- Den fornuftige troen -

[Gjest Bruker-95147]

+1 i nestekjærlighetens navn

 

[olsen_1]

 

[HylendeUlf]

Vet ikke, men om så var - er det noe feil med det? Hva med å ikke henge seg opp i ett ord "kristendommen", og heller fokusere på det det handler om, nemlig; nestekjærlighet?

 

 

Fordi kristendommen og det meste av religion er spy, gjenntagende oppkast som har gått ifra generasjon til generasjon, overtroende til overtroende. Hvorfor bry seg om sin neste om det ikke gagner en selv?

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor bry seg om sin neste om det ikke gagner en selv?

 

Fordi at lik en buskytter i realiteten sikter på seg selv, vil det å ikke utøve nestekjærligheten, være å sikte utenfor målskiven. Egoet ditt, er ikke det som befrakter deg over floden, og trygt inn på tørt land. Det må en solid farkost til, og den ligger på beddingen i din sjel, og kalles for ren godhet.

 

[HylendeUlf]

Å jasså ja? Jorden er rund og hvis man skyter en pil så kan det jo hende at man treffer seg selv i stumpen en gang, he-he.

[Abigor]

- Ifølge Kierkegaards lære er heller ikke det etiske stadium tilfredsstillende.

Er du en robot? Er du istand til å forsvare dine påstander? Eller er du bare ute etter å forkynne din religiøse oppfattning til en flokk med sauer? Er du en spissborger som bare gjenforteller det Kierkegaard har sagt helt ukritisk?

Endret 30. desember 2012 av Abigor

[Gjest Bruker-95147]

Å jasså ja? Jorden er rund og hvis man skyter en pil så kan det jo hende at man treffer seg selv i stumpen en gang, he-he.

 

Ja, det er vel faktisk slik, eller noe i nærheten. Mener å ha hørt at hvis du reiser i en rett linje fra der du er, og med en sinnsyk fart, vil du ende opp med å se deg selv rett i nakken, akkurat der du sitter.

 

Er du sulten, så spis

risen din, er du trett,

så lukk øynene.

Tosken kan nok le

av meg, men den kloke

vet hva jeg mener

[Abigor]

Ovnøgdi mæler

den som aldri tegjer,

burt i hyr og heim.

Ei radmælt tunge

som låkt er tøymd

ofte seg ugodt gjel.

[RWS]

- Den kristne nestekjærligheten er av universell karakter og rettet mot selve det menneskelige hos hver enkelt.

Hva er så nestekjært i kristendom egentlig? Noen som vet?

 

Den neste er å forstå som hvert menneske vi møter på vår vei, og vi er forpliktet til å elske denne av hele vår sjel. Denne plikten er ment å skulle knytte sammen hele menneskeheten.

Og det håper jeg at vi en dag vil få til... Ikke ved hjelp av kristendom eller annen religiøs overtro, men rett og slett ved å la oss lede av kjærlighet guidet av viten og kunnskap, først da kan vi komme dit. Religon fremmer først og fremst tilbedelse og er derfor en gruppeskiller vi aller minst trenger på toppen av det hatet, intoleransen og motstand mot kunnskap all religion fremmer...

 

 

Det er viktig å merke seg at nestekjærligheten (i den forstand) kun kan realiseres fullt ut innenfor den autentiske kristendommen (i sammenheng med den levende Hellige Ånd).

Igjen, hva spesifikt er så nestekjært i kristendom? Homo hatet? Hatet og intoleransen mot alt og alle som ikke retter seg etter doktrinene og bøyer kne for diktatoren i den kristne tro? Du kunne for mitt vedkommende like gjerne fremmet Hitler som den vi skulle bekjenne oss til, tanken bak er like destruktiv og stupid...

 

]For å komme til den autentiske nestekjærligheten må hver enkelt først gå gjennom den eksistensielle bevisstgjøringen som leder til konfrontasjonen med paradokset og troen (ubevisst, eller mer eller mindre bevisst) Da vil vi også i våre vennskapelige relasjoner og kjærlighetsrelasjoner utøve ekte nestekjærlighet. Troen i seg selv åpner for en dypere nestekjærlighet som knytter hele menneskeheten sammen. Den eksistensielle prosessen som leder til troen er en individuell ferd som den enkelte må klare alene. Deretter vokser en omfattende nestekjærlighet og muligheten for nærere menneskelige relasjoner frem. Dette er med på å understreke den åndelige innvielse.

Troen i seg selv åpner kun for hat og intoleranse det, pluss store deler innbilt snillhet... Snakk om å bade seg selv og sitt ego i selvforherligende søppel...

 

- Viktigere enn å finne Sannheten med stor S, er det ifølge Kierkegaard å finne slike sannheter som har betydning for den enkeltes liv. Det avgjørende er "sannheten for meg". Dermed setter han individet, eller "den enkelte" - opp mot "systemet". Kierkegaard mente dermed at svaret ikke lå i å finne frem til det perfekte "system". Til "systemet" som løsningen på alt. For ethvert system baserer seg på rasjonelle prinsipper, og subjektivitet er ikke rasjonelt. Vi tror løgnen, den ufullstendige sannhet vi til daglig omgir oss med. Noen bruker den riktignok til det gode, mens andre til det onde. - Det sies at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten, og fortjener ikke annet enn tilnavnet løgn. Hele samfunnsstrukturen vår er bygget og fungerer på en velfungerende løgn. Og vi mennesker blir styrt inn i fortapelsen fordi vi ikke har blitt gitt noe annet og tror den. - Vi blir lurt til å tro at evnen til begrepmessig tenkning skal gi oss det endelige eksistensielle svaret i en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares. Alt som ikke innehar den fullstendige løsningen over tid, er mer løgn enn sannhet. Alt fra organisert religion til forskjellige politiske ideologier osv. Og selve grunnen til at vi lar oss lure gang på gang er simpelthen at vi ikke kjenner til annet enn løgnen.

Nei, dette er og blir feil. Det vi må stree etter er ikke egne "sannheter", men det som best beskriver den "sannheten" vi ser rundt oss til enhver tid. Å lage seg liksom sannheter og så forsøke å bøye virkeligheten etter det, som all religion gjør, er fånyttes og noe vi har prøvd uten å lykkes siden den store ørken løgnen kom seilende...

 

 

 

- I en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares, bør man ta et visst utgangspunkt i det irrasjonelle rundt oss, mener jeg, som f.eks i åpenbar uendelighet, (hvis det finnes en ende, hva ligger så bak der igjen?) - hvis man i det hele tatt ønsker å jage etter sannheten. Nå sier jeg ikke at jeg ikke er for vitenskapen, jeg arbeider ikke imot vitenskapen. Men hvor lite sannhet finnes egentlig der ute? Det sies at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten, og fortjener ikke annet enn tilnavnet løgn.

Nå er ikke det å tro på ville jernalder gjettninger om verden rundt oss noen sannhet da, kommer aldri til å bli det heller...

 

- Ifølge den naive realismen er virkeligheten nøyaktig slik vi oppfatter den. .

Så det er naivt å betvile ting som ånder, spøkelser, troll og alt annet vi ikke har filla av bevis for? Mens det da såklart ikke er naivt å tro blindt på det man ikke kan bevise? Snakk om tøvete antagelser...

 

 

Mer utbredt er den kritiske realismen som er enig i at sansene kan fortelle oss noe om verden og dens beskaffenhet. Det sies at forstanden, evnen til begrepsmessig tenkning, til en viss grad gir et feilaktig bilde av tilværelsen..

Her har du det igjen, antagelser opp stolper og ned vegger uten filla av bevis for noe av det...

 

 

 

Derfor er fornuften en avsporing, et nyttig verktøy, men ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet, - som må bli oss gitt. - Hva hvis man heller da hengir seg til hva Gud har lovet oss er løsningen, "den irrasjonelle troen".

Hvorfor ikke hengi seg til hvadet skulle være, det ville jo gitt den samme nytten... Personlig har jeg ingen som helt grunn til å hengi meg hverken til kristendom eller noen annen irrqasjonell tro nettopp fordi jeg liker å forholde meg til virkeligheten som den er, uten å skape meg eller innbille meg noe som kanskje ikke engang er der. Og hvorfor skulle jeg det? For meg ville det vært å tatt flere skritt tilbake i min utvikling som menneske, ikke fremover...

 

 

Nå sier jeg ikke at den skal erstatte noe, det er bare et ekstra steg på tampen av (f.eks viten), ikke på bekostning av. Troen er for mange noe som kommer i tillegg til folkeopplysning og utdannelse. Det irrasjonelle er derfor i den sammenheng kun et ekstra, vel så "fornuftig" steg i riktig retning. Der fornuften kommer til kort, overtar simpelthen det irrasjonelle.

 

- Det påfølgende steget over i troen er en langt mer gåtefull bevegelse.

Vet ikke om du ser hva du selv skriver her, men for meg ser du ut til å faktisk mene at når vi ikke lenger har ordentlig viten og kunnskap å hvile vår viten på så skal vi henfalle til jernalder skriblerier som i beste fall er ren gjettning om verden rundt oss? Vel, ikke for meg ihvertfall. Å henfalle til gamle myter og ren diktning i den tro at det vil gi meg noe som helst nyttig er ihvertfall ikke noe for meg, det kan jeg si deg med en gang. Og det skremmer meg virkelig at et opplyst menneske kan mene dette, for det er jo galskap å henfalle til slikt når viten ikke strekker til, for det gir grunnlag for helt feile avgjørelser på helt feil grunnlag... Merkelig at dette ikke står klart for deg også !! Simpelhen galskap...

[Mr.K.]

- Skal man ifølge skriften kunne føle Guds ledelse? – Nåde som kristen teologisk betegnelse betyr Guds tilgivende kjærlighet. Bibelen beskriver alltid nåde som Guds umiddelbare inngrep, hjelp og gave. Å stå i nåden er derfor å stå i et umiddelbart personlig forhold til Gud, hvor Gud er giver og opprettholder.

- Noen mener dem opplever Guds nærhet i messer, sermonier og gudstjenester, mens dem som har opplevd han er en personlighet, mener dette dreier om føleri – Innen religion kan man lett bli bedratt av miljøet. – Skal den kristne kunne føle seg ledet av Ånden? Ja, sier Skriften. Blant annet i salme 32,8b: ”Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.”- Joh. 16:12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. – Skriften forteller oss at når man har fått Ånden kan den gi oss rettleiing inn i vårt indre.- (Salme 16,7 Jeg velsigner Herren, som leder meg, jeg får råd fra mitt indre også om natten)- Hebr. 12:4 Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. 6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.- 11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. - Joh. 10:27 - Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

 

- Mvh.

[Abigor]

Hvis man benekter den hellige ånd, slik mange mennesker offentlig gjør idag, så kan man aldri bli tilgitt ifølge bibelen. Og da hjelper det ingenting hva du eller Kierkegaard sier. Ifølge bibelen så har jesus selv sagt at man aldri kan bli tilgitt for dette.

 

Så vi som har benektet den hellige ånd, vi har kanskje for alltid unnsluppet gnålet om synd og guden din?

Endret 6. januar 2013 av Abigor

[Mr.K.]

- Veien går for mange via en eksistensiell bevisstgjøring. Kierkegaard rekker en reflektert tanke ut til den ikke-troende - så vel som til den troende. Jesus sier han er veien, sannheten og livet. En autentisk kristen setter da ikke sin lit til verden eller til en religion, kirke, prest, pave, helgen eller annet - men kun til Kristus. - Relasjon, - ikke religion.

- Nettopp derfor finnes det så mange som ikke har noen personlig erfaring med Den Hellige Ånd.

- Men man kan alltids fortsatt ta turen innom både kirken, eller parken - for den saks skyld.

.

- Mvh. Kristian. - Ideer om frihet og sosial solidaritet, den selvstendige livsførsel, frigjøring av den individuelle moralsamvittighet, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arving av jødisk etikk angående rettferdighet og den kristne etikk angående kjærlighet. Bibelen fremviser en rekke etiske dimensjoner (sinnelagsetikk, regeletikk, konsekvensetikk, empatisk etikk - og er åpen for ulike typer politiske filosofier. Noe av det som skiller kristen tro fra andre "religioner" er samtidig fraværet av religiøse lover og politikk. – Denne arven står idag vesentlig uendret, til tross for kontinuerlig kritisk tilegning og nytolkning.

Endret 23. januar 2013 av Mr.K.

[Mr.K.]

- Vi vet forresten at Dawkins ikke vil la seg begrense på intellektuellt vis, og kaller seg dermed en agnostiker. «Den mest berømte "ateisten" i verden modererer seg. - Dawkins kan ikke utelukke Guds eksistens» - Så hvorfor kaller du ikke deg selv agnostiker? spurte erkebiskopen (utdrag fra link). Til publikums store overraskelse svarte Richard Dawkins at det er nettopp det han gjør. - Jeg tror sjansen for at en overnaturlig skaper finnes er veldig lav la han til.

 

- Han er heller ikke alene om å moderere seg - Det vakte sensasjon da den verdenskjente engelske ateisten Antony Flew i 2004 erklærte at en intelligent Skaper måtte stå bak universet - Før sin "omvendelse" var Flew eneren blant "den nye ateismens" fremste tenkere. Tre naturvitenskapelige lyskastere peker mot Gud. Den første er det faktum at naturen er underlagt lovmessighet. Den andre er livets intelligente organisering og målrettede karakter. Det tredje er naturens finstemthet, som gir grunnlag for liv. Men også fornyede studier av klassiske filosofiske argumenter har ført meg i den retning, skriver Flew. Vi vet at universet ble skapt takket være en helt ufattelig presisjon av krefter og partikler. Dersom en milliarddels svakere tyngdekraft ville ikke masse kunne danne soler og planeter. Dersom en milliarddels sterkere tyngdekraft ville universet kollapse i en omvendt Big Bang.

 

 

Well, it could come about in the following way. It could be that at some earlier time, somewhere in the universe, a civilization evolved, probably by some kind of Darwinian means, probably to a very high level of technology, and designed a form of life that they seeded onto perhaps this planet. Now, um, now that is a possibility, and an intriguing possibility. And I suppose it's possible that you might find evidence for that if you look at the details of biochemistry, molecular biology, you might find a signature of some sort of designer.

 

- Mvh. Kristian. - (Obs.- kun et lite innspill)

Endret 23. januar 2013 av Mr.K.

[IHS]

- Veien går for mange via en eksistensiell bevisstgjøring. Kierkegaard rekker en reflektert tanke ut til den ikke-troende - så vel som til den troende. Jesus sier han er veien, sannheten og livet. En autentisk kristen setter da ikke sin lit til verden eller til en religion, kirke, prest, pave, helgen eller annet - men kun til Kristus. - Relasjon, - ikke religion.

- Nettopp derfor finnes det så mange som ikke har noen personlig erfaring med Den Hellige Ånd.

Mener du Den Hellige Ånd ikke er i "religion, kirke, prest, pave, helgen eller annet" ?

[Abigor]

Hva Kierkegaard sier er irrelevant for alle utenom ham selv og andre kristne. Hans ord har ingen universal gyldighet.

 

Hvorfor ikke kalle seg agnostiker?

 

Hva er egentlig en agnostiker? Mange tror feilaktig at agnostiker er en mellomposisjon mellom teisme og ateisme. En slags sukkerfri versjon av ateisme. Det er ikke slik ordet nødvendigvis var ment. For mens ateisme og teisme sier noe om forholdet til tro på guder, så sier ordet agnostisisme noe om et helt annet forhold. Et forhold som ikke har med å tro på guder å gjøre. Nei, agnostisisme sier noe om hva man mener om guder kan bevises eller ikke. Så en agnostiker sier kun at det ikke vil være mulig å finne bevis for guder. Dermed kan vi ha både den agnostiske ateisten og agnostiske teisten. Dawkins er nok definitivt agnostisk ateist.

 

Mens vi idag kjemper for å frigjøre Norge og andre steder fra strenge kristne lover som har ødelagt livene til millioner av mennesker verden over. For demokrati har helt annen opprinnelse enn jødisk og kristen mytologi. Både det hedenske Skandinavia og antikkens Hellas hadde sterke demokratiske krefter. Slike krefter ble totalt ødelagt av katolikkenes fremmarsj, men overlevde til en viss grad på Island i form av Alltinget.

 

Bare tenk på alle de fordelene vi har i samfunnet idag, som ikke kunne finne sted uten at vi kastet den jødisk-kristne arven på havet. Hør hva som ble sagt mot å la kvinner få stemmerett i Norge 1913:

 

"Min dypeste grunn til å stemme mot dette forslag og alle likeartede er en religiøs. Jeg er overbevist om at den hellige skrift i sin lære om kvinnens forhold til mannen slår fast at kvinnen skal være unntatt fra offentligheten og livet i den. Hun kan ikke gjøre mannens oppgaver og hun vil ikke gjøre kvinnens oppgaver. Hva blir hun da? Hun blir et vannskapt misfoster." -Sitat fra stortingsdebatten 1890.

 

Tre naturvitenskapelige lyskastere peker mot et univers helt fritatt fra religiøse fantasier om guder. For eksempel naturens lovmessighet har ingenting med guder og gudinner å gjøre. Så har vi livets utvikling som på ingen måter peker noe annet sted enn evolusjon. Det har alle som studerer biologi forstått. Ellers er det kjemi, fysikk og biologi som gir grunnlag for liv.

 

Ingen som har studert astrofysikk eller biologi i flere år har funnet noen tegn på guder i vitenskapen. Vi vet ingenting om hvordan universet oppstod, men så klart vil mange mennesker som ikke har svaret insistere på at de har nettopp det. For eksempel mennesker som lyver for jesus.

 

Vi har jo sett gang på gang at kreasjonister løgnaktig quote miner Dawkins i hans forsøk på å bøye seg bakover for idioter. Men likevel klarer ikke disse menneskene å forstå meningen bak det Dawkins sier. Istedenfor tar de det til sin egen vinnings sak.

 

Vi har jo allerede flere tråder her på forumet som viser hva som er feil med kreasjonister som misbruker Dawkins på denne måten.

 

Hvorfor tror kreasjonister at Richard Dawkins tror på Intelligent Design ?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1485479

 

Dawkins selv har jo laget en lang og utfyllende video der han i detalj forklarer hvorfor kreasjonister løgnaktig misbruker hans ord og mening.

 

Famous Creationist Quote Mining

 

Lying for Jesus

 

Bending Over Backwards To Accommodate The IDiots

 

Så hvordan kan en person som ikke klarer å forstå det enkle budskapet til Dawkins, men heller faller for ondsinnet propaganda og løgn skal snakke om den "fornuftige" troen? De fleste ser at her er det noe som skurrer.

[Mr.K.]

- Dawkins blir av enkelte mer seriøse aktører sett på som en klovn. Dawkins er kjent som en dyktig biolog, men ikke debattant.

- Evolusjon - ser jeg mer på som en styrt skapelse. Man oppnår en større erkjennelse for hele utviklingslæren gjennom en gudsopplevelse.

- Mvh. Kristian.

[Abigor]

Du oppnår ingenting ved å lese bibelen hvis du vil lære om biologi.

 

Dawkins er en verdenskjent biolog og kjempedyktig i sin kamp mot overtro og religiøs fanatisme som ønsker å ødelegge vitenskap og fornuft.

 

Du som ikke klarer å forstå hva Dawkins selv sier når han bøyer seg bakover for IDioter, du som lyver for jesus, du blir ikke særlig troverdig når du sprer kreasjonistpropaganda.

[Gjest Bruker-95147]

Man oppnår en større erkjennelse for hele utviklingslæren gjennom en gudsopplevelse.

- Mvh. Kristian.

 

Kan Kristian være snill å utdype?

 

[Mr.K.]

Frelsens vei.) - Guds kall er det første trinnet i frelsens "orden". Kallet til omvendelse og tro kan komme på flere måter, gjennom forkynnelsen av Guds ord, men også gjennom spesielle hendelser som fungerer som en indre vekker. Den som er kalt, opplever seg selv som en synder som trenger tilgivelse fra Jesus Kristus (Jesaja 55, 6). Det neste steget er omvendelsen der mennesket erkjenner og angrer. Omvendelse er en personlig møte med Gud. Dette skjer i bønn med et oppriktig ønske om å bli renset fra synd og få ta imot det evige livet. Dette er den levende og personlige tro som omvendelse, helliggjørelse og etterfølgelse.

 

Det er en omvendelse som gjennom Jesu offer ble gjort mulig og kraften i den omvendelsen er ikke vår religiøse forståelse, men Guds skaperkraft. Paulus formaner oss i Filipperne 2,12 til å arbeide på vår frelse med frykt og beven. Er dette da utelukkende personlig bestrebelse? Det står i neste vers, For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Det er Guds nåde, for uten ham er vi maktesløse. Efes. 3:16 Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Det blir altså et helt nytt liv i den som før var åndelig død. Skriften kaller det et nytt hjerte, en ny ånd, et nytt menneske eller en ny skapning. Individet må med seg selv avgjøre, om det har opplevet omvendelsen og gjenfødelsen.

 

Det er etter at Ånden er kommet til oss at vår identifikasjon med Kristus vil bli en sann erfaring. Det at vi er i Ham, og Han er i oss, blir vår erfaring ved Den Hellige Ånd. Kristen er den som har opplevet Jesu blod til rensing for sine synder. Kun den som er frelst er kristen. Ved Ånden innviet til å være lydige og til å bli renset ved Jesu Kristi blod. Et levende håp - 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1 Peter. 1:2.)

Så starter det nye livet i Kristus.

 

Hva innebærer helliggjørelsen? 1. Et liv etter Guds vilje. ”for uten helliggjørelse skal ingen se Gud ” (Heb 12,14). I helliggjørelsen skal vi ikke sammenligne vårt liv med andres. Vi kjemper med forskjellige ting og har forskjellig utgangspunkt. Den Hellige Ånd kaller, opplyser, helliggjør og opprettholder. Også derfor er det viktig for den enkelte å kjenne etter disse virkningene av Den Hellige Ånd i sjelen. Ånden vil virke sin frukt gjennom oss som er: ”kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse” (Gal 5,22).

– Kun et personlig forhold til Kristus Jesus vil kunne redde deg. Mvh.

Endret 22. mars 2013 av Mr.K.

[Mr.K.]

Christian Existentialism often refers to what it calls the indirect style of Christ's teachings.

 

An existential reading of the Bible demands that the reader recognize that he is an existing subject, studying the words that God communicates to him personally. This is in contrast to looking at a collection of "truths" which are outside and unrelated to the reader. Such a reader is not obligated to follow the commandments as if an external agent is forcing them upon him, but as though they are inside him and guiding him internally.

 

One of the major premises of Christian existentialism entails calling the masses back to a more genuine form of Christianity. This form is often identified with some notion of Early Christianity, which mostly existed during the first three centuries after the Christ's crucifixion. (link)

- Mvh.