Førstegangstjeneste, deprimert og usikker

[AnonymDiskusjon]

Hei. Kommer til å legge ut en del ekstra informasjon om situasjonen og følelsene mine i morgen. Føler jeg bare må få startet denne tråden så jeg ikke går og funderer på å spør om hjelp flere uker.

 

Jeg har i nesten 2 måneder nå hatt det ganske tungt i militæret. Jeg holder for øyeblikket på med førstegangstjenesten, men sliter med motivasjonen for å fortsette. Jobber for øyeblikket turnus, hvor jeg er vakt i 12 timer av dagen i 3 uker av gangen. Under disse vaktene blir jeg sittende mye for meg selv og mine tanker, og gråter nærmest hver dag, foruten siste uken før jeg skal hjem på perm. Da jeg kommer hjem på perm, går jeg rundt og gruer meg konstant til å reise tilbake til leir. Søvn sliter jeg også med, både på perm og på leir. Legger meg i 10-11 tiden som oftest, og våkner i 3-4 tiden hvor jeg ligger våken og gruer meg til revelje mellom 6 og halv 7.

 

Forsøkte å snakke med snakke med troppssjef under innrykket etter overføring til avdeling, og vi ble enige om at jeg skulle forsøke meg på vakt før jeg gjorde noen beslutninger. Jeg har gjort dette, men gruer meg nå noe voldsomt til å snakke med troppssjef igjen og har ikke turt å gjøre dette enda da jeg føler jeg ikke har noen sak... Er flere andre i samme båt som meg, de klarer seg helt fint, så jeg virker ut som en unnasluntrer eller sytepave. Lurer på hvilke rettigheter jeg har i et slikt tilfelle? Føler slik situasjonen er nå, kommer dette året til å bli et år jeg ser tilbake på med stor anger istedet for glede slik jeg hører så mange andre gjør etter et år i Forsvaret.

 

Hva anbefaler dere meg å gjøre? Er så utrolig usikker, vet ikke om å skifte stilling vil hjelpe, hvorvidt dette lar seg gjøre, om jeg kan lære meg å like stillingen, hvorfor jeg virker ut til å hate stillingen så mye mer enn de andre vaktsoldatene... Føler meg rett og slett utrolig hjelpesløs og innesluttet. Da jeg ikke engang er halveis i tjenesten, føler jeg ikke at jeg går en lys fremtid i møte.

 

 

Takker for svar. Skriver mer i morgen, da jeg får mulighet til å bruke data igjen. Anonym poster: 411fef5b9d8cb646f6c1592db821e516

[Delvis]

Nå er det mange år siden jeg var i militæret. Men er der ikke forskjellig en kan ta slikt opp med? Den gang jeg var der, var det vanlig å gå til presten å ta opp slikt. Lege er der vel også.

 

Er vel ganske dårlig hvis ikke denne troppsjefen har spurt deg engang hvordan det går, når du tross alt tok opp problemet før og gikk med på forsøke. Det tyder på at det ikke er noen fyr å gå videre på det med.

Endret 11. desember 2012 av Delvis

[AnonymDiskusjon]

Snakket med nestkommanderende i dag før jeg byttet stasjon på vakt. Han skal fortelle til troppssjef at jeg må snakke med ham i morgen. Forrige gang jeg pratet med troppssjef brøt jeg helt ut i tårer, på samme måte som jeg gjorde da jeg snakket med ATV. Utrolig slitsomt å gå og skjule følelsene sine for alle nærmest konstant...

 

Lege eller psykolog finnes ikke på leir. Liten leir. Ikke prest heller. Stikker bare innom en gang i blant.

 

Forsåvidt enig med at troppssjef burde spurt meg om hvordan det gikk. Ikke mye å gjøre med det dessverre.

 

Begynt å gå bedre no da, går ikke rundt og depper men kjeder meg noe forferdelig. Går i en syklus etter hver perm... Trist og lei hver gang jeg kommer opp, mer nøytral halveis til perm, glad et par dager før perm og veldig glad på vei hjem/1-2 dager etter jeg har komt hjem. Så begynner jeg å grue meg til å reise igjen... Anonym poster: 411fef5b9d8cb646f6c1592db821e516

[djgudleif]

Tenkt på å dimme?

Du må jo ikke kaste bort et halvt år til på en kjip tilværelse.

Endret 13. desember 2012 av coyotemannen

[AnonymDiskusjon]

Er vel litt vanskelig å dimme når man først har viet nesten et halvt år til tjenesten? Det ville iallefall jeg ha tenkt, spesielt etter alle pengene de har brukt på å kurse oss...

 

Men ja, tanken har streifet meg. Om jeg ikke får byttet tjeneste, er det nok alternativet som frister mest. Satse på at det lar seg gjøre, ja. Anonym poster: 411fef5b9d8cb646f6c1592db821e516

[Delvis]

Kan jo bestille time hos din fastlege hjemme til når du er på perm neste gang. Forklare forholdet og så kanskje få en legeerklæring på at du ikke bør gå den type vakter, som du da kan ta med deg neste gang.

 

Når du har vært der og fått erfaring med tilværelsen, burde det styrke argumentet ditt om at det er et problem.

( mer enn de som prøver komme seg klar på forhånd uten å ha prøvd engang mener jeg )

Endret 13. desember 2012 av Delvis

[Ståle Nordlie]

Tenkt på å dimme?

Du må jo ikke kaste bort et halvt år til på en kjip tilværelse.

 

I Norge har vi obligatorisk verneplikt. TS tilhører staten og har å ADLYDE. Hva han tenker eller føler har ingenting med saken å gjøre.

[djgudleif]

I Norge har vi obligatorisk verneplikt. TS tilhører staten og har å ADLYDE. Hva han tenker eller føler har ingenting med saken å gjøre.

Feil, hva han tenker og føler har alt med saken å gjøre. Det er den eneste faktoren som har betydning.

Det er ikke noe problem å dimme om man vil. Jeg håper TS gjør det og kommer seg ut av et sted han ikke trives på.

 

Det er hvertfall det jeg skal gjøre når jeg har verneplikt.

Jeg har viktigere ting å bruke tiden min på.

Endret 13. desember 2012 av coyotemannen

[Ståle Nordlie]

Feil, hva han tenker og føler har alt med saken å gjøre. Det er den eneste faktoren som har betydning.

Da får du forklare det til våre herskere, som har bestemt noe annet.

 

Det er ikke noe problem å dimme om man vil.

Løgn.

 

Hvis alle kunne dimme når de ville hadde det ikke vært noen grunn til å ha obligatorisk verneplikt. Systemet er basert på tvang. I følge politikerne er denne tvangen helt nødvendig.

 

Jeg håper TS gjør det og kommer seg ut av et sted han ikke trives på.

Det håper selvsagt alle skikkelige mennesker, men håp og drømmer endrer ikke virkeligheten.

 

Det er hvertfall det jeg skal gjøre når jeg har verneplikt.

Lykke til. Men hvis du tror du bare kan informere eierne dine om at du "ikke har lyst", og så slippe fri, tror jeg du har en ubehagelig overraskelse i vente.

[djgudleif]

Uhm, det er ikke noe vanskelig. Kompisen min har vært i militæret og han sa at det var mange som røyk i første uke. Det er bare å være vrang. Det er nok av folk som vil i militæret.

 

Jeg gjør det ikke for å være trass, men det er sykt irriterende å skulle ødelegge fremtiden når man akkurat er ferdig med utdanninga si, ved å kaste bort et veldig, veldig viktig år.

 

Jeg slapp så vidt unna tjenesten i år, måtte bare dokumentere at jeg gikk skole.

Endret 13. desember 2012 av coyotemannen

[Ståle Nordlie]

Uhm, det er ikke noe vanskelig. Kompisen min har vært i militæret og han sa at det var mange som røyk i første uke. Det er bare å være vrang. Det er nok av folk som vil i militæret.

Uhm, du vet ikke hva du snakker om.

 

De ulike avdelingene i forsvaret bestiller vernepliktige etter omtrent hvor mange de synes de trenger. Hvor mange som faktisk dukker opp, og som blir kjent tjensestedyktige, kommer mye an på tilfeldigheter. Hvis (!) du havner hos noen som har endt opp med flere vernepliktige enn de synes de har bruk for kan du gjerne slippe unna ganske lett. Men det holder ikke bare å være "vrang". Forsvaret trenger en grunn til å dimmitere deg. Det stemmer at det er mange som sendes hjem, men det skylles (offisielt) medisinske diagnoser og slikt.

 

Jeg var kompaniassistent i forsvaret, og ansvarlig for personellpapirene. Jeg sendte tilbake papirene til mange som dimmet før tiden, men jeg kan love deg at begrunnelsen aldri var "hadde ikke lyst" eller "var vrang". (Edit: For ordens skyld, jeg fikk ikke vite detaljer heller!)

 

Jeg vet også at vi hadde plenty med vernepliktige som var i forsvaret mot sin vlje - meg selv inkludert. Dette var riktignok for noen år siden, men de offisielle reglene er omtrent de samme nå.

 

Hvis "det er nok av folk som vil i militæret", hvorfor er det da så viktig for staten at verneplikten er obligatorisk? Hvorfor risikerer man straff, inkludert fengsel, hvis man ikke adlyder?

 

Eksempel fra 2011: http://www.nordlys.n...icle5839893.ece .En tromsømann ble dømt til fengselstraff for å ikke ha møtt til førstegangstjenste ved Garnisonen i Sør-Varanger. Legg merke til at straffen er for mangelende oppmøte - han har fremdeles plikt til å avtjene verneplikt, og hvis han bli kalt inn på nytt og nok en gang unlater å møte kan han forvente ny fengselstraff.

Endret 13. desember 2012 av Ståle Nordlie

[djgudleif]

Det er 14 dager i fengsel da...

[Ståle Nordlie]

Det er 14 dager i fengsel da...

Ja, for straffesak og fengselstraff er jo helt ubetydelig...

 

Hvorfor kaster staten denne mannen i fengsel for å ikke ha møtt til førstegangstjeneste hvis alle som ikke har lyst slipper førstegangstjeneste, coyotemannen? Kan du se noen logiske problemer med din posisjon her?

[Mephisto-]

Hva med å slutte å diskutere om førstegangstjenesten er riktig eller ikke og faktisk hjelpe TS?

 

Jeg tenker at du burde snakke med troppsjef og få til en løsning med han i første omgang.

 

Vet om en kompis som hadde det veldig likt deg, men tror at han ikke angrer den dag i dag... Si hva man vil men du får en personlig mestring av å klare det... Men er det umulig og skikkelig galt så går det an å dimmitere selv om du har startet verneplikten din.

[djgudleif]

 

Ja, for straffesak og fengselstraff er jo helt ubetydelig...

 

Hvorfor kaster staten denne mannen i fengsel for å ikke ha møtt til førstegangstjeneste hvis alle som ikke har lyst slipper førstegangstjeneste, coyotemannen? Kan du se noen logiske problemer med din posisjon her?

Det er fordi han ikke møtte.

For å unngå straff må man møte opp og deretter komme seg unna på en eller annen måte.

 

Men alstå, psykiske problemer som det TS beskriver burde være nok til å dimme.

Endret 13. desember 2012 av coyotemannen

[Ståle Nordlie]

Det er fordi han ikke møtte.

For å unngå straff må man møte opp og deretter komme seg unna på en eller annen måte.

Det å "komme seg unna på en eller anne måte" er så absolutt mulig, men det er slettes ikke det samme som at førstegangstjeneste (i praksis) er frivillig. Det kan kanskje virke som om jeg spikker fliser her, men hvis man skal komme seg unna er det viktig ar man forstår situasjonen og hva som skal til.

 

Men alstå, psykiske problemer som det TS beskriver burde være nok til å dimme.

Det er vanskelig å si hva en lege eller psykolog vil si, men det er godt mulig ja. Men da må befalet til TS først gi ham lov til å snakke med en lege eller psykolog... Og fokuset må være "jeg er syk og kan ikke avtjene førstegangstjeneste", ikke "jeg har ikke lyst til å avtjene førstegangstjenste".

[festen]

Jeg tror du kunne søkt om overføring til siviltjeneste, og opplevd fordi du hadde utført så mye av militærtjenesten alt, at du aldri kom til å bli kalt ut.

[Mephisto-]

Det er vanskelig å si hva en lege eller psykolog vil si, men det er godt mulig ja. Men da må befalet til TS først gi ham lov til å snakke med en lege eller psykolog... Og fokuset må være "jeg er syk og kan ikke avtjene førstegangstjeneste", ikke "jeg har ikke lyst til å avtjene førstegangstjenste".

 

Det er på ingen måte troppsjef som bestemmer om du har lov til å gå til psykolog. Samme gjelder lege. Troppsjef har ikke noen som helst myndighet til å nekte folk legehjelp. Men det er legen som gir videre konsultasjon til psykolog.