Depresjon innleggelse

[AnonymDiskusjon]

Hei. Poster dette som anonym, da jeg vet at venninnen min ikke vil at dette skal komme ut.

 

Venninnen min sliter med depresjon. Hun fikk blant annet over 50 på MADRS-test, men dette er jo bare en indikasjon, men det tilsier jo absolutt at en alvorlig depresjon er tilstedeværende.

Det er ikke lenge siden hun begynte å gå til fastlegen med denne depresjonen, ikke mer enn 1-2 uker. Hun har blitt prakket på med masse diverse piller (som hun fikk fra dag 1), og dette fikk hun før hun i det hele tatt hadde vært i kontakt med en psykolog. Hun ble også fortalt på 1. legetime at det var veldig lang ventetid hos psykolog, så antar at alvorlighetsgraden ikke var kjent da.

Nå har hun hatt 1 psykologtime, og fikk idag beskjed om innleggelse. Hun er forøvrig tidlig i 20-årene, uten at det egentlig er noe særlig relevant.

 

Jeg blir da sittende igjen med et par spørsmål, og et par oppfatninger.. Jeg får en følelse av at hele prosessen er blitt forhastet. 1. legetime, og hun får en masse medikamenter, til tross for at legen ikke anså det som så alvorlig at hun kom rett til psykolog?

Og etter ett forsøk hos psykolog så går de til innleggelse? Noen som har noen tanker rundt dette?

 

Bør også nevnes at hun absolutt ikke er noe "freakshow" eller noe slikt, hun er en pen og ordentlig jente, og fremstår som helt normal. Hun bare har hatt mye uflaks i livet.

 

Anonym poster: 8426bc8a8ad5beddb5ef20c831b5c8d9

[Rosario]

Dette er i tråd med hva jeg har sagt allerede. Man får ikke hjelp utover at legen forteller at dette kan ikke helbredes, men han (eller de) kan "behandle" sykdommen. Uansett, man blir aldri frisk, sier han. Tull alt sammen.

 

(Jeg skrev også at depresjon vil særlig ramme flittige studenter (den aldersklassen). Stemmer perfekt her. TS har ikke sagt noe om hun er "flittig". De som stryker til samtlige eksamener på universitet får ikke mye depresjon. Men de som får toppkarakter på samtlige eksamener på universitet vil lett få depresjon)

---

 

Oppfatning av depresjon som "medfødt" sykdom

 

http://no.wikipedia....se#.C3.85rsaker

Høy alder hos far ved unnfangelse har vært knyttet til en noe økt riskio for bipolar lidelse hos avkom, dette er forenlig med en hypotese om genetiske mutasjoner.[21]

 

Forskere har hypoteser om at abnormiteter i struktur og / eller funksjon av visse hjernekoblinger kan ligge til grunn for bipolare og andre stemningslidelser. Noen studier har funnet anatomiske forskjeller på områder som amygdala,[30] prefrontal cortex[31] og hippocampus

 

Oppfatningen av miljø som en "utløsende" faktor for hva som er "medfødt" svikt

 

http://no.wikipedia....se#.C3.85rsaker

Forskning antyder at miljømessige faktorer spiller en betydelig rolle i utviklingen av og forløpet ved bipolar lidelse, og at individuelle psykososiale variabler kan samvirke med genetiske disposisjoner

 

(det som er medfødt = uhelbredelig -> en gang syk, alltid syk)

 

(det ligger i dette at skole ikke er skyld i noe som helst, problemet er pasient selv og hans gener)

(her vil Legenorge bli rasende, siden hvis skole og skolegang er hyppig årsak til depresjon vil legene også få ansvar, og er det noe legene ikke vil ha ansvaret for ... er det ansvaret for at folk blir syke... de vil ha ansvaret for at folk blir friske )

Endret 22. desember 2012 av Rosario

[xelp]

Dette er i tråd med hva jeg har sagt allerede. Man får ikke hjelp utover at legen forteller at dette kan ikke helbredes, men han (eller de) kan "behandle" sykdommen. Uansett, man blir aldri frisk, sier han. Tull alt sammen.

 

(Jeg skrev også at depresjon vil særlig ramme flittige studenter (den aldersklassen). Stemmer perfekt her. TS har ikke sagt noe om hun er "flittig". De som stryker til samtlige eksamener på universitet får ikke mye depresjon. Men de som får toppkarakter på samtlige eksamener på universitet vil lett få depresjon)

 

Ikke relevant.

Endret 21. desember 2012 av Rotaderp

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter her.

Rosario, hold det forbanna konspirasjonspratet ditt borte fra denne tråden. Legen har aldri sagt at det ikke kan helbredes, eller at man ikke blir frisk, snarere tvert imot. De jobber selvfølgelig for at hun skal bli frisk, det var metodene, den raske medisineringen og innleggelsen jeg stiller spørsmålstegn ved.

Skal du diskutere noe utover dette, blant annet hvilken samfunnsgruppe som får depresjoner, får du lage deg en egen tråd. Anonym poster: 8426bc8a8ad5beddb5ef20c831b5c8d9

[dag1234]

Jeg blir da sittende igjen med et par spørsmål, og et par oppfatninger.. Jeg får en følelse av at hele prosessen er blitt forhastet. 1. legetime, og hun får en masse medikamenter, til tross for at legen ikke anså det som så alvorlig at hun kom rett til psykolog?

Og etter ett forsøk hos psykolog så går de til innleggelse? Noen som har noen tanker rundt dette?

 

 

Anonym poster: 8426bc8a8ad5beddb5ef20c831b5c8d9

 

Det er ikke godt å svare presist på de spørsmålene dine, for det er en individuell vurdering av hvert tilfelle som avgjør om, og i fall hvilken, behandlling personen skal ha, og om vedkommende skal legges inn eller ikke.

 

Jeg vet ikke hva du legger i 'en masse medisiner', men det er ikke uvanlig at pasienter som er deprimert får tilbud om medikamentell behandling. Det er svært uvanlig at pasienter får komme rett til psykolog, det skjer så godt som aldri. Legen har altså forholdt seg slik de vanligvis gjør.

 

Du sier ' etter ett forsøk hos psykolog så går de til innleggelse'. Det er nok ikke sånn det fungerer. Psykologen har vurdert tilstanden som så alvorlig at pasienten burde behandles i sykehus. I seg selv ligger det ikke noe dramatikk i det, og psykologen har handlet faglig korrekt ut fra slik psykologen har vurdert situasjonen.

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke alarmerende at hun blir tilbudt medisin allerede etter time med fastlegen før hun kommer i kontakt med psykolog. Jeg hadde en veldig empatisk og følsom lege som skrev ut effexor til meg selv om jeg ikke var i kontakt med en psykolog enda. Man kan fint gå på slike piller før psykologtime, men da burde det helst følges opp med regelmessige timer hos fastlegen til personen får psykologtime.

 

Det er heller ikke rart at psykologen snakker om innleggelse, spesielt hvis det er snakk om suicidal-fare, noe jeg antar at det er siden de er så kjappe med å ville legge henne inn.

 

Råd henne til å ta imot råd, og gjerne legge seg inn også siden hun lett kan dra når hun vil så lenge hun ikke er en fare for andre. Det å bli innlagt kan gi henne litt tid til å slappe av og roe seg ned samtidig som hun har ett støtteapperat rundt seg 24/7 som er rede til å hjelpe henne alt de kan.