Angående innkjøp av egen mat under døgnopphold på sykehus.

[et-forvirret-sinns-notater]

Mener dere det er riktig av en pasient å kjøpe inn egen mat til forbruk ved siden av den maten sykehuset er pliktet til å sørge for å ha mengden som antaes å være tilstrekkelig ("gjennomsnittsporsjoner") for det aktuelle antallet pasienter som er innlagt, gitt at denne pasienten har kost-/livstilsvaner som skiller seg fra den "gjennomsnittlige" kost-/og livstilen som er den, i en noe bred margin av variasjoner innenfor, som blir brukt som utgangspunkt for innkjøpene av matvarer til sykehuset, hvis kvantitet og utvalg (antakelig) i tillegg er gjort ut i fra en beregning (innenfor de matvarene en kultur/"gjennomsnittsmannen" antaes å kunne forbruke) av hva som dekker alle de næringsstoffene kroppen antaes å trenge på en dag. Hvis en pasient velger å ikke forbruke enkelte av de varene, grunnet matens påvirkning på ham selv, produksjonen, emballasjen eller tilberedningsmetoden, som han av ulike hensyn har kommet frem til prinsippielle overbevisninger imot, har negative assosiasjoner ved, eller av øvrige grunner mener er uønskelig å forbruke, og kan derav ikke få de positive gevinstene (i dette tilfellet "fullverdig"/"sunt" kosthold) gjennom de midlene som staten har bestemt skal stå for tilfredstillelsen av disse, men har derimot funnet en alternativ måte/middel som denne personen mener i større grad bidrar til de positive konsekvensene som han tillegger (og får beskrevet) er årsaken til å bruke disse, kun eller i tillegg til mindre av negative han ser (kun eller også blitt beskrevet) ligger ved de tilbudte midlene (i dette tilfelle; "matvarene"), og har, på grunnlag av dette valgt å endre sin livstil ved å utelukke de midlene/varene som blir tilbudt på en slik institusjon til andre alternative varer/midler.

 

Burde denne personen formidle ønsket om å få disse bestilt inn og forbruke de statlige finansierte alternativene inntil annet er tilbudt gratis på institusjonen, hvis dette impliserer at han kanskje må endre på sin livstil i mellomtiden, eller er det ønskelig at han fortsetter med sin livstil ved å kjøpe inn av private aktører de vanene/livstils"metodene" som enda ikke er blitt såpass utbredte at de har blitt bestilt inn/brukt i offentlige, statlig regulerte institusjoner, enten grunnet at flertallet av de som var delaktige i fattelsen av vedtaket om hvilke midler/metoder som skal tilbys av staten selv mente disse var mest ønskelig, mente disse dekket det de antok de flertallet av preferansene/ønskene blant personene som tenkes å være de som vil ta i bruk/tar i bruk den institusjonen/statlig finansierte ordningen som da er "målgruppen" for vedtaket, eller en blanding av nevnte (f.eks statlig støttede alternative tilbud som antas av de mest autoritative i fattelsen av vedtaket å være et middel de mener er riktig av dem å støtte frem/tilby, på tross av en antakelse om at flertallet ikke bruker dette,

 

Ta i betraktning at det i dette tilfelle dreier seg om manglende bruk av animalske produkter, minimalt forbruk av emballasje og mindre bruk av vann el.a av miljøhensyn og personens primære hensyn utover disse hensynene er å få et sunt/helsebringende dagskosthold.

 

Burde en gå ut i fra at den livstilen en selv fører skal bli ivaretatt under et sykehusopphold ved å kun velge mellom mulige alternativer av de foreliggende og/eller be om å få alternativer bestilt inn (?) og, tatt i betraktning at det gjelder en sykehusinstitusjon med ernæringsfysiologer og øvrige tilstede, som hevder dette burde være tilstrekkelig, prøve seg frem blant dette, på tross av en egen baktanke om at dette trolig vil måtte gå ut over enkelte av overbevisningene han ønsker å leve etter, eller burde nevnte person kjøpe inn eget i lys av sin, ennå ikke statlig støttede, støttede livstil/ønskede preferanse.

 

Her dreier det seg bl.annet om en tanke personen har om at kostholdet ikke vil gi han alle næringstoffene han trenger, hvis han følger de øvrige hensynene han også vil tilfredstille. Denne personen er blitt fortalt om muligheten for å bestille inn et "særskilt" middagsmåltid som tilfredstiller enkelte av hans hensyn (veganisme, dog trolig ikke minket bruk av redskaper, servise, kluter og vannbruk av miljøhensyn), og at dette burde dekke et fullverdig/sunt kosthold om han forbrukte de øvrige måltidene, men grunnet at han/hun ikke har meddelt alle overbevisningene han lever etter/ikke ønsker å bryte, antar han/hun at dette ikke ble tatt i betraktning og at han/hun ved å kun forbruke denne og følge alle egne overbevisninger til de resterende måltidene ikke vil få nok næringsstoffer.

 

Det kan sies at et sykehus vil kunne svare på spørsmål for å avdekke om han ved å kun bruke de matvarene han kan bruke uten å bryte noen av hans overbevisninger antaes å være tilstrekkelig for et sunt kosthold (dog vanskelig å hevde dette grunnet at egen helse er en av hensynene han også lever etter), men her må bruk av sykehusets personale til dette forekomme, samt at de han spør kan ta feil i dette han mener (grunnet øvrig lesning) ikke er tilstrekkelig. En kan hevde at sykehusets ansatte trolig har god kjennskap til dette og midler til å "rette opp" i skader, men jeg mener en ikke burde se helt bort i fra egne antakelser og overlate området som "arbeides" med innenfor en institusjon/instalt (det være ernæring, øvrig helse, praktiske og intelektuelle ferdigheter, helt til personer som har gjennomgått noe utdannelse), men derimot ta ens egne tidligere opparbeide antakelser med i "spillet".

 

Altså; personen mener han vil kunne få bedre helse ved bruk av ekstra matvarer, men disse må i så fall bli kjøpt inn privat.

 

Skal han/hun: a) spørre om få bestilt inn varer som de ikke har til de øvrige måltidene (har fått høre dette er mulig), b) snakke med en lege hvor det han kan spise, ut i fra kjennskap til hva som tilbys, ved å samtidig bevare alle hans overbevisninger, om dette antaes å kunne dekke alle næringsbehov og hvis han mener det, ta sikte på å følge dette etter hans formeninger (helt presis beskrivelse av hvert måltids sammensetning og kvantitet er ikke aktuelt) og merke endringer i hans tilstand og gi beskjed/skaffe inn ekstra ved opplevd forverring i helsetilstand eller c) kjøpe inn eget med tanke på manglende ønske om å bruke personale til disse forespørslene, manglende ønske om å be om særskilt bestilt mat og manglende ønske om å glemme sine egne antakelser og ta valget han mener fører til at han blir en bekostning for samfunnet (og få dårlig egen helse) på grunnlag av en større tiltro til fagkyndige i fagfeltet til utsletting/overordnet hans egne tidligere anskaffede (som er både gjennom lesning og egne erfaringer av tilstanden) overbevisninger?

 

Ta i betraktning en stor grad av usikkerhet over hans/hennes tidligere vante kosthold helsebringende konsekvenser.

[Shibiz]

Jeg leste det første avsnittet, så orket jeg ikke mer.

 

Men, om jeg ønsker å kjøpe egen mat i kantinen på sykehuset i tillegg til maten jeg får, så gjør jeg det ut av min egen lomme. Ser ikke noen problemer med det, og at noen bry seg om dette heller.

[V?rbris]

På ett sykehus er du i de beste hender - som oftes.

 

Er du på ett universitetssykehus - står du deg enda bedre.

 

De har både psykologer, psykiatere, gastro-kirugisk avdelinger og ikke minst ernæringsfysiologer.

 

Mener du at du har bedre kunnskaper angående ernæring, står det deg fritt å bestille Peppes pizza for egen regning.

 

Sykehus lever spesialtilpassede måltider for diabetikere, hjertepasienter, pasienter med gastronomiske lidelser, overvektige, undervektige i tillegg til ett forholdsvis bredt spekter av frukter.

 

I tillegg ved behov har de ernæringsdrikker.

[Leon83]

i tillegg til ett forholdsvis bredt spekter av frukter.

 

Jeg trodde de hadde to forholdsvis brede spektere av frukter.

[Red Frostraven]

Vil du erstatte alle måltider med julebrus eller noe??

[nomore]

Dersom innkjøp av ekstra mat til eget forbruk vil forbedre hans eller hennes måte å gjøre seg forstått på igjennom det skriftlige medium, så er eg for at dette dekkes av sykehuset og felleskassen.