Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kjærlighetssorg


Anbefalte innlegg

Hei, jeg er en gutt på 17 år. Kjæresten min er på utveksling i USA, og hun har nå vært bort i snart 5 mnd. Det føles ut som hele verden min har gått under. Hun er det eneste jeg greier å tenke på. For å unngå å tenke så mye har jeg fokusert mye på trening, og begynt å spille en stor del dataspill. Men jeg føler det ikke fungerer lenger. Hun er i tankene mine konstant, og jeg blir bare lei meg og deprimert. Hjelp meg! alt hjelper.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Var i et langdistanseforhold en god stund, og for meg var det veldig viktig å finne på ting hver dag, slik at jeg ikke ble sittende og gruble. Det kunne være å bare ta en busstur til byen og rusle om det ble litt for tungt en dag, trenger ikke være noe store greier. Trening er også viktig for min del, for da merker jeg at jeg tenker mye mer positivt. Den daglige telefonsamtalen var også viktig for meg, så vil tro skype funker for deg. Er noe med det å høre stemmen hver dag, at det blir litt mer hverdag over det hele og ikke noen stor greie.

Lenke til kommentar

Se her ja... en tråd som handler om noe som jeg aldri har fått prata med noen om...

 

 

Hadde kjærlighetsorg i 10 tunge mnd... Mista alt av meg og var på randen av å dø. Da jeg forsøkte å ta opp situasjonen så fikk jeg alltid bare kjeft fordi jeg måtte ta meg i sammen... Fortsatt aldri prata skikkelig med noen. Jeg brukte 1 og et halvt år på å komme helt over forholdet.

 

 

Men likevel så ble jeg rent ned av frekke brukere... Dere var ikke her da jeg la ut trådene med profilen til bror min. Det var før jeg fikk min første bruker.

 

 

Jeg hadde så lite energi på slutten at jeg var helt utbrent. Jeg ble sliten av alt og ingenting.

 

 

Det som jeg gjorde var å reise til storbyer i europa med enveisbilletter og nok lommepenger for 1 dag og slik at jeg måtte jobbe hardt og aktivt med å samle penger til å reise hjem igjen. Jeg var på gaten, samlet flasker, tigget og jeg var helt ute av meg selv og i en annen verden. Dette var ekstreme greier men det var ingen å prate med og ingen jeg kunne stole på. Orket ikke å bli kasta rundt som en ball for så å bli misforstått og forstått etter hvilke personer som jeg kommer i kontakt med. Da hadde alt blitt rot.

 

Etter alle de turene mine så var jeg mest svak og utbrent. Det var da jeg var utbrent. Jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule at jeg var svak. Da jeg endelig fikk folk å prate med så ville ikke jeg fortelle alt jeg hadde vært i gjennom med en gang. Jeg ville at folk som skulle hjelpe meg skulle vite alt og det var ikke lett å vite hvordan jeg skulle få sagt alt uten at det ble et rot eller at jeg kom til å bli misforstått.

 

Opplevde også før forholdet som veldig mye savn og sterke bekymringer på grunn av avstand og jeg visste ikke hvordan dama hadde det på grunn av slektningene hennes. Jeg slutta å tenke på meg selv og ble svak slik at jeg mista alt av styrke.

 

 

Alt er komplisert og jeg kan ikke fortelle alt for å ikke bli identifisert selv om jeg gjerne skulle ha skrevet alt.

 

 

Det beste er at jeg har klart å finne tilbake til meg selv etter et liv som jeg har vært mye mobba slik at jeg har lagt i fra meg flere gode egenskaper og jeg henter stadig ting fra helt tilbake til da jeg gikk i barnehagen og så tidlig som 1 års alderen.

 

Det er helt sykt hvor sterk jeg har klart å bli etter det siste forholdet.

 

 

Det som ikke er bra er at jeg vet ikke hvordan eks dama mi har det fortida og jeg har vært veldig mye bekymra for henne som igjen har tatt mye energi fra meg.

 

Tenker på henne veldig ofte selv om jeg har klart å komme over alt det vonde som har skjedd....

 

 

Jeg er også slik at jeg forbinder perioder og situasjoner fra før i livet med folk og ting som jeg har gjort og gode minner osv.. slik som med musikk... Jeg forbinder musikk med gamle perioder og slik er det med alt for meg... Det er lukt, syn, lyder, som jeg forbinder sterkest.

 

 

Det finnes ingen grenser på hvor sterk det går an å bli

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva tenker du om det?

Jeg elsker henne, jeg kan ikke forestille meg i en verden uten. Jeg stiller meg jo trofast og det samme gjør hun. men føler forsatt at vi kanskje sklir litt fra hverandre, siden jeg er her hjemme, mens hun er der ute. Det gjør at jeg blir redd, redd for at hun IKKE er den jenta jeg forelsket meg i eller om jeg forsatt er den samme gutten lenger.
Lenke til kommentar

- Prat over skype (videochat)?

- Planlegg en liten reise til USA (kanskje ikke en billig løsning, men...)?

- Tren (løser opp stress og tanker)?

Jeg trener aktivt, jeg har faktisk tenkt på en tur til USA, mamma er til og med villig til å være med meg. men, det bare at, snart et halvt år uten henne... for hver dag som går føler jeg det bare blir værre å værre... Vi bruker skype 1-2 ganger i uka... selv om jeg skulle ønske det hadde vært mer av det, hun er opptatt med sitt, også kommer tidsforskjellen inn i bildet. har vel ikke noe annet valg enn å bare holde ut den siste delen. tross alt kommet halvveis. takk for svar
Lenke til kommentar

Se her ja... en tråd som handler om noe som jeg aldri har fått prata med noen om...

 

 

Hadde kjærlighetsorg i 10 tunge mnd... Mista alt av meg og var på randen av å dø. Da jeg forsøkte å ta opp situasjonen så fikk jeg alltid bare kjeft fordi jeg måtte ta meg i sammen... Fortsatt aldri prata skikkelig med noen. Jeg brukte 1 og et halvt år på å komme helt over forholdet.

 

 

Men likevel så ble jeg rent ned av frekke brukere... Dere var ikke her da jeg la ut trådene med profilen til bror min. Det var før jeg fikk min første bruker.

 

 

Jeg hadde så lite energi på slutten at jeg var helt utbrent. Jeg ble sliten av alt og ingenting.

 

 

Det som jeg gjorde var å reise til storbyer i europa med enveisbilletter og nok lommepenger for 1 dag og slik at jeg måtte jobbe hardt og aktivt med å samle penger til å reise hjem igjen. Jeg var på gaten, samlet flasker, tigget og jeg var helt ute av meg selv og i en annen verden. Dette var ekstreme greier men det var ingen å prate med og ingen jeg kunne stole på. Orket ikke å bli kasta rundt som en ball for så å bli misforstått og forstått etter hvilke personer som jeg kommer i kontakt med. Da hadde alt blitt rot.

 

Etter alle de turene mine så var jeg mest svak og utbrent. Det var da jeg var utbrent. Jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule at jeg var svak. Da jeg endelig fikk folk å prate med så ville ikke jeg fortelle alt jeg hadde vært i gjennom med en gang. Jeg ville at folk som skulle hjelpe meg skulle vite alt og det var ikke lett å vite hvordan jeg skulle få sagt alt uten at det ble et rot eller at jeg kom til å bli misforstått.

 

Opplevde også før forholdet som veldig mye savn og sterke bekymringer på grunn av avstand og jeg visste ikke hvordan dama hadde det på grunn av slektningene hennes. Jeg slutta å tenke på meg selv og ble svak slik at jeg mista alt av styrke.

 

 

Alt er komplisert og jeg kan ikke fortelle alt for å ikke bli identifisert selv om jeg gjerne skulle ha skrevet alt.

 

 

Det beste er at jeg har klart å finne tilbake til meg selv etter et liv som jeg har vært mye mobba slik at jeg har lagt i fra meg flere gode egenskaper og jeg henter stadig ting fra helt tilbake til da jeg gikk i barnehagen og så tidlig som 1 års alderen.

 

Det er helt sykt hvor sterk jeg har klart å bli etter det siste forholdet.

 

 

Det som ikke er bra er at jeg vet ikke hvordan eks dama mi har det fortida og jeg har vært veldig mye bekymra for henne som igjen har tatt mye energi fra meg.

 

Tenker på henne veldig ofte selv om jeg har klart å komme over alt det vonde som har skjedd....

 

 

Jeg er også slik at jeg forbinder perioder og situasjoner fra før i livet med folk og ting som jeg har gjort og gode minner osv.. slik som med musikk... Jeg forbinder musikk med gamle perioder og slik er det med alt for meg... Det er lukt, syn, lyder, som jeg forbinder sterkest.

 

 

Det finnes ingen grenser på hvor sterk det går an å bli

 

Rørende å lese, jeg føler med deg! jeg føler meg på en måte som en helt tom person. Mesteparten av smilene jeg kommer med er ikke ekte. jeg prøver å skjule at jeg er lei meg og deprimert. Når jeg er på mitt verste ender det opp med at jeg er frekk mot alle rundt meg, gir faen i alt, og bare er sur og grinete..

Men det kommer til et punkt nesten hver uke der jeg bare bryter ut i tårer... Dette er vel litt "teit" siden jeg er en gutt på 17 år, som ender opp gråtende i senga si... men, vanskelig å kontrollere, vanskelig å innrømme...

 

Dere vil forandre dere, spesielt siden dere begge er så unge. Det gjenstår å se om det er en bra eller dårlig ting.. Ikke vær redd for forandringer.

Jeg trur jeg er for fokusert på at alt skal bli sånn som det var, er enig med deg, jeg må slutte å være redd for forandringer.. :/

Lenke til kommentar

Takk for at du lese WhaTODODNOW... Jeg tror at du er en kødd også at du troller men likevel skal du få svar... Dersom jeg faktisk har rett så sende meg PM... Jeg har faktisk sterke inntrykk av at du er troll men jeg skal ikke rapportere deg om du sier sannheten i PM... PLIIIIIIEASE.... :D

 

Jeg prøver også å fortelle at det finnes alltid en løsning til å få det bedre uansett om det er ekstremt. Det er viktig å bruke tid på seg selv etter samlivsbrudd.

 

Kjenner meg igjen i deg også WhatToDoNow... Da blir det også lett å bli misforstått men jeg syns det er rart at et en gutt på 17 år har slike følelser som du og da er det noe som gjør at jeg sliter med å tro på deg. Dersom jeg likevel velger å tro på deg så kan vi si det slik at du er så ung og du blir aldri for gammel til å få deg dame selv om du vil ha flere erfaringer. Du trenger jo dette for å bli voksen... Eller mest mulig mann. Det er viktig å få leve ut ungdommen når man er ungdom slik at man slipper å bruke voksenlivet på å leve ut et forsinka ungdomsliv.

 

Det finnes alltid løsninger og det er godt :D

 

 

LYKKE TIL!!!

Lenke til kommentar

Nopp, jeg forstår så alt for godt. Hadde et distanseforhold pga jeg skulle inn i forsvaret. Endte dog opp med at hun var utro, slo opp over telefon, stakk av til Stavanger med min bestekompis som holdt dette skjult i 4 mnd for meg..

Da var hun falsk. Det var også bestekompisen din som sikkert var desperat... Merkelig at han ikke han ikke følte skam... Så dette var din erfaring. Den er ikke relevant i tråden en gang.

 

Men jeg lurer på hva du egentlig tror for noe?

 

 

Tråden handler om at man ikke klarer seg uten hverandre. 2 personer ikke noen fler folk... Det er jo bra for forholdet og begge parter at de holder mest mulig kontakt fordi man ikke klarer seg uten hverandre.

 

Men det er klart at det er ikke bra når det blir for tett og det ofte slik at den ene begynner å føle det først fordi man føler ikke dette samtidig. BRuke tid på egne interesser for at det ikke skal bli for tett i forholdet og det er viktig under hele forholdet.

 

Jeg tror at folk blir lei av hverandre og det var jo ditt valg om du skulle være i millitæret eller ikke.. Du visste hva du gjorde. Det gjorde også "dama di"

 

Du fikk bevist at du ikke kunne stole på hverken bestekompisen din eller x'en din da... Det er ikke noe annet enn bare svakheter. Du har all grunn til å være provosert og forbanna men du trenger ikke å skrive ned traumene dine dine og jeg fikk det jo enda mer klart for meg at du misforstår.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...