Kjønn - valg eller arv?

[Abigor]

Velger vi selv å være det kjønnet vi er?

 

Vil vi leve opp til vårt selvbilde som er formet etter hvordan andre gutter og jenter er?

 

Hva vil filosofien si om dette? Eventuelt hva vil biologien si om dette? Hvem trumfer hvem?

 

Det er vanskelig om ikke umulig å beskrive kjønnene og hva som karakteriserer dem på en nøyaktig måte. Individuelle variasjoner er uenderlig store. Likevel har kan vi kategorisere løst våre tanker om det.

 

Er det mulig å presist beskrive kjønnene?

 

Det som er maskulint et sted til en tid kan være feminint i andre tilfeller og motsatt. Tenk på kjole, langt hår, muskler, sminke, suksess, følelser, omsorg og lignende.

 

Kjør debatt!

[SonicDragon]

Hva er det du egentlig vil diskutere her? Om kjønnet på babyen er helt random eller de stereotypiske kravene til gutter og jenter?

[Ribo]

Du blir liggende lenge forran speilet om du satser på å ønsker deg pupper.

 

Kjønnet på avkom ER genetisk definert.

Endret 8. desember 2012 av netroM

[Red Frostraven]

Er det snakk om kjønnsrollemønster, kanskje?

 

Som mann er jeg utålmodig av natur.

Testosteronet og adrenalinet sitter løst, og det gjør at jeg raskere blir sint, tar beslutninger raskere og er mer selvsikker.

 

Uten hormonene ville jeg søkt mer støtte hos andre mennesker, og hatt mer tålmodighet.

 

Kjoler er kultur.

Blonder på trusene er kultur.

Sminke er kultur, men også til dels forfengelighet -- mangel på selvsikkerhet, feminint.

Endret 8. desember 2012 av Red Frostraven

[Dr. Brodsky]

Jeg har en datter på rett over 1 år som ikke har fått noen føringer på hva hun skal like. Hun har like mange biler som hun har dukker. Like mye rosa som hun har blått...og favorittlekene hennes er julepynt og dukker. Leker hun med biler? Ja. Liker hun dukker bedre? Ja.

 

Jeg tror dette går mest på kultur, men muligens også litt på gener. Uansett hvor mye en prøver å behandler gutter og jenter likt, så er en påvirket av kjønnsrollene og vil derfor behandle dem forskjellig.

 

Studier viser at en holder nyfødte jenter nærmere brystet enn en gjør nyfødte gutter. Dette er helt ubevisst, men kjønnsrollene påvirker selv uten at en er klar over det.

[Red Frostraven]

Fra fødselen av, er gutter mer selvstendige mens jenter søker selskap og forsøker å kommunisere.

[olsen_1]

Kommer ikke det an på hvilke sperm celle som svømmer fortest? Eller er det et annet punkt hvor kjønnet bestemmes?

[SonicDragon]

Kommer ikke det an på hvilke sperm celle som svømmer fortest? Eller er det et annet punkt hvor kjønnet bestemmes?

 

Meget interessant og kult

 

Fra fødselen av, er gutter mer selvstendige mens jenter søker selskap og forsøker å kommunisere.

 

Det der er subjektivt. Noen menn er ydmyke og tankefulle, noen er dumme machoer med alt for mye baller (Testosteron). Når det gjelder det jeg siterte nå av deg, er det også subjektivt. Noen er beskjedne og trenger mer hjelp. Det betyr ikke at de er svake og dumme og lite mann. Det er ingen forskjell på hva en sterk kvinne og mann er

Endret 10. desember 2012 av Epic Score

[Skandinav]

Anmeldelsen av boka til Nina Bjørk; “Under det rosa teppet”. Anmeldelsen er skrevet av Ivar Bakke.

“Mange kvinner og menn føler seg lettet over at 70-tallsfeminismens idealer synes passé. Nå skal vi endelig igjen "få lov til" å akseptere at det er forskjell mellom kjønnene. Kvinner skal igjen få dyrke sin kvinnelighet, sies det. Men hva betyr det?

 

Den svenske forfatteren Nina Bjørk leverer en rekke høyst betimelige påminnelser i sin bok "Under det rosa teppet". Hun dissekerer herskende forestillinger med en forstandskraft og elán som gjør det morsomt å lese. Noen vil kanskje bli skuffet over innholdet. De kjønnsroller hun angriper er en del av vår identitet. Vi er altså ikke gode nok? Er det ikke for vanskelig å skulle blåse i hva som står skrevet i vårt kjønns-rollehefte, nesten som å spille teater uten manus?

 

Bjørk er ingen naiv dyrker av den "naturlige" kvinne som kaster kulturens ubehagelige maske. Men hun ønsker seg en kulturelt overført ideal hvor kjønn blir en underordnet størrelse, der en blir vurdert individuelt, og ikke ut fra rase eller kjønn. Hun minner oss om at kvinne er noe en blir; det som framstilles som "kvinnelige egenskaper", er tillærte ferdigheter, overført i en bestemt kulturell sammenheng. Våre masker og rollespill er altså ikke et bevis for biologisk naturlige egenskaper. De er kulturens overførte normer og konvensjoner som forteller oss hva det vil si å være kvinne, mann – menneske. Det rolleheftet kan skrives om.

 

De som ønsker å opprettholde dagens situasjon, er alltid raske med å stemple avvikende oppfatninger som ideologi. Deres egne standpunkt, derimot, er naturlige og selvinnlysende, basert på "sunn fornuft". Uttrykket "common sence" passer bedre her; det som alle vet og følgelig ikke behøver argumentere for. (Slik alle en gang ved selvsyn forvisset seg om at jorden var flat) Alle kan jo se at jenter er mer opptatt av utseende, eller at gutter er mer aggressive. Dessuten har jo forsknings-resultat påvist forskjeller mellom menn og kvinners hjerne. Menn er målbevisste logikere, - kvinner, derimot, tenker på mange ting på en gang, hevdes det. De er de fødte omsorgspersoner og noen kløppere til kommunikasjon. (Det er derfor de skal hjelpe menn til å bli hele mennesker som slutter med slike barnsligheter som krig og vold)

 

Biologiske argument blir fremført i dag, som for hundre år siden. Og slik folk flest i forrige århundre visste at kvinner var uegnet for politikk, vet dagens sunne fornuft at de nettopp på grunn av sine kvinnelige egenskaper bør få styre en verden som er skakkjørt av "middelaldrende menn". Men hvis det er slik at disse styrende menn er biologisk programmerte, slik en flokk sjimpanse- hanner er det, da er barbariet uvegerlig et faktum, da lever vi i den kapitalistiske jungelen. Det gjenstår bare for kvinnene å finne seg en sterk beskytter – eller å gjøre som kvinneheltene Thelma og Luise; slå mannen i hjel.

 

Å slåss mot kultur og tradisjon er vanskelig, men mulig. Å slåss mot Naturens Orden, er dumt og fåfengt. Naturen behøver ingen begrunnelse. Derfor maskerer politiske ideologer ofte sin ideologi som natur. Bjørk bestrider ikke forsknings-resultat, men hun viser hvor ideologisk ladet tolkningen av dem er.

 

Det kan godt være at det finnes en statistisk påvisbar forskjell mellom gutter og jenters biologiske utrustning, utover den åpenbart synlige. Men spørsmålet om hvordan vi oppfatter naturen, er alltid et kulturelt spørsmål. Mennesket bestemmer selv hvilke sider av pattedyrs instinkt- styrte adferd som bør overføres til menneskelivet. Vi kan ikke løpe fra ansvaret ved våre moralske valg ved å henvise til at sånn og slik er det i dyreverdenen, og mennesket er et pattedyr. I så fall gjentar vi tankeløst en teori som legitimerte fascismen. Naturen er indifferent overfor andres lidelse. En kan bare argumentere moralfilosofisk for hvordan mennesker bør leve, om dette sier vitenskapen og naturen ingen ting. Å presentere verdistandpunkt som forskningsresultater er buktalerkunst.

 

Mye kvinneforskning har i praksis bidratt til å hamre inn forestillinger om en mannlig og kvinnelig essens. Kampen for likestilling er avblåst, i stedet får dagens kvinner vite at alt det kvinner gjør og er, er det gode, bare de er seg selv, dvs. ikke blir som menn. Feiringen av irrasjonalitet som en særegen kvinnelig intuisjon, gjør at en kan tildele seg det privilegium å handle uten å begrunne/rettferdiggjøre sine valg. Det er blitt "progressivt" å oppgi fornuftens krav til begrunnelse og konsistens. Det er angivelig så kvinnelig. Dagens elendighet beskrives som en følge av en "mannlig logosentrisk rasjonalitet" – det kvinnelige ligger i alt det som vesten tilsynelatende fornekter. Kvinnen blir et ikon og en utopi, en bærer av alle dyder, det perfekte offer. Det blir muligens både selvbevissthet og identitet av slikt. Men er dette en strategi for frigjøring og myndiggjøring av mennesker?

 

Hva som er "naturlig" har variert gjennom tidene. Det mest naturlige for oss, er den kulturen vi er vokset inn i. Dens selvsagte forestillinger oppleves som truet når Den Fremmede gjennom sin væremåte viser oss at det går an å leve og tenke annerledes. Slik sett er rettighets-feminismen fortsatt en ubehagelig utfordring, med sitt utgangspunkt i et ikke- realisert ideal. Nina Bjørk er en rettighets-feminist i Simone de Beavoirs tradisjon. Hun mener at det i prinsippet skal ligge åpent for oss selv å velge hvem vi skal bli. Samtidig ser hun klart at den forrige generasjons feminister betalte en høy pris for sitt frihetsprosjekt: De befant seg i et sosialt vakuum som ikke anerkjente dem som kvinner. Fordi kjønn fortsatt er en viktig del av vår identitet, blir det er enklest å falle tilbake til gårsdagens rollemodeller. Ukebladene gjør dyd av dette, det er så velsignet dristig å "endelig få tenke på seg selv" – dvs. pleie sin kropp slik at den blir "naturlig kvinnelig". Naturens naturlige kvinnelighet holder nemlig ikke mål, for å bli skikkelig naturlig må en fjerne naturlig hår på ben og armer, trimme og smøre, pleie og stelle. Å være naturlig er, som Oscar Wilde sa, en veldig anstrengende stilling å posere i.

 

"Jeg tror ikke at den beste strategien for å kritisere motepressens kvinnebilde er å hevde at det undertrykker den sanne kvinnen. […] Vi bør ikke imøtegå livmorfeministene utelukkende ved å si at de tar feil, men også ved å vise at det de presenterer er en ideologi."

En må m.a.o. tvinge dem til å begrunne sine moralske forestillinger.

"Når jeg sier at menn og kvinner faktisk kan være mennesker, individer, er ikke det en absolutt sannhet – også det er en ideologi, men det er en ideologi som jeg tror fører til en større frigjøring fra reduserende kjønnsidentiteter."

 

Jeg velger å fokusere på dette ene, da det er forfatterens mest sentrale poeng. Blindheten for menns erfaringer med kvinners makt og det typisk øvre middelklasse-perspektivet ved boka, lar jeg ligge. Man(n) får kanskje si seg fornøyd."

Ivar Bakke

[Budeia]

Det er forresten en ganske ny tradisjon at kjønnene skal atskilles nesten kun av fargevalg. Før i tida ble man atskilt ved hjelp av klestypene. Kvinnene skulle ha korsett, bluse, langt skjørt og skaut/hatt, og mennene skulle ha vest, skjorte, bukser og lue/hatt.

I dag ser klærne nesten helt like ut, bortsett fra at de er i forskjellig butikkavdeling og i noe forskjellige fargetoner.

De aller fleste har sluttet med å bruke skaut og hatter, så lua blir egentlig et nøytralt hodeplagg. Jeg synes ikke det er verdt å klage når klærne ser nesten like ut.

 

Hva så med at jenter leker med dukker? Man kan ikke endre på at det er hunkjønn som føder barn. Å nærmest tvinge jenter til å søke på tradisjonelt maskuline utdanninger, blir feil. La dem få frihet til å velge noe de vil trives med i mange år. Ikke bare begynne på noe for å pynte på en statistikk.