Flytter ut av kollektiv - utleier har lagt på et administrasjonsgebyr

[Szmekken]

Jeg flytter ut av et kollektiv om dagen, ved å finne en arvtager som tar over min del i kontrakten (SOP). Jeg fikk nettopp vite at utleier akter å trekke meg 2000,- fra depositumskontoen i "administrasjonsgebyr".

 

Dette var ikke prosedyren da jeg flyttet inn for halvannet år siden, og det står heller ikke nevnt noe om dette i kontakten som ligger til grunn for leieforholdet.

 

Har utleier hjemmel for å gjøre dette?

[geir__hk]

Nei det høres ikke riktig ut.

 

Hvis det ikke står spesifisert i kontrakten så skriver du brev til utleier at du ikke godtar at de trekker penger som de ikke er berettiget til ihht kontrakt.

 

Ellers mener jeg å huske at det skal være enellerannen lov eller forskrift som sier noe om at utleier ikke skal disponere depositums-kontoen. Har jeg hørt, men er ikke sikker på hvor hen.

[Hieronymus]

Har utleier hjemmel for å gjøre dette?

 

Slike ting skal isåfall komme klart frem av leiekontrakten.

 

Og med depositumkonto så regner jeg med at du mener en depositumkonto i lovens forstand. Dette er en sperret konto og innestående beløp frigis kun når både du og utleier skriftlig har samtykket til frigivelsen av beløpet. Utleier kan ikke kreve noe av dette beløpet, med mindre det har oppstått skade på leiligheten som depositumet er ment å dekke, eventuelt at du ikke har betalt husleie.

Endret 17. desember 2012 av Hieronymus

[krikkert]

Husleieloven pgf 3-7 inneholder et direkte forbud mot å avtale/ta andre gebyrer for utleie av bolig. Dersom utleier har utgifter i forbindelse med administrasjonen av din utflytting er dette noe som er ment dekket av leien du betaler, med mindre loven positivt sier noe annet.

 

Det finnes ikke positiv lovhjemmel for "administrasjonsgebyr" på utflytting. Derfor er det forbudt.

[Szmekken]

Tusen takk for svar.

 

Så dette vil heller ikke gjelde for vedkommende som tar over min del av kontrakten?

[Hieronymus]

Så dette vil heller ikke gjelde for vedkommende som tar over min del av kontrakten?

 

Hvis det ikke står i kontrakten: Nei.

[Svinks]

Hvis det ikke står i kontrakten: Nei.

 

Når husleieloven § 3-7 setter forbud mot gebyr og § 1-2 sier

 

§ 1-2. Ufravikelighet

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

 

 

så vil det ikke hjelpe å skrive det i kontrakten heller. §§ 3-1 og 3-4 til 3-6 spesifiserer hva det er lov til å ta betalt for, og "administrasjonsgebyr" er langt utenfor det som der er beskrevet om strøm, brensel, varmtvann, vann og depositum/garanti.

[Szmekken]

Takk så mye for hjelpen

 

Jeg gjorde utleier kjent med overnevnte faktum, men de prøver seg videre.

 

Utleier mener at det at man kan finne en ny person til kollektivet, som tar over ens plass i kontrakten, kun er et tilbud utleier har for å være snill, og har ikke noe med husleieloven å gjøre.

 

Men dette var ikke prosdyren da jeg gikk inn i kontrakten etter forrigemann. Det står ingen steder i papirene jeg har skrevet under på at et slikt gebyr skal tilkomme.

 

Hva kan jeg gjøre?

Endret 18. desember 2012 av Szmekken

[Smokeeye]

Står depositumet på egen konto (som det skal gjøre iht til husleieloven)? Eller har du satt depositumet rett inn på utleiers konto?

[nicho_meg]

Jeg foreslår at du leser gjennom husleieloven selv. Da ser du at utleier lyver og opptrer i strid med loven.

Utleier må ha gode grunner for å nekte deg fremleie. Dette er ikke et problem da utleier har godtatt det, men krever gebyr. Dette kan du nekte å betale.

Du bør, hvis du har depositumet på utleiers konto, sende inn krav om å få beløpet utbetalt i sin helhet.

[krikkert]

Takk så mye for hjelpen

 

Jeg gjorde utleier kjent med overnevnte faktum, men de prøver seg videre.

 

Selvsagt gjør de det - de har ikke lyst til å miste penger...

 

Utleier mener at det at man kan finne en ny person til kollektivet, som tar over ens plass i kontrakten, kun er et tilbud utleier har for å være snill, og har ikke noe med husleieloven å gjøre.

 

Husleieloven pgf 8-1 regulerer leietakerskifte, så dette er så absolutt regulert av husleieloven. Utleier kan ikke ta seg betalt for samtykket.

 

Hva kan jeg gjøre?

 

Nekt. Krever de deg for penger, bestrid kravet og la dem ta det til retten der de kan tape i fred og ro. Har du betalt depositum til dem og ikke satt det på sperret konto, krev det tilbakebetalt, la rentene løpe, og ta det til forliksrådet.

[Szmekken]

Veldig takknemlig for all hjelp, men de gir seg ikke.

 

Jeg har visst missforstått ved at jeg ikke har kjent forskjellen på å fremleie og det å transportere kontrakten. Begge deler er terminologi utleier bruker.

 

Det er visst en transport av eierskap i kontrakten, fra meg til ny leietaker, som skal finne sted. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan de kan innføre et slik nytt vilkår som de ikke opererte med da jeg gikk inn i kontrakten i sin tid. For meg virker det urimelig, men husleieloven sier ingenting om transport av eierskap i avtalen. (Utleier sier at jeg kan fremleie om jeg vil, men da på premisser jeg ikke er interessert i; delansvar til hovedkontrakten løper ut osv).

 

Er jeg #%X@& ?

[krikkert]

Både fremleie og transport er regulert av husleieloven (hhv. kapittel 7 og 8).

 

Husleieloven forbyr det å ta "administrasjonsgebyr" for noen av delene, fordi begge deler er knyttet til leieforholdet, og husleieloven pgf 3-7 forbyr det å kreve ytelser i forbindelse med leieforholdet som ikke er positivt hjemlet i loven.

[Szmekken]

Takk

 

Har jeg da forstått det riktig ved at utleier kan komme med tilbud som går utover husleieloven ift transport av kontrakt, men de kan ikke ta betalt for tilbudet?

 

(iht husleieloven er eneste mulighet for å flytte ut av bofelleskapet å fremleie, da det er en tidsbestemt kontrakt uten mulighet for oppsigelse)

Endret 20. desember 2012 av Szmekken

[frevild]

Det virker som om du har en leiekontrakt du ikke kan "fri deg fra" allerede nå. Så tilbyr utleier at du kan gjøre så likevel ved å finne noen som kan overta - såfremt du betaler gebyret.

 

Dersom du har fått et rent samtykke til å flytte ut mot å finne noen andre, uten at gebyr var nevnt, kan du protestere. Vil utleier ha betalt for dette, måtte han si ifra i forkant.

 

Når det gjelder jussen i dette:

 

Jeg er neimen ikke så sikker på om husleieloven stenger for en slik avtale.

 

Paragraf 3-7 sier at det ikke kan avtales at "leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn angitt i §§ 3-1 og 3-4 til 3-6."

 

Men dette innebærer ikke at de eneste beløp som skal betales i leieforhold, er de beløp som reguleres i de bestemmelsene det her vises til. En leietager har f.eks. plikt til å betale erstatning og har plikt til å bekoste vedlikehold. Hvis utleier f.eks. tilbyr seg å få fikset vannkranen - noe som er leietagers ansvar - men ber om at leietageren betaler for det. Er det ulovlig pga. par. 3-7? Neppe. Men det betyr jo at par. 3-7 ikke er noe absolutt forbud.

 

Selv om det ikke står rett ut, fremstår bestemmelsen snarere som en begrensning i hvilke utgifter man i leieavtalen kan bestemme at leietager skal dekke. Par. 3-1 - 3-4 og par. 3-6 gjelder slike løpende utgifter (leie, strøm, oppvarming), og funksjonen til par. 3-7 kan derfor være å bestemme at leieavtalen ikke skal inkludere andre utgifter.

 

Lovens forarbeider synes også å legge en slik mening i bestemmelsen. Pga. par. 3-7 skal det ikke være adgang til å "avtale at leieren skal prestere andre pengeytelser som vilkår for leieretten". (NOU)

 

Det understrekede viser etter min mening at § 3-7 tar sikte på å hindre utleiere i å fastsette i leieavtalen at leietager må dekke f.eks. eiendomsskatter, offentlige avgifter o.l. eller oppussingsutgifter. Dette stemmer også godt med noe av poenget bak loven: Man ønsker å beskytte en desperat eller ubetenksom leietager mot å akseptere slike utleiervennlige klausuler.

 

Men i så fall: Det er jo ikke det som er situasjonen i denne saken. Her er spørsmålet om man på slutten av leieforholdet kan avtale et "exit-gebyr". Dette er ikke noe "vilkår for leieretten", nærmest motsatt: Et vilkår for opphør av leieretten.

 

Ikke kan jeg se at lovens beskyttelsesformål slår til, heller. Utgangspunktet er jo at man må leie hybelen ut hele leietiden - hvilket nærmest per def. ikke er urimelig eller ubalansert. At man må betale for å fri seg før tiden, stiller en ikke noe dårligere. Det må i tilfelle være fordi prisen er så høy at det ikke er verd det. Dette kan man velge helt fritt.

 

Slik sett kan man nok uansett spørre om en avtale om å fri seg før tiden mot å betale kr 2000 - gitt at dette rammes av par. 3-7 - er en avtale som er "mindre gunstige for leieren" og dermed forbudt overhodet, jf. par. 1-2. Dette er jo kun tilfelle hvor leietageren vil være best tjent med å holde fast på leieavtalen - og betale leie ut leietiden. Men i slike tilfeller er det vanskelig å se at man overhodet går med på noe gebyr slik at spørsmålet overhodet oppstår.

 

Konklusjonen min blir dermed at utleier kan ta en pris for samtykket sitt, mao. stille betingelse om gebyr. Hvor høyt gebyret skal være, kan dere forhandle om.

 

Du kan selvsagt nekte; men da får du heller ikke samtykket.

Endret 20. desember 2012 av frevild

[Ståle Nordlie]

Jeg mener utleiers lojalitetsplikt er en faktor her. Det er åpenbart mulig å skaffe en ny leier med samme avtalebetingelser. Og utleier har ingen innvendinger mot den nye leieren som sådan.

 

Et eventuelt "gebyr" (eller snarere erstatning) bør dermed være begrenset til det faktiske tapet utleier lider ved at TS bryter avtalen.

 

2000 virker mye, men kanskje ikke nok til at det er noen vits i å krangle. På den annen side, kanskje ikke nok til at utleier gidder å krangle heller, hvis TS bare nekter å betale, eller betaler mindre...

 

 

Edit:

En ting til: TS har tydeligvis fått intrykk av at det foreligger en avtale om at han kan flytte uten ekstra kostnader hvis han finner en ny leier. Hvis en slik avtale foreligger skal den følges.

Endret 21. desember 2012 av Ståle Nordlie

[frevild]

Enig. Det virker fornuftig å begrense slike gebyrer til utleiers faktiske tap - dvs. til en erstatningsbetaling. Det er nok vanskelig å vise til noe eksakt tap i slike situasjoner, men man kunne jo estimere et normaltap.

 

Det er jo slik regelen er ved avbestilling (utenfor angreretten). Avbestiller man en vare eller tjeneste, må man betale erstatning - som kan være i form av et normalbeløp.

 

Men i så fall er en egentlig utenfor spørsmålet om loven stenger for gebyr - og over til hva gebyret skal kunne settes til. Hvis man først aksepterer at utleier kan ta en pris for samtykket sitt, tror jeg man fort vil komme til at gebyret kan fremforhandles fritt. En begrensning til tapet - på et område hvor en er utenfor det erstatningsrettslige - blir for spesielt og burde fortrinnsvis fremgå av loven om den skulle gjelde. Muligens kan man dog trekke analogislutninger fra det som er nevnt om avbestilling: Å fri seg fra leieavtalen før tiden kunne jo minne om en slags avbestilling av en løpende tjeneste.

 

Men er det så betenkelig å la gebyret være gjenstand for fri forhandling? Hvis samtykket for leietager er "verd" mer enn utleiers tap, er det da urimelig at utleier også krever mer?

 

Man kan nok argumentere godt begge veier i dette spørsmålet.