Påstand: det er stort sett kvinnen som setter i gang skillsmissen

[Ruskeladd]

Påstand: det er stort sett kvinnen som setter i gang skillsmissen

 

Er du enig eller uenig i denne påstanden?

 

Personlig har jeg aldri hørt om en skillsmisse der det først og fremst er mannen som har tatt avgjørelsen. Det virker som at det enten er sånn ca 50/50(det vil si at begge sier seg enige i at en skillsmisse er best), eller så er det kvinnen som starter det hele i gang.

 

Jeg prøvde å finne noen statistikker som kunne backe opp påstandene mine, men google er tydeligvis ikke min venn lenger. Det hadde vært strålende om noen kunne finne noen tall. Det er alltid greit å ha tallene på sin side, selv i saker der man "vet" at man har rett.

[tom waits for alice]

Jeg vet ikke. Og synes strengt tatt du kan dokumentere dine påstander selv...

 

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig, men siden jeg ikke sitter på noen dokumentasjon selv, så skal jeg la begrunnelsen ligge til jeg eventuelt finner noe.

 

Derimot lurer jeg: Hva så?

 

Geir

[BuffyAnneSummers]

Hva er poenget med å diskutere dette? Jeg er genuint interessert. Når man bestemmer seg for at man vil ha skillsmisse så er det vel i de aller fleste tilfeller hendelser og situasjoner tidligere som har bidratt til at man tar denne avgjørelsen, kan man da fastsette når skillsmissen blir ''satt i gang'' når man har det på papir?

[JAYZ]

Hva er poenget med å diskutere dette? Jeg er genuint interessert. Når man bestemmer seg for at man vil ha skillsmisse så er det vel i de aller fleste tilfeller hendelser og situasjoner tidligere som har bidratt til at man tar denne avgjørelsen, kan man da fastsette når skillsmissen blir ''satt i gang'' når man har det på papir?

 

.... og bilen går bra?

[BuffyAnneSummers]

.... og bilen går bra?

 

Jeg slet litt med siste setningen selv (multi-tasking, ftw)

 

Poenget mitt er at en skillsmisse er jo resultatet av masse rart, så hva skal en statestikk over hvem som tar første skrittet mot å faktisk få igjennom en skillsmisse fortelle?

[Ruskeladd]

Poenget mitt er at en skillsmisse er jo resultatet av masse rart, så hva skal en statestikk over hvem som tar første skrittet mot å faktisk få igjennom en skillsmisse fortelle?

 

Når du sier "det første skrittet" så får du det til å høres ut som at begge parter ønsker å skille seg. Det er ikke det jeg ute etter å diskutere i denne tråden. Det jeg er interessert i, er de skillsmissene som kommer av et resultat der kun én av partene ønsker det.

 

I så tilfelle må jeg innrømme at jeg knapt har sett, hørt eller lest om en situasjon der det er mannen som bestemmer seg for at han vil skille seg. Jeg har derimot hørt/sett/lest om hundrevis av situsjoner der kvinnen forteller mannen at hun vil skille seg, hvorpå mannen ikke skjønner en dritt og bruddet nesten kommer som lyn fra klar himmel.

 

Hvis det er slik at det i nesten alle slike situasjoner er kvinnen som bestemmer at hun vil skille seg, så beviser det jo at også hvilket kjønn det er som bør skjerpe seg mest i forhold til giftemål. Et giftemål skal ikke være noe man ser "lett" på. Når man først tar det steget, så bør man også kjempe for å få det til å fungere. Hvis mannen ikke har lyst til å skille seg og føler at alt er vel og bra(selv om det åpenbart er noen krangler, slik det er i ALLE forhold), så er det jo åpenbart at kvinnen har gått lei, på sett og vis. Da burde man kanskje ikke giftet seg i utgangspunktet.

 

Hvis dette er en kjønnsbestemt greie(noe jeg er overbevist over at det er), så er det viktig å bedre "ruste" det aktuelle kjønnet(i dette tilfellet; kvinner) bedre for giftemål. Jeg tror mange kvinner har urealistiske forventninger til forhold og hva "til døden skiller dere ad" faktisk betyr. Et giftemål bør ikke ses på som et stoppested, men en destinasjon.

 

Jeg er en stor tilhenger av likestilling, men det er viktig at vi ikke glemmer at menn og kvinner er forskjellige. Menn har kanskje urealistiske forventninger til sex, men kvinner har minst like urealistiske forventninger til forhold/giftemål. Men dette kommer mediene og "ekspertene" aldri til å ta opp, ettersom det ikke er politisk korrekt, og fordi det får kvinner til å virke som usikre, vaklende, emosjonelle beist..

[BuffyAnneSummers]

Hvorfor mener du at ekteskap er så 'hellig'? (Sett bort fra religiøse, åpenbare grunner)

[Ruskeladd]

Hvorfor mener du at ekteskap er så 'hellig'? (Sett bort fra religiøse, åpenbare grunner)

 

Ekteskap er mer "symbolsk" enn religiøst. Jeg er en ateist, men jeg har fortsatt lyst til å gifte meg.

 

Et ekteskap symboliserer at man har funnet den personen man har lyst til å tilbringe resten av livet sitt sammen med. Man blir én enhet og legger derfor opp livet sitt deretter.

 

Hvordan tror du det føles for en mann som er 100% innstilt på å dele resten av livet sitt sammen med en kvinne, men så hopper plutselig kvinnen av før halve "reisen" er over. Man kan le av tenåringer som tror livet deres er over fordi de blir dumpa, men det blir faktisk noe helt annet når man som middelaldrende eller ung voksen står alene som nyskilt. Livet ditt blir faktisk snudd fullstendig på hodet da. I dette tilfellet ødelegger faktisk kvinnen livet til mannen.

 

Man kan så komme med argumenter som: "men hva med kvinnen? Livet hennes blir jo ødelagt hvis hun blir værende!" Det er i slike tilfeller man må spørre seg: var hun egentlig godt nok rustet for ekteskap til å begynne med? Hadde hun urealistiske forventninger? Gav hun opp for lett? Dette er interessante spørsmål for meg. Jeg er overbevist over at hvis vi ikke fokuserer på å være så jævla politisk korrekte, så kunne vi gjort noe med dette. Det er bedre at 25% av befolkningen gifter seg, men at skillsmisseraten er lav, enn at 50% gifter seg og over halvparten ender opp med brudd.

Endret 23. desember 2012 av Ruskeladd

[BuffyAnneSummers]

Jeg tror at det heller er slik på grunn av at det forventes at man skal slå seg til ro. I samtlige religioner og kulturer så skal man finne ''den rette'', for deretter å slå seg til ro, gifte seg og så ha barn. Det er vel heller unormalt at eldre mennesker ikke er gift eller skilt.

 

Jeg har på den ene siden lite lyst til å gifte meg, jeg trenger ikke å bevise for noen det jeg og min partner allerede vet, men på den andre siden så er det hva jeg har lest, sett, hørt fra andre og samfunns forventninger til hvordan vi skal lede våre liv. Jeg føler meg presset, og kan se hvorfor man fort ender opp i ett ekteskap hvor man etter noen år tenker ''ååå faen...''.

[Ruskeladd]

Jeg er motstander av at det skal forventes at man finner den rette, slår seg til ro, og får barn etc. For noen mennesker er ikke dette naturlig, og de bør da heller holde seg unna ekteskap og slikt. Ingen bør klandre disse menneskene eller se ned på dem.

 

Problemet er at det fortsatt er en god del mennesker som er monogame av natur. Det at man lar seg tenne av andre mennesker enn sin partner betyr ikke at man ikke er monogam. Det er et ganske naturlig innstinkt å ville ha noen å dele livet sitt med, både intimt og vennskapelig. Derfor er en partner bedre skikket enn en eventuell bestevenn. Man trenger både det intime og det vennskapelige sammen.

 

((Fun fact: de lykkeligste menneskene er de som er i lykkelige ekteskap(og som ikke ender opp med å skille seg). Lykkelige mennesker i par er med andre ord lykkeligere enn lykkelige single.))

 

Problemet oppstår når et menneske som tar monogamiet halvhjertet gifter seg med en genuint monogam person. Tenk deg at du skal over en farlig elv. Båten du bruker krever to personer som ror. Er man ikke to, så blir båten tatt av strømmen. På vei ever er det flere stoppeplasser der man kan hvile. Person A setter pris på stoppeplassene, men er totalt avhengig av å komme seg over på den andre siden for å overleve. Person B trenger derimot ikke dette, og kan fint overleve på et av stoppestedene. Disse to menneskene bestemmer seg allikevel for å hjelpe hverandre. Person A kan ikke engang drømme om at Person B hopper av underveis, selv om h*n vet at det kan skje. Person B tviler på at h*n hopper av underveis, ettersom det faktisk er en ganske viktig avgjørelse som må tas først. Men når alt kommer til alt, så ender altså Person B med å hoppe av.

 

Analogien ovenfor er ikke akkurat perfekt, men den illustrerer likefullt hvordan det føles for en monogam person å bli påtvunget en skillsmisse med den partneren h*n trodde at h*n skulle dele livet sitt med.

 

La ekteskapet forblir et symbol på at man skal holde sammen. Klarer man ikke dette, så burde man bare holde seg langt unna. Rust de unge bedre opp med informasjon og statistikker. La de vite hva som er i vente. Ikke la det være skamfullt å dø alene, slik at de som ikke egner seg for ekteskap kan finne på noe annet, unnet å vegre seg.

Endret 23. desember 2012 av Ruskeladd

[JAYZ]

Ruskeladd er mann og trolig nyskilt.

[logaritmemannen]

Problemet er at det fortsatt er en god del mennesker som er monogame av natur.

Hva baserer du dette på? Mye forskning viser at mennesker har mye ti felles med polygame dyrearter. Monogami er trolig noe som har blitt innført i "nyere" tid.

 

((Fun fact: de lykkeligste menneskene er de som er i lykkelige ekteskap(og som ikke ender opp med å skille seg). Lykkelige mennesker i par er med andre ord lykkeligere enn lykkelige single.))

Hvis den ene parten ikke er lykkelig i forholdet, hva gjør man da? Skiller seg og finner en ny en man er lykkelig med, eller blir man i samme forhold?

 

Problemet oppstår når et menneske som tar monogamiet halvhjertet gifter seg med en genuint monogam person.

Som sagt ovenfor, hva er en genuint monogam person?

[BuffyAnneSummers]

Men hva hvis man går inn i det helhjertet, men man ender opp med å ville ut av ekteskapet uansett. Hva da? Jeg tviler på at de aller fleste går inn i ett ekteskap uten å tro at det vil vare.

[Extraterrestrial]

Hmm.. Uansett er det mer respekt for den andre parten, at du ender forholdet/ekteskapet, fremfor å være utro. Om den type problemer har/begynner å oppstå - og følelser er borte.

[tom waits for alice]

Det nærmeste jeg kommer et svar er ulike kilder som sier at kvinnen tar initiativet i 2 av 3 tilfeller. (Blant annet Fiske og Waagbø:1997) Det kan ha flere årsaker:

 

* Her i Norge kommer kvinnene godt ut av en skilsmisse, rent økonomisk. Hun har også tradisjonelt fått foreldrerettene til felles barn. Mannen har altså hatt mer å "tape". Dette er ulikt for eksempel England, der kvinnen ofte kommer dårlig ut av det økonomisk.

 

* Kvinner er mer opptatt av om ekteskapet er bra enn menn, og har lettere for å snakke om det:

 

Compared with men, women tend to monitor their relationships more closely, become aware of relationship problems sooner, and are more likely to initiate discussions of relationship problems with their partners (Thompson & Walker, 1991). Men, in contrast, are more likely than women to withdraw from discussions of relationship problems (Gottman, 1994). Perhaps for these reasons, wives are more likely than husbands to initiate divorce (Albrecht, Bahr, & Goodman, 1983; Goode, 1956; Kitson, 1992).

 

* Ikke alle grunner er jevnt fordelt. Menn er oftere utro enn kvinner, dermed vil kvinner oftere søke skilsmisse på grunn av partnerens utroskap. Man kan tenke seg at kvinner reagerer på et sviktende ekteskap ved å skille seg, menn ved å finne seg en elskerinne. Som igjen gir kvinnen grunn til skilsmisse.

 

Geir

Endret 23. desember 2012 av tom waits for alice

[Ruskeladd]

* Ikke alle grunner er jevnt fordelt. Menn er oftere utro enn kvinner

 

Dette stemmer ikke nå lenger. Vi skal ikke mange år tilbake i tid før dette stemte, men i 2012 er det tilnærmet likt mellom kvinner og menn. Fortsetter den samme trenden, så vil det faktisk være flest kvinner som er utro om noen år.

 

Det er også verdt å nevne at mange av mennene som er utro gjør det fordi de er i sexløse ekteskap, der det først og fremst er kvinnen som har bestemt at hun alltid er for "sliten" til å ha sex. Jeg liker som folk flest ikke utroskap, men jeg synes nesten partneren din fortjener det hvis hun regelrett nekter deg sex.

[BuffyAnneSummers]

Beklager, men for meg så virker det som om du er ute etter kvinnfolk generelt. Hva er det du har imot oss?

 

Ingen fortjener at partneren er utro.. de pleier ikke å nekte sex på pur f, som regel er det på grunn av at deres sexdrift går ned/barnefødsel/for sliten pga barn som tar opp all tid/føler seg lite tiltrekkende/osv/osv/osv.

[Ruskeladd]

Ruskeladd er mann og trolig nyskilt.

 

Mann, ja. Nyskilt, nei.

[Ruskeladd]

Beklager, men for meg så virker det som om du er ute etter kvinnfolk generelt. Hva er det du har imot oss?

 

På ingen måte. Kvinner og menn har hver sine styrker og svakheter. Jeg synes bare at i det moderne samfunnet så faller for mye av fokuset på hvordan vi menn kan forbedre oss. Det er åpenbart mye vi også kan gjøre bedre, men vi er ikke alene der. Det er mye kvinner også kan og burde gjør annerledes. Ekteskap ser for meg ut til å være én av de tingene.

[Ruskeladd]

Hva baserer du dette på? Mye forskning viser at mennesker har mye ti felles med polygame dyrearter. Monogami er trolig noe som har blitt innført i "nyere" tid.

 

Vi mennesker er faktisk både monogame og polygame. Det er en grunn til at vi blir så forferdelig sjalu og ikke takler å dele på de vi elsker.

 

Noen mennesker er mer polygame enn monogame. Andre mennesker er polygame først, men blir gradvis monogame. Det er forskjellige situasjoner for alle. Vi er bygget på en ganske paradoksal måte. Vi ønsker oss gjerne en "soulmate", men samtidig tenner vi på andre mennesker og ønsker å ligge dem. Det er derfor de fleste av oss blir nødt til å ta et valg. Vi kan gå for monogamiet, men til gjengjeld ofre polygamiet. Eller omvendt.

 

En monogam person vil liste opp eventuelle fordeler og ulemper ved polygamiet og monogamiet og si til seg selv: polygamiet er bare ikke verdt det for meg. En polygam person vil tenke omvendt. Det som er viktig å vite, er at ingen av delene er "feil" valg. Men folk burde finne ut hva som passer de best FØR de eventuelt gifter seg. Giftemålet burde ikke være en prøvearena eller et kompromiss. Det burde være noe de har tenkt grundig igjennom

 

Dagens skillsmisserate er på rundt 50%. Det er minst dobbelt så høyt som det burde være. Jeg nekter å tro at så mange som 50% av alle ektepar er "dårlige". Jeg nekter å tro at en av partene i forholdet plutselig forandrer totalt personlighet etc. Nei, jeg er overbevist over at visse mennesker har urealistiske forventninger og en halvhjertet holdning til hva et ekteskap innebærer. Og det ødelegger mange liv.