- Den fornuftige troen -

[Abigor]

Dette høres jo ut som den ufornuftige troen.

 

Har kierkegaards ord noen allmenn betydning for samfunnet og mennesker idag? Eller er dette utdatert filosofi for en begrenset type religiøse mennesker?

 

Hvis man benekter den hellige ånd kan man aldri bli tilgitt av Jesus.

 

Jeg benekter den hellige ånd. Mange andre benekter den hellige ånd. Det gjør oss immun mot den forkynnelsen som spres her.

 

Har du i det hele tatt forstått hva som var feil med måten du godtok kreasjonistisk propaganda om Dawkins? Eller står du fast i den feilaktige troen og velger å lyve for jesus?

Endret 22. mars 2013 av Abigor

[Mr.K.]

- Vi forkynner et mysterium.

Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem (Kor.2.14) Den lidenskapelige og åndelig krevende troen er det ultimative stadie – hvor personen innser det paradoksale og absurde i det kristne gudsbegrepet. Vi forkynner et mysterium 1 Kor 2:5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Det er vesentlig at menneskets fornuft i seg selv ikke vil åpenbare troen. Møtet med troen fremstår som et møte hinsides vår rasjonalitet. Samtidig har den et trekk av et lidenskapelig valg, noe man stuper inn i. Veien går nettopp gjennom denne "dårskapen". Mens den i realiteten, når alt kommer til alt er det aller mest fornuftige (nettopp fordi den fungerer).

Korintierne 1:18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

Mvh. God Påske.

[Abigor]

Greit å definere sin egen religion ved å si at de som ikke følger den er dårer.

 

Propaganda 101?

 

Hadde vært spennende om dette handlet om noe annet enn hjernevasking og tomme påstander.

Endret 27. mars 2013 av Abigor

[omnomnomnivore]

Jeg har ikke noe behov for å være ydmyk i møte med religion.

 

Religioner er skapt av mennesker. Vi kan gjerne diskutere metafysikk og filosofi, men religion er eventyrhistorier uansett hvordan man snur og vender på det.

[Mr.K.]

Det er i hvilken grad bibelen utviser en strategi i møtet med den ikke-troende, og den taler selvsagt ikke nedsettende om sin neste (du er en dåre som ikke tror), og går imot sine egne bud. Selv om det i bunn og grunn både er klokskap og sannhet i det for den som opplever Den Hellige Ånd, fremstår nok budskapet i seg selv som noe irrasjonelt for den ikke- troende (den som enda ikke er født på nytt). Men hvis man til tross for dette likevel tror, så kan man i troen finne ut om det er sannhet i det eller ikke (om Kristus finnes eller ikke). Joh 14:21 Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» Joh 14:20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

 

Kor 1:18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

 

Bemerker også at jeg her skiller mellom troen på den gjenoppstandne Jesus (frelsen), og på bibelens kunnskap i seg selv. Ideer om frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arving av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet. Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner (sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre "religioner" er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk. – Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning. Mvh.

Endret 28. mars 2013 av Mr.K.

[Abigor]

Ideer om religionsfrihet og menneskeverd blir alltid ødelagt så fort kristne begynner å ta over makta. Bare se selv hvor mye galskap og dårlig moral bibelen er fyllt opp med. Selv for de som er fyllt med både irrasjonalitet og egoisme av sin egen "hellige" ånd.

 

Så mange umenneskelige lover og regler bibelen er fyllt opp med. Og dette har hatt svært negativ effekt på mange lands lover verden over. Også Norge.

 

Det ligger ingen fornuft i en tro basert på bibelen. Det er åpenbart for alle.

 

5. Mosebok, kapittel 7

"Du skal utrydde alle de folkene som Herren din Gud overgir til deg, og du skal ikke vise dem medfølelse. Du skal ikke dyrke deres guder, for da blir du fanget i en felle."

 

Salmenes bok 137:9

"Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen."

Endret 28. mars 2013 av Abigor

[Mr.K.]

Inspirerende tråd TS! Morro å lese litt alternative greier om disse gamle tingene. Kjenner ikke så mye til kierkegaard men fikk lyst å sette meg litt inn i det nå

 

Takk, det var en hyggelig tilbakemelding.

[Mr.K.]

Jeg har ikke noe behov for å være ydmyk i møte med religion.

 

Religioner er skapt av mennesker. Vi kan gjerne diskutere metafysikk og filosofi, men religion er eventyrhistorier uansett hvordan man snur og vender på det.

 

Med dette svaret viser du at du neppe kan ha fått med deg hovedinnlegget.

[Mr.K.]

Dette høres jo ut som den ufornuftige troen.

 

Har kierkegaards ord noen allmenn betydning for samfunnet og mennesker idag? Eller er dette utdatert filosofi for en begrenset type religiøse mennesker?

 

 

 

Det er enda mer relevant den dag i dag. Enten så skjønner man det , ellers så gjør man det ikke.

[Ascorius]

Det er enda mer relevant den dag i dag. Enten så skjønner man det , ellers så gjør man det ikke.

 

Du kommer nok lengre med å gi begrunnelser for det du hevder. Å bare si at det enten er noe du forstår, eller ikke forstår, har bare en negativ effekt. For det første virker det som om du egentlig ikke har noen begrunnelse for alt det du hevder i denne tråden, og for det andre virker det arrogant og nedlatende.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har ikke noe behov for å være ydmyk i møte med religion.

 

Religioner er skapt av mennesker. Vi kan gjerne diskutere metafysikk og filosofi, men religion er eventyrhistorier uansett hvordan man snur og vender på det.

 

Er til dels enig med deg, men har aldri truffet personen "religion" - vet du etternavnet?

 

Se nå ikke bort fra at det finnes mange religiøse enkeltindivider som det er verdt å være ydmyke med, ellers har du ingen sjanse til den visdommen de KAN sitte inne med, og som KAN være veldig nyttig for deg

[Abigor]

Problemet er vel det samme som med slankeprodukter. Alle forkynner at de har løsningen, men så langt er det ingen av dem som har vist seg å ha det.

[Mr.K.]

Kierkegaard ønsker å vise oss at visdommens kjerne ikke ligger i en viten, men i en innsikt i ens egen mangel på den. Et individ som har fullført den betingelsesløse eksistensielle selvransakelsen som Kierkegaard krever av oss har nådd grensen for hvor langt den intellektuelle fornuft kan føre oss.

[Abigor]

Kierkegaards syn er utdatert for lenge siden.

 

Sartre klarte seg helt fint uten og han var også eksistensialist.

[RWS]

Kierkegaard ønsker å vise oss at visdommens kjerne ikke ligger i en viten, men i en innsikt i ens egen mangel på den.

men med det for øyet å lære mer visdom da formoder jeg? Eller skulle alt barelegges i hendene til gud?

 

 

Et individ som har fullført den betingelsesløse eksistensielle selvransakelsen som Kierkegaard krever av oss har nådd grensen for hvor langt den intellektuelle fornuft kan føre oss.

Dette er jo bare tull og jeg skjønner at folk mener dette er utdatert. Sånn jeg har forstått denne fyren var liksom alfa og omega å tro på gud, alt annet skulle liksom komme av seg selv etter det, men jeg har faktisk til gode å treffe på en eneste person som har bare bittelitt av den gudelige visdommen man ettersigende skal få bare man tror hardt nok på denne guden, snarere tvert i mot vil jeg vel si situasjonen har vært hos de religiøse jeg har møtt, for det er som regel sparsommelig møblert på loftet hos de som tror på gudelig visdom...

[Gjest Bruker-95147]

Kanskje ingen "liker" Kierkegaard mer, fordi at hvis du skreller løken helt inn til kjernen, finner du ingenting - og det betyr at våre særs høyt skattede og avhengighetsskapende egoer og drømmebilder av hva man tror man er, ganske enkelt viser seg å være full av tomhet

 

Det er en nifs og litt lei erkjennelse å komme til - jeg er faktisk ingenting

 

Ikke så rart at egoet jamrer seg ved en sånn "nyhet"

 

[RWS]

Har ingen problemer med å anse meg selv som ingenting jeg aka pencil...

 

Det jeg derimot er opptatt av er å leve mitt liv så sannferdig som mulig, med minst mulig innbilte ting og styrer derfor mest mulig klar av følerier for ditt eller datt, for jeg vet at fantasien kan innbille meg ting om jeg ingår et føleri med et eller annet og fantasi skal man jo ikke stole på...

 

Og et visst ego er nødvendig, for ellers vet du jo ikke hvem du er..

[Gjest Bruker-95147]

Har ingen problemer med å anse meg selv som ingenting jeg aka pencil...

 

Det jeg derimot er opptatt av er å leve mitt liv så sannferdig som mulig, med minst mulig innbilte ting og styrer derfor mest mulig klar av følerier for ditt eller datt, for jeg vet at fantasien kan innbille meg ting om jeg ingår et føleri med et eller annet og fantasi skal man jo ikke stole på...

 

Og et visst ego er nødvendig, for ellers vet du jo ikke hvem du er..

 

Jada, vi er ikke uenige - dette har vi jo snakket om før. Jeg fikk bare lyst til å skrive litt om tomhet. Hører ofte folk si det; det føles så tomt, alt er så meningsløst ... osv

 

Jeg tror at de som sier det er nærmere sannheten enn de aner - og hvis de overvant instinktiv frykt for å gjøre seg kjent med tomheten, ville de se at den er ikke tom, den er selve balansen - og den gir fred og lykke.

[RWS]

Jada, vi er ikke uenige - dette har vi jo snakket om før. Jeg fikk bare lyst til å skrive litt om tomhet. Hører ofte folk si det; det føles så tomt, alt er så meningsløst ... osv

 

Jeg tror at de som sier det er nærmere sannheten enn de aner - og hvis de overvant instinktiv frykt for å gjøre seg kjent med tomheten, ville de se at den er ikke tom, den er selve balansen - og den gir fred og lykke.

 

Meningen med livet er vi jo nødt til å tillegge selv og de som sier at livet er meningsløst gjør en dårlig jobb i mine øyne... For de har kun denne ene lille titten i evigheten og det er det og sysler de den bort på å sitte å mumle at alt er meningsløst er det greit for meg selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor de ikke løfter blikkene sine litt og begynner å se seg om...

 

Så nei, tomhet og meningsløshet er heller ikke på mitt spisekart selv om jeg overhodet ikke frykter det. er år og dag siden jeg kjedet meg, jeg forstår ikke engang hvordan folk klarer å kjede seg når de har en hjerne som fungerer... Det må vel være fordi de ikke ser nytten av å tenke og hele tiden må holde på med noe fysiskt at de finner tilværeslen kjedelig har jeg kommt frem til... Eller at alder lærer deg at tanker kan være fryltelig underholdende er jo også en mulighet.. he he.

 

Tror alt for mange ikke forstår nytten av å trives i egen selskap også, at de da finner det tomt og øde liksom uten å ha noen der, men skal du trives sammen med andre må du jo også trives i ditt eget selskap, ikke sant? Så å være alene har sine klare fordeler, ihvertfall for meg... Elsker å stå og holde på med noe ute i garasjen eller i smia alene jeg, det er da de gode ideene kommer liksom...

[Mr.K.]

Kanskje ingen "liker" Kierkegaard mer, fordi at hvis du skreller løken helt inn til kjernen, finner du ingenting - og det betyr at våre særs høyt skattede og avhengighetsskapende egoer og drømmebilder av hva man tror man er, ganske enkelt viser seg å være full av tomhet

 

Det er en nifs og litt lei erkjennelse å komme til - jeg er faktisk ingenting

 

Ikke så rart at egoet jamrer seg ved en sånn "nyhet"

 

 

Mye av det som kjennetegner den gjenfødte kristne er at han er ydmyk og lever i samfunn med Gud (i den nye natur). Hvorvidt man har kommet frem til troen gjennom en eksistensiell bevisstgjøring, som har ledet frem til konfrontasjonen med paradokset og troen, eller om man har blitt frelst ut av krise er irrelevant. Mennesket trenger Kristi støtte til fullt å ta innover seg sine eksistensielle betingelser og leve et autentisk liv.

 

Kierkegaards fokus på troen problematiserer i første omgang individets rolle i det menneskelige fellesskap. Kierkegaard ønsker å vise at de dypeste eksistensielle erfaringene overskrider språkets rammer. Den eksistensielle ærligheten som Kierkegaard krever kan være destruktiv for intermenneskelige relasjoner om den utøves feil.

 

Den "demoniske" representerer en som til forskjell fra spissborgeren har rukket å møte seg selv på et dypere plan, men som likevel ikke erkjenner sin åndelighet. Den demoniske makter ikke møtet med Gud og muligheten for autensitet og trekker seg tilbake i sitt eget skall. Essensen i denne eksistensielle hengemyren er et mislykket møte med ens dypere selv.

 

Dette kjennetegner mye nevrotisk patologi og religiøsitet som er gått i vranglås, men også en rekke sosialt aksepterte fenomener. For eksempel har vi nok alle møtt tilsynelatende reflekterte og velfungerende tilhengere av et bestemt livssyn eller levesett og erfart hvor affekterte de kan bli om man rokker for mye ved det de «tror» på.