Depresjon: hva holder dere i live?

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Trist tråd.

Endret 9. juni 2014 av Slettet-w7DZlO15

[Staketten]

For min del er det den ikkje-eksisterande tilgangen til eitt skytevåpen.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser den, selv om det for meg fremstår ubegripelig. Vet dette er sagt hundre ganger før; men om livet er på bånn så er det jo bare en vei og det er oppover. Om man lar være å ta selvmord så bedrer det seg kanskje, er det ikke verdt en sjanse?

Joda, har levd med dette håpet de siste 5 årene. Anonym poster: 72d3706bfa4a4da030df92dced3742b2

[Spartapus]

Selvmord er meningsløst. Se det på denne måten; i milliarder av år har du ikke eksistert, så eksisterer du en veldig kort stund - bare et lite blaff på maks 80-90 år, før du går tilbake til å ikke eksistere i milliarder av år. Å ytterligere forkorte det ene lille øyeblikket man har som menneske virker ekstremt forhastet, spesielt når du ikke vet hva som kommer til å skje resten av livet ditt. Hvorfor ikke bare hangle videre for å se hva som kommer? Kanskje blir livet bedre, kanskje ikke, men da har du uansett fått det med deg, og det er snakk om så kort tid. Du vil ha mer enn nok tid til å være død uansett.

[AnonymDiskusjon]

Det er jo begrensa hvor lenge man orker å vente på at det evt. blir bedre også. Livet mitt har f.eks. vært en stor nedtur i 25 år, og det er ikke sjans til at jeg orker 60 til. Kanskje 2-3, men det er nok maks. Det eneste som gjør at jeg fortsatt er i live er at jeg som regel har en eller annen liten ting å se fram til, som en plate, konsert eller et spill. Bortsett fra det har jeg ikke et liv whatsoever. Har mista kontakten med alt og alle etter endt skolegang, aldri hatt dame eller sex. Har ikke engang vært i nærheten av flørting. På toppen av det hele går alt av studier i dass, så totalt sett finnes det ingen gode fremtidsutsikter på noe plan. Passer tydeligvis ikke inn i Norge da jeg bommer på absolutt alle de viktige feltene som gjør at man har en fremtid. Anonym poster: 618b796d39b30594e28e1b5e822ed18d

[Budeia]

Siste Anonym: Hvis du kan akseptere at du (inntil videre) er enslig, kan du få litt ut av å engasjere deg i Fattighus, Frivillighetssentral eller lignende.

Hvis du aksepterer kristne møter, er det ganske mange du kan gå på, f.eks. Frelsesarmeen eller Blåkors.

 

Skaffer man seg to-tre hunder får man mye underholdning ut av dem. Eller to-tre katter, men da må man passe på at det ikke plutselig blir 30 katter. Det blir for mange.

[AnonymDiskusjon]

Det er jo begrensa hvor lenge man orker å vente på at det evt. blir bedre også. Livet mitt har f.eks. vært en stor nedtur i 25 år, og det er ikke sjans til at jeg orker 60 til. Kanskje 2-3, men det er nok maks. Det eneste som gjør at jeg fortsatt er i live er at jeg som regel har en eller annen liten ting å se fram til, som en plate, konsert eller et spill. Bortsett fra det har jeg ikke et liv whatsoever. Har mista kontakten med alt og alle etter endt skolegang, aldri hatt dame eller sex. Har ikke engang vært i nærheten av flørting. På toppen av det hele går alt av studier i dass, så totalt sett finnes det ingen gode fremtidsutsikter på noe plan. Passer tydeligvis ikke inn i Norge da jeg bommer på absolutt alle de viktige feltene som gjør at man har en fremtid. Anonym poster: 618b796d39b30594e28e1b5e822ed18d

 

Har du noengang forsøkt professionell hjelp? Det kan være schizoid personlighetsforstyrrelse. Noe du slett ikke vil være alene om i såfall. Anonym poster: b413d9a58fc75b8e492adacc5fe41a00

[Cakenommy]

 

 

Impulsiv suicidalitet blandet med en trang til å overskride komfortsonen byr sikkert på en rekke utfordringer og opplevelser kan jeg tenke meg. Forresten, galgenhumor hjelper også litt.

 

Ja såklart, om man ikke finner det tilfredstillende å ta livet sitt pga depresjon, så finnes det jo alltids flere muligheter, når man tar steget ut av komfortsonen og er impulsiv. Å sette grenser for sin egen impuls er bullshit!

 

Galgenhumor har sin sjarm.

 

[Delvis]

Hva med internett. Der er det jo nettsteder for alle slags interesser, og finne kontakter og venner der skulle ikke være så vanskelig.

[Staketten]

Hva med internett. Der er det jo nettsteder for alle slags interesser, og finne kontakter og venner der skulle ikke være så vanskelig.

/b/ meiner du?

[Bruker-280022]

Et kjent sitat av Lao Tzu:

 

“If you are depressed you are living in the past.

If you are anxious you are living in the future.

If you are at peace you are living in the present.”

Endret 20. desember 2012 av Hafti

[Delvis]

/b/ meiner du?

 

Hva betyr "/b/" ? Snakk norsk.

__________________________

 

Mener selvfølgelig alt mulig forskjellig. Såkalte sosiale medier som facebook, alle slags forum og nettsteder for alle mulige interesser osv. Det fins nettsteder også for de som har spesifikke lidelser, der de kan komme i kontakt med andre i samme bås.

Det er bare å søke så finner man hva det skal være. Klubber og alt mulig.

Var det så vanskelig å skjønne?

Endret 11. desember 2012 av Delvis

[Staketten]

Hva betyr "/b/" ? Snakk norsk.

Eg gjer det. Eg talar om sjølve romessensen av 4chan.

[VyCanisMajoris]

Selvmord er noe av det feigeste og mest egoistiske man kan gjøre. Det løser kanskje ditt problem, men ødelegger livet til de som står deg nær. Anonym poster: a285f7a67ab82261151c6831c53a364f

 

Jaha? Så han/hun skal ikke ta selvmord så du kan FØLE deg bedre? Ironiens gripende hånd.

 

Og ikke overdriv med at det ^ødelegger^ livet ditt, du kommer deg videre som alle andre.

[AnonymDiskusjon]

Har aldri skjønt det der med selvmord. Døden kommer til slutt uansett, hva er vitsen med å fremskynde den?

Det argumentet fungerer like godt andre veien: Døden kommer jo til slutt uansett, hva er vitsen med å vente på den?

 

Anonym poster: f99a9bf50845fbf34e5cbe0a91597e78

[Gjest]

Eg gjer det. Eg talar om sjølve romessensen av 4chan.

Rule 1 & 2...

 

Anyway, ingen skal dø i dag, ingen skal dø i morgen, men 21 desember derimot!

 

Og ang. depresjoner, finn noen å snakke med, hold livet gående og tja...

Endret 12. desember 2012 av Gjest

[Kaeso]

Det argumentet fungerer like godt andre veien: Døden kommer jo til slutt uansett, hva er vitsen med å vente på den?

 

Anonym poster: f99a9bf50845fbf34e5cbe0a91597e78

 

Fordi døden etter all sannsynlighet er absolutt. Som ateist tror jeg at døden er en endeløs søvn, hvor man hverken får gjort noe fra eller til. Jeg skjønner selvfølgelig at andre kan tro på et liv etter døden og alt det der, men det er den lille tiden man har som levende som man med ett hundre prosent sikkerhet vet at man vil oppleve. Hva er da vitsen med å gjøre kort prosess på denne tiden.

 

Men igjen, jeg skjønner at poenget ditt gir veldig mye mening i en vanskelig tid av livet.

[AnonymDiskusjon]

Selvmord er noe av det feigeste og mest egoistiske man kan gjøre. Det løser kanskje ditt problem, men ødelegger livet til de som står deg nær. Anonym poster: a285f7a67ab82261151c6831c53a364f

Har du kommet fram til denne meningen selv, eller har du bare hørt det nok gjennom livet ditt til at du har tatt det som en sannhet?

 

Se for deg et menneske som lider av depresjoner i årevis. Kanskje 10 eller 20 år uten at personen klarer å se for seg noe lys i enden av tunnelen. Du kan ikke forestille deg mengden mental smerte denne personen har gått igjennom.

 

La oss si at denne personen er broren din. Mener du at din smerte utveier hans? At han skal (potensielt) lide i flere år til - slik at du ikke skal bli lei deg? Tror du ikke denne personen har tenkt nøye over hvordan dette vil påkjenne familien? Det er derimot egoistisk å si det du sier.

 

Er også uenig at det er feigt. Grunnen til at mange ikke har gjort det er fordi de ikke tør. Feighet har ingenting med det å gjøre.

 

PS: jeg prøver IKKE å rettferdiggjøre selvmord, men det er viktig å forstå at det ikke er så ensidig som det du skal ha det til. Anonym poster: a2fa5fff0983bcabd4b3301e3812db8e

[AnonymDiskusjon]

Fordi døden etter all sannsynlighet er absolutt. Som ateist tror jeg at døden er en endeløs søvn, hvor man hverken får gjort noe fra eller til. Jeg skjønner selvfølgelig at andre kan tro på et liv etter døden og alt det der, men det er den lille tiden man har som levende som man med ett hundre prosent sikkerhet vet at man vil oppleve. Hva er da vitsen med å gjøre kort prosess på denne tiden.

 

Men igjen, jeg skjønner at poenget ditt gir veldig mye mening i en vanskelig tid av livet.

Poenget mitt står jo nettopp fordi det ikke eksisterer noe åndelig aspekt. Er man død så er man nettopp borte. Man er ikke borte på noen bedre måte dersom man hadde et godt og langt liv. Anonym poster: f99a9bf50845fbf34e5cbe0a91597e78

[AnonymDiskusjon]

Har nær familie som ville blitt såret, vill ikke på føre dem den smerten.

 

Håp om et bedre liv, men det er nesten borte nå...

 

Flukt inn i filmer og bøker får meg til å glemme alle problemer.

 

Er fortsatt filmer, bøker og tv serier jeg ikke har sett/lest som jeg ønsker å oppleve.

 

Kommende bøker og tv serie episoder i serier jeg følger med på.

 

Frykt for å feile. Bli invalid, hjerneskadet, og altfor stort fokus på meg.

 

Har ikke orket å leite etter ett passende sted for "long drop hanging" som er uten for vanlig ferdsel men samtidig lett å beskrive slik at jeg kan si ifra like før slik at noen uskyldige forbipasserende ikke må leve med å finne ett lik. Anonym poster: 24fcdeb536ed441c46bb35c709ea8d34