Depresjon: hva holder dere i live?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Har i lang tid slitt med depresjon. Har vært hos psykolog uten at jeg følte det hjalp. Har nå gått på antidepressiva i flere år.

 

Jeg er bare 18 år gammel, men det eneste som stopper meg fra å gjøre det slutt er tanken på hvor mye det ville skadet familien min..

 

Dere andre som har depresjon - hva er det som holder dere i live? Hva er det som gjør at dere orker å forsøke å få det bedre? Jeg kan ikke se noen ... fremtid, som egentlig er verdt å kjempe for. Anonym poster: 0f522df58d61bcc71f21c7a1aa032ce2

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Ikke lett det der.

Endret 9. juni 2014 av Slettet-w7DZlO15

[Fyrn]

Jeg vet jeg lever nå og kan oppleve så mye jeg vil uten å kunne utforske 10% av hva verden har å by på. Hva enn som kommer etter døden kan vente... den kommer uansett om jeg vil eller ikke, så hvorfor provosere den fram? Jeg har bevis på mangfoldet av livet før døden... hva som kommer etter vet jeg ikke.

[AnonymDiskusjon]

Tok det steg for steg. Jeg begynte bla å trene for å få bedre selvtillit, byttet jobb da dette hadde veldig mye å si for meg, fant jenter som jeg kunne gå ut med.

 

Mye har med selvtillit og selvbilde å gjøre. Selvironi er også noe som du kan komme langt med. Anonym poster: 8847dd5d2da9ca9f6c34f583e4a23df8

[LarZen]

Det å såre foreldre,søster og kjæresten min. Og det å se sønnen til søsteren min vokse opp.

 

Som en nerd så bruker jeg spill mye til å forsvinne ifra virkeligheten og inn i virtuelle verdener og problemene forsvinner. Om bare for noen timer....men det helper.

 

Bruker også filmer og spesielt serier til å spore av hjernen min til å tenke for mye, det å bare forsvinne inn i en skikkelig bra serie er godt.

 

Når tankene blir for slitsomt så hjelper det også å komme seg ut av huset. Bare det å gå en lang tur kan hjelpe mye. Når en sliter med depresjon så går det jo opp å ned og det å fks gå i skogen når en opptur er på vei kan være en surrealistisk opplevelse....der en går å hopper på stien som en fleinsopp rusa glad tulling

Endret 10. desember 2012 av _LarZen_

[AnonymDiskusjon]

Frykten for å feile.. I guess.

At det tar iniativ fra meg å fullføre. Anonym poster: 95c0c0e6147eee6d7d5ad6cb02610fe6

[Delvis]

Gå tur er et veldig godt forslag.

Men den beste medisin er å finne de rette til å snakke med. Når man får prate med noen man opplever forstår deg og også har noe selv å fortelle, er det helst bedre enn psycholog og alt mulig annet.

[AnonymDiskusjon]

Frykten for å feile.. I guess.

At det tar iniativ fra meg å fullføre. Anonym poster: 95c0c0e6147eee6d7d5ad6cb02610fe6

Feile hva da? Anonym poster: a285f7a67ab82261151c6831c53a364f

[Cakenommy]

Å ta steget ut av komfortsonen, være impulsiv, gi seg selv utfordringer og skape nye opplevelser/minner.

[Kaeso]

Har aldri skjønt det der med selvmord. Døden kommer til slutt uansett, hva er vitsen med å fremskynde den?

[AnonymDiskusjon]

Selvmord er noe av det feigeste og mest egoistiske man kan gjøre. Det løser kanskje ditt problem, men ødelegger livet til de som står deg nær. Anonym poster: a285f7a67ab82261151c6831c53a364f

[AnonymDiskusjon]

Jeg er bare 18 år gammel, men det eneste som stopper meg fra å gjøre det slutt er tanken på hvor mye det ville skadet familien min..

 

Dere andre som har depresjon - hva er det som holder dere i live? Hva er det som gjør at dere orker å forsøke å få det bedre? Jeg kan ikke se noen ... fremtid, som egentlig er verdt å kjempe for. Anonym poster: 0f522df58d61bcc71f21c7a1aa032ce2

Du er fremdeles ung ikke glem det. Veldig mange på din alder er i en fase hvor de har det tungt. I de aller fleste tilfeller forandrer man seg helt på kort tid i din alder. Så er det de som ikke klarer det, sånn som meg. Er 4 år eldre enn deg og er fremdeles nede i gruven og stigen er desverre trukket opp.

 

Det eneste som holder meg oppe er egentlig tanken på å en dag våkne og være selvtilfreds. Jeg har glemt hvordan det er og lengselen etter å oppleve det hvert fall én gang til i livet er grunnen til at jeg venter med å gjøre noe drastisk.

 

Jeg har visse metoder for å takle hverdagen. For å takle angsten har jeg sluttet å se på mennesker som mennesker. Jeg har jobbet lenge med en selvutviklet teknikk der jeg kun ser på mennesker som levende slalomporter. Høres sikkert dumt ut og det hadde neppe vært tipset jeg hadde fått av en psykolog, men det hjelper faktisk når man klarer å gjennomføre det.

 

Videre trener jeg for harde livet der det psykiske utbyttet er langt større enn det fysiske. Den beste rusen for meg er å gå fra trening og vite at jeg har fått ut 100% til tross for at jeg er psykisk på bånn. Anonym poster: 72d3706bfa4a4da030df92dced3742b2

[ThaHoward]

Å ta steget ut av komfortsonen, være impulsiv, gi seg selv utfordringer og skape nye opplevelser/minner.

 

Spørs om man har energi og selvtillit til å gjøre det hvis man er deprimert.

[AnonymDiskusjon]

Har aldri skjønt det der med selvmord. Døden kommer til slutt uansett, hva er vitsen med å fremskynde den?

Fordi for noen er frykten for livet større en frykten for døden. Anonym poster: 72d3706bfa4a4da030df92dced3742b2

[Cakenommy]

Spørs om man har energi og selvtillit til å gjøre det hvis man er deprimert.

 

True.

 

Men nå er det forskjellige grunner til at en depresjon oppstår, noe som gjør måten å holde depresjonen i sjakk på forskjellig.

[Morpho]

Å ta steget ut av komfortsonen, være impulsiv, gi seg selv utfordringer og skape nye opplevelser/minner.

 

Impulsiv suicidalitet blandet med en trang til å overskride komfortsonen byr sikkert på en rekke utfordringer og opplevelser kan jeg tenke meg. Forresten, galgenhumor hjelper også litt.

[AnonymDiskusjon]

Feile hva da? Anonym poster: a285f7a67ab82261151c6831c53a364f

Å feile selvmordet. Det ville rette et stort og ubehagelig fokus på meg og mitt liv istedet for at jeg kan lide i stillhet og folk slipper å bekymre seg altfor mye. Anonym poster: 95c0c0e6147eee6d7d5ad6cb02610fe6

[AnonymDiskusjon]

Øl, vin og brennevin. Anonym poster: ee7a8d6254f8513b4ed197cc3cf41a03

[Kaeso]

Fordi for noen er frykten for livet større en frykten for døden. Anonym poster: 72d3706bfa4a4da030df92dced3742b2

 

Jeg ser den, selv om det for meg fremstår ubegripelig. Vet dette er sagt hundre ganger før; men om livet er på bånn så er det jo bare en vei og det er oppover. Om man lar være å ta selvmord så bedrer det seg kanskje, er det ikke verdt en sjanse?

[Extraterrestrial]

Jeg tror det er viktig for mennesker å finne en eller flere lidenskaper i livet. Prøv å finn noe dere brenner for, noe dere føler er verdt å jobbe for/mot. Det som er så fint med å ha en lidenskap, er at det kan være om hva som helst! Det er som en livsgnist. Hva interesserer dere? Er det en sak dere vil jobbe for eller mot? Er det en sport du vil bli god i? Et instrument du vil spille/liker å spille? Med en lidenskap, har man en gnist!