Depresjon: hva holder dere i live?

[Budeia]

Spiegelman har laget en tegneserie om tida etter at mora hans begikk selvmord. Det var i 1968.

 

 

Serien heter "Prisoner on the hell planet", og vi ser en ung mann gående rundt i fangedrakt. "In 1968 my mother killed herself. She left no note".

 

 

"You murdered me Mommy, and left me here." En fange i nabocella hysjer ham ned.

 

Er det slik? I perioder av livet kan det være slik. Vi er alle født og har et liv å leve, enten vi liker det eller ikke.

Samtidig krever Jesus av oss at vi skal være "takknemlige under alle forhold". Vi skal håpe alt, tro alt og utholde alt. Jeg prøver å huske på det.

[Sexylubb1]

Sånn utenom at jeg er for pysete til å gjennomføre selvmord så holder jeg det gående fordi jeg har kommet frem til at alternativene neppe er bedre enn å leve livet. Det kan jo være livet blir bedre. På mange måter er det allerede blitt det.

 

I mellomtiden holder jeg det gående med å fokusere på de små gledene man tross alt kan ha når man lever i Norge selv om man sliter med depresjoner og tilstander av ulike slag. Gode filmer og TV-serier. Spill (selv om jeg i det siste dessverre har mistet mye av interessen). Gode bøker. God mat og drikke.

 

Sikkert ikke veldig gode råd for folk som virkelig er langt nede i gjørma, dypere enn meg, og det er sikkert ikke så veldig bra å gjemme seg bort i slike gleder om man virkelig ønsker å bli bra igjen. Men som jeg sa, bedre enn alternativene.

[Delvis]

Alternativene ja. Det er det stor spørsmålet det da. Om man bare visste.

 

Er det sånn at der er ingenting - altså total makulasjon og tilintetgjørelse av liv og sjel, vil der ikke være noe som helst tilbake

som liksom kan være et eller annet sted og angre på at en ikke lenger er til. En litt vanskelig tanke å bli helt komfertabel med kanskje.

 

På den annen side, har vi faren for at det i et eventuelt form for "afterlife" kan det bety dårlig skussmål å ha valgt selvmord som ingangsbillett.

[snorkeren]

Kos med Pinnedyrene mine holder meg i live.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

lol...

Endret 9. juni 2014 av Slettet-w7DZlO15

[Spartapus]

Du kan ikke isolere den setningen og svare på den alene. Det er kun en åpningslinje og et blikkfang som skal få leserens oppmerksomhet - som når man plinger på glasset før en tale - og lede frem til selve hovedinnlegget med min rasjonale ift. selvmord, som forhåpentligvis gjør det klart at jeg har brukt mye tid å reflektere rundt temaet og ikke bare felt en dom uten å sette meg inn i situasjonen til de som vurderer det.

 

Hvis du vil må du gjerne endre den åpningssetningen til noe helt annet eller fjerne den helt. Den er ikke interessant. Fokuser på selve argumentasjonen.

[Zeph]

Selvmord er meningsløst. Se det på denne måten; i milliarder av år har du ikke eksistert, så eksisterer du en veldig kort stund - bare et lite blaff på maks 80-90 år, før du går tilbake til å ikke eksistere i milliarder av år. Å ytterligere forkorte det ene lille øyeblikket man har som menneske virker ekstremt forhastet, spesielt når du ikke vet hva som kommer til å skje resten av livet ditt. Hvorfor ikke bare hangle videre for å se hva som kommer? Kanskje blir livet bedre, kanskje ikke, men da har du uansett fått det med deg, og det er snakk om så kort tid. Du vil ha mer enn nok tid til å være død uansett.

Argumentasjonen er logisk og rasjonell. Ein person som vurderer å ta sitt eige liv tenker ikkje nødvendigvis logisk eller rasjonelt. Det seier litt om kor tøft enkelte har det når dei vurderer å korte ned eit allereie kort liv. Det blir for enkelt å ta den argumentasjonen der.

[AnonymDiskusjon]

Selvmord er meningsløst.

Selvmord er meningsløst, ja. Men det samme kan sies om å leve.

 

Anonym poster: 43ddb76a615d8821b1a3fe90ca233291

[Venelite]

Jeg lever fremdeles fordi jeg rett og slett ikke har funnet ut hvordan jeg skal ta livet av meg.

[Delvis]

Jeg lever fremdeles fordi jeg rett og slett ikke har funnet ut hvordan jeg skal ta livet av meg.

 

Noen bør hjelpe deg. Har du prøvd å få hjelp?

[AnonymDiskusjon]

Noen bør hjelpe deg. Har du prøvd å få hjelp?

 

Dude. Det der kan tolkes veldig feil. Anonym poster: 8de7d2c62fca28f01bb3c1e7a6b3a822

[Delvis]

Ja jeg forstår. Men mente ren akutt hjelp altså. Når noen her på forumet sier de vil ta sitt liv, men vet bare ikke hvordan er det vel alvorlig.

 

Kanskje noen ansvarlige her burde gjøre noe. Sende en melding et sted eller noe?

[Venelite]

Noen bør hjelpe deg. Har du prøvd å få hjelp?

 

Jeg går til psykiater to ganger i uka, men har ikke time før uti midten av januar igjen.

[Eloquent]

Om det er noen deprimerte rundt 20 år fra tromsø, kunne jeg veldig gjerne tenke meg å veilede den enkelte via trening (ved å være treningspartner, ikke trener) da trening gir deg veldig god selvtillitt og livsglede. Kan også godt ta et par øl på byen og finne deg ei dame (evt. kar om du er jente), så du kan se at livet ikke bare slenger dritt.

 

Et tips: fokusèr på noe du er god på og liker å gjøre, bokstavelig talt hva som helst. Om det er å klatre i trær, å spise, å dusje, å spille, å turne, you name it. Ta denne interessen og gjør noe med den; enten transformèr den til en hobby eller gjør det til hele livet ditt omså. Om du prøver dette og du med hånda på hjertet sier at det ikke hjelper, kan jeg personlig fly til der du bor så du kan få ta en skikkelig truserøsk på meg.

[NoNamesLeft]

Frykten for det ukjente.