The enigma of atheism

[Mindwheeel]

Kortversjonen om hvorfor ateisme helt fra starten er dømt til å være 100% agnostisk eller 100% fri fantasi.

Endret 25. april 2013 av Hamolinadir

[soulless]

Holy crap, startet videoen og ble sjøsyk. Stå stille mann.

[soulless]

Du har et poeng - "Gud" kan være et veldig løst definert konsept, definisjonen vil være uløselig knyttet til hva den som bruker konseptet mener, om det er kjærlighet, bevissthet eller andre litt lettere obskure meninger så kan det å ikke tro på dette virke absurd. Enig så langt.

 

Innvendingen du vil møte, særlig i møte med religionsfilosofer, vil være at Gudskonseptet har en lang idéhistorie som det virker som du komplett ignorerer når du omtaler det.

 

Det er jo en gang sånn, at konsepter ofte har ganske forskjellige meninger i faglig og almenn forstand - selve begrepet "filosofi" er jo et eksempel på dette, folk snakker om å "ha en egen filosofi", men dette er ikke det samme som hva vi snakker om innen faget når Derrida skriver om dekonstruksjonisme (eksempelvis).

 

Tradisjonelt innen religionsfaget, er det slik at man definerer Gud som et ikke-kontigent, allmektig og allvitende vesen. Ut fra dette premisset deduserer man seg frem til (eller bare postulerer) videre egenskaper (moralsk perfekthet etc..) samt ev. skapelsesberetninger som gir mening om man aksepterer Guds eksistens (prime mover unmoved etc).

 

Det er en slik form for Gud ateister ikke tror eksisterer, det er premisset over de adresserer når de kaller seg ateister - det er som regel ikke "jeg tror ikke på [kjærligheten som bor inne i hvert menneske]/[universet med alle dets mysterier]" som kanskje kan være hvordan enkeltes form for Gudsdefinisjon.

[Rosario]

Tradisjonelt (min erfaring) er at ateistiske skeptikere er slike som tror på Wikipedia ... at man finner fakta og svar der der. Man finner mye på Wikipedia, man finner navn, fødseldato, fedre, utdannelse, karriere, utmerkelser, dødsdato osv. men man finner ikke svar på det som betyr noe. Unntaksvis gjør man det også, som for "menneskets tilblivelse" (se human), men da feilinformeres man. Å tro på Wikipedias "fakta" er ikke mye til hjelp, det er for goy.

Wikipedia blir interessant når man skjønner at her er alt rett eller omvendt.

Endret 7. desember 2012 av Rosario

[RWS]

Tradisjonelt (min erfaring) er at ateistiske skeptikere er slike som tror på Wikipedia ... at man finner fakta og svar der der. Man finner mye på Wikipedia, man finner navn, fødseldato, fedre, utdannelse, karriere, utmerkelser, dødsdato osv. men man finner ikke svar på det som betyr noe. Unntaksvis gjør man det også, som for "menneskets tilblivelse" (se human), men da feilinformeres man. Å tro på Wikipedias "fakta" er ikke mye til hjelp, det er for goy.

Wikipedia blir interessant når man skjønner at her er alt rett eller omvendt.

Vær så snill å hold evolusjon babblet ditt ute av alle tråder er du snill. Vi har en tråd, hold det der. At DU ikke skjønner hva det går ut på er ikke det samme som at andre ikke gjør det skjønner du.... blir bare... skikkelig teit dette...

[Mindwheeel]

 

Tradisjonelt innen religionsfaget, er det slik at man definerer Gud som et ikke-kontigent, allmektig og allvitende vesen. Ut fra dette premisset deduserer man seg frem til (eller bare postulerer) videre egenskaper (moralsk perfekthet etc..) samt ev. skapelsesberetninger som gir mening om man aksepterer Guds eksistens (prime mover unmoved etc).

 

Det er en slik form for Gud ateister ikke tror eksisterer, det er premisset over de adresserer når de kaller seg ateister - det er som regel ikke "jeg tror ikke på [kjærligheten som bor inne i hvert menneske]/[universet med alle dets mysterier]" som kanskje kan være hvordan enkeltes form for Gudsdefinisjon.

 

Men disse gudsdefinisjonene gjør ingen noe klokere, fordi de eneste de forteller noe om er hva gud IKKE er. At det ikke er noe uten ende, at det ikke er noe med en begrenset intelligens, at det ikke er noe med begrenset makt osv.

 

Men de sier absolutt null og niks om hva gud positivt ER. De sier aldri ett ord om hva TOTALITETEN av gud i sin fulle betydning betyr og innebærer. Og det er totaliteten som blir det avgjørende for hvorvidt hele grei skal ha mening.

 

Ateisme kan kanskje forstås som en mistro til enkelte tradisjonelle naive karikaturer av en ide som per definisjon refererer til noe som ligger langt hinsides alt språk fra begynnelsen. Men det blir totalt meningsløst i forhold til en seriøs forståelse av gud, som tar høyde for at hovedpersonen selv fra vårt menneskelige perspektiv må bli omtrent definisjonen på det ukjente.

 

En gudsdefinisjon som ikke tar høyde for guds totalt mystiske natur, er en gudsdefinisjon det ikke går an å ta seriøst. En gudsdefinisjon som kan tas seriøst kan aldri være noe annet enn en total anti-definisjon. Enhver gudsdefinisjon som prøver å fremstå som utfyllende, blir nødvendigvis en selvmotsigelse før den engang har klart å definere seg selv.

[H3N]

Vær så snill å hold evolusjon babblet ditt ute av alle tråder er du snill. Vi har en tråd, hold det der. At DU ikke skjønner hva det går ut på er ikke det samme som at andre ikke gjør det skjønner du.... blir bare... skikkelig teit dette...

Hvis han i tillegg hadde holdt seg til evolusjonsteorien i tråden som faktisk handler om evolusjonsteorien har vi gjort store fremskritt.

 

On topic:

Har ikke så mye å legge til hva soulless sa.

Det er ikke så farlig for meg om du vil kalle meg ateist eller agnostiker.

Jeg pleier å kalle meg ateist, siden guden folk flest snakker om, en Gud som skrev bøker i midtøstens bronsealder, føler jeg meg temmelig sikker på at ikke eksisterer.

Under kristendommens tidlige inntog i antikkens Hellas ble visstnok kristne kalt ateister, fordi de avviste de greske gudene.

 

Hvis din definisjon av Gud er panteistisk, eller at Gud er kjærlighet etc, kan jeg ikke si annet enn at jeg selv ikke syns det er et særlig hjelpsomt ord å bruke.

[Rosario]

Vær så snill å hold evolusjon babblet ditt ute av alle tråder er du snill. Vi har en tråd, hold det der. At DU ikke skjønner hva det går ut på er ikke det samme som at andre ikke gjør det skjønner du.... blir bare... skikkelig teit dette...

 

Du omtaler "ateist" som = "anti-kristendom" -> et bedrag for at man ikke skal behøve å si hva man man tror og står for (hva jeg sier her er det samme som video sier et sted)

 

Her defineres ateisme

 

http://skepsis.no/fo...pic,4107.0.html

Som ateist var det et stress å stadig måtte finne og bære argumenter for kjenne på sin egen ateisme, identifisere seg med, legge hånd og ed på vitenskapen og dens profeter som nå i tillegg til f.eks kristendommens gale profeter på den siden brøytet vei i møkka.

Endret 7. desember 2012 av Rosario

[Mindwheeel]

Tradisjonelt innen religionsfaget, er det slik at man definerer Gud som et ikke-kontigent

 

Sier ingen ting om hva gud er.

 

allmektig

 

Som i praksis betyr mer makt enn vi vet om og kan forestille oss, og som vi av denne grunn ikke har det fjerneste forståelse av hva betyr.

 

allvitende vesen.

 

Som bare sier at det vet mer enn noen av oss gjør, men forteller absolutt ingen ting om hva denne kunnskapen inneholder og betyr.

 

Ut fra dette premisset deduserer man seg frem til (eller bare postulerer) videre egenskaper (moralsk perfekthet etc..)

 

Og "moralsk perfekthet" betyr igjen absolutt ingen ting som er forståelig på menneskespråk, fordi igjen er referansen til noe hinsides alt noen av oss vet eller kan forstå eller forestille oss på noen måte med en begrenset hjerne.

 

Alt dette er bare andre ord for å fortelle nøyaktig samme historie: Man refererer til noe, men uten å formidle noe informasjon overhodet om hva det er man refererer til.

Endret 7. desember 2012 av Hamolinadir

[404415]

Men disse gudsdefinisjonene gjør ingen noe klokere, fordi de eneste de forteller noe om er hva gud IKKE er...

 

1) Person A har aldri hørt om Gud.

2) Gud blir definert for personen A av en annen person B.

3) Person A tror ikke at denne Gud'en eksisterer.

4) Person A er ateist.

 

Dette repeterer seg til person A har hørt på 100 forskjellige definisjoner av Gud og han velger å ikke tro på noen av dem. Han er fortsatt ateist.

 

Å definere Gud som ukjent er bare en lek med ord. Selv om Gud er ukjent så er det eksistensen av denne Gud'en vi prøver å ta stilling til. Hvis Gud er himmelen, en fugl eller et fly så kan ikke en ateist benekte dette. Men hele den praktiske betydningen av ordet ateist forsvinner. Å definere en bil som et fly betyr ikke at bilen slutter å eksistere. Å definere hulder som rødhårete kvinner betyr ikke at alle rødhårete kvinner er overnaturlige skapninger.

 

Selv om jeg aksepterte at en Gud som er absolutt ukjent eksistere så forandrer det ingenting fordi jeg kan ikke lære meg noenting om noe som er absolutt ukjent. Den Kristne Gud er betraktelig mer spentstig...

 

Eksistensen av en Gud som er 100% ukjent er jeg egentlig 100% likegyldig til. En slik Gud har ingen påvirkning på meg selv om entiteten eksisterer eller ikke.

Endret 7. desember 2012 av 404415

[phydeaux]

Jeg må innrømme at jeg slet litt med å finne kjernen i argumentasjonen som ble presentert i videoen. Kanskje litt for mange penselstrøk på samme bordplanke…?

Dersom jeg har gått glipp av noe vesentlig får jeg snurre film noch ein mal.

 

Men de sier absolutt null og niks om hva gud positivt ER. De sier aldri ett ord om hva TOTALITETEN av gud i sin fulle betydning betyr og innebærer.

Krever du at ateisten må være i stand til å presentere et alternativ til den troen han fornekter, som en forutsetning for at ikke-tro i det hele tatt skal ha mening?

 

Slik som Piers Morgan (the douche bag) gjør i dette intervjuet med Penn Jillette?

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=jSJV8mC8GYk#t=423s

(poenget slutter på 7:22, men hele intervjuet lister opp mange av de typiske ”motargumentene”, gudetro vs ateisme).

 

Ateisme kan kanskje forstås som en mistro til enkelte tradisjonelle naive karikaturer av en ide som per definisjon refererer til noe som ligger langt hinsides alt språk fra begynnelsen.

Jeg tror dette er mye av kjernen, ja.

 

Men det blir totalt meningsløst i forhold til en seriøs forståelse av gud, som tar høyde for at hovedpersonen selv fra vårt menneskelige perspektiv må bli omtrent definisjonen på det ukjente.

Hvorfor er det meningsløst ”i forhold til en seriøs forståelse av gud”?

Hvis jeg tror på Scientologiens intergalaktiske hersker Xenu, er du sannsynligvis ateist ift det. Med andre ord: en ”mistro til enkelte tradisjonelle naive karikaturer.”

Kan jeg da postulere at en slik avvisning av Xenu er meningsløs ift en seriøs forståelse av gud?

Endret 7. desember 2012 av phydeaux

[Red Frostraven]

Kortversjonen om hvorfor ateisme helt fra starten er dømt til å være 100% agnostisk eller 100% fri fantasi:

 

 

 

Akkurat som det å ikke tro på troll er dømt til å være 100% uten sikker kunnskap om at troll ikke finnes!

 

Fantastisk!

 

Jeg tror at vi kan utlede en hypotese:

Det går ikke an å bevise en negativ!

 

Vent litt...

[Rosario]

Man kan falsifisere påstander. Man kan bevise fakta.

Teorier blir for kompliserte å "bevise".

 

Her holder man seg heller til

 

Hvis teori A -> rett for 3 av 5 tilfeller

Hvis teori B -> rett for 2 av 5 tilfeller

------------------------------------------------

Teori A er mest sannsynlig

 

Oddsene for at A er rett er 3 : 2

 

"Faktum" blir når vi har odds som 100 : 1 eller 10000 : 1

Endret 8. desember 2012 av Rosario

[Red Frostraven]

Man kan motbevise falsifiserbare påstander.

Vitenskapelige teorier består utelukkende av falsifiserbare påstander, og kan alltid motbevises, men aldri bevises -- all den tid det alltid KAN være en demon som holder oss for narr når vi gjør observasjoner.

 

Guder er i de absolutt fleste tilfeller Ufalsifiserbare påstander, som fremmes uten beviser.

 

Problemet med å fremme påstander uten beviser er selvsagt at det finnes 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 bevisløse påstander du KAN påstå - hvorav halvparten er i konflikt med andre bevisløse påstander som alle og enhver kan påstå, og alle med like stor kredibilitet.

 

Derfor kan man i praksis avfeie de fleste påstander som fremmes uten beviser dersom de i utgangspunktet ikke er plausible.

Endret 8. desember 2012 av Red Frostraven

[Rosario]

Vi er vel enige da om hvordan sannhet etableres for teorier, enten de er vitenskapelige eller ikke.

[Mindwheeel]

Jeg må innrømme at jeg slet litt med å finne kjernen i argumentasjonen som ble presentert i videoen. Kanskje litt for mange penselstrøk på samme bordplanke…?

Dersom jeg har gått glipp av noe vesentlig får jeg snurre film noch ein mal.

 

 

 

Budskapet i videoen er jo spissformulert og greit å ta med en klype salt. Fra min side er alt dette delvis et språklig eksperiment der jeg tester ut ulike typer tilnærminger til ulike typer problemstillinger og ser an hva som dukker opp. Jeg er interessert i hvordan språket fungerer i praksis, og særlig det digitale språket på internett, der både ord og bilder og lyder og symboler sammenblandes til en "miks" som i beste fall kan bli noe mer enn summen av delene.

 

Videre kan vi gjerne se det som et innspill i en interessant debatt som for tiden pågår, og som viser et eksempel på at samme type logikk ateister bruker mot religiøs tro, i høyeste grad kan brukes mot ateisme selv.

Problemet er ikke nødvendigvis argumentene eller grunnperspektivet til ateisten, men posisjonen argumentene kommer fra.

 

Problemet er ikke logikken du vanligvis hører i formuleringene, men "ismen-av-greia", altså hva som ligger der som en definerende faktor under formuleringene.

 

Altså trekker jeg her i tvil verdien av å definere seg inn i et ståsted der man posisjonerer seg i opposisjon til noe annet.

 

Problemet med ateisme er egentlig først og fremst ateismen selv. Utover dette virker hele greia som et ganske lovende opplegg. Hvis bare ateistene hadde sluttet å kalle seg ateister hadde kanskje de fleste problemene blitt løst?

 

 

Selvfølgelig kan du nå si at budskapet i videoen faller i samme felle. Altså at det i praksis funker som en motreaksjon mot motreaksjonen-greie, noe som heller ikke gir flere eller bedre svar. Og akkurat nå slo det meg at, ja, kanskje akkurat denne måten å tolke det er mest interessant? Da kan du si at videoen fungerer som et eksempel både i budskap og i form, på det grunnleggende problemet med ateisme: selvbegrensning.

Altså at videoen som kommunikasjonsuttrykk demonstrerer en argumentasjon som innholdsmessig er logisk, men i praksis ikke bringer noe særlig meningsfullt eller nyttig på bordet. Altså at innholdet beskriver ganske greit et sentralt problem med ateisme, mens den i sin praktiske funksjon demonstrerer et eksempel som faller i samme felle.

 

 

 

Krever du at ateisten må være i stand til å presentere et alternativ til den troen han fornekter, som en forutsetning for at ikke-tro i det hele tatt skal ha mening?

 

 

Nei det blir nok i meste laget å kreve noe sånt. Tvert imot tenker jeg at hvis ideer om en "Gud" eller "the beyond" eller "det absolutte" skal ha noen mening, MÅ sånne språklige uttrykk tolkes som en referanse til noe absolutt mystisk.

 

 

For å si det på en annen måte: Ordene som peker mot det uendelige kan aldri fungere som describers, men de kan godt fungere som movers.

 

Men hva med dette alternativet: Være totalt åpen og kritisk tenkende ovenfor absolutt alt, anta eller utelukke ingenting på generelt grunnlag, og prioritere utforskning av empiriske realiteter i livet nøyaktig som de er?

 

Disse empiriske realitetene kan inkludere alt det positive eller interessante religiøse tradisjoner kan lære oss eller bidra med av inspirasjon.

 

For eksempel mener jeg at ideen om "aksept" i buddisme og ideen om "tilgivelse" i kristne tradisjoner (to ideer som ser ut til å omhandle noe lignende) er ekstremt verdifulle og direkte nyttige saker. Ikke bare nyttige, men nyttige i forhold til et stort spekter av livsområder, problemer og hverdagssituasjoner.

 

 

Jeg spår, og her føler jeg meg optimistisk, at hvis disse human-operatingsystem-software-ideene vi kan kalle "aksept" og "tilgivelse" hadde blitt integrert i flere menneskers hverdagsliv, ville leger og psykologer fått en adskillig enklere hverdag og det sosiale livet for mennesker hadde blitt triveligere og mindre stressende.

 

Hvis noe av dette kan være nyttig for både meg selv og andre mennesker: hvorfor skal jeg operere med et begrepsapparat som i praksis devaluerer det helt fra starten?

 

 

 

Slik som Piers Morgan (the douche bag) gjør i dette intervjuet med Penn Jillette?

http://www.youtube.c...V8mC8GYk#t=423s

(poenget slutter på 7:22, men hele intervjuet lister opp mange av de typiske ”motargumentene”, gudetro vs ateisme).

 

 

Dette syns jeg var et artig intervju, så jeg så hele greia. Er det ikke forresten SLÅENDE hvordan Piers Morgan de første ti munttene av intervjuet ikke klarer (eller ikke vil klare) å forstå argumentasjonen til Penn Jillette?

 

 

 

Hvorfor er det meningsløst ”i forhold til en seriøs forståelse av gud”?

 

 

Et bedre ord er kanskje selvbegrensende. Selvbegrensende i forhold til å utforske livets mysterier med et totalt åpent sinn, ovenfor at det kan være et høyere nivå eller intelligens, og at ting innenfor religiøse tradisjoner kan være verdifulle.

 

Argumentet jeg fokuserer på her er dette: å posisjonere seg i et motsetningsforhold til noe har i praksis samme effekt som å devaluere det. Penn Jillette sier i dette intervjuet at han en tilhenger av fri tale og til og med misjonering, at han ikke ser noe galt med bønn dersom det funker, og han sier til og med "faith is different from belief".

 

Og likevel møter han hele tiden anklagen "Du representerer ingenting selv" når temaet religion er på banen i denne debatten, mens programlederen ser ut til å oppfatte mye mer av budskapet når andre temaer dukker opp senere. Og på slutten sier programlederen, som på forhånd var stor fan av denne fyren som magiker, «it was surprisingly good fun». Hvorfor?

 

 

Og hvorfor er dette det samme argumentet man igjen og igjen får høre fra «den-kristne-siden-av-bordet» hver gang disse diskusjonene oppstår?

 

 

Hvis jeg tror på Scientologiens intergalaktiske hersker Xenu, er du sannsynligvis ateist ift det. Med andre ord: en ”mistro til enkelte tradisjonelle naive karikaturer.”

Kan jeg da postulere at en slik avvisning av Xenu er meningsløs ift en seriøs forståelse av gud?

 

 

Avvisningen av Xenu som representant for verdensaltet er neppe meningsløs å nevne, men trolig vel verdt å nevne både en og flere ganger. Fordi en beskrivelse (per definisjon noe fragmentarisk), samme hvor fantastisk raffinert beskrivelsen eller teorien måtte være, vil aldri kunne beskrive utfyllende noe universelt og uendelig fenomen.

 

Altså påstår jeg at hele tanken på at noen beskrivelse realistisk kan drømme om å være dekkende for noen uendelig størrelsesorden, blankt kan avvises helt fra start som noen realistisk mulighet. Det ville vært som å tro et lass med planker kan bygge et gjerde rundt hele universet bare sammensetningen av plankebitene er smarte nok.

 

Jeg vil samtidig påstå at hvis jeg skulle gjøre en slik avvisning av den intergalaktiske hersker Xenu til grunnlaget for hvordan jeg definerer min egen posisjon - altså hvis jeg definerer meg selv som "anti-xenu" i forhold til kosmiske spørsmål generelt - så kan man gjerne si at denne kandidaten for tittelen "meningsløst" er mer enn tilstrekkelig kvalifisert

[Mindwheeel]

Vi er vel enige da om hvordan sannhet etableres for teorier, enten de er vitenskapelige eller ikke.

 

Er folk enige i dette?

 

Jeg syns dette virker YTTERST uklart. Jeg studerte i min tid vitenskapsfilosofi og følte meg ganske forvirra over hele debatten mellom "realisme" og "antirealisme" i forhold til teoriers mulige sannhetsverdi. Og hvis jeg til og med utvider det til "teoriers mulige sannhetsverdi i forhold til uendelige spørsmål" blir kanskje forvirringen uendelig større.

 

Jeg har lagt merke til at noe som kalles "the correspondence theory of truth" ofte legges til grunn for om en teori vurderes som "sann".

 

Jeg vil gjerne spørre om dette: Hvordan kan en teori (som er en teoretisk og statisk størrelse) fullt ut korrespondere med virkeligheten (som er en ubegrenset og dynamisk prosess)?

[Mindwheeel]

 

Hvis din definisjon av Gud er panteistisk, eller at Gud er kjærlighet etc, kan jeg ikke si annet enn at jeg selv ikke syns det er et særlig hjelpsomt ord å bruke.

 

Kanskje. Men kan man ikke også si at dette avhenger av situasjonen? "Gud" har en enorm kulturell tradisjon og mange mennesker forbinder ekstremt mange ting med denne ideen. Det er ikke som at "Gud" som et verbalt fenomen er noen fantasi. "Gud" som et psykologisk, språklig og sosialt fenomen har i høyeste grad en eksistens.

[Mindwheeel]

 

Problemet med å fremme påstander uten beviser er selvsagt at det finnes 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 bevisløse påstander du KAN påstå - hvorav halvparten er i konflikt med andre bevisløse påstander som alle og enhver kan påstå, og alle med like stor kredibilitet.

 

 

 

Godt poeng. Men hadde ikke ting stilt seg ganske annerledes hvis man baserte seg på empiriske observasjoner? Altså førstehånds personlige erfaringer opplevd gjennom sanseapparatet?

 

Altså hvis en person påstår eksistensen av et eller annet "noe mer enn alt det vanlige", og påstår å ha hatt en direkte personlig kontakt med dette "noe", vil ikke dette gi påstanden mer tyngde som noe verdt å vurdere?

 

Og hva hvis man har titusenvis av mennesker som har observert førstehåndserfaring av et "noe" - vil ikke dette gjøre det helt naturlig å vurdere at "noe" må regnes som en høyst realistisk mulighet?

 

Og hvis du ikke syns titusener av vitneobservasjoner har noen som helst relevans i forhold til å åpne seg for muligheten for et høyere nivå av virkeligheten som må oppleves personlig for å kunne forstås, så antar jeg at du må stille deg ytterst uforståelig til et rettssystem der vitneobservasjoner som ikke kan verifiseres i etterkant av fellesskapet, tillegges noen som helst vekt?

[Red Frostraven]

* ETTERPRØVBARE observasjoner.

 

Så er du inne på noe.

Drømmer, epileptisk anfall, feillagring av minner, eufori i kombinasjon med og sjokk/stress (store konserter, store forsamlinger, når mye skjer), og traumer kan rimelig lett få deg til å tro at noe har skjedd som slettes ikke har rot i virkeligheten.

 

Disse overbevisningene kan gjøre mennesker overbevist om at postbudet stod over kjæresten deres med en rykende pistol -- fordi postbudet kom med en pakke på døren dagen før, og traume fører til at hjernen fyller ut informasjon, som fører til at du med hele ditt hjerte tror at postmannen skjøt kjæresten din.

Derfor er ikke (/ bør ikke) øyevitner regnet som troverdig informasjon i rettssaker med mindre det foreligger tekniske beviser i tillegg.

 

Videre:

Har du noen gang i livet følt deg redd når du er i en mørk kjeller eller på et mørkt loft?

Det er instinktivt.

Men for å rasjonalisere vår frykt, så antar vi av og til at det er noe VIRKELIG å være redd for der.

 

Før i tiden var det levende døde, troll og andre fysiske skapninger.

Nå er det usynlige ikke-fysiske skapninger, og "animerte" skapninger; Dukker, elektronisk materiale, maskiner.

 

Englene og guder var også fysiske skapninger i den fysiske himmelen for bare litt over tusen år siden.

Nå er de usynlige og befinner seg i drømmeland.

Men nå kommuniserer enkelte med dem telepatisk, visstnok.

Slik som enkelte kommuniserer med døde, og føler energi og livsforandrende opplevelser i kornsirkler.

Selv kornsirkler som er laget for reklameformål.

Endret 10. desember 2012 av Red Frostraven