Det er ganske enkelt, Siv

[tom waits for alice]

Det er totalt 30% av fysikkelevene i Norge i år som er jenter. Om gutter og jenter var like flinke, skulle det være 30% jenter blant de 70 beste, men det er i stedet bare 14% av de 70 beste som er jenter.

Det er for ordens skyld en feilslutning. Først og fremst fordi det fordrer at deltagelsen er kjønnsnøytral. Det er den i følge arrangørene ikke: Jentene var underrepresentert i utgangspunktet, det var bare 24% av deltagerne som var jenter. Vi kjenner ikke beveggrunnene for ikke å delta, dermed er vi heller ikke garantert at de "beste" jentene eller guttene er med. Det kan tenkes at de har andre interesser.

 

De er altså grovt underrepresentert i det øvre sjiktet; de underrepresentert blant de som beveger verden.

Jeg tror kanskje du har et smalt bilde av hvem som beveger verden. Jeg minner om at Einstein jobbet som patentbehandler i mange år etter studiene, fordi han ikke fikk jobb ved universitetene. (Ikke en gang som skolelærer.) Han ville falt utenfor i din ranking over de "beste" guttene den gangen.

 

Og om jenter faller fra allerede i ungdommen, er det naturlig at de (i motsetning til Einstein, han er et unntak uavhengig av kjønn) fortsatt er fraværende når Nobelprisene deles ut. Det er åpenbart at bordet fanger her.

 

Det er det man vil rette på ved kvotering. Jeg mener at det er feil vei å gå, men det betyr ikke at jeg avviser at jenter av ulike årsaker har stilt bakerst i køen. Hvorfor er en interessant diskusjon, men det er for lettvint å si at "de er ikke smartere" som om det er et genetisk faktum.

 

Geir

[€uropa]

Kvinner, innvandrere eller andre, nå er det jo ikke slik at fravær av kvotering sikrer den best kvalifiserte søkeren jobben. Da måtte vi hatt en "Kvalifikasjonslov" og et direktorat som passet på at den loven ble fulgt.

 

Det mangel på kvotering sikrer er at den som ansetter noen får ansette den han/hun har lyst til å ansette, uavhengig av kjønn, etnisitet og kvalifikasjoner. (Der ikke andre lover regulerer det.) Det kan godt føre til at det er puppene som avgjør, tross alt.

 

En virksomhet som ansetter en person på tross av dårlige kvalifikasjoner vil tape tid og/eller penger på det og i verste fall gå konkurs. Virksomhetene har altså et økonomisk motiv for å ansette den best kvalifiserte person i en stilling, noe jeg tror at de aller fleste ledere vet. Hvis kvinner ønsker lederstillinger og andre godt lønnede stillinger (noe som ikke er forutsatt at de ønsker), må de skaffe seg kvalifikasjonene. 60 % av studiemassen er kvinner i dag, i tillegg til at de får kjønnspoeng på 137 (?) studier i Norge, så de har alle muligheter åpne hvis de ønsker det. Jeg synes ikke at kjønnspoeng har noe å gjøre i høyere utdanning heller, men kjønnspoeng i både utdannelse og arbeidsliv er i alle fall smør på flesk.

[Flatlus]

Det er for ordens skyld en feilslutning. Først og fremst fordi det fordrer at deltagelsen er kjønnsnøytral. Det er den i følge arrangørene ikke: Jentene var underrepresentert i utgangspunktet, det var bare 24% av deltagerne som var jenter. Vi kjenner ikke beveggrunnene for ikke å delta, dermed er vi heller ikke garantert at de "beste" jentene eller guttene er med. Det kan tenkes at de har andre interesser.

 

 

Jeg tror kanskje du har et smalt bilde av hvem som beveger verden. Jeg minner om at Einstein jobbet som patentbehandler i mange år etter studiene, fordi han ikke fikk jobb ved universitetene. (Ikke en gang som skolelærer.) Han ville falt utenfor i din ranking over de "beste" guttene den gangen.

 

Og om jenter faller fra allerede i ungdommen, er det naturlig at de (i motsetning til Einstein, han er et unntak uavhengig av kjønn) fortsatt er fraværende når Nobelprisene deles ut. Det er åpenbart at bordet fanger her.

 

Det er det man vil rette på ved kvotering. Jeg mener at det er feil vei å gå, men det betyr ikke at jeg avviser at jenter av ulike årsaker har stilt bakerst i køen. Hvorfor er en interessant diskusjon, men det er for lettvint å si at "de er ikke smartere" som om det er et genetisk faktum.

 

Geir

Du har rett i at det er bare 24% av de totalt 30% jentene som har faget Fysikk 2 som deltok. Vi kan likevel med stor sikkerhet se bort i fra at de aller fleste av disse jentene ikke kunne forbedret statistikken noe særlig, siden konkurransen er på noen skoler frivillig. Noen skoler har dessuten valgt å ikke holde konkurransen fordi resultatene er så dårlige, men dette gjelder da både gutter og jenter. Vi kjenner ikke årsaken bak å ikke delta, men det ville vært rart for flinke elever å delta siden det er disse som er målgruppen. Jeg kan godt bevege meg ned til at det bare er 24% av jentene som faktisk deltok i konkurransen, men da burde det også være 24% som går videre. Det var 14%.

 

Disse konkurransene ble til i Øst-Europa under Sovjetunionen. Disse konkurransene eksisterte ikke på Einstein sin tid. Man skal ikke se bort i fra at disse konkurransene ikke inneholder hele mengden av de beste elevene. En spesielt utsatt gruppe er kanskje de som fanger opp denne interessen etter at de har blitt voksne. For øvrig har Srinivasa Ramanujan, en matematiker fra India, vært gjennom mye av den samme prosessen som Einstein (og kanskje enda mer). Talentet hans var helt vanvittig, noe som ikke har kommet fra noen konkurranse.

 

Ellers kan man med stor sikkerhet si at de internasjonale konkurransene, som bygger videre på de nasjonale konkurransene, avler fram de beste av de beste i verden. Grigorij Perelman er en av de, og om du søker på "international" her: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_child_prodigies finner du i tillegg fire ulike personer med denne bakgrunnen.