom hver plass, og det finnes ingenting å finne på, det er iskaldt 70% av året og på sommeren er det lyst døgnet rundt som fucker med skallen og ikke noe god sommer i temperatur eller vær, har absolutt ingen venner her oppe, har kun 2 Xer som jeg kjenner, har kun kontakt med ei av de men det blir jeg nødt til da det er barnemora, men vi vil helst ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Jeg holder meg alikavel her i nord pga mi datter bor her, for å være nerme ho og ha ho i helger og ferier og sånne ting, Barnemora er her oppe i fra og det er derfor det har blitt nordnorge.

Så slik jeg holder på så sitter jeg inne her for meg selv og gjør absolutt null og ingenting, er for syk i psyken til å jobbe skal over på uføretrygd, (jeg er 27år)

jeg sitter her foran pcen og spiller, ser serier og filmer, holder på med 3d design bitte litt.

 

Men så stortrives jeg i stavanger, digger byen, glad i folkane, kjenner mange og har gode kamerater der, jeg kan gå ut der og føle meg trygg og har selvtillit og alt sammen og alt er bare velstand, har min familie der og flere Xer som jeg er kjempe god venn med og andre venner som virkelig er der for meg. Jeg har historie over alt sørpå, flytta veldig masse og kjenner folk over alt i fra stavanger til oslo langs kysten.

 

Jeg har kun møtt 2 personer i mitt liv som jeg virkelig har følt meg tiltrukket av, med utseende og alt. de andre har jeg ikke vært tiltrukket av utseende i det hele tatt, vil ikke kalle de stygge men ikke pene heller. ho eine jenta der er en av mine Xer som jeg er kjempe god venn med, og ho andre møtte jeg her på julaften nå i år.

Ho kom hjem til meg på julaften og vi traff tonen og alt gikk kjempe bra og vi blei "sammen", dvs at vi skulle roe ned ting og bli venner først også gå derifra, det var etter vi hadde oss 4 omganger her og storkoste oss begge og ho svarte ja til å bli et par og satse på meg og ho.

så kom 2 juledag (i går) og jeg drakk altfor mye og fucka opp heile driten, ho vil ikke ha noe med meg å gjøre, men det er jo seff pga ho ikke kjenner meg så ho tror sikkert diverse saker og ting om meg da.

så jeg sitter her igjen aleine, håpet om å endre situasjonen her oppe i nord gikk i dass, det mye pga alle som bor her er jo venn med ho omtrent (er som sagt ei veldig lita bygd)

 

Jeg klarer ikke å gå ut å møte folk sånn på den måten, jeg blir kjent med venner av venner og sånt men jeg har ikke sosial antenne nok til å få det der til så godt, er ingen problem hvis ejg er med noen og vi er ute, då er det noe helt anna, men når jeg går aleine så er jeg helt borte vekk når det komemr til det der.

går ejg med andre så kan jeg gå bort til hvem som helst å begynne å snakke og ingenting er problem.

 

så som sagt, jeg er mutters aleine og sitter her foran pcen og gjør ingenting, skriver med noen venner sørpå og sånt men ingenting sosialt her oppe i nord, jeg mistrives så enormt og har det så vondt at jeg egentlig bare har lyst til å ende livet mitt og takke for meg.

Jeg er en veldig sosial person av meg normalt sett og er veldig aktiv og har det kult og gøy heile veien, har hatt det slik tidligere, folk rant inn dørane hos meg døgnet rundt og jeg gikk til andre og hadde det helt topp i stavanger.

jeg er i tilegg en skikkelig god familiekar, har kun seriøse forhold bak meg og er venn med alle Xer untett ei, har vært stepappa til 3stk oppigjennom og folk liker meg veldig godt.

 

Jeg har ikke vært singel siden jeg var 14år, det har gått i et, og jeg elsker det, men nå har jeg vært singel i 2mnd og sliter enormt med å være aleine og kjenner på meg at jeg ikke kan ha det slik, jeg klarer ikke å leve aleine slik.

Jeg vil alltids finne meg ei dame som jeg komemr til å elske og ho elske meg, har ikke problemer på dame fronten, har kun problemer med å få kontakt i første omgang.

 

Så kommer jeg til selve poenget med denne posten:

Jeg føler at jeg ikke klarer å være en god far med humør og finne på ting og gjøre mi datter glad og lykkelig når jeg selv sliter så enormt som dette her og har dei følelsane. jeg elsker dattera mi mer enn noe annet og vil virkelig være pappa men jeg føler at alt bare detter i fra hverandre når jeg har det slik. storkoser meg med dattera mi når jeg har ho og vi har det bra her men kunne vært så mye bedre på mange områder.

 

Er det riktig av meg å heller flytte til stavanger igjen og ha det bra med meg selv men då ikke få se dattera mi, eller er det riktig av meg å holde meg her oppe i nord og drite i alt og alle å være så god pappa som jeg klarer?

 

Jeg vil selvfølgelig at alle skal være glade og happoy og jeg tenker alltid på andre før jeg tenker på meg selv og er mye av den som gjør at jeg sitter her jeg sitter i denne situasjonen nå, vet at det er tid for å tenke på meg selv nå men jeg kan ikke det heller. jeg har mange svære ansvarligheter rundt omkring med folk

 

.

Hva ville dere gjort, Hva bør jeg gjøre?

 

Jeg har grubla på dette her ei stund nå og er så ødelagt i skallen at jeg klarer ikke å tenke riktig engang, helst ikke si at jeg skal snakke med profesjonelle for det har jeg prøvd og dei sier bare masse bullshit,

 

Takk Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

[Gjest Bruker-95147]

Du sier det meste selv - så da kan jeg bare anbefale deg å følge dine egne fornuftige følelser, og flytte dit du trives best. Så får du heller få til en samværsordning som passer til aktuell situasjon. En trivelig far er langt bedre å være sammen med enn en utrivelig far. Større trivsel, kan oppveie for mange litt utrivelige dager sammen. Og du - forklar dette for din datter, slik at hun får lov til å være med i prosessen.

 

Barn, har jeg erfart, kan bidra voldsomt som problemløsere, så den har jeg god tro på.

 

Lykke til, alle sammen

Endret 27. desember 2012 av Bruker-95147

[AnonymDiskusjon]

jeg må jo nevne at dettera mi er kun 3 år gammel, går ikke ann å forklare noe slikt til en 3åring.

 

Det er jo det som er at ejg får jo se dattera mi når ho er eldre og kan ta fly og jeg kan reise opp hit på turer for å treffe ho, men jeg har ikke peng til å fly så mye, og i ttillegg så vil dattera mi da "glemme" meg etterhvert Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

[AnonymDiskusjon]

Du sier det meste selv - så da kan jeg bare anbefale deg å følge dine egne fornuftige følelser, og flytte dit du trives best. Så får du heller få til en samværsordning som passer til aktuell situasjon. En trivelig far er langt bedre å være sammen med enn en utrivelig far. Større trivsel, kan oppveie for mange litt utrivelige dager sammen. Og du - forklar dette for din datter, slik at hun får lov til å være med i prosessen.

 

Barn, har jeg erfart, kan bidra voldsomt som problemløsere, så den har jeg god tro på.

 

Lykke til, alle sammen

 

Tusen takk for svaret

Jeg er egentlig enig i det du sier der, men ville få andres meninger og synspunkter på situasjonen og alt for å virkelig få vite om jeg egentlig tenker riktig her eller om det er så galt av meg å flytte

 

Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

[Sandy89]

Ho lille er 3 år som du sier, og da er ho enda ung nok til at du kan få tilrettelagt ditt eget liv sånn at det ikke går så mye utover henne, det viktigste er at du har det greit med deg selv og følger det du føler er rett.

Ho kommer ikke til å glemme deg, og vist moren til barnet ikke er helt på tur i hodet så finner dere en løsning på å kunne besøke,, det må da finnes noe som gir økonomisk støtte til å kunne fortsette å ha et forhold til barna uansett om man bor et stykke unna. Samtidig så må du som person ha det greit for å kunne være den pappaen du vil være, med at du sitter der og tenker på å avsluttet livet er jo ikke akkurat bra for barnet ditt, så det eneste jeg har å si er at du burde snakke med moren til barnet om alt og så lage en plan med henne og komme deg til sørlandet igjen.. Ikke vits i å sitte der og råtne bort forann øynene på dattra di lissom --

[AnonymDiskusjon]

Tusen hjertelig takk Sandy89

jeg setter pris på all supporten jeg får for dette og alle jeg har sakt dette til og vist denne posten til sier det samme: kom deg hjem til sørlandet og lag til ordning med samvær til dattera mi....

 

veit mi søster fikk støtta reise og opphold til ho sine minste unger ei stund men vet ikke hvordan det der er, skal undersøke på det der.

 

men føler meg enormt råtten for å "forlate" dattera mi så det er ikke lett men jeg vil hvertfall få det bra hjemme i stavanger og ikke sitte sånn her så får jeg gjøre det beste utav det.

 

setter stor pris på svarane jeg har fått, viser at jeg har tenkt riktig hele veien og at det er det beste for alle parter.

 

Tusen takk

 

Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

[Hexafix]

TS... Du provoserer meg vanvittig mye. Du har godt av å være alene... Du har godt av å kjenne forandringer. JO lenger du biter jo bedre blir det når du kommer ut av problemene dine.

 

Men jeg blir provosert fordi jeg har vært ensom slik som du i 15 år og du sliter med 2 mnd... Du bør prøve det i 15 år så får du vite hvordan det er å være mg og du skal ikke ta lappen og du skal fortsette å bo oppe nord... Og hvis du likevel begynner mistrives så skal du ikke flytte men du skal fortsette å bo der slik at du begynner å gjøre alt for å rette opp i problemene dine. Situasjonen din er ikke noe tøff før du har hatt det slik i 15 år... Da kan du føle det slik som jeg ofte gjør.

 

Ensomhet er jo en sykdom og det er skadelig... Eldre folk dør fortere og unge tar selvmord på grunn av ensomhet... Slik er livet. Jeg valgte å ta det videre men det var ikke helt gratis.

 

Lykke til! ^^

 

EDIT:

 

Om det går et par uten at du får prata med folk så er det også noe som er sannsynlig. Det skjedde med meg. Du høres ut som en skikkelig pingle og du tåler mye mer. Når du tror at du ikke tåler noe mer så er det da du blir sterkest på mange måter selv om du føler deg svak.

 

Jeg skjønner at du ikke vil velge mellom deg og dattera di men det jeg kan fortelle er at det er ikke bra for dere å bli for tett knytta sammen dersom du ikke kan være med henne til hun bli voksen selv.

 

Da vil jeg at du skal være helt sikker på det du gjør og dersom du flytter tilbake så kan du vel alltid reise på besøk?

 

Du kan vel alltid ta med datteren din eller la henne besøke deg i Stavanger?

 

Du kan vente til datteren din kan bestemme selv og når hun blir 15-16 og begynner på videregående så er hun så godt som voksen og hun kan bo på hybel men det bør jo være med tett kontakt med foreldre men det er jo individuelt så dette får dere ta selv...

 

 

 

Håper det hjalp... Jeg mener at du bør ta deg sammen og jeg skjønner at det er vondt men du kan ikke ha det slik resten av livet og da får du sjå te å ta dæ sammen og vis at at du e ein nordlænning og om du ikke blir bedre innen kort tid så syns jeg at du bør flytte tilbake til Stavanger...

 

Ellers så bruk teknologien til å holde kontakt via nettet... Da kan du se og prate med dattera di hver dag når hun lærer seg data selv om hun ikke kan det i fra før...

 

Det at du mister energi er noe som også går ut over helsa di og da bør du tenke på deg selv så lenge dattera di har en god mor som tar vare på henne. Jeg mener at det er bedre at du bevarer helsa så lenge du kan og gjør det du kan for å styrke deg selv.

 

Ta en ting om gangen og grunnen til at du mister energi er at du er veldig bekymra og det er alltid tungt å bære på bekymringer så dette skal du gjøre noe med så fort som mulig.

 

Jeg skjønner at dette er vanskelig og du vil ikke velge. Jeg mener det vil være bra for dattera di å vokse opp med deg men så lenge dattera di ikke står i fare for dårlig helse fordi du ikke kan være der for henne så bør du flytte tilbake for din egen del. Tenk på helse for det bør alltid komme først.

 

 

Nå vet ikke jeg hvor lenge siden du flytta og hvor mye du har flytta i fra før men det er kanskje helt nytt for deg. Det er noe helt annet der oppe og det kan være et slags sjokk som du opplever. Det vil også ta over et år før du blir helt vant til et nytt sted å bo når det er så store klimatiske og geografiske forskjeller så er det ting som påvirker deg mer eller mindre. Det kan være mye som du ikke er helt bevisst over.

 

 

Det du kan gjøre som jeg anbefaler er å gå til legen og prate med han om problemene dine og se om legen får gjort noe eller så er det egentlig bare du som får gjort noe med dine problemer.

 

Dersom du ikke gjør noe så er dette bare starten på sykdom hos deg fordi du opplever belastende miljøfaktorer og du kommer til å bli gradvis mer og mer mentalt syk av dette. Du kan begynne å utvikle flere problemer.

 

 

 

Jeg tror nesten at jeg hadde flytta tilbake til Stavanger og funnet andre løsninger. Vær kald og sett deg som mål at du skal kunne føle deg god, sterk og energisk i kroppen til enhver vanskelig tid, øyeblikk, anledning, situasjon og periode. Du må alltid ha noe å glede deg over og du må gjøre alt for å bevare godt humør. Smil mye til deg selv i speilet og se på folk som smiler til deg og folk som ser på deg og les på folk så kan du lære mye.

 

 

Det beste er å prate med folk om hvordan du har det. Jeg tror det vil være til det beste. Prøv det og se hvordan det går og ikke vent for lenge med å flytte tilbake for det du opplever kan skape nye og større problemer igjen..

 

 

Ikke for å skremme deg og jeg er ikke noen fagmann... Jeg er bare en samfunnstaper. Har selv problemer men jeg prøver å være mest mulig intuitiv.

 

 

LYKKE TIL!!!

Endret 28. desember 2012 av Hexafix

[Gjest Slettet+8723]

Ok. Hexafix er ødelagt, ikke hør på han.

 

FLYTT TIL STAVANGER. Det er ditt liv. Ja, datteren din kommer til å bo langt unna, og sånn er det. That is life. Når du blir etablert i Stavanger, så er det ikke noe problem å fly henne ned / deg selv opp et par helger i mnd, og være en pappa med innflytelse i hennes oppvekst. Dette er realiteten for mange barn med separerte foreldre, selv når de bor i samme by.

[AnonymDiskusjon]

@Hexafix

Du er jo helt fucka i skallen.

bare fordi du er ei pingle og ikke gjør noe med dine problemer og ikke skaffer deg venner og dame og da ender opp med å sitte aleine i 15år så betyr faen ikke det at jeg skal gjøre det, jeg tar tak i problemane mine og gjør noe emd dem, forandrer livet mitt og situasjonen min, tør å forandre meg og situasjonen.

 

Jeg har bodd nå i 29 kommuner på 9 år så flytting er langt i fra noe fremmed for meg.

 

Det som gjør deg så fucka er at i ei setning sier du at jeg skal sitte aleine i 15år og bare bite det i meg

så komemr neste setning der du sier at ensomhet er skadelig og folk og tar selvmord pga det

 

så kommer det faktiskt mer, med at du sier jeg skal bo i nord og være her oppe

så kommer neste setning der du sier at jeg bør flytte sørover, det haded nok du au gjort.

 

snakk om å prate rundt sin egen lillefinger.

 

det er ikke pingle av meg å sitte slik som dette etter 2 mnd, det er bare slik jeg er, jeg er en sosial og aktiv person som trenger folk rundt meg, det er dnaet og personligheten min. det at du kan sitte der aleine i 15år sier litt emr om din personlighet og dna, at du ikke trenger folk rundt deg for å ha det godt.

 

jeg skal ikke leve dette ene livet jeg har i miserabelhet, jeg skal ha det godt og stifte familie og danne det lykkelige familiebildet, det er mitt mål for livet, livet er for verdifullt til å bruke tida på å være miserabel, man skal være happy, man skal ha det godt, man skal gjøre slik at man trives

 

problemet mitt er at jeg faktiskt talt har et ansvar ovenfor ei lita jente på 3 år som trenger en pappa, jeg har 3stk til som jeg var stepappa til her i et år som jeg har ansvar ovenfor, er ikke enkel situasjon i det heile tatt.

 

 

@Flasketore

Tusen takk for svaret

 

Jeg satt å prata mye med beste venner og sånt i går og har vist denne posten til folkane som kjenner meg best og vet hvordan jeg er og hva jeg trenger og alt slikt, og alle sier det samme, satt å prata med folk i evigheter her i natt og ting har gått opp for meg og jeg skal flytte til stavanger og ordne til med samværsavtale, til og med barnemora sier jeg bør flytte

 

så ja jeg flytter til stavanger, setter stor pris på dei som har svart og takker for hjelp til en svær avgjørelse jeg hadde store problemer med å ta selv. Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

[Vice]

Er det ikke mulig for deg å gjøre noe bedre ut av situasjonen der du befinner deg nå? Hva med om du starter med å skaffe deg førerkort? Må vel være noen lag og foreninger du kan bli medlem av som hjelper deg med å komme i aktivitet og å treffe folk? Hvis du skal bo i andre enden av landet som dattera di så er det jævlig langt unna. Forholdet blir absolutt ikke styrket av det. Jeg hadde uansett prioritert tid med barnet fremfor flytting.

[AnonymDiskusjon]

http://www.nrk.no/urort/Laat/149746/default.aspx

 

 

 

sier litt om mitt liv

 

 

@vice

jeg skulle gjerne ønske det, hadde jeg fått det til så hadde jeg gjort det.

Har bodd nå i 5 kommuner her oppe i troms fylke på 2 år og kun 1 av de er en by med innbyggere på usle 14 000, til og med der kjente alle alle.

blir ikke det samme som en ordentlig by.

skulle ta førerkortet forrige sommer men blei ikke noe av da det dukka opp situasjoner her, då fikk ejg tilbake på skatten men jeg går på nav og har ikke mulighet til å betale for en billapp eller bil.

Det har liksom bare vært nedover og nedover og nedover her i nordnorge, liker meg ikke i det hele tatt.

kan ikke gå ut døra uten at folk som sitter flere timer unna vet om det, går ikke ann å være fri, man blir tøyla ned og overvåka (føles hvertfall slik)

har du vært på butikken 1 eneste tur så vet alle hvem du er (ikke kjenner men bli baksnakka og diskutert og sånt)

i stavanger kan jeg gå ut døra uten at noen bryr seg, uten at folk stirrer, uten at jeg treffer på de samme folkane om og om igjen.

det høres kanskje ut som jeg trenger enda større by men neida, stavanger er passelig syns jeg, har sandnes og sola og jæren rett i nærheten, ikke langt til neste by, går ann å ta tog til kristiansand og andre plasser jeg kjenner folk.

er helt andre typer folk, helt anna stemning og alt er bare så sinnsykt mye bedre. jeg er et bymenneske,

ordentlig god sommer, går ann å ta båten ut i det hele tatt, går ann å bade for vannet for faktiskt talt sjangs til å bli varmt nok før vinteren igjen, går ann å gjøre 1000 ganger så mye mer romantiske ting og tang med jenter sørpå. har muligheter der nede, sivilisasjonen er der nede i sør.

ikke slipper å reise 2 timer bare for å komem til neste skole, slipper å reise 5 timer med buss for å komme til nermeste sykehus.

 

eneste fordelane her oppe er at folk ikke dømmer deg så fort, billig strøm, billig skatt, billig leiligheter og mørketida (kun det faktum at det er mørkt døgnet rundt)

 

eneste grunn til at jeg nå har vært her i nord såpass lenge er nettopp pga mi datter, så ja jeg er enig, jeg prioriterer au dattera mi, men syns du virkelig det er riktig å sitte slik som jeg gjør her? og istedenfor så kunne tilby dattera mi en mye bedre far selv om det blir mer stress med reise og alt slikt Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

[Hexafix]

@Hexafix

Du er jo helt fucka i skallen.

bare fordi du er ei pingle og ikke gjør noe med dine problemer og ikke skaffer deg venner og dame og da ender opp med å sitte aleine i 15år så betyr faen ikke det at jeg skal gjøre det, jeg tar tak i problemane mine og gjør noe emd dem, forandrer livet mitt og situasjonen min, tør å forandre meg og situasjonen.

 

Jeg har bodd nå i 29 kommuner på 9 år så flytting er langt i fra noe fremmed for meg.

 

Det som gjør deg så fucka er at i ei setning sier du at jeg skal sitte aleine i 15år og bare bite det i meg

så komemr neste setning der du sier at ensomhet er skadelig og folk og tar selvmord pga det

 

så kommer det faktiskt mer, med at du sier jeg skal bo i nord og være her oppe

så kommer neste setning der du sier at jeg bør flytte sørover, det haded nok du au gjort.

 

snakk om å prate rundt sin egen lillefinger.

 

det er ikke pingle av meg å sitte slik som dette etter 2 mnd, det er bare slik jeg er, jeg er en sosial og aktiv person som trenger folk rundt meg, det er dnaet og personligheten min. det at du kan sitte der aleine i 15år sier litt emr om din personlighet og dna, at du ikke trenger folk rundt deg for å ha det godt.

 

jeg skal ikke leve dette ene livet jeg har i miserabelhet, jeg skal ha det godt og stifte familie og danne det lykkelige familiebildet, det er mitt mål for livet, livet er for verdifullt til å bruke tida på å være miserabel, man skal være happy, man skal ha det godt, man skal gjøre slik at man trives

 

problemet mitt er at jeg faktiskt talt har et ansvar ovenfor ei lita jente på 3 år som trenger en pappa, jeg har 3stk til som jeg var stepappa til her i et år som jeg har ansvar ovenfor, er ikke enkel situasjon i det heile tatt.

 

 

@Flasketore

Tusen takk for svaret

 

Jeg satt å prata mye med beste venner og sånt i går og har vist denne posten til folkane som kjenner meg best og vet hvordan jeg er og hva jeg trenger og alt slikt, og alle sier det samme, satt å prata med folk i evigheter her i natt og ting har gått opp for meg og jeg skal flytte til stavanger og ordne til med samværsavtale, til og med barnemora sier jeg bør flytte

 

så ja jeg flytter til stavanger, setter stor pris på dei som har svart og takker for hjelp til en svær avgjørelse jeg hadde store problemer med å ta selv. Anonym poster: 6ec0cecddc98422df6aa5b1737b8ed1e

Jeg tror ikke du leste alt jeg hadde bidratt med...

 

Likevel så sitter du der som en møkkunge selv og er misfornøyd med den hjelpen som du får.

 

Ta å les det jeg skriver.

 

Hvorfor spør du meg om hjelp når du fikser alt så jævlig godt på egenhånd???

 

 

Er du et troll?

 

Du er uansett en klyse og jeg er glad for at du ikke endte opp i bygda mi for da ville du ha blit jaga ut jævla kjapt.

Endret 28. desember 2012 av Hexafix

[Sandy89]

Herregud så dom... Han spurte om råd, fikk råd og har bestemt seg for hva han vil vider.. Klyse, og bli jaga ut igjen? Hahaha, er selv fra ei bygd og har også levd i shiten i langt over 15 år og jeg ønsker ikke min værste fiende å sitte i den situasjonen engang, så visst du virkelig har hatt det så forferdelig så unner du folk som klarer ta tak tidligere..

[Hårek]

Stengt etter ønske fra TS om å avslutte tråden. Har fått svarene han trengte.