Jesus har aldri eksistert – En vill idé?

[тurbonєℓℓo]

I en kultur basert på kristendommen, kan det å nekte for Jesu eksistens i utgangspunktet virke absurd eller til og med idiotisk. «Mainstream» forskning aksepterer tross alt at det fantes en historisk Jesus, selv om det ikke er noen enighet om hvem han faktisk var, akkurat når han var, hva han gjorde eller hva han sa.

 

 

Fakta og fantasi

 

I dag balanserer bibelforskere mellom to verdener, en hvor den teologiske Jesus («Guds sønn») har hovedrollen (denne Jesus er selvsagt et trosspørsmål) og en annen hvor «den historiske Jesus» virkelig finnes.

 

Detaljerte, nitidige studier av historie, kultur og politikk i Palestina i «Det andre tempel»-perioden utgjør en historisk troverdig bakgrunn. Mot denne bakgrunnen gjør den syltynne konstruksjonen «Jesus» sin entré.

 

Men det er selve den historiske konteksten som tillater dette skinnbildet av en frelser å «leve», «dø» og «gjenoppstå» og dermed kaste sin uekte skygge over historien.

 

«Vi er sikre på at Jerusalem, Herodes, fariseerne og romerne eksisterte, hvorfor ikke Jesus?» Slik kan det bli framstilt i dokumentarer på Discovery Channel: «Dette er den type sandaler Jesus ville ha gått med. Dette er den sorten tre han ville ha sittet under.»

 

 

Minste motstands vei

 

Profesjonelle historikere har ikke nødvendigvis noen spesiell interesse investert i temaet Jesus – og er bare så alt for godt klar over hvor kontroversielt det er. En forsker som sier han ikke tror at en historisk Jesus fantes, vil trolig bli sett ned på eller latterliggjort, og ha lite igjen for sin ærlighet.

 

De fleste akademikere som er oppvokst og utdannet i en kristen kultur er dermed fornøyde med enten å anta at Jesus levde (og underkaste seg meningene til bibelforskere, som oftest er troende), eller å dekke til usikkerheten sin med et «sannsynligvis», slik tilfellet er for mange andre historiske personer med tynt bevisgrunnlag.

 

Det er mye sikrere for dem å forfekte «en sannsynlig mann bak myten» selv om de samtidig anerkjenner at lag på lag med myter skjuler all virkelig kunnskap om ham.

 

Denne «sikre» og feige holdningen opprettholder både usikkerheten om denne snekkeren fra et utkantstrøk («fravær av bevis er ikke bevis på fravær») og en akademisk avstand til de «trosspørsmålene» som hevet den antatte guruen til ikonisk status.

 

 

Finn en feil

 

Likevel, ville – ja, kunne – en verdensreligion vokse fram fra en figur som ikke ble lagt merke til av noen mens han levde? Hvor troverdig er det at en vandrende rabbiner, som ikke skrev noe selv, i en tid da fakirer, synske og åndeutdrivere var tretten på dusinet, kunne gjøre et slikt inntrykk på ettertiden?

 

En «minimalistisk Jesus» (kun et menneske) er faktisk mindre tilfredsstillende enn ingen Jesus overhodet, fordi man da må lete andre steder etter røttene til den nye religionen. Og hvis røttene kan finnes andre steder, hvorfor trengs denne obskure personen?

 

«

Det er veldig tvilsomt om den kristne tro kunne blitt bygd på en historisk Jesus [...] som ikke var mer enn en lærer i praktisk filosofi.

» – J. Macquarrie (An Existential Theology, side 23)

 

Hvis vi er enige om at en omreisende radikal rabbiner kalt Jesus, uoppdaget av historiske kilder, ikke er troverdig, da kan heller ikke flere slike Jesuser være troverdige.

 

Hvem av dem skal vi utpeke som grunnlaget for den kristne tro som Guds «enbårne sønn»? Hvis det kan være hvem som helst av dem, er det ingen av dem.

 

Enten så var Kristus en guddom som valgte å imponere massene men ikke etterlate seg noen spor, og som ikke påvirket det jødiske folk, men en håndfull marginale tilhengere, hvis etterfølgere raskt delte seg opp i et antall stridende fraksjoner; eller så er Kristus et produkt av menneskers fantasi, en konstruksjon avslørt av motsigelser og mangler.

 

 

Reddet av fornuften

 

Ironisk nok så var det arbeidet til et antall liberale teologer, ikke fritenkere, som først sådde tvil om den strålende fantasien om Jesus, Guds sønn, verdens frelser.

 

Kirkens «åpenbarte visdom» ble først utfordret under den europeiske reformasjonen, som gjorde det legitimt å kritisere pave-systemet. Katten var ute av sekken, og det ble stilt spørsmål ved alle religiøse autoriteter og skrifter, og protestantismen trådde fram i en myriade av ulike sekter. Men etter tusen år med ignoranse voktet av kirken, var det ikke mye virkelig kunnskap igjen. Akademikere med tilknytning til kirken strevde med det gjenoppdagede fagfeltet logikk å forsvare kristendommens dogmer, enten de romersk katolske eller de nye «rene» reformerte.

 

Men etter to århundrer, da opplysningstiden begynte, begynte modige teologer å henlede oppmerksomheten mot de åpenbare feil og logiske brister i de aksepterte skriftene. Hvorfor, spurte de, er Det nye testementet taust angående det meste av Jesu liv? Hvorfor sier Paulus nesten ingenting om Jesu liv?

 

Under de amerikanske og franske revolusjonene gikk fritenkere mye lengre, og stilte spørsmål ved selve bibelens sannhet og avskrev kristendommen som tullete overtro og et verktøy for undertrykking. En ny minimalistisk tro ble til, «deisme», der en skapergud ikke spilte en direkte rolle i menneskenes liv.

 

 

Høyere kritikk

 

I det følgende århundret fortsatte en radikal minoritet (først og fremst akademikere av den tyske Tübingen-skolen midt på 1800-tallet og de Nederlanske radikale kritikerne fra sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet) å argumentere for at den kristne herre og frelser var en from fabrikasjon, og at hele hans «liv», prøvelse og korsfestelse var et plagiat av vers fra jødiske skrifter.

 

For de som så forbi den begrensede visjonen av kristendommen var det veldig opplagt at mye av Jesus-fortellingen hadde paralleller i langt eldre myter, med identiske hoved- og biroller, identiske historier, og identisk moral. Kristendommen hadde ikke falt ned fra himmelen, men var et menneskeskapt produkt.

 

På 1900-tallet tvang rasjonalisme, arkeologi og nye vitenskapelige etterforskningsmetoder en nedtrapping hos tros-forsvarerne, til tross for tidvis oppblomstring av religiøsitet. For å tekkes de stadige mengder udiskutable bevis på bibelske feil, sprang forskjellige «Jesu liv (i flertall)» opp som alger i en dam på en solfylt dag.

 

«Mainstream» forskere på Det nye testamentet, mange av dem ihugede kristne, hadde funnet et nytt hjem. En vag «historisk Jesus» ble nå påstått å ha eksistert under lagene med trosbasert fabrikasjon.

 

I frykt for å innrømme at både troen og karrieren deres var bygd på en gigantisk misforståelse, fant de på et antall fantasifulle idéer – en radikal rabbiner-Jesus, en Middelhavsbonde-Jesus, en Jesus med kone og barn, en Jesus som reiste til England, India eller Japan, en stoisk eller kynisk filosof-Jesus – en Jesus for enhver smak. Hundre eller mer mulige «biografier» om gudemannen var med i konkurransen, og alle forsøkte å unngå den åpenbare sannheten at ingen genuin virkelighet underbygde det hellige eventyret.

 

 

Enden er nær

 

I det 21. århundret står vi overfor det paradokset at avsløringene av bibelske forfalskninger har kommet lengre enn noen gang, samtidig som global geopolitikk finansierer og oppmuntrer en høylydt gjentakelse av bibelsk fundamentalisme og ufeilbarlighet, og en strøm av feilinformasjon som nærmest kan være overveldende.

 

De fleste har verken tid eller lyst til å grave dypt i mengden av bevis og argumenter. Kristne apologeter står alltid klare til å fordømme en «kristus-myte» som et frittstående tilfelle av galskap som ikke er verdig seriøs vurdering.

 

Men bak en trassig fientlig holdning gjemmer de frykten for at superhelten deres snart står for fall. Og hva de ikke lenger kan nekte for eller gjemme er det faktum at avsløringen av «Jesus Kristus» som den fabrikasjonen det er, langt fra er en manisk beskjeftigelse for gale, men nå omfavnes og anerkjennes av en kontinuerlig strøm av dyktige akademikere i alle land.

 

Hentet fra denne kilden:

http://www.jesusneve...-norwegian.html

 

Hva slags tanker har du/dere om dette? Tror du Jesus Kristus ren fiksjon eller tror du det finnes en mann bak alt det mytologiske? Jeg personlig tror at Jesus Kristus, slik han vanligvis fremstilles, hovedsakelig er en fabrikasjon. En mytologisk skikkelse på linje med Apollon, Zevs, Osiris, Dionysos etc. =)

Endret 28. desember 2012 av turbonello

[saladin waits for alice]

Jeg har studert historie, og slik jeg forsto det så fins det ingen bevis at det fantes en historisk Jesus. Annet enn "han har hatt såpass stor innflytelse, at han mest sannsynlig eksisterte". Om han hadde magiske krefter er i område av religion.

 

Selv bibelen som historisk kilde er ganske dårlig, vi har ikke alle de originale verkene, mye takket være Konstantin.

[тurbonєℓℓo]

[IHS]

.... «Mainstream» forskning aksepterer tross alt at det fantes en historisk Jesus, selv om det ikke er noen enighet om hvem han faktisk var, akkurat når han var, hva han gjorde eller hva han sa....

Mainstream forskning har rett, Jesus Kristus er et historisk faktum. Hvem han var (er), har vært diskutert kontinuerlig i tyve århundrer, på grunn av alt det Jesus Kristus sa om seg selv.

 

Hva du tror Han er, avgjør din skjebne.

Endret 27. desember 2012 av IHS

[тurbonєℓℓo]

Mainstream forskning har rett,

Mainstream forskning har ikke kommet frem til at han eksisterer. Her står det at "mainstream forskning aksepterer" (...) Den aksepterer det, men det er noe annet enn at "de har kommet frem til det via forskning". Jeg er også litt skeptisk til at man kan si det på den måten... Om forskning ikke har kommet frem til at han eksisterer, og mainstream forskning ikke er en enkelt person med meninger etc. så kan ikke denne "akseptere" noe som helst...

 

Jesus Kristus er et historisk faktum.

Nei. Jesus Kristus er ikke noe historisk faktum. Ikke selv om man tar utgangspunkt i en eller annen fyr som het Jesus som sa og gjorde mye rart (...) ... Jesus som Kristus er åpenbart fabrikert.

 

Hvem han var (er), har vært diskutert kontinuerlig i tyve århundrer, på grunn av alt det Jesus Kristus sa om seg selv.

Jesus Kristus har aldri sagt noe om seg selv. Derimot har mange forskjellige forfattere blåst liv i Jesus-figuren.

 

Hva du tror Han er, avgjør din skjebne.

Spar meg a... Endret 27. desember 2012 av turbonello

[AresSmiling]

I en kultur basert på kristendommen, kan det å nekte for Jesu eksistens i utgangspunktet virke absurd eller til og med idiotisk. «Mainstream» forskning aksepterer tross alt at det fantes en historisk Jesus, selv om det ikke er noen enighet om hvem han faktisk var, akkurat når han var, hva han gjorde eller hva han sa.

 

Hvordan våger du ?! Kommer her med din ateistiske ideologi.

[Akrapovic]

Hvordan våger du ?! Kommer her med din ateistiske ideologi.

Du må respektere at alle som ikke er kristne tenker "jordnært", de tenker rett fram, ikke som Bibelen vil ha det til.

[Konto brukes ikke]

Det som er vilt, er at noen tror slike skikkelser har eksistert, eller eksisterer.

[Akrapovic]

Det som er vilt, er at noen tror slike skikkelser har eksistert, eller eksisterer.

Det kan godt hende at en person kalt "Jesus" har levd, men bibelen og andre forfattere har blåst opp historiene til de grader.

[omnomnomnivore]

Det finnes ingen bevis for Jesus utenfor bibelen - som er sirkulær religiøs logikk beviselig skrevet av høyst feilbare mennesker uten noen som helst guddommelig inspirasjon, og basert på tidligere religiøse skikkelser.

 

Dermed dikterer den vitenskapelige metode at vi skal behandle ham som om han ikke har eksistert.

[amalieei]

Det er to kilder forskerne har brukt flittig i bevis av jesus eksistens. Paulusbrevene er de aller eldste, skrevet ca i år 50. med andre ord, ikke lenge etter jesus død. For de som ikke vet, var Paulus en jødeforfølger i begynnelsen, men fikk en åpenbaring, og etter det, fulgte kristendommen. Men også evangeliene etter Markus og Lukas (ca år 80-135).

Kildene er virkelige kilder. Så det var noen som påsto at det å bruke bibelen som kilde er absurd. Dette er tull og vas. Bibelen er ikke en oppfunnet historie. Bibelen består av uttalelser og skrifter av virkelige personer, som Paulusbrevene.

 

Jeg tenker at det som er viktig i bedømmelsen av jesus eksistens er tidsepokene kildene er ifra, om de er pålitelige. Tingen med jesus eksistens er at det er flere, respektable personer som har kommet med noenlunde lik beskrivelse av jesus selv. I tilegg er flere av kildene fra epoker ikke langt unna det som skal være antat å være jesus livseksistens.

 

Det er jo en vurderings sak. Jeg velger å tro at forskere har sett for seg alle mulige mangler i kildene, og tatt sin besluttning ut ifra de bevisene som faktisk er lagt på bordet:p

[IHS]

Det finnes ingen bevis for Jesus utenfor bibelen ....

Hva med de skriftene som ikke ble tatt med i bibelen, men handler om eller nevner Jesus ?

[hugRmunR]

Hva med de skriftene som ikke ble tatt med i bibelen, men handler om eller nevner Jesus ?

 

Historier som ikke ble med i den store eventyrboken.

[IHS]

Mainstream forskning har rett, Jesus Kristus er et historisk faktum. Hvem han var (er), har vært diskutert kontinuerlig i tyve århundrer, på grunn av alt det Jesus Kristus sa om seg selv.

Jesus Kristus har aldri sagt noe om seg selv. Derimot har mange forskjellige forfattere blåst liv i Jesus-figuren.

Hvorfor i all verden skulle kristne og ikke-kristne i tyve århundrer, diskuter hvem Han var, dersom Han aldrig har eksistert ? Tror du alle tar feil, mens du og et parr andre har rett ?

Endret 27. desember 2012 av IHS

[Den åttende profet]

Hvorfor i all verden skulle kristne og ikke-kristne i tyve århundrer, diskuter hvem Han var, dersom Han aldrig har eksistert ? Tror du alle tar feil, mens du og et parr andre har rett ?

 

Det finnes 1 milliard hinduer. Tror du virkelig alle de kan ta feil, mens lille deg har så evig rett?

[тurbonєℓℓo]

Hvordan våger du ?! Kommer her med din ateistiske ideologi.

Svaret er: Religionsfrihet. Du mener kanskje vi ikke burde hatt noe sånt?

Btw. ateisme er ingen ideologi...

 

Jeg kom over denne lenken:

http://caesarsmessiahdoc.com/

 

Har ikke sett hele filmen, men fikk lyst til å leie den.

Så et liten trailer. Noen som har sett den?

[тurbonєℓℓo]

En forklaring på hvorfor noen skulle ha diktet opp en Jesus i utgangspunktet:

[тurbonєℓℓo]

Hvorfor i all verden skulle kristne og ikke-kristne i tyve århundrer, diskuter hvem Han var, dersom Han aldrig har eksistert ?

I begynnelsen så diskuterte de Jesu natur... De første kristne diskuterte først og fremst Jesu natur. Noen mente at han kun var en ånd (Gud er ånd (TurboEdit: Ånd=Tøv)), mens andre mente at han var et vanlig menneske av kjøtt og blod... Diskusjonen pågikk lenge, og det dannet seg grupper som hevdet at han var begge deler.

 

Hovedgrunnen til at man diskuterer hvem han var, er at ingen er enige, fordi det ikke finnes noe svar på "hvem han var"... Alle har sin egen lille Jesus som de forstår på hver sin måte...

 

Tror du alle tar feil, mens du og et parr andre har rett ?

Jeg tror ikke alle har gjort seg opp noen mening. Ikke alle er interessert engang, selv om det burde interessere dem. Og ikke alle har gjort en research på området. Mange tar ting ofte bare for gitt også. De later som om de vet, uten å faktisk være sikre på det. Det er jo enkelt.

 

Når det er sagt, så ja, jeg tror at du tar feil... Jeg tror at kristne bokstavtroende er helt ute på viddene når det gjelder dette temaet, osv...

Endret 28. desember 2012 av turbonello

[geir1234]

jefg tror jesus levde engang for lenge siden.

[тurbonєℓℓo]

Det er to kilder forskerne har brukt flittig i bevis av jesus eksistens. Paulusbrevene er de aller eldste, skrevet ca i år 50. med andre ord, ikke lenge etter jesus død.

Ikke akkurat en troverdig kilde med tanke på at den ble skrevet 50 år etter Jesu død, og nærmest ikke, (om ikke i det hele tatt) nevner Jesu liv i det hele tatt. For Paulus er Jesus en ånd... Jesus skal ifølge Paulus ha åpenbart seg på himmelen i form av et sterkt lys... Han hadde aldri møtt noen historisk Jesus, og beskriver det heller ikke... De to fortellingene hvor Paulus får dette glimtet av Jesus på himmelen, er dessuten motsigende... Og faktisk så er det slik at til og med Paulus sin eksistens kan betviles...

 

 

Hentet fra jesusneverexisted.com:

Fra religiøs politimann til kirkesjef, fra dyretemmer i Efesos til halshugging i Roma, historien til Paulus har flere hull enn en sveitserost. En detaljert studie av den store misjonæren som noen sier «grunnla kristendommen».

 

Apostelen Paulus – stillestående vann?

 

Den bereiste kristne misjonæren og apostelen Paulus, St Paul, finnes ikke i en eneste verdslig historie fra hans samtid. Og ironisk nok, selv om han skal ha vært i Jerusalem på riktig tid, gir han ingen vitnemål om en historisk Jesus.

 

Men var Paulus selv en genuin historisk person? Sett uten den kristne tros rosenrøde briller er Paulus’ første misjonsreise like fantasifull som Sinbad sjøfarerens. Paulus’ tilstedeværelse i Filippi er så avgjort tvilsom. Var det friksjon eller fiksjon i det romerske Hellas? Korinterne. Mann, myte og magi blant galaterne. De senere misjonsreisene, inkludert den påståtte transporten av apostelen til Roma, er likedan eventyr. De er sammensurier av usammenhengende, selvmotsigende absurditeter.

Faktum er at ingen bevis kobler Paulus til noen av de store kristne kirkene – historien i Apostlenes gjerninger gir etter i sømmene. En fantom-helgen står øverst på listen over «vitner til vitnene», «Gudebæreren» Ignatius.

 

Paulus’ brev eksisterer vitterlig, men epistlene er langt ifra genuine brev, de oppstod i de bitre doktrine-krigene i det andre århundret – en tid da pseudepigrafier (skrifter med fingert forfatternavn) og forfalskede apostolske tekster var våpen i krigen mellom «kristendommene».

 

Lenker som underbygger påstandene i sitatet finner du her

http://www.jesusneverexisted.com/saul-paul.htm

og her:

http://www.jesusneverexisted.com/paul.htm

 

 

 

For de som ikke vet, var Paulus en jødeforfølger i begynnelsen, men fikk en åpenbaring, og etter det, fulgte kristendommen.

Det er hva som står i bibelen... Man har funnet ut at flere av de skrifter som tilskrives Paulus ikke er skrevet av Paulus engang, men av andre som skev i Paulus sitt navn...

 

Men også evangeliene etter Markus og Lukas (ca år 80-135).

Kildene er virkelige kilder.

De beviser uansett ikke noen historisk Jesus. Verken Markus eller Lukas har møtt noen historisk Jesus...

Og de skriver ofte helt forskjellige og motstridende fortellinger om Jesus...

 

Så det var noen som påsto at det å bruke bibelen som kilde er absurd.

Selvsagt er det det dersom man ikke tror på den. Dersom man ikke tror at Jesus gikk på vannet, helbredet folk, stod opp fra døden og så videre.... Bibelen sier alt dette, og er ikke noen troverdig kilde for Jesu eksistens.

 

Dette er tull og vas: Bibelen er ikke en oppfunnet historie. Bibelen består av uttalelser og skrifter av virkelige personer, som Paulusbrevene.

Bare at det ikke finnes noe som helst beviser som kan dokumentere det...

Endret sitatet ditt og satt ":" tegn der i stedet, siden det var mer passende enn "."....

 

Jeg tenker at det som er viktig i bedømmelsen av jesus eksistens er tidsepokene kildene er ifra, om de er pålitelige.

Og det er de jo naturligvis ikke. De er irrasjonelle og de motsier veldig ofte hverandre i stedet for å underbygge hverandre.

 

Tingen med jesus eksistens er at det er flere, respektable personer som har kommet med noenlunde lik beskrivelse av jesus selv. I tilegg er flere av kildene fra epoker ikke langt unna det som skal være antat å være jesus livseksistens.

Man finner fort ut at disse på svært mange punkter motsier hverandre... Det er for langt unna til at noen av dem kan ha vært øyevitner, for eksempel... Bortsett fra Paulus, men han beskriver ingen historisk Jesus... Han hevder ikke å ha møtt noen historisk Jesus av kjøtt og blod...

 

Det er jo en vurderings sak. Jeg velger å tro at forskere har sett for seg alle mulige mangler i kildene, og tatt sin besluttning ut ifra de bevisene som faktisk er lagt på bordet:p

Ja, og manglene i kildene er såppas mange at flere burde engasjere seg.... Og du: Det finnes ingen beviser lagt på bordet....

 

jefg tror jesus levde engang for lenge siden.

Fordi?