Vestlige verdier

[Gjest Bruker-95147]

 

-Forklar hva du mener med åndelig fremgang?

-Hvor har Lime Canes sagt at han ønsker kun å søke lykke?

-Hvordan mener du at åndelig fremgang er viktig for andre? Har du definert livet og hva man bør gjøre i det?

 

Med åndelig fremgang mener jeg å utvikle sine evner til å bruke medfølelse og godhet overfor alle levende vesener.

 

Hvor har ts sagt at han ikke søker svar på hvordan man søker lykken?

 

Jeg mener at åndelig fremgang er viktig for alle levende vesener, fordi det setter disse i stand til å nå en tilstand av stabil og balansert lykke.

 

Jeg definerer ikke annet enn det jeg selv gjør - så får andre velge selv, hvis de i det hele tatt vet hva fri vilje er for noe

[Shrooms]

Med åndelig fremgang mener jeg å utvikle sine evner til å bruke medfølelse og godhet overfor alle levende vesener.

 

Hvor har ts sagt at han ikke søker svar på hvordan man søker lykken?

 

Jeg mener at åndelig fremgang er viktig for alle levende vesener, fordi det setter disse i stand til å nå en tilstand av stabil og balansert lykke.

 

Jeg definerer ikke annet enn det jeg selv gjør - så får andre velge selv, hvis de i det hele tatt vet hva fri vilje er for noe

 

Så bruk det fremfor "åndelig fremgang", det er skadelig for din egen argumentasjon.

 

Dette er en diskusjon om vestlige verdier, og hvorvidt de er konstruktive for å bringe det beste frem i oss. (Det er iallefall slik jeg har oppfattet det, har jeg misforstått så beklager jeg.)

 

Er det slik du driver argumentasjon? Du tar spørsmålet mitt og snur det rundt? Vær konkret og svar på spørsmålet hvis vi skal ha noe håp om en saklig diskusjon.

 

Helt enig i at medfølelse ovenfor andre vesner er ekstremt viktig element i livet som altfor få fordyper seg i. Men "godhet"? Det er relativt og har ingen plass i en rasjonell verden; det tilhører Disney og maktorganer som organsiert religion.

 

Du tror du har fri vilje? Tro om igjen.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Helt enig i at medfølelse ovenfor andre vesner er ekstremt viktig element i livet som altfor få fordyper seg i. Men "godhet"? Det er relativt og har ingen plass i en rasjonell verden; det tilhører Disney og maktorganer som organsiert religion.

 

Du tror du har fri vilje? Tro om igjen.

 

"Godhet", er som du sier en relativ størrelse, men bare i de tilfeller hvor selvet er helt hjernevasket av vestlige verdier og jakten på disse. For et nyfødt barn derimot, er godhet, helt klinkende klart og ikke til å misforstå. Og det fine med den godheten, er at den forsvinner aldri, men kan tilsløres, nesten til det ugjenkjennelige. Og når du sier at godhet ikke skaper matriell rikdom i denne skakkjørte verden - tar jeg det som en sannhet. Og derfor står våre vedtatte verdier på sandgrunn, og det skal bare en liten endring i ditt eget liv, så vil du oppdage at det du har fått beskjed om å gjøre, var det du ikke skulle gjort, fordi du fulgte falske verdier, og ikke dine medfødte evner.

 

Ser ikke helt hvorfor du bringer inn organisert religion, men det får bare henge der ...

 

Dert siste du skriver om at jeg ikke har fri vilje eller vet hva det er, lar jeg passere uten noen som helst verdi

 

[Shrooms]

"Godhet", er som du sier en relativ størrelse, men bare i de tilfeller hvor selvet er helt hjernevasket av vestlige verdier og jakten på disse. For et nyfødt barn derimot, er godhet, helt klinkende klart og ikke til å misforstå. Og det fine med den godheten, er at den forsvinner aldri, men kan tilsløres, nesten til det ugjenkjennelige. Og når du sier at godhet ikke skaper matriell rikdom i denne skakkjørte verden - tar jeg det som en sannhet. Og derfor står våre vedtatte verdier på sandgrunn, og det skal bare en liten endring i ditt eget liv, så vil du oppdage at det du har fått beskjed om å gjøre, var det du ikke skulle gjort, fordi du fulgte falske verdier, og ikke dine medfødte evner.

 

Ser ikke helt hvorfor du bringer inn organisert religion, men det får bare henge der ...

 

Dert siste du skriver om at jeg ikke har fri vilje eller vet hva det er, lar jeg passere uten noen som helst verdi

 

 

Så du mener det er en iboende godhet i alle vesner?

 

Har du vært mye borti nyfødte barn? Det virker nemlig ikke sånn. Og hvordan du mener at du kan definere godhet på den måten som du gjør er for meg en gåte, da det finnes så mange forskjellige definisjoner på nettopp dette. Hvis en person, bare en person, sier at godhet er noe annet enn det du påstår så faller hele grunnlaget for godhet sammen ettersom ingen av dere har evnen til å definere livet for noen andre. Derfor er godhet subjektivt, og bør holdes på det nivået.

 

Ingenting av det jeg sier bør taes som sannhet, da jeg er et individ og et individ er begrenset av seg selv. Akkurat som du.

 

Og hjernevasking? Mener du selv at du ikke er hjernevasket? Vi er alle hjernevasket, det er omtrent umulig å unngå. Hvis en person sier et ord til deg, påvirker dette deg og forandrer sinnet ditt. Dette er mekanismer du ikke har kontroll over. Jeg pleier å si at de som fornekter at de er hjernevasket er ofte de som har hardest hjernevasket.

 

Når skrev jeg at godhet ikke skaper matriell rikdom? Ikke det at jeg er uenig i det, men hvor er det du tar dette fra? Jeg bryr meg særdeles lite om matriell rikdom.

 

Jeg bringer inn organisert religion fordi det er nettopp slike instutisjoner (helt klart skapt for et maktgrunnlag) som er de største fronterene av at mennesket har en sti å følge hvor den finnes EN ultimat sannhet og EN ultimat godhet. Slik jeg observerer omgivelsene mine er dette ikke noe annet enn en ting som skaper sinnsforvirrelse for de dette ikke passer for.

 

Fri vilje impliserer at du har kontroll over de tingene du føler, som igjen driver deg til dine valg, har kontroll over dine biologiske prosseser. Du har en evne til å tenke selv å komme opp med nye ting, ta egne valg osv. Fordi vi som vesner er kreative, MEN det er også mange mekanismer som fungerer på tross av ditt bevisste jeg. Og det er nettopp dette som gjør at fri vilje er en umulighet.

 

Ut av ren nysjerrighet: Har du noen gang prøvd noen psykedeliske substanser?

[Gjest Bruker-95147]

Så du mener det er en iboende godhet i alle vesner?

 

Jeg mener ingenting, men tror på forskning og filosofier som påstår dette.

 

Har du vært mye borti nyfødte barn? Det virker nemlig ikke sånn.

 

Alt er relativt, og du har bestemt deg, ser jeg. Og nå blir jeg ekstra glad, fordi nå kan du lære meg noe jeg ikke vet eller kan - versågod!

 

Og hvordan du mener at du kan definere godhet på den måten som du gjør er for meg en gåte, da det finnes så mange forskjellige definisjoner på nettopp dette.

 

Samme svaret på denne, som ovenfor ...

 

Hvis en person, bare en person, sier at godhet er noe annet enn det du påstår så faller hele grunnlaget for godhet sammen ettersom ingen av dere har evnen til å definere livet for noen andre. Derfor er godhet subjektivt, og bør holdes på det nivået.

 

De fleste friske mennesker, vet veldig greit hva som gjør vondt og hva som gjør godt. Noe nærmere forklaring, behøves ikke

 

 

Ingenting av det jeg sier bør taes som sannhet, da jeg er et individ og et individ er begrenset av seg selv. Akkurat som du.

 

 

Jeg respekterer at dine sannheter, er dine sannheter - verre enn det, synes jeg ikke det er.

 

Og hjernevasking? Mener du selv at du ikke er hjernevasket?

 

Ja

 

Vi er alle hjernevasket, det er omtrent umulig å unngå.

 

Mange er hjernevasket, men det er veldig enkelt å finne tilbake til sitt eget grunnlag (godhet, altruisme), fordi det forsvinner aldri, og bra er det. Og, hvis man først blir klar over det som skjer, eller rettere sagt; risikoen man tar ved å følge rådende verdier, og lar seg korrumpere av det - er det ingen stor sak å unngå det heller. Men først må man se farene, så kan man gjøre noe med det

 

 

 

 

Hvis en person sier et ord til deg, påvirker dette deg og forandrer sinnet ditt. Dette er mekanismer du ikke har kontroll over. Jeg pleier å si at de som fornekter at de er hjernevasket er ofte de som har hardest hjernevasket.

 

 

 

 

 

 

Jeg, og bare jeg har ansvaret for mine egne følelser og tanker - og det er jeg som med min frie vilje bestemmer hva som er viktig nok, og hva som bare er verdt å la fare.

 

Jeg bringer inn organisert religion fordi det er nettopp slike instutisjoner (helt klart skapt for et maktgrunnlag) som er de største fronterene av at mennesket har en sti å følge hvor den finnes EN ultimat sannhet og EN ultimat godhet. Slik jeg observerer omgivelsene mine er dette ikke noe annet enn en ting som skaper sinnsforvirrelse for de dette ikke passer for.

 

Du får kalle det akkurat hva du vil. Jeg for min del tar det litt rolig i trygg forvissning om at alt menneskeskapt, også er utsatt for mennesket iboende feilbarligheter, og ego og begjær og ren skjær galskap. Jeg kunne ramset opp en veldig lang liste over diverse organisasjoner som driver med rent svineri, men det har ingen hensikt, fordi vi er ganske enkelt; feilbarlige

 

 

 

Fri vilje impliserer at du har kontroll over de tingene du føler, som igjen driver deg til dine valg, har kontroll over dine biologiske prosseser. Du har en evne til å tenke selv å komme opp med nye ting, ta egne valg osv. Fordi vi som vesner er kreative, MEN det er også mange mekanismer som fungerer på tross av ditt bevisste jeg. Og det er nettopp dette som gjør at fri vilje er en umulighet.

 

 

Hva mener du?

 

 

Ut av ren nysjerrighet: Har du noen gang prøvd noen psykedeliske substanser?

 

Og motivet for det spørsmålet, er?

 

[Shrooms]

Jeg mener ingenting, men tror på forskning og filosofier som påstår dette.

 

Hvor er forskningen som viser at det er iboende godhet i alle vesner? Og jo da, du mener som alle andre.

 

Alt er relativt, og du har bestemt deg, ser jeg. Og nå blir jeg ekstra glad, fordi nå kan du lære meg noe jeg ikke vet eller kan - versågod!

 

Bestemt meg? Jeg er like usikker som en 4-åring. Jeg vet ikke hva du mener jeg skal lære deg? Vennligst uttdyp?

 

De fleste friske mennesker, vet veldig greit hva som gjør vondt og hva som gjør godt. Noe nærmere forklaring, behøves ikke

 

Hvordan kan du mene noe sånt? Hva med folk i midtøsten sitt syn på kvinner? Dette er et godt eksempel på at godhet defineres forskjellig. Samfunnet vårt mener at kvinner skal stå fullstendig fritt og ser på dette som godhet, mens mange muslimer ser på godhet som å følge Allahs ord, og dermed skal kvinner følge retningslinjer. Mener du at noen av disse tar feil? Det er ikke sånn at alle skal igjennom den samme utviklingen, vi har ikke noe endelig mål.

 

Jeg respekterer at dine sannheter, er dine sannheter - verre enn det, synes jeg ikke det er.

 

Da er det ikke sannhet, da er det en oppfatning. Jeg mener det er viktig å se forskjell på dette. Ultimat sannhet er tilnærmet umulig å oppnå.

 

Ja

 

Da tror jeg du bør være åpen for at du er mer hjernevasket enn andre. Jeg sier ikke at du nødvendigvis er det, men en person som ikke klarer å se at miljøet rundt deg former deg er for opptatt av sitt eget ego.

 

Mange er hjernevasket, men det er veldig enkelt å finne tilbake til sitt eget grunnlag (godhet, altruisme), fordi det forsvinner aldri, og bra er det. Og, hvis man først blir klar over det som skjer, eller rettere sagt; risikoen man tar ved å følge rådende verdier, og lar seg korrumpere av det - er det ingen stor sak å unngå det heller. Men først må man se farene, så kan man gjøre noe med det

 

Mener du at alles grunnlag er "godhet" og altruisme? Du må først innse at du er hjernevasket før du i det heletatt kan begynne å ta et oppgjør med det. Utifra det du sier, virker det ikke som du har gjort noe i den retningen.

 

Jeg, og bare jeg har ansvaret for mine egne følelser og tanker - og det er jeg som med min frie vilje bestemmer hva som er viktig nok, og hva som bare er verdt å la fare.

 

Igjen, jeg tror du er for naiv i forhold til hvordan din egen hjerne fungerer. Du bestemmer f.eks. ikke hva som gjør deg trygg, hva du syns smaker godt, hva slags musikk du liker osv. Assosiasjoner(miljø) er et viktig punkt her og forklarer mye av vår atferd. Men ja, du er et kreativt vesen, så du har evnen til å finne på nye ting. Jeg snakker ikke om ansvar, jeg snakker om hvordan vi som mennesker fungerer.

 

Ansvar er en samfunnsskapt greie, ikke noe du har kommet opp med selv. Hvordan takler du det? Ettersom du tydeligvis er upåvirket av miljøet rundt deg. Ordene du bruker er skapt av noen andre. Du kommer rett og slett ikke bortifra at du er et produkt av mange ting, et sammensatt vesen.

 

Du får kalle det akkurat hva du vil. Jeg for min del tar det litt rolig i trygg forvissning om at alt menneskeskapt, også er utsatt for mennesket iboende feilbarligheter, og ego og begjær og ren skjær galskap. Jeg kunne ramset opp en veldig lang liste over diverse organisasjoner som driver med rent svineri, men det har ingen hensikt, fordi vi er ganske enkelt; feilbarlige

 

Hva i det jeg skrev var det som fikk deg til å tro at jeg mener at mennesker ikke er feilbarige? Det er jo nettopp en av de tingene jeg prøver å si til deg.

Ego er en veldig viktig del av vårt overlevelsesinnstinkt og ikke minst hvordan vi betrakter oss selv. Du ville mest sannsynlig vært deprimert uten ditt ego. Det er også egoet ditt som som skaper holdningene om fri vilje.

 

Hva mener du?

 

Se over angående smak osv., miljø og gener former deg.

 

Og motivet for det spørsmålet, er?

 

 

Motivet bak dette spørsmålet er at slike substanser gir deg en unik innsikt inn i ditt eget sinn, og jeg kan forstå meningene dine hvis du ikke har prøvd det. Men jeg syns fortsatt det er veldig rart at du ikke vet at du ikke har kontroll over underbevisstheten din.

 

Jeg begynner nesten å bli litt usikker på om du troller.

Endret 28. desember 2012 av Shrooms

[Gjest Bruker-95147]

Siden du er usikker på om jeg troller - tar jeg heller å avrunder debatten med deg nå. For meg virker det som vi snakker mest forbi hverandre, og hvis jeg må starte med å forklare teknikkene fra bunnen av, og "bevise" noe som jeg oppfatter som grunnleggende og almenn viten, er jeg ikke motivert på den kjedelige jobben.

 

Men hvis du vil finne ut mer om hvordan du blir i stand til å styre dine egne tanker og følelser, er det mange muligheter der ute. Alt går under samlebegrepet; mental trening

Og jeg for min del synes buddismens tilnærming til meditasjon, både filosofisk og rent praktisk, har mest for seg.

 

Endret 29. desember 2012 av Bruker-95147

[Shrooms]

Siden du er usikker på om jeg troller - tar jeg heller å avrunder debatten med deg nå. For meg virker det som vi snakker mest forbi hverandre, og hvis jeg må starte med å forklare teknikkene fra bunnen av, og "bevise" noe som jeg oppfatter som grunnleggende og almenn viten, er jeg ikke motivert på den kjedelige jobben.

 

Men hvis du vil finne ut mer om hvordan du blir i stand til å styre dine egne tanker og følelser, er det mange muligheter der ute. Alt går under samlebegrepet; mental trening

Og jeg for min del synes buddismens tilnærming til meditasjon, både filosofisk og rent praktisk, har mest for seg.

 

 

Ja, jeg har også en sterk mistanke om at vi snakker forbi hverandre.

 

Men svar meg på en ting: Mener du selv at du bestemmer hva du syns smaker godt?

[Gjest Bruker-95147]

Ja, jeg har også en sterk mistanke om at vi snakker forbi hverandre.

 

Men svar meg på en ting: Mener du selv at du bestemmer hva du syns smaker godt?

 

Ja, jeg kan bestemme meg for hvor godt jeg synes vanlig mat smaker. Men når det er sagt så kan jeg så klart ikke få meg selv til å innbille meg at en skive med nugatti, smaker hummer og champagne. Det handler heller om å være tilstede, og verdsette det som er godt nok, og ikke sitte å lengte etter noe som man synes er bedre. Altså, å tøyle sine lyster.

 

Innenfor kokkefaget lærer man at 75% av smaksbedømmingen, skjer før maten er i munnen. Det vil si at hvis maten høres god ut, eller duften er god, eller at det ser innbydende ut osv, har dette mer å si enn om maten faktisk smaker heller dårlig. Så, dette er verken mystisk eller noe man behøver å trene seg opp til å kunne - det skjer helt naturlig, siden vi tross alt bare er naturlige vesen.

 

Og til slutt, kan du få en liten epistel om hvordan en praktiserende munk, ser på den saken:

 

Q: Do you find the diet and way of eating in your monastery - with the various foods gathered from begging all mixed together - to be helpful spiritually, or is it just a convenient way to deal with getting food into the body?

 

A: At the very least, I regard monastic life as a key to opening doors and windows that are ordinarily shut. Whit my ordination I resolved to eat a single meal a day in the morning, as dictated by our traditions. I soon began to notice many unusual things about eating that had otherwise escaped my attention.

One very interesting quirk was that I would feel more hunger after eating than before. That was strange. Obviously, there was a hunger within me that was not satiated by food. I investigated that for a long time. As I worked with it around my meal, I was able to sort out all kinds of stuff and to disentangle a lifetime of distorted and conflicting messages regarding food for the body and food for the heart.

I could then use that understanding to see deeply into my mind where the core ignorance lives and binds me to the wheel of becoming.

This is the secret hideout from where foolishness, greed, and clinging contaminate our life.

This process and many other experiences and insights have lightened my life and widened my range of choices.

With food, I now find that I can take it or leave it and am just as happy with one kind of food as I am with another. I have the freedom to eat what is available and be content with it. This is the priority before any other consideration - even whether the food is vegetarian or not. So, for me, eating rather quickly what is offered once a day, in silence and with appreciation, is spiritually productive as well as efficient.

 

BTW: noe å tenke på å våre tider, hvor unge mennesker eter seg i en altfor tidlig grav - hva mangler de som eter og eter, men likevel ikke blir "oppfylt"?

 

Og helt til slutt, synes jeg denne lille poesien, passer mer enn utmerket:

 

En mann gikk over markene og møtte

en tiger. Han flyktet og tigeren tok

opp jakten. Da han kom til et stup,

grep han fatt i en villvin og svingte

seg over kanten. Tigeren snuste etter

ham der oppe. Vettskremt kikket

mannen ned, og dypt der nede var

det en annen tiger som ventet på å

spise ham. To mus, én svart og én

hvit, begynte så smått å gnage på

villvinen. Mannen så et herlig

jordbær nær ved. Han tok godt tak i

villvinen med den ene hånden og

plukket jordbæret med den andre.

Hvor inderlig søtt det smakte!

Zen-lignelse

 

[Shrooms]

Ja, jeg kan bestemme meg for hvor godt jeg synes vanlig mat smaker. Men når det er sagt så kan jeg så klart ikke få meg selv til å innbille meg at en skive med nugatti, smaker hummer og champagne. Det handler heller om å være tilstede, og verdsette det som er godt nok, og ikke sitte å lengte etter noe som man synes er bedre. Altså, å tøyle sine lyster.

 

Quoter hele innlegget ditt.

 

Okei, vi snakker om veldig forskjellige ting. For jeg er veldig enig i mye av det du kommer med her. Jeg er litt usikker på hvor denne diskusjonen gikk feil, men jeg er overbevist om at jeg ikke har forklart meg godt nok.

 

Det at du tror du har funnet ut alt om din hjerne er ikke noe bevis på at du faktisk har gjort det, det betyr bare at du har mer å lære. Det som derimot er et bevis på at du har mer å lære, er at du en gang har funnet ut at du ikke visste alt. Jeg tror aldri man kan oppnå full innsikt, og det tror jeg heller ingen munker mener. Jeg tar forbehold om at det ikke finnes noen regler i universet og alt kan skje, så kanskje jeg tar feil her.

 

Du kan selvsagt påvirke en smaksopplevelse, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om at det enkelt ting du liker, fordi du f.eks. har en hyggelig opplevelse med denne maten. Og dette er elementer som skaper deg, alle påvirkningene som er rundt deg er med på å forme deg sammen med alle genene dine. Dette er deg, og det er nettopp det du snakker om: Å finne seg selv; være fornøyd med seg. Finner man grunnene til hvorfor man liker det man liker, så har man mer oversikt over seg selv. Later man som at man bestemmer alle slags smaker helt selv og et menneske er fritt for selvbedrag, så bedrar man seg selv bare enda hardere. Som du selv, vi er feilbarlige. Også ovenfor oss selv.

 

Er poesien om hvordan ting smaker best når du minst venter det? Eller at ting smaker bedre når du har ofret noe for det? Eller er det at man skal sette pris på alt selv i en mørk situasjon? Eller er det kanskje opp til en og hver av oss hva det betyr? Jeg går for relativt, hehe

Endret 29. desember 2012 av Shrooms

[Gjest Bruker-95147]

Quoter hele innlegget ditt.

 

Okei, vi snakker om veldig forskjellige ting. For jeg er veldig enig i mye av det du kommer med her. Jeg er litt usikker på hvor denne diskusjonen gikk feil, men jeg er overbevist om at jeg ikke har forklart meg godt nok.

 

Det at du tror du har funnet ut alt om din hjerne er ikke noe bevis på at du faktisk har gjort det, det betyr bare at du har mer å lære. Det som derimot er et bevis på at du har mer å lære, er at du en gang har funnet ut at du ikke visste alt. Jeg tror aldri man kan oppnå full innsikt, og det tror jeg heller ingen munker mener. Jeg tar forbehold om at det ikke finnes noen regler i universet og alt kan skje, så kanskje jeg tar feil her.

 

Du kan selvsagt påvirke en smaksopplevelse, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om at det enkelt ting du liker, fordi du f.eks. har en hyggelig opplevelse med denne maten. Og dette er elementer som skaper deg, alle påvirkningene som er rundt deg er med på å forme deg sammen med alle genene dine. Dette er deg, og det er nettopp det du snakker om: Å finne seg selv; være fornøyd med seg. Finner man grunnene til hvorfor man liker det man liker, så har man mer oversikt over seg selv. Later man som at man bestemmer alle slags smaker helt selv og et menneske er fritt for selvbedrag, så bedrar man seg selv bare enda hardere. Som du selv, vi er feilbarlige. Også ovenfor oss selv.

 

Er poesien om hvordan ting smaker best når du minst venter det? Eller at ting smaker bedre når du har ofret noe for det? Eller er det at man skal sette pris på alt selv i en mørk situasjon? Eller er det kanskje opp til en og hver av oss hva det betyr? Jeg går for relativt, hehe

 

Tenk deg nå til at du vet at den grøtbollen du har foran deg er den siste formen for føde du skal få, før du dør og forsvinner - tror du at den grøten hadde smakt annerledes? Moralen, er vel at man skal få med seg de bittesmå tingene som er rundt en, og verdsette de for det de egentlig er, ikke det de ser ut til å være, og fullføre tingene helt ut. Sånn tolker jeg den,

og den kan sikkert tolkes i masse varianter. Det er det som er så voldsomt spennende med disse små "koans" og visdomsord, som er skapt av de som har søkt helt dønn seriøst. Det vil si, ofret alt som vi forbinder med et behagelig liv, og dermed kommet opp med tanker som man må dvele lenge ved ... og likevel forstår man ikke universet som ligger bak, før plutselig, etter mange uker, kanskje måneder, begynner man å ane noe spennede og virkelig utviklende, som ligger dypt begravd i ordene. Da kam ikke jeg annet enn å beundre de som har slitt så vannvittig, og det for å hjelpe meg, og alle andre levende vesener.

 

Det andre du nevner, er jeg helt inneforstått med. Og, det fine med buddhistisk praksis, er at den er helt din egen, og du jobber kun med deg selv. Det øvrige "livet" handler om å oppføre seg som et naturlig menneske, uten selvhevdelse, uten å kreve og være grådig, osv. Kort sagt; fjerne egoet, så godt som mulig. Klare seg med det man har, og ikke ende opp med at ting eller opplevelser får stjele oppmerksomheten, og bli en motkraft for positive resultater, og påføre andre unødige lidelser, samt respektere deres naturlige likerett til å søke lykken

 

Dette med "innsikt", eller "opplysning", er ikke noe man skal gå rundt å drømme om - det kommer kanskje etter masse slit og lidelse. Han Hellighet Dalai Lama, ble spurt om han var en såkalt opplyst - hva tror du han svarte?

.

Når det kommer til hva jeg har fått av visdom, og da tar jeg gjerne med absolutt alt jeg har av erfaringer, så er jeg redd for at det ikke kommer særlig langt opp på verdibørsen, i forhold til et naturlig vesen som har vært stille, og meditert over dette livet - hele livet. Derfor er det viktig å kunne ta til seg andres visdom.

 

Jeg tar med et zen-ordtak, som jeg selv har funnet mye "godt i"

 

Er du sulten, så spis

risen din, er du trett,

så lukk øynene.

Tosken kan nok le

av meg, men den kloke

vet hva jeg mener

[Shrooms]

Tenk deg nå til at du vet at den grøtbollen du har foran deg er den siste formen for føde du skal få, før du dør og forsvinner - tror du at den grøten hadde smakt annerledes? Moralen, er vel at man skal få med seg de bittesmå tingene som er rundt en, og verdsette de for det de egentlig er, ikke det de ser ut til å være, og fullføre tingene helt ut. Sånn tolker jeg den,

og den kan sikkert tolkes i masse varianter. Det er det som er så voldsomt spennende med disse små "koans" og visdomsord, som er skapt av de som har søkt helt dønn seriøst. Det vil si, ofret alt som vi forbinder med et behagelig liv, og dermed kommet opp med tanker som man må dvele lenge ved ... og likevel forstår man ikke universet som ligger bak, før plutselig, etter mange uker, kanskje måneder, begynner man å ane noe spennede og virkelig utviklende, som ligger dypt begravd i ordene. Da kam ikke jeg annet enn å beundre de som har slitt så vannvittig, og det for å hjelpe meg, og alle andre levende vesener.

 

Det andre du nevner, er jeg helt inneforstått med. Og, det fine med buddhistisk praksis, er at den er helt din egen, og du jobber kun med deg selv. Det øvrige "livet" handler om å oppføre seg som et naturlig menneske, uten selvhevdelse, uten å kreve og være grådig, osv. Kort sagt; fjerne egoet, så godt som mulig. Klare seg med det man har, og ikke ende opp med at ting eller opplevelser får stjele oppmerksomheten, og bli en motkraft for positive resultater, og påføre andre unødige lidelser, samt respektere deres naturlige likerett til å søke lykken

 

Dette med "innsikt", eller "opplysning", er ikke noe man skal gå rundt å drømme om - det kommer kanskje etter masse slit og lidelse. Han Hellighet Dalai Lama, ble spurt om han var en såkalt opplyst - hva tror du han svarte?

.

Når det kommer til hva jeg har fått av visdom, og da tar jeg gjerne med absolutt alt jeg har av erfaringer, så er jeg redd for at det ikke kommer særlig langt opp på verdibørsen, i forhold til et naturlig vesen som har vært stille, og meditert over dette livet - hele livet. Derfor er det viktig å kunne ta til seg andres visdom.

 

Jeg tar med et zen-ordtak, som jeg selv har funnet mye "godt i"

 

Er du sulten, så spis

risen din, er du trett,

så lukk øynene.

Tosken kan nok le

av meg, men den kloke

vet hva jeg mener

 

Jeg skjønner ikke hva vi diskuterer lenger for dette her har jeg få invendinger på.

 

Men fjerne egoet? Du kan ikke fjerne din selvoppfattelse, du kan ikke fjerne ditt overlevelseinnstinkt. Egoet ditt er en viktig del av dette. Jeg ville heller ha sagt at man må omfavne sitt ego, så det ikke plager andre. Egoet eksisterer, og det trenger ikke være noe mer enn det. Med mindre du mener at egoet er noe helt annet enn det jeg mener(jeg mener at egoet er selvbevisstheten din sammen med selvfølelsen). Words, right?

 

De tingene du nevner om buddhismens lære går veldig godt overens med mine egne verdier, men hvorfor denne trangen for å identifisere deg med buddhismen? Kan du ikke finne ut dette på egenhånd?

 

Har jeg sagt at innsikt og opplysning er noe man skal gå rundt å drømme om? Skifter vi diskusjonstema nå? Eller vent litt, vi har gjort det allerede.

 

Mitt poeng i vår diskusjon vår iallefall at det finnes mekanismer i deg, i meg og oss alle som vi ikke har kontroll over. Derfor utgår prinsippet om fri vilje, og jeg ser ikke helt problemet med at ordet fri vilje ikke eksisterer. Det betyr ikke at man må føle seg noe annereledes, det betyr bare at virkligheten er begrenset for vesner som oss. Men vi har jo fantasi, så spiller det noen rolle?

 

Og mitt poeng var at objektiv godhet ikke eksisterer, fordi uansett om vi skulle ha verdier om at vi ikke skal fucke opp for hverandre og tenke på hverandre så finnes det mennesker der ute som er uenige med deg. Du kan si at disse ikke har funnet deres sanne jeg, men virkligheten står fortsatt ved at de mener noe annet enn deg og det er nesten det du må forholde deg til.

 

Vei til lidelse og svar kan også oppnås igjennom psykedeliske substanser, opplevelsen er noe man aldri kan forutse eller forvente. Men ikke si at jeg sa det

Endret 29. desember 2012 av Shrooms

[Gjest Bruker-95147]

Jeg skjønner ikke hva vi diskuterer lenger for dette her har jeg få invendinger på.

 

Men fjerne egoet? Du kan ikke fjerne din selvoppfattelse, du kan ikke fjerne ditt overlevelseinnstinkt. Egoet ditt er en viktig del av dette. Jeg ville heller ha sagt at man må omfavne sitt ego, så det ikke plager andre. Egoet eksisterer, og det trenger ikke være noe mer enn det. Med mindre du mener at egoet er noe helt annet enn det jeg mener(jeg mener at egoet er selvbevisstheten din sammen med selvfølelsen). Words, right?

 

Ego, er en konstruksjon skapt av illusjoner om at ett individ er bedre enn det andre individet. Og den konstruksjonen tvinger individene til å konkurrere mot hverandre, og produsere vinner-taper situasjoner, som igjen avler enda flere egoistiske gjengjeldelsesaksjoner, og forer det evige hjulet av lidelser og gjenfødelser.

 

De tingene du nevner om buddhismens lære går veldig godt overens med mine egne verdier, men hvorfor denne trangen for å identifisere deg med buddhismen? Kan du ikke finne ut dette på egenhånd?

 

Jeg vet ikke om man kan finne akkurat det samme, men jeg tror veien dit kan bli litt annerledes, og litt lengre. Før jeg bestemte meg for denne metoden, var jeg allerede langt inn i den tankegangen. Og jeg tror at vi som er så priviligerte å bo i ett humanistisk land med relativt altruistisk tenkesett, har blitt halveis buddhister allerede. Så kan man ta med at man trenger ikke omfavne hele det buddhistiske universet for å få nytte av teknikkene. Man kan bruke metodene for å beherske sitt sinn, og ikke bli behersket av det (som er mye av meningen med buddhismen), og oppnå et bedre og lykkeligere liv. Men hvis man ønsker seg enda litt til, må man omfavne helheten.

 

Mitt poeng i vår diskusjon vår iallefall at det finnes mekanismer i deg, i meg og oss alle som vi ikke har kontroll over. Derfor utgår prinsippet om fri vilje, og jeg ser ikke helt problemet med at ordet fri vilje ikke eksisterer. Det betyr ikke at man må føle seg noe annereledes, det betyr bare at virkligheten er begrenset for vesener som oss. Men vi har jo fantasi, så spiller det noen rolle?

 

Vestlig forståelse, både forskning og utøvende psykologi, opererer med dette "underbevisste". Hvorfor de er så unøyaktige vet jeg ikke, men tror det kan være litt behagelig å samle alt det man ikke finner svaret på i en romslig sekk. Buddhismen har en naturlov som kalles karma - og den finner jeg å være en mer presis og fornuftig forklaring på alt det som bare elsker å skje, samt alle de pussig følelsene og tankene som dukker opp, uten noen som helst fornuftig grunn.

 

Og dette med fri vilje - du vil nok ikke fatte verdien av å kvitte seg med egoet ditt, før du ser hvilken type fri vilje du egentlig har, når du har fått full kontroll med den lille idioten du har i ditt hode (nb: vi har alle den lille idioten

 

Og mitt poeng var at objektiv godhet ikke eksisterer, fordi uansett om vi skulle ha verdier om at vi ikke skal fucke opp for hverandre og tenke på hverandre så finnes det mennesker der ute som er uenige med deg. Du kan si at disse ikke har funnet deres sanne jeg, men virkligheten står fortsatt ved at de mener noe annet enn deg og det er nesten det du må forholde deg til.

 

Ok, jeg vet at jeg er god - og jeg vet at den virker best, i sin reneste form (frakoblet ego osv)

 

Så stoler jeg på buddhismen, ved at den holder seg i tråd med akseptert vitenskap, og vil forandre seg, når vitenskapen tilsier det. Derfor trenger jeg ikke forsvare påstanden om at vi alle er født med de samme verdiene og egenskapene. Men jeg underslår ikke at mennesket også er født med tendenser til egoisme. Det handler bare om hvilke verdier det er verdt å forsterke, og hvilke egenskaper man skal udertrykke og fjerne. Kjærlighet er forøvrig den eneste følelsen, som gir energi - de andre følelsene forbrenner den energien. Det synes jeg er en ganske bra indikasjon på at godheten finnes, og at den er det som til slutt kommer til å frigjøre mennesket.

 

Vei til lidelse og svar kan også oppnås igjennom psykedeliske substanser, opplevelsen er noe man aldri kan forutse eller forvente. Men ikke si at jeg sa det

 

For nesten tjue år siden, fikk jeg en liten innsikt, da ved help av noe lsd-lignende. Den var slett ikke ueffen, men jeg fikk ikke full utnyttelse av den, fordi den var løsrevet fra den helheten som jeg nå kjenner. Jeg foretok en umiddelbar livsstilsendring (helt uten nøling, og helt uten noen former for "abstinenser") - men den tilstanden forlot jeg (etter 2 år), fordi den ikke hang sammen med resten av karmaen og jeg var ikke i stand til å bruke denne løsrevet fra helheten.innsikt, tror jeg.

 

Så, det går an å få innsikt ved hjelp av andre veier, men de er både tilfeldige, og kan være direkte farlig, hvis man ikke vet hva man holder på med. Hodet, skal man være varsom med, har jeg erfart. man skal skynde seg meget langsomt, ellers kan man fort ende opp som en "grønnsak", eller enda mer forvirret enn man var.

 

Det kom forøvrig en person til det lokale tempelet her, og bad om å få snakke med munken vår. Han hadde ganske stort kjennskap til både buddhismen, samt endel avarter av den samme, og endel teknikker, som ikke er godkjente eller aksepterte som meditasjonsverktøy for amatører. Det var ikke så mye å få gjort for den personen, så man skal ikke forhaste seg.

Endret 30. desember 2012 av Bruker-95147

[Shrooms]

Ego, er en konstruksjon skapt av illusjoner om at ett individ er bedre enn det andre individet. Og den konstruksjonen tvinger individene til å konkurrere mot hverandre, og produsere vinner-taper situasjoner, som igjen avler enda flere egoistiske gjengjeldelsesaksjoner, og forer det evige hjulet av lidelser og gjenfødelser.

 

Quoter til hele:

 

Jeg tror ikke du kan skille noe fra hverandre, som at det finnes et ego egentlig. Alt er sammensatt, og alt henger sammen. Jeg tror ikke du kan eliminere det. Men jeg tror absolutt at du kan tro at gjør det, ikke meningene av være nedlatende hvis det tolkes slik. Se på det som forskning.

 

 

Jeg er også ganske overbevist at veiene til kjærlighet ikke bare kan oppnås igjennom undertrykking av egoet, jeg opplever det slik at jeg bare ikke opptar meg av egoet. Derav er det heller ikke et stort tema for mitt eget sinn. Det er ikke sunt og aktivt undertrykke noe.

 

Prøvd du dette substanset en gang? Eller prøvde du det flere? Jeg opplever det som noe man får stort utbytte av. Ettersom du anbefaler meg personer, skal jeg anbefale deg en: Terence Mckenna.

 

MEN jeg tror i stor grad at vi egentlig diskuterer ord her, fordi jeg tror vi har det samme praktiserende målet. Å ikke være drittsekker mot hverandre, men hjelpe hverandre. Og det er noe vestlige verdier absolutt ikke representerer(Vi sier kanskje ting, men handlinger snakker mer sannhet i mine øyne). Derfor annerkjenner ikke jeg meg som en del av vesten, selvom jeg bor her og helt klart er påvirket av dem.

[Gjest Bruker-95147]

Prøvd du dette substanset en gang? Eller prøvde du det flere? Jeg opplever det som noe man får stort utbytte av. Ettersom du anbefaler meg personer, skal jeg anbefale deg en: Terence Mckenna.

 

MEN jeg tror i stor grad at vi egentlig diskuterer ord her, fordi jeg tror vi har det samme praktiserende målet. Å ikke være drittsekker mot hverandre, men hjelpe hverandre. Og det er noe vestlige verdier absolutt ikke representerer(Vi sier kanskje ting, men handlinger snakker mer sannhet i mine øyne). Derfor annerkjenner ikke jeg meg som en del av vesten, selvom jeg bor her og helt klart er påvirket av dem.

 

Takk for forfattertipset, og her får du ett par jeg selv har hatt stor leseglede av:

Carlos Castaneda (hans bøker om Don Juan)

Lobsang Rampa (de tre første bøkene)

 

Og, hva angår ellers mine psykedeliske dager, så tror jeg at jeg har rukket over det meste ... Søken etter svar har vært en rocka tur, og jeg tror ikke jeg kan eller vil anbefale noen å ta akkurat den veien. Men så er det slik at skal man finne svarene, så betyr det at man må strekke seg til bristepunktet, sies det, av de som har kommet til svarene.

 

Ellers synes jeg konklusjonen din er midt i blinken. Jeg har ingen spesiell lyst for misjonering, ei heller å vinne ordkriger. Det rekker langt å vite at den man snakker med, er i samme modus som en selv, hvor vi vil hverandre vel. Så får man heller venne seg til at vi snakker litt forskjellige dialekter.

 

Jeg skal finne frem noe mer velfundert angående dette med "ego" - noe som er forfattet av langt større kapasiteter, og som kan gjøre det bildet jeg skaper, litt tydeligere, og poste det ved neste anledning.

 

Takk for praten, så langt

 

Endret 30. desember 2012 av Bruker-95147

[Gjest medlem-141789]

At fattige land produserar varer til dei rike betyr ikkje det at produsentane faktisk slaver for dei rike. Folk har inngått ein avtale og aksepter betingelsane dei har fått, om det var virkelig forjævligt kunne dei like så godt fortsett med det levesettet dei hadde. Men det er garantert verre. Så når nokon er villig til å arbeide er det jo fordi det er det beste alternativet.

 

Det er også slik at land som startar med industriell produksjon som regel greier å auke produksjonen på andre felt, slik at dei greier å skape økt velstand. Så at vi kjøper produkt fra fattige land i dag, vil eigentleg berre føre til at dei får betre produksjonskapasitet som vil i seinare tid føre til auka velstand. Men når vi kjøper varer frå andre minkar vi produksjonen her i landet, slik at vi på lang sikt får mindre velstand fordi produksjonen her minkar. Kva skal vi betale dei med etter kvart? Dei vil ha varer eller tjenester tilbake av oss, og når vi har minka produksjonen vår såpass at vi ikkje kan betale lenger kan vi ikkje kjøpe meir av dei heller.

 

Så det er heller slik at det er vi som lider av å kjøpe varer av dei, og ikkje dei som lider av at vi kjøper varer. Så du får ta fjomperiet ditt ein anna plass.

[Lime Canes]

Nokia handler elektronikkomponenter fra Kongo. Disse komponentene er med på å finansiere masseslakten av folket. Noen få afrikanere tjener selvsagt på dette.

 

Er det for eksempel slike tilfeller du tenker på når du skriver det du skriver?

[Gjest Bruker-95147]

Så du får ta fjomperiet ditt ein anna plass.

 

Bortsett fra denne setningen, så det meste forståelig ut.

 

Synd, at du måtte avslutte innlegget med å skyte deg selv i foten.

Endret 2. januar 2013 av Bruker-95147

[Gjest medlem-141789]

Nokia handler elektronikkomponenter fra Kongo. Disse komponentene er med på å finansiere masseslakten av folket. Noen få afrikanere tjener selvsagt på dette.

 

Er det for eksempel slike tilfeller du tenker på når du skriver det du skriver?

 

Viss ikkje Nokia hadde kjøpt det kan eg garantere deg at nokon andre hadde det. Spesielt kan vi sjå mot Kina, der dei virkelig ikkje bryr seg. Det er jo dei som solgte og sikkert selger kalashnikov og andre våpen til islamistiske fundamentalistar.

[Shrooms]

At fattige land produserar varer til dei rike betyr ikkje det at produsentane faktisk slaver for dei rike. Folk har inngått ein avtale og aksepter betingelsane dei har fått, om det var virkelig forjævligt kunne dei like så godt fortsett med det levesettet dei hadde. Men det er garantert verre. Så når nokon er villig til å arbeide er det jo fordi det er det beste alternativet.

 

Det er også slik at land som startar med industriell produksjon som regel greier å auke produksjonen på andre felt, slik at dei greier å skape økt velstand. Så at vi kjøper produkt fra fattige land i dag, vil eigentleg berre føre til at dei får betre produksjonskapasitet som vil i seinare tid føre til auka velstand. Men når vi kjøper varer frå andre minkar vi produksjonen her i landet, slik at vi på lang sikt får mindre velstand fordi produksjonen her minkar. Kva skal vi betale dei med etter kvart? Dei vil ha varer eller tjenester tilbake av oss, og når vi har minka produksjonen vår såpass at vi ikkje kan betale lenger kan vi ikkje kjøpe meir av dei heller.

 

Så det er heller slik at det er vi som lider av å kjøpe varer av dei, og ikkje dei som lider av at vi kjøper varer. Så du får ta fjomperiet ditt ein anna plass.

 

Hva i all verden? Hvilken virklighet er det du lever i? Hvis vi tar varer utifra et land og betaler dem med penger som er innenfor et banksystem, som vi har funnet opp, så er ikke dette noe vi taper på? Vi tjener varer på dette, vårt forbruk hadde ikke vært mulig om vi ikke hadde robbet hele verden for ressurser. Hva tror du f.eks. dyra du spiser er foret opp med? Vi drar dit og fucker opp dem med vårt system, det har pågått ekstremt lenge og det ser ikke ut til å slutte.

Endret 2. januar 2013 av Shrooms