Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Bot for innførsel av "legemiddel" fra EØS land. Står ikke på noen lister. Trenger hjelp.


feilressursbruk

Anbefalte innlegg

1. Det er "norge" som omdefinerer det til legemiddel, noe de fint kan gjøre ut fra lovverket. Det kan ikke være slik at man kan kjøpe et kjemikalie lovlig innen EU, og så er det fritt frem for norge å i etterkant straffe det etter eget forgodtbefinnende. Hvor finner du at det står at det må erverves som legemiddel innen EU? For meg virker dette veldig uklart, og når noe er såpass uklart skal det dømmes i "svakeste parts" favør.

 

Står i importforskriften. Kaller du noe et legemiddel for å importere det må det vurderes om det er lovlig innkjøpt som legemiddel. Å kjøpe gjødsel man ikke kan få importert som gjødsel og kalle det legemiddel for å få det importert gir ingen mening.

2. Derivatloven ER ute av funksjon, fordi det var så stor uklarhet omkring den. Det er ikke spesifisert om det er kjemisk likhet eller at man skal kunne syntetisere det ene fra det andre. Det er rett og slett for vagt til å bli dømt for. Loven skal være tydelig.

Tøys. Les selve Høyesterettsdommen, ikke bare sammendraget:

Stoffet kan - på bakgrunn av de sakkyndiges forklaringer - ikke anses som narkotika hvis § 2 annet ledd tolkes slik at det kreves at fenazepam kan avledes av et stoff på narkotikalisten, ettersom en slik omdanning vil være meget krevende i praksis. Derimot ville fenazepam være narkotika i forskriftens forstand hvis begrepet derivat bare stiller krav om likhet mellom fenazepam og et stoff som er oppført på narkotikalisten. Denne siste tolkningen har ikke tilstrekkelig støtte i forskriften - slik denne er formulert - til at den her kan legges til grunn i strafferettslig sammenheng, jf. EMK artikkel 7. Jeg er derfor, i likhet med lagmannsretten, kommet til at det ikke er tilstrekkelig klar hjemmel til å ilegge straff.

Det Høyesterett sier her er ikke at 'derivat' er for uklart, men at dersom man tolker 'derivat' i samsvar med alminnelig språkbruk sammenholdt med klarhetsprinsippet i strafferetten kan man ikke benytte seg av derivatsdefinisjonen 'likhet mellom to stoffer'. Skulle man gjort det ville bestemmelsen blitt for uklar.

 

Men det er jo ikke OP som insisterer på at det er et legemiddel. Det er ikke oppført som legemiddel i noen skrifter, og blir ikke "legemiddel" før tollen etter skjønn kaller det et.

 

I tvilstilfelle avgjør Statens Legemiddelverk om noe er et legemiddel. Dette er ikke et tvilstilfelle, stoffet går ganske åpenbart inn under definisjonen av legemiddel i legemiddelloven pgf 2.

 

På det tidspunktet det ble bestilt var det ikke definert som et legemiddel,

 

Virkelig? Legemiddelloven pgf 2 har vært ganske lik i mange år nå...

 

og man kan som kjent ikke straffes i etterkant for noe som ikke var ulovlig på det tidspunktet handlingen ble gjennomført. Ja, kanskje litt vag logikk her, men det er alt for uklart til å konkludere så raskt som det blir gjort i denne tråden. Vi er alle enige i at intensjonen til loven er å stoppe slike stoffer, men det er jo ikke verre enn å sette opp ulovlige kjemikalier på en liste. Slik jeg tolker det kan politiet be om resept (som naturligvis ikke kommer) og returnere stoffet til avsender, evt. destruere det. Det er denne praksisen som har vært brukt i lignende saker så vidt jeg vet.

 

Jeg har strengt tatt ikke konkludert (i TS' sak) med noe annet enn at stoffets status i avsenderlandet er avgjørende for hans status her. TS har ikke svart etter det. Du har svart med en feilaktig fremstilling av gjeldende rett rundt derivatbestemmelsen i narkotikaforskriften - en forskrift som ikke er relevant, for metoksetamin er hverken på narkotikaforskriften eller et derivat av et stoff på narkotikaforskriften.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Står i importforskriften. Kaller du noe et legemiddel for å importere det må det vurderes om det er lovlig innkjøpt som legemiddel. Å kjøpe gjødsel man ikke kan få importert som gjødsel og kalle det legemiddel for å få det importert gir ingen mening.

 

Tøys. Les selve Høyesterettsdommen, ikke bare sammendraget:

 

Det Høyesterett sier her er ikke at 'derivat' er for uklart, men at dersom man tolker 'derivat' i samsvar med alminnelig språkbruk sammenholdt med klarhetsprinsippet i strafferetten kan man ikke benytte seg av derivatsdefinisjonen 'likhet mellom to stoffer'. Skulle man gjort det ville bestemmelsen blitt for uklar.

 

 

 

I tvilstilfelle avgjør Statens Legemiddelverk om noe er et legemiddel. Dette er ikke et tvilstilfelle, stoffet går ganske åpenbart inn under definisjonen av legemiddel i legemiddelloven pgf 2.

 

 

 

Virkelig? Legemiddelloven pgf 2 har vært ganske lik i mange år nå...

 

 

 

Jeg har strengt tatt ikke konkludert (i TS' sak) med noe annet enn at stoffets status i avsenderlandet er avgjørende for hans status her. TS har ikke svart etter det. Du har svart med en feilaktig fremstilling av gjeldende rett rundt derivatbestemmelsen i narkotikaforskriften - en forskrift som ikke er relevant, for metoksetamin er hverken på narkotikaforskriften eller et derivat av et stoff på narkotikaforskriften.

 

Mye uenighet her ser jeg. Er veldig usikker selv. Prøver å finne ut om methoxetamine er lovlig i Polen, men det er ikke lett å finne informasjon. Siden det ikke er nevnt noe sted og er et relativt nytt stoff går jeg ut ifra at det er lovlig, men finner som sagt ingen konkret informasjon.

Lenke til kommentar

Jeg har strengt tatt ikke konkludert (i TS' sak) med noe annet enn at stoffets status i avsenderlandet er avgjørende for hans status her. TS har ikke svart etter det. Du har svart med en feilaktig fremstilling av gjeldende rett rundt derivatbestemmelsen i narkotikaforskriften - en forskrift som ikke er relevant, for metoksetamin er hverken på narkotikaforskriften eller et derivat av et stoff på narkotikaforskriften.

 

Som sagt selges et stort antall kjemikalier, "designerdop", lovlig i EØS. Det heter designerdop fordi det omgår lovverket i gjeldende land. TS har sagt at det ble lovlig innkjøpt innen EØS.

 

Det jeg har lagt frem er en domsavsigelse der noen ble frikjent for import av ca 2.000.000 brukerdoser av et benzodiasepin fordi høyesterett mente at begrepet "derivat" var uklart.

 

Methoxetamine er forøvrig en analog av ketamin, men det regner jeg med er kjent.

Lenke til kommentar

Mye uenighet her ser jeg. Er veldig usikker selv. Prøver å finne ut om methoxetamine er lovlig i Polen, men det er ikke lett å finne informasjon. Siden det ikke er nevnt noe sted og er et relativt nytt stoff går jeg ut ifra at det er lovlig, men finner som sagt ingen konkret informasjon.

 

Ja, det er jo som krikkert sier viktig at kjemikaliet du importerer er lovlig ervervet. Jeg googlet litt nå, og det ser ut som om f.eks UK har satt en stopper for lovlig omsetning.

 

http://www.officialbenzofury.com/products/Methoxetamine.html

 

Men la oss ta utgangspunkt i at man f.eks hadde bestilt aMT, alfamethyltryptamin, som kan kjøpes lovlig i UK. Hvordan hadde det stilt seg juridisk, krikkert?

Lenke til kommentar

Jeg kjenner dessverre ikke til legemiddelregelverket i Polen, så der kan jeg ikke bistå. Dersom jeg var din forsvarer ville jeg imidlertid prosedert på at det er politiet som må bevise din straffeskyld (og dermed stoffets ulovlighet i opprinnelseslandet). Dersom du ikke er sikker på dette selv og heller ikke vet hvilke bevis politiet sitter inne med bør du dog være rimelig forsiktig.

 

Som sagt selges et stort antall kjemikalier, "designerdop", lovlig i EØS. Det heter designerdop fordi det omgår lovverket i gjeldende land. TS har sagt at det ble lovlig innkjøpt innen EØS.

 

TS har i ettertid sagt at han ikke kjenner til om det er lovlig i innkjøpslandet. For øvrig kalles det "designerdop" fordi det på designtidspunktet ikke omgår lovverket. Det er ingen garanti for at det forblir lovlig.

 

Det jeg har lagt frem er en domsavsigelse der noen ble frikjent for import av ca 2.000.000 brukerdoser av et benzodiasepin fordi høyesterett mente at begrepet "derivat" var uklart.

 

Korrekt. Og Høyesterett frifant fordi for å domfelle ville man måtte benytte begrepet "derivat" på en måte som var fjernt fra ordlyden. Benytter man "derivat" i naturlig forstand - altså at resultatstoffet er avledet eller produsert på bakgrunn av opprinnelsesstoffet - vel, det sier dommen ingenting om. Du er velkommen til å prøve den saken for rettsvesenet. Spar opp en del kroner og år til kostnader.

 

Men la oss ta utgangspunkt i at man f.eks hadde bestilt aMT, alfamethyltryptamin, som kan kjøpes lovlig i UK. Hvordan hadde det stilt seg juridisk, krikkert?

 

Linken din opplyser at stoffet ikke selges for "human consumption". Dette innebærer at stoffet ikke lovlig kan importeres for personlig bruk, fordi det ikke er solgt til personlig bruk men til "research use".

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Linken din opplyser at stoffet ikke selges for "human consumption". Dette innebærer at stoffet ikke lovlig kan importeres for personlig bruk, fordi det ikke er solgt til personlig bruk men til "research use".

 

Jeg tok utgangspunkt i at det var lovlig anskaffet innen EØS siden det var opplyst i første post. Ja, det står at det ikke er "for human consumption", som er nøkkelen til at det er "lovlig" å selge i UK. Spørsmålet er da; hva skiller å kjøpe dette fra UK og å kjøpe f.eks grønn te, rent juridisk? Det er ingen tvil om at intensjonen til det norske lovverket er å forhindre slike stoffer, men lovverket må da klart for å straffe?

 

Jeg føler også at det har blitt litt amper stemning her, og det var overhodet ikke meningen. Jeg har lest mye av det du har skrevet om juss før, krikkert, og jeg vet at du er en flink kar :) Jeg mente aldri å kritisere noen her, men føler at det litt for tidlig ble "konkludert" med at dette var en klar sak :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tok utgangspunkt i at det var lovlig anskaffet innen EØS siden det var opplyst i første post. Ja, det står at det ikke er "for human consumption", som er nøkkelen til at det er "lovlig" å selge i UK. Spørsmålet er da; hva skiller å kjøpe dette fra UK og å kjøpe f.eks grønn te, rent juridisk? Det er ingen tvil om at intensjonen til det norske lovverket er å forhindre slike stoffer, men lovverket må da klart for å straffe?

 

Te, camellia sinensis, er ikke et legemiddel (ikke bestemt for eller utgitt for å forebygge/lege/lindre sykdom, sykdomssymptomer, eller smerter, ikke bestemt for eller utgitt for å påvirke fysiologiske funksjoner, og ikke bestemt for eller utgitt for å påvise sykdom).

 

Dersom dette stoffet du linket til hadde vært i lovlig salg i UK til personlig bruk hadde det også vært lovlig å importere til Norge. Dette vil imidlertid endre seg snart - HOD ønsker å forskriftsfeste at dersom stoffet hadde vært reseptpliktig i Norge vil det ikke være lovlig å importere det reseptfritt, uavhengig av stoffets reseptstatus i kjøpslandet. Dette vil i en håndvending gjøre kort prosess med mye av gråimporten.

 

Det er også verdt å påpeke at straff ikke er lovverkets eneste funksjon -- lovverket regulerer også om stoffer kan inndras eller destrueres. Dette krever ikke like klar hjemmel som straff, men siden lovverket i praksis skal forvaltes av tolltjenestemenn krever det en viss innsats fra LMV i fagoppdatering.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Te, camellia sinensis, er ikke et legemiddel (ikke bestemt for eller utgitt for å forebygge/lege/lindre sykdom, sykdomssymptomer, eller smerter, ikke bestemt for eller utgitt for å påvirke fysiologiske funksjoner, og ikke bestemt for eller utgitt for å påvise sykdom).

 

Dersom dette stoffet du linket til hadde vært i lovlig salg i UK til personlig bruk hadde det også vært lovlig å importere til Norge. Dette vil imidlertid endre seg snart - HOD ønsker å forskriftsfeste at dersom stoffet hadde vært reseptpliktig i Norge vil det ikke være lovlig å importere det reseptfritt, uavhengig av stoffets reseptstatus i kjøpslandet. Dette vil i en håndvending gjøre kort prosess med mye av gråimporten.

 

Det er også verdt å påpeke at straff ikke er lovverkets eneste funksjon -- lovverket regulerer også om stoffer kan inndras eller destrueres. Dette krever ikke like klar hjemmel som straff, men siden lovverket i praksis skal forvaltes av tolltjenestemenn krever det en viss innsats fra LMV i fagoppdatering.

 

Men igjen går du ut fra at methoxetamine er utgitt som "legemiddel", noe det ikke er. At tollen stanser en slik forsendelse er greit nok, men jeg ser ikke det klare juridiske skillet som skiller "kjemikalier" fra "legemidler" så lenge man ikke har en liste over forbudte stoffer å forholde seg til. Grønn te er f.eks påstått å ha helsebringende effekt, og man kan argumentere for at dette er et "legemiddel".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...