Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Noen som kjenner seg igjen? Masse plager..


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Jente 26 år, har så lenge jeg kan huske slitt med diverse plager..Kan nevne jeg har vokst opp med mor som drikker og far som har vært mye vekke pga jobb. Jeg har nå et ganske nært forhold til de, men sliter nok med angst om når neste drikkeperiode blir.

Fra slutten av barneskolen og fram til for et par år siden ca har jeg slitt masse med Depresjon med selvmordstanker og alt. Har det nå også, men nå er det kun en periode i mnd, når jeg venter mensen (er vist veldig vanlig for damer dette) og når jeg får motgang og kjipe ting skjer. Og ikke minst så blir jeg deprimert av alle problemene jeg har, og at jeg sliter med penger hver eneste mnd!

Nå ønsker jeg ikke å dø, jeg bare føler alt er håpløst og er skikkelig trist og lei.

Har hatt noe sosialangst som ikke er så sterk nå og noe generell angst. Har opplevd noen angstanfall.

Ellers :

- Konsentrasjonsvansker, har ikke utdannelse, mest pga dette.

- Masse mageproblemer. Perioder med forstoppelse. Oppblåst og vond i magen hele tiden nesten.

- Veldig irritabel.

- Takler veldig dårlig høy temperatur.

- Har i mange år slitt med svie og vondt underliv. Har nesten ikke klart sex pga dette.

- Ofte svimmel. Ikke kun når jeg reiser meg men også sånn ellers.

- Ofte kvalm.

- Verker ofte i ledd og muskler. Fingrene føles stive (kan fint bevege dem), og det er ekstra gale om jeg drikker litt alkohol. Føttene er ofte vonde\verkende.

- Jeg ser dårlig, og synet blir bare verre. Har linser som er rett styrke men føles fortsatt som jeg ikke klarer å fokusere helt.

- Jeg er veldig klumsete.. Dunker borti ting, skjærer meg, mister ting osv hele tiden.

- Husker veldig dårlig!

- Tåler ikke sterkt lys eller varmepumpe\aircondition. Får vondt i øyne og ubehag (ikke direkte vondt) i hodet.

- Tankekjør! Tankene går i ett! Om det er på¨dagen eller på natta (våkner jeg på natta går tanker i ett), pluss musikk går på repeat i hodet mitt hele tiden så lenge jeg ikke er opptatt med noe).

- Jeg er ALLTID trøtt. Seriøst. Kan ikke huske jeg noen gang ikke har vært trøtt :( Om jeg sover 6,7,8,9 timer. Er en annen type trøtt om jeg sover 6 timer i forhold til om jeg sover 8 timer da.

- Alltid sliten. Om jeg en dag skal et par ærend kan jeg glemme å gjøre andre ting den dagen. Jeg blir så trøtt og sliten av det. Må planlegge dagene godt helst. Er mest mentalt tror jeg at jeg er sliten.

- Føler altfor ofte smerter og ubehag i kroppen. Klarer ikke forklare det.

- Får lett vondt i ryggen.

- Detter ofte vekk. Stirrer liksom ut i intet. Kan vare i opptil et par minutt.

- Noen dager er jeg helt "lost"... Jeg kan si og gjøre ting men er ikke helt med. SOm en robot som gjør alt automatisk. Har opplevd at folk har syntes jeg har vært rar da. Slike dager må jeg bare holde meg hjemme helst..

- Elendig kondisjon. Puster og peser som en gal om jeg går opp en liten bakke eller opp trapper.

 

Vet ikke om jeg har glemt noe nå.. får komme med det senere i tilfelle...

Jeg driver å snakker med en ny lege for tiden om at jeg vil ha skikkelig utredning ang mine problemer. Jeg føler ingen noen gang har tatt meg seriøst nok så håper han vil det... Tidligere har psykriatikere og psykologer sagt at jeg enten har depresjon, generell angst eller add. Det havna vel på angst siden den siste sa det, og jeg gikk på medisin. Når jeg ble gravid slutta jeg på medisinene og jeg føler meg ikke noe annerledes... Føler meg bedre på flere måter psykisk etter at jeg fikk barn. Har det egentlig ganske bra for det meste, men alle mine plager gjør at jeg bare blir så nedfor til tider.. Når jeg tenker over det liksom. At jeg har dårlig råd gjør det ikke bedre. Jeg er VELDIG opptatt nå av å prøve finne utav dette, og jeg vil gjøre alt for å klare det. For min del og for barnet mitt sin del.Jeg er ei god mor og jeg vil ikke risikere å bli totalt utmatta av alt så jeg ikke klarer å være den gode mora lengre...

Så nå får vi se om legen har tatt meg seriøst og hjelper meg videre.. men nå skjer det hvertfall ikke noe før etter nyttår, og det kan vel ta måneder etter der igjen før ting skjer... Jeg trenger folk å snakke med i mellomtiden.

 

I februar skal jeg i møte med nav ang hva jeg skal gjøre videre etter at barnet mitt er blitt ca et år... gruer meg litt... Jeg har jo lyst å ta studiekompetanse men vet ikke hvor mye jeg klarer.

 

Ble masse skriv dette, men jeg håper at noen kanskje kjenner seg igjen og kan gi meg noen tips og råd.. Jeg er desperat.

 

Anonym poster: cf4b1dcb022e43132ec6eedc16a29887 Anonym poster: cf4b1dcb022e43132ec6eedc16a29887

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Klassisk eksempel på voksne som har falt av lasset pga omsorgssvikt i barndommen.

 

Har ikke noe bra råd for deg utenom å ikke spis medisinen du blir tilbudt. Du ser at de ikke virker, ikke sant? det er fordi det du sliter med er over hodet på farmasøytiske hjelpemidler. De bare gir bivirkninger.

 

Kanskje prøv meditasjon med utgangspunkt i kjærlighetslinken mellom deg og barnet. Tror kun spirituell kjærlighet kan lege en del menneskelige ..."plager".

 

Det beste hadde vært en partner, men ikke hvilken som helst.

 

Håper det går bra med deg.

Endret av olsen_1
Lenke til kommentar

Medisinen er det nærmere 1,5 år siden jeg gikk på. Kommer ikke til å starte på den igjen (cipralex) når jeg ikke er annerledes på den enn uten den. Hvorfor skal jeg gå på angstmedisin når jeg ikke lengre sliter så mye med angst og depresjon? Jeg vil heller finne ut hva som er galt, for jeg tror ikke det er noe så enkelt som "jeg har angst eller depresjon". Alle de andre plagene er det verste.

Lenke til kommentar

Angst eller depresjon er langt fra enkelt. Det er på grunn av at årsaken normalt sett er dypere, mer intrikat og komplisert og nesten umulig å se, og angst og depresjon, lik de andre plagene dine er utløpet, eller manifestasjonen av en naturlig reaksjon.

 

Det er ingenting "feil" med deg, om du skjønner, du responderer naturlig i din situasjon.

Endret av olsen_1
Lenke til kommentar

Har hatt noe sosialangst som ikke er så sterk nå og noe generell angst. Har opplevd noen angstanfall.

 

Dette er symptomer på noe. Ingen finner ut av årsakene?

 

Verker ofte i ledd og muskler.

 

Mere symptomer. Her tror jeg ikke symptomer (sosialangst/generell angst) er årsak til andre symptomer. Hvis legen har tenkt å fjerne symptomer etterhvert som de dukker opp blir det mye medisin resten av livet.

Endret av Rosario
Lenke til kommentar

jeg har og gått på medisiner som ikke virker og er ikke noe fan av tabletter. Fra dag en var jeg hadde jeg misstro til tablettene, men måtte ta de i en periode pga vanskelige lærere som ikke forstår seg på meg. Heldigvis byttet jeg skole og har det vedig bra nå :) . Jeg er kristen og lurer på om jeg kunne få lov til å be for deg.

Lenke til kommentar

Dere som mener alle mine problemer er en reaksjon på hva jeg har opplevd i livet mitt.. Jeg er jo delvis enig. Selvsagt må jeg få en reaksjon. Jeg har opplevd DRITT. Har også vært totalt venneløs osv i mange år.. Men nå er heldigvis det meste bedre. Men det kan jo være mer.

Tenkist jeg ikke hadde opplevd alt dette men fortsatt hatt alle plagene? Det som er, er at så utrolig mange har det som meg, men de får en diagnose.. Noen heldige hvertfall... kanskje de har add, ME, MS, intoleranse eller noe helt annet. Hos meg sier psykriatikerne forskjellig. en sier depresjon, en sier angst, en sier add. Istedefor å virkelig finne utav det så blir jeg satt på medisiner for angst, noen samtaler jeg måtte slutte med pga jeg ikke hadde råd, og det var det!! ingenting annet. Nå har det gått er par år og jeg er klar for å virkelig finne utav om noe feiler meg eller om jeg bare skal leve med å alltid føle meg syk.

Lenke til kommentar

Angst -> psykologisk problem. Flyangst er ikke et problem så lenge man er på bakken. Det kurerer de greitt.

Sosial angst -> redsel for fremmede

(ikke umulig at det forsvinner av seg selv)

Depresjon -> medisinsk ubalanse som påvirker humøret. Løsningen er å gjenopprette hormonbalansen

 

Ingenting av dette er alvorlig. Men dersom vanene blir håpløse fordi man sitter inne hele tiden da får man fort andre medisinske problemer i tillegg (for mange symptomer til at legene finner ut av det)

Endret av Rosario
Lenke til kommentar

kjenner meg igjen av mye av dette. i forbindelse med lignende medikamenter.

 

har to råd:

 

Alt du sier som definerer deg selv som kun er innenfor din kontroll og ingen andres, er sant så lenge du selv tror det.

F.eks. "jeg får vondt i hode av å sitte når jeg ikke har strukket armene mine."

 

Hold deg unna alt som heter kjemisk i forbindelse med medikamenter som skal motvirke mentale lidelser som konsentrasjonsvansker.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er noe veldig kjent ved den beskrivelsen du gir av symptomene dine, så jeg har et forslag: (Det betyr selvfølgelig ikke at jeg tør påstå noe som helst!)

 

Meld deg inn på ME- forumet og fibromyalgi-forumet, og still spørsmål der. Ingen er bedre i stand til å vurdere om du "passer inn" enn de som selv erfarer disse sykdommene i alle sine variasjoner! Hvis ingen av disse diagnosene ser ut til å stemme, så vil du på forumene også finne tips om andre sykdommer som likner på disse.

 

Så går du til fastlegen med det du har funnet ut. Be om at at legen henviser deg videre. Vær bestemt. Det skal mye til å avvise noen som kommer med en helt konkret mistanke, og som kan begrunne denne godt. Husk at du også kan ha med deg noen som kan hjelpe deg å snakke, hvis du tror det kan bli vanskelig.

 

Ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar

Nittutt jeg leter ikke etter plager, jeg har i mange år nå vært veldig redusert pga hvordan jeg har det. Du vet vel at man faktisk KAN ha plager uten at det trenger å være at man inbiller seg osv? Mener du at alle som faktisk er så "heldig" å få diagnoser også kun innbiller seg alt? og egentlig burde de bare slutte å tenke over at de har plager?

 

fj50 takk for råd. Jeg skal sjekke det ut! O g takk for lykkeønskning! :)

Lenke til kommentar

Takk for det!

 

Jeg nevnte ME for legen, og han sa bare at det er nok ikke det... Leger har en tendens til å bare tenke sitt uten å undersøke skikkelig. forstår ikke hvordan han kunne si det når jeg ikke har fortalt han halvparten engang av hva jeg feiler... Om det går ann å gå direkte til "spesialister" for å finne utav om man feiler noe? eller må alt gå gjennom fastlegen? Noe som tar måneder, kanskje år...

 

Jeg gikk i MANGE år med sterk depresjon og masse plager før noen tok meg seriøst og jeg fikk komme til psykriatikere.

Lenke til kommentar

Takk for det!

 

Jeg nevnte ME for legen, og han sa bare at det er nok ikke det... Leger har en tendens til å bare tenke sitt uten å undersøke skikkelig. forstår ikke hvordan han kunne si det når jeg ikke har fortalt han halvparten engang av hva jeg feiler... Om det går ann å gå direkte til "spesialister" for å finne utav om man feiler noe? eller må alt gå gjennom fastlegen? Noe som tar måneder, kanskje år...

 

Jeg gikk i MANGE år med sterk depresjon og masse plager før noen tok meg seriøst og jeg fikk komme til psykriatikere.

 

 

Hei, j86!

 

For å bli utredet for ME, må du ha henvisning til et sted hvor de driver med dette. Henvisningen kan du få av fastlegen, eller av en eller annen spesialist. ( En fastlege har også lov til å utrede deg, men det forstår jeg at vi kan se bort fra.)

 

Har du funnet ut noe mer? Hvis du vil se de nøyaktige diagnosekriteriene, så finner du dem lettest på me-foreningen.no

 

Lykke til!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...