I denne bilen skal ingen dø

[Teleskopos]

Vi kan forsøke å bringe diskusjonen litt videre. For oss som mener at retten og muligheten til selvstendige vurderinger, egne valg og førerstyrte biler er viktig, kan det være greit å se litt på hva slags argumentasjon vi med sannsynlighet vil møte.

 

For de som ønsker at teknikken også her skal tre inn i stedet for menneskets vurderinger og evner, vil det være en sentral strategi å påberope seg etiske argumenter. De som hevder at vi er best tjent med at bilførere på offentlig vei aksepterer en kollektiv men nøkternt sett ikke veldig stor risiko, vil da bli fremstilt som etisk mindre befestede. Vi vil bli anklaget, enten direkte ved at vi blir beskyldt for å være egoister som bare tenker på vår egen nytelse og utsetter andre mennesker for tragedier, lidelse og død, eller indirekte og mer subtilt ved at de automatiske og selvkjørende bilene fremstilles som det eneste etisk forsvarlige. På denne måten søkes motforestillinger fremstilt som utslag av egoisme, hensynsløshet, manglende etisk forankring eller personlig primitivitet og lav intelligens. Dette så vi i forbindelse med et annet negativt kontrolltiltak, nemlig Datalagringsdirektivet, hvor de som er i mot dette regelmessig ble møtt med utsagn som "Så du er tilhenger av at internett skal være en frihavn for kriminelle du?" eller "Jaså, du godtar at små barn skal misbrukes ved at overgrepsbilder skal spres på nettet uten at vi får tatt overgriperne?"

 

Fordi denne type argumentasjon appellerer til folks følelser, går den ofte igjennom hvis vi ikke er oppmerksomme på at det dreier seg om manipulasjon. I tillegg gjør den som bruker slik argumentasjon seg skyldig i en tankefeil. Det er jo ikke tilfelle at den som er for manuell bilkjøring er tilhenger av skader og død i trafikken. Det er heller ikke tilfelle at den som er tilhenger av at bare individer som er under konkret mistanke for å ha begått en kriminell handling skal få sine spor lagret, dermed er tilhenger av å gi barnepornografer og terrorister en frihavn på nettet. Vi tar ganske enkelt et standpunkt om at en risiko er noe vi aksepterer, i erkjennelsen av at følgen av å nekte å akseptere en i prinsippet ukjent risiko blir verre enn ved å akseptere den. Forsøk på å realisere "nullvisjoner" ender dårlig. I forbindelsen med debatten rundt Datalagringsdirektivet ble det uttalt at "...kan vi redde bare ett barn er det verd det..." På tilsvarende vis vil de som ønsker å forby mennesker å føre manuelle biler på offentlig vei argumentere med at ethvert tiltak som kan realisere nullvisjonen er etisk høyverdig og det eneste rette.

 

For å klare dette uten å bli satt til veggs med en ugyldig argumentasjon, er vil man først måtte få folk til å godta at en nullvisjon er ønskelig og det eneste som er etisk forsvarlig. Hvis man klarer å få folk til å akseptere nullvisjonens etiske overlegenhet, vil veien være kort til å mobilisere raseri og indignasjon mot de som våger å stille spørsmålstegn ved klokskapen i nullvisjonen og de virkemidler som ønskes innført for å innfri et absolutt krav i form av en nullvisjon. Å skulle påtvinge samfunnets medlemmer et absolutt ideal, fører ingenting godt med seg fordi man da legger et løp mot stadig flere begrensninger, restriksjoner og straffereaksjoner for å oppnå et mål som likevel aldri kan realiseres. For menneskelig lidelse og død kan aldri utryddes. Spørsmålet blir da hvor sterke tiltak som bør settes inn for å redusere lidelse og død - siden det jo også er både ønskelig og naturlig. Som vi vet, har vi i eksemplet fra veitrafikken i vårt land nesten tre millioner biler som hver kjører i snitt 13 000-14 000 kilometer pr. år. Denne trafikken resulterer i omlag 1000 alvorlige personskader som krever sykehusbehandling og under 200 døde. Tilsier 200 døde blant fem millioner mennesker på de mange milliarder kjørte kilometer pr. år at vi her står overfor en risiko så formidabel at den rettferdiggjør de mest ekstreme tiltak for å bringe tallene ned til null, slik en nullvisjon krever?

 

Her er det spillet på følelsene kommer inn, og her er det vi må være helt bevisste på at avvisning av nullvisjoner ikke dreier seg om å hverken å ønske å spre lidelse eller død eller å være ute av stand til å tenke. Tvert i mot, vi erkjenner at livet også er farlig og at vi gjør klokest i å akseptere denne virkeligheten. Å redusere risikoen innenfor rimelighetens grenser er positivt, men vi erkjenner at vi aldri kan styre etter nullvisjoner uten at virkemiddelet ("medisinen") blir mer ødeleggende enn hva tiltaket, begrensningen eller forbudet retter seg mot.

 

Å kreve at ingen skal dø eller lide og deretter gå inn for store og stadig økende begrensninger i menneskers liv for å oppfylle dette kravet, kan nok være fristende. Særlig når teknologien synes å tilby en tilværelse som er kjemisk renset for alt som er vondt og vanskelig. Men her er det vi er nødt til å være årvåkne. Nullvisjoner og bruk av ethvert middel i forsøket på å fjerne livets risikomomenter er ikke etisk mer høyverdig enn å akseptere risikomomenter i livet for hva de er. Vi ønsker å være mennesker som aksepterer risikoen som bestandig vil være innebygget i egne vurderinger og muligheter til valg. Å kunne føre et kjøretøy med egne sanser og lemmer er en del av det. Og dette er hva vi er nødt til å være helt og fullstendig klare på.

 

[SeaLion]

For oss som mener at retten og muligheten til selvstendige vurderinger, egne valg og ...

 

Kjører man en bil inne på et lukket område, så kan man foreta alle de valgene man ønsker, fritt og uhemmet. På et sånt lukket område kan man invitere andre likesinnede til all den risikoadferd man overhode kan tenke seg og ha lyst til. Legger man inn noen få felles regler som at alle kjører i den samme retningen, kalles det organisert motorsport. Det finnes en masse motorsportgrener, du vil sikkert finne en der du kan få utfolde dine behov for å leve ut prinsippene om individets ubegrensede frihet.

 

Men fører man et kjøretøy i et offentlig trafikkbilde må man godta å innordne seg både gjeldende trafikkregler og samfunnsmessige visjoner og retningslinjer. Å finne på egne trafikkregler og kjøre på yttergrensene av man selv behersker helt etter eget forgodtbefinnende er straffbart i et offentlig trafikkbilde, og bør også være det. Hvis du ikke skjønner dette bør du aldri bruke bilen utenfor det lukkede området jeg beskrev i første avsnitt.

 

Samfunnsmessig er trafikkulykker kostbare, og samfunnet er derfor tjent med nullvisjonen både av hensyn til de enkeltmenneskene som ikke ønsker å dø eller bli invalidisert i trafikkulykker, og av hensynet til samfunnets totaløkonomi.

 

Hvis man kan få til biler som ikke kan krasje og der i gjennom oppnår en nullvisjonstrafikk, så kan de som absolutt må kjøre villmann bli henvist til lukkede områder der de helt lovlig kan få rast i fra seg. Trafikken er ikke din personlige racerbane der du kan få dekket dine behov for spenning. Trafikken er en måte å få dekket deler av samfunnets interne transportbehov, så der må samfunnets regler og forordninger respekteres.

 

Jeg er selv bilentusiast og jeg liker inspirert bilkjøring (som jeg flere ganger har fått utløp for ved å gå sammen med likesinnede og leid en motorbane noen timer). Og jeg personlig skulle derfor gjerne sett at det gikk an å få til både nullvisjon og frihet til å morokjøre på øde landeveier, altså frihet under ansvar. Men jeg ser også nesten daglig nestenulykker fordi enkeltrafikkanter har laget sine egne regler og regeltolkninger som går på tvers av de offentlig godkjente. Mange av de kunne vært helt unngått om kjøretøyene selv grep inn før situasjonene endte med skrikende dekk og skremte medtrafikkanter. Derfor ønsker jeg nullkollisjonsbiler velkomne, selv om det betyr at jeg må gi fra meg litt av gleden med å kjøre bil.

 

Ettore Bugattis første biler ble ofte kritisert for å ha dårlige bremser. Ettore svarte at hans biler ikke var konstruert for å bremses med, men for å kjøres med. Denslags holdinger kunne til nød gå an den gangen for hundre år siden, men i dagens og morgendagens samfunn må man dessverre ofre noen av individets friheter for samfunnets felles beste.

Endret 18. januar 2013 av SeaLion

[Teleskopos]

Teleskopos, istedet for å komme med den samme remsen gang på gang, kan du ikke feks svare på noen av spørsmålene mine?AtW

 

Jeg har svart nettopp, og hovedpoenget er at det er en logisk feilslutning at den som kjører bil gjør seg skyldig i å utsette andre for fare.

 

Hvis noen påstår at man ved å kjøre bil manuelt utfører en utilbørlig handling mot medmennesker, er dette å legge opp til premisser hvor den eneste gangbare konklusjon er at et forbud mot manuelt kjørte biler er det eneste rette. Problemet er bare at premisset er galt og ugyldig, og det er et viktig moment at risikoen forbundet med dagens bilkjøring er relativt beskjeden - og minkende.

 

Man kjører ikke bil med den hensikt å skade eller drepe andre mennesker. Deltakelse i trafikken medfører risiko i likhet med mye annet, og vår felles utfordring er å kunne leve med denne risikoen uten å falle for fristelsen for å jakte på utopiske tilstander fordi det gjør vondt når vonde ting skjer. Man utsetter heller ikke andre for pedofile overgrep eller terrorisme ved å ta til orde for å avskaffe Datalagringsdirektivet. Å være tilhenger av at man skal kunne betale varer anonymt, er ikke uttrykk for at man ønsker hverken å unndra skatt eller å legge opp til at andre skal gjøre det. Vi kan diskutere hvorvidt disse tingene øker risikoen for at visse typer uønskede handlinger skal skje, men vi kan aldri på saklig grunnlag si at et valg om å gi mennesker frihet under ansvar, tillate valgmuligheter og åpne for selvstendig vurdering innebærer at man går inn for å påføre andre skade eller død. Dette gjelder selv om muligheten til selvstendige vurderinger og valg medfører en større eller mindre øket risiko. Bilkjøring medfører ingen overveldende stor risiko, realistisk sett. Det er rett og slett perspektivløst å kreve forbud mot manuell bilkjøring i en situasjon hvor det omkommer 200 mennesker årlig i trafikken, når vi har nær tre millioner biler som hver kjører 14 000 kilometer +/-.

 

Den som ikke ser at dagens samfunn viser en rekke urovekkende tendenser i form av øket kontroll- og restriksjonsnivå med dertil hørende reduksjon av menneskers muligheter, har sovet godt - utsagnet er ikke rettet mot noen bestemt. Fenomener som Datalagringsdirektivet, offentlige og til dels private institusjoners stadig utvidede fullmakter til innsyn i borgernes private forhold, og varslede politiske målsetninger om å bestemme hvor folk skal få lov å bo er bare noen eksempler. Stadig sterkere ambisjoner om å bestemme over menneskers liv er i ferd med å bli en alvorlig utfordring for demokratiet. Dersom man så begynner med "nullvisjoner" som konkrete mål, er det grunn til at våkne borgere reagerer og påpeker at her har man gått altfor langt. Skal vi ha et samfunn der mennesker skal få rom for selvstendige vurderinger og handlinger, er det nødvendig at vi velger bort de absolutte fordringene som nullvisjoner er. Det krever mot til å møte livet som det er, men er som sagt nødvendig.

 

Endelig er det helt feilaktig å påstå at den som er tilhenger av muligheten for valg vil bestemme hva som er best for andre - det er den som går inn for å begrense andres valg gjennom restriksjoner, forbud og straffereaksjoner som innskrenker medmenneskers liv og handlingsrom. En nullvisjon er en fiksert målsetning om at bare null forekomst av hva nullvisjonen retter seg mot skal kunne tolereres, og nullvisjonen vil derfor være en styrende forestilling som driver i retning av et utopisk mål med alle midler. At nullvisjoner med nulltoleranse derfor i sin konsekvens må bli destruktive, er dessverre virkeligheten. Hensynet til våre medmennesker tilsier at vi forlater nullvisjonene, og i stedet beholder handlingsrommet for våre personlige valg - og lærer oss å tåle at tilværelsen alltid inneholder risiki.

[ATWindsor]

Jeg stiller noen spørsmål igjen, vennligst svar på de konkret spørsmål for spørsmål, det eneste jeg ser er at du gjentar den samme reglen, derfor vil jeg at du mer spesifikt skal svare på spørsmålene:

 

 

"Føler du mennesker gjør mindre forskjellige i dag enn for 100 år siden? Føler du vi har færre egenskaper enn for 100 år siden? At vi kan mindre enn for 100 år siden? At vi har ett mer begrenset liv enn for 100 år siden?"

 

Mener du bilkjøring er ett eget valg som ikke affiserer andre, at det ikke tas noen valg på andres vegne når folk setter seg i bilen og kjører?

 

Vil ikke du også bestemme hva som best for oss, du bare ønsker å bestemme noe annet?

 

Du innser at argumentet "det vil alltids finnes risiko" er rimelig hult? Graden av risiko er høyst relevant.

 

AtW

[Teleskopos]

Jeg stiller noen spørsmål igjen, vennligst svar på de konkret spørsmål for spørsmål, det eneste jeg ser er at du gjentar den samme reglen, derfor vil jeg at du mer spesifikt skal svare på spørsmålene:"Føler du mennesker gjør mindre forskjellige i dag enn for 100 år siden? Føler du vi har færre egenskaper enn for 100 år siden? At vi kan mindre enn for 100 år siden? At vi har ett mer begrenset liv enn for 100 år siden?"Mener du bilkjøring er ett eget valg som ikke affiserer andre, at det ikke tas noen valg på andres vegne når folk setter seg i bilen og kjører?Vil ikke du også bestemme hva som best for oss, du bare ønsker å bestemme noe annet?Du innser at argumentet "det vil alltids finnes risiko" er rimelig hult? Graden av risiko er høyst relevant.AtW

 

Å konstatere at det alltid vil finnes risiki, er strengt tatt en relativt banal selvfølge. Men det er nok ikke like selvfølgelig at vi klarer å leve med dem, for det er så utrolig fristende å bruke teknologi til å forsøke å få bort alt som fyller oss med ulyst eller gjør oss redde. Dette er et problem, når det går altfor langt. Selv om vi har både TV, internett og i vår del av verden dessuten penger nok til at vi mer eller mindre kan reise Jorden rundt, ser vi samtidig en økende kontrollmentalitet og flere restriksjoner på hva vi kan gjøre i våre dagligliv. Trangen til å oppnå en illusorisk trygghet resulterer i tiltak som i sin konsekvens minsker muligheter, livskvalitet og til sist fjerner tryggheten. Er det virkelig vanskelig å se dette mønsteret både internasjonalt og her til lands? Det er sjelden snakk om ond vilje, men om at man i aller beste mening beskjærer menneskers frihet til å velge mer og mer. Hvert tiltak begrunnes gjerne med de aller mest edle hensikter, men litt etter litt mistes muligheter vi tidligere har tatt for selvsagte. Det vil si, inntil vi våkner opp og sier at nok er nok.

 

Det er så ubetinget riktig at graden av risiko er høyst relevant. Vi vet at det er nokså nær 3 000 000 biler i Norge som hver kjører 14 000 kilometer årlig. Når denne veitrafikken på flere tiltalls milliarder årlige kilometer resulterer i under 200 drepte pr. år er, det langt i fra noen forferdelig risikograd. I midten av desember 2012 var 154 døde i trafikken, så sist år var det langt færre enn 200 omkomne. Når dette er det faktiske forholdet, blir det hinsides rimelighet å snakke som om den som kjører bil er en moralsk analfabet som i sin hensynsløshet bevisst velger å utsette sine medmennesker for en stor fare. Det er rent faktisk ikke hva som er situasjonen, ingen normale mennesker går inn for å skade noen i trafikken. Veitrafikken er da heller ingen ekstremt farlig arena selv om den innebærer en risiko som mye annet gjør det.

 

En nullvisjon vil uunngåelig lede til utopiske målsetninger som krever stadig mer vidtgående tiltak - med andre ord flere og flere forbud og innskrenkninger og straffetrusler i menneskers liv - for å oppnås. Likevel kan den aldri oppnås, fordi den risikofrie tilværelsen forblir en umulighet - et mål som alltid er et hestehode foran. Dermed må tiltakene hele tiden eskaleres. Dette har ingen ende, og etter en slik form for logikk er det også mulig å forstå et synspunkt om at den som kjører bil velger å utsette andre for et overgrep og at den som vil kjøre bil manuelt enten er etisk underutviklet eller uforstandig eller begge deler.

 

Når det gjelder spørsmålet om hvem som vil bestemme hva som er best for andre mennesker, så er det trist hvis enkelte ikke vil se at krav om begrensninger og forbud er hva som /fratar/ andre mennesker muligheter til å velge. De blant oss som ikke synes at dette er noen spesielt aktverdig målsetning, bør nok si enda klarere i fra. Og her er det vel å merke ikke relevant å snakke om "sosialister" eller andre politiske retninger som ansvarlige - dette handler om en kulturelt betinget dypereliggende motvilje mot å akseptere at fra det øyeblikk vi fjerner oss fra sengen øker risikoen - og blir vi bokstavelig eller billedlig talt liggende i den øker risikoen bare enda mer.

 

Dette handler fortsatt å akseptere at livet inneholder utallige ting som kan være farlige, uten å miste helhetsperspektivet og rope på flere og flere forbud og mer rigide grenser for hverandres liv.

 

- Ja, risikofaktorer er en del av livet. Jeg mener at vi får det best dersom vi kan klare å leve med det. Helt ærlig.

[ATWindsor]

Du svarer ikke på spørsmålene telskopos. Du framstiller det som vi gjør mindre og mindre selv, at vi bilir mindre og mindre stimulert. At vi kan gjøre mindre og mindre. Det er bare tull. Vi gjør mye mere forskjellige enn vi gjorde for hundre år siden, folk kan mere forskjellige, folk opplever mere forskjellige, folk har mye flere sanseinntrykk, og folk har mye mere egenskaper nå enn for 100 år siden. Det er helt meningsløst å framstille det som bilkjøringen er den siste bastionen der vi gjør noe som helst, eller må lære oss noe som helst. Det vet du tydeligvis, da du ikke svarer på spørmålene mine om dette.

 

Det dør langt flere pga bilkjøring i året enn de som dør i ulykker, dette har jeg fortalt deg før, og det bø du ta innover deg om du ønsker å framstå som seriøs i denne debatten. Det er en grov overforenkling du kommer med. I tillegg har vi de enorme kostandene for samfunnet som kommer pga at folk kjører selv.

 

Igjen svarer du ikke på spørmålet, men du bør (og antakelig gjør du det også, iogmed at du ikke vil svare) at også din modell innskrenker andres handlingsrom, alle som ikke er ekstremt naive skjønner at ting kan innskrenke ett handlingsrom selv om det ikke er ett direkte forbud FOr det første ønsker du også regler for hvordan folk ferdes i trafikken, for det andre vil din modell påtvinge folk helseproblemer de ikke ønsker, mistet tid de ikke ønsker og risiko de ikke vil ha. Du vil også bestemme hva som er best for andre mennesker, du vil bare bestemme noe annet.

 

Leve med hva? Å ikke ta hensyn til risiko i det hele tatt? Hva legger du å "leve med risikofaktorer"?

 

AtW

[zoomsalabim]

Slik jeg ser det kommer følgende til å skje: 100% førerløse biler kommer på markedet - vent 2-5 år - EU påbyr at alle nye biler skal være førerløse - vent 5 år - restriksjoner på bruk at biler man kan kjøre selv. Det kan bli ett fullstendig forbud, eller man kan se for seg at man bare kan kjøre bilen selv i lav hastighet.

 

Den dagen alle biler på veien er førerløse, så er følgende historie:

Fyllekjørere

Folk som sovner bak rattet

Selvmord mot møtende bil

Råkjøring

Bilforsikring

 

Null ulykker blir det ikke. Stein/snø/trær og andre naturlige hendelser vil fortsatt komme i konflikt med trafikk, fotgjengere og syklende vil fortsatt klare å bli påkjørt der tungtrafikk og myke trafikanter ikke er fysisk skilt. Dyr i forskjellige størrelser vil fortsatt komme ut i veien. Bilene kan fortsatt få tekniske problemer. Hver ulykke kommer nok til å få en god del mer oppmerksomhet, med påfølgende tiltak. Slik det er nå får hver ulykke liten oppmerksomhet og blir fort glemt. Tenk hva som hadde skjedd om alle de 154 drepte og godt over 1000 alvorlig skadde hadde vert resultat av en ulykke.

 

Og bonusen i det hele er at min personlige frihet ikke blir påvirket. Jeg vil fortsatt kunne eie bil. Jeg vil fortsatt kunne bruke denne til å ta meg fra punkt A til punkt B når jeg selv måtte ønske det. Og som tidligere sagt, det åpner for en del punkt C og punkt D scenarioer som i dag krever mye planlegging.

[Simen1]

Jeg mener du har et godt øye for framtiden, men har zoomet litt vel kraftig i krystallkula. 2-5 + 5 år er alt for kort tid. Jeg tipper omtrent 10-15 år + ytterligere 10-15 år.

[Bruker-33331]

Og jeg håper man kan enda kjøpe biler for å kjøre på bane(!) uten at det koster både marg og bein.

 

Transporterer de med henger, og bare banekjøring. Eller noe alá svarte skilt på crossykkel, som du kan kjøre med på vei bare til og fra trening.

Endret 31. januar 2013 av Bundy

[zoomsalabim]

Jeg mener du har et godt øye for framtiden, men har zoomet litt vel kraftig i krystallkula. 2-5 + 5 år er alt for kort tid. Jeg tipper omtrent 10-15 år + ytterligere 10-15 år.

 

Ikke om du ser på en del andre hjelpemidler som nå kreves som standard i EU. Det er såpass mange menneskeliv det er snakk om at 5 års intervallene fort kan bli realitet.

 

Det viktigste for meg personlig er likevel tilgjengeligheten av slike biler. Jeg vil være tryggere og ha mer frihet i en slik bil selv om alle andre fortsatt kjører selv.

 

Og jeg håper man kan enda kjøpe biler for å kjøre på bane(!) uten at det koster både marg og bein.

 

Transporterer de med henger, og bare banekjøring. Eller noe alá svarte skilt på crossykkel, som du kan kjøre med på vei bare til og fra trening.

 

Blir vel sannsynligvis spesialtransport eller mer vanlig at man leier/mekker bil på/ved banen.

[SeaLion]

Jeg ser egentlig for meg en bil som ikke griper inn hvis føreren selv kjører på en trygg måte. Men kjører føreren utrygt vil bilen ta over der det trengs. Og hvis man vil, eller bare er for trøtt til å kjøre selv, så kan bilen ta over hele oppgaven selv. Med et slikt system vil man fortsatt kunne bedrive ganske inspirert kjøring hvis man selv innehar tilstrekkelig kompetanse og kjøreferdigheter til å gjennomføre dette innen trygge grenser.

 

En fordel med denne typen aktiv sikkerhet er dessuten at bilene kan lages lettere (uten tunge kollisjonssikringer), slik at bilene blir enda morsommere å kjøre på en lukket bane. Sportsbiler kan få et automatisk trygghetsnivå som ikke kan slåes av for alminnelig trafikk, og et innstillbart redusert trygghetsnivå når man kjører på et lukket område som en motorbane.

 

Sånn sett tror jeg det mulig å få både i pose og sekk, både en morsommere og en tryggere bilopplevelse.

[Teleskopos]

Men fører man et kjøretøy i et offentlig trafikkbilde må man godta å innordne seg både gjeldende trafikkregler og samfunnsmessige visjoner og retningslinjer. Å finne på egne trafikkregler og kjøre på yttergrensene av man selv behersker helt etter eget forgodtbefinnende er straffbart i et offentlig trafikkbilde, og bør også være det. Hvis du ikke skjønner dette bør du aldri bruke bilen utenfor det lukkede området jeg beskrev i første avsnitt.

 

 

Jeg er litt usikker på hvem som mener dette, kjenner du muligens noen som har slike oppfatninger? For min egen del gjør jeg det ikke. Heller ikke bryter jeg selv trafikkreglene, fordi jeg oppfatter dem som godt begrunnede. Jeg ønsker imidlertid at du og jeg og alle andre skal gis et handlingsrom for selvstendige valg, og føler ingen trang til å konstruere formodninger om andres moralske og etiske svakhet fordi de sier nei til et forbud mot manuell bilkjøring. Når det gjelder de samfunnsmessige visjoner, ligger mye av et kjernepunkt her. Hva, hvem og hvilke kriterier bestemmer hva som er de godtakbare, rimelige og riktige samfunnsmessige visjoner? Det kommer vi tilbake til nedenfor.

 

Svært mye av poenget - for ikke å si hele poenget - med å kjøre privatbil er at sjåføren er den som styrer bilen og bestemmer dens kurs. Det øker risikoen, slik all kompleks aktivitet i et komplekst miljø gjør. Ved hjelp av sanser og motorikk, pedaler og ratt, er bilføreren en aktiv deltaker i trafikken i stedet for å passivt bli transportert fra A til B. En bilfører som kjører ut fra sin bolig og ut på en vei, må se seg om til høyre og venstre, han eller hun må observere om andre biler nærmer seg eller om det befinner seg hindringer eller barn, voksne eller dyr i nærheten. Både retning og fart må føreren hele tiden avpasse etter forholdene og etter de andre elementene i et komplisert trafikkbilde.

 

Dette gjør bilkjøring til en ferdighetsbasert aktivitet der bilføreren har behov for å ha og vedlikeholde en rekke ferdigheter som også omfatter kunnskap om trafikkregler og trafikkskilt som må kunne oppfattes og tolkes i sammenheng. Som vi forstår, er bilkjøring krevende. Men nettopp derfor utviklende og langt mer givende enn passiv transport. Hvis vi lager oss hypotetiske scenarier (det er ingen grunn til å godta noen av dem uten videre) hvor teknologi tar over stadig mer av menneskets bruk av ferdigheter, kan det se ut som en stor gevinst hvis man tenker som så at "hvis vi bare kan redd ett eneste liv, er det verd det." Slik kan man fortsette uten grenser, med en stadig voksende ambisjon om å eliminere mer og mer risiko slik at man på område etter område eliminerer menneskets behov for ferdigheter til å takle situasjoner - og dermed eliminerer muligheter til selvstendige vurderinger og valg.

 

Vil vi dette?

 

Her er et spørsmål som vi alle gjør klokt i å stille oss:

 

Er den faktiske risikoen forbundet med deltakelse i trafikk på offentlig vei sammen med andre harde og myke trafikanter stor nok til at den rettferdiggjør at menneskelige ferdigheter, valgmuligheter og selve muligheten til å være en aktiv bilfører fjernes og forbys?

 

I 2012 forteller statistikkene at det ble drept 154 mennesker i veitrafikken dette året. Av en befolkning på fem millioner mennesker døde altså 154 i trafikken. En del flere var involverte i trafikkuhell, men siden alt fra store kollisjoner med alvorlige skader til små bagatellmessige sammenstøt registreres som ulykker er det langt i fra så alvorlig som man kunne tro. For eksempel er det i hovedstaden Oslo 850 personskadeulykker i snitt hvert år. Av disse er 70 alvorlige og leder til alvorlig skade eller død. Videre bør det tas i betraktning at det eksisterer omtrent 2.9 millioner biler i Norge, hvor hver kjører noe under 14 000 kilometer årlig i gjennomsnitt. Man kan begynne å regne, og komme frem til et tall på flere titalls milliarder kjørte kilometer pr. år. Dette er svært mye - og det er vanskelig ut fra de faktiske tallene å se at bilkjøring er en svært farlig aktivitet.

 

Og vi spør da: Gir disse tallene grunnlag for å erstatte den aktive bilfører, som med sine sanser, ferdigheter, ratt og pedaler kjører bil med påbudt teknologi som tvinger den tidligere aktive bilfører til å bli en passiv passasjer i en selvkjørende bil? Har vi å gjøre med en risiko hvis størrelse er så alvorlig at det er berettiget å bruke alle midler for å forsøke å fjerne den? Gir disse tallene grunnlag for å mene at den som avviser "nullvisjoner" mangler empati for medmennesker, eller omtanke for andres situasjon?

 

Dét er faktisk problemstillingene vi har å forholde oss til.

 

Kanskje er det snart på tide å forkaste det nokså tvilsomme premisset om at det er moralsk og etisk uakseptabelt at det dør ett eneste menneske i trafikken. Ingen ønsker at mennesker skal dø. Ingen mener noe annet enn at jo lavere antall drepte desto bedre er det. Men derfra og til å trekke en konklusjon om at menneskers muligheter til å være aktive deltakere i veitrafikk med rom for selvstendige vurderinger og valg bør fjernes for å få antall drepte ned mot null, det er eller burde i det minste være atskillig mer tvilsomt. Dette sett bort fra at tallet for omkomne aldri vil bli null i noen sammenhenger, uansett hvor mange og hvor sterke begrensninger man i et hypotetisk scenario påtvinger mennesker.

 

Angående den såkalte "nullvisjonen"s uttalte premiss om at så mye som et dødsoffer i trafikken er moralsk og etisk uakseptabelt, kan vi like gjerne stille oss selv spørsmålet om det er mer moralsk og etisk akseptabelt å påtvinge våre medmennesker stadig flere begrensninger og restriksjoner i for å oppfylle en nullvisjon. Som likevel aldri oppnås, fordi mennesker mister sitt liv uansett hva vi gjør eller ikke gjør.

 

For ikke veldig mange år tilbake var det en visjon i norske barnehager at barn måtte nektes å klatre høyt i trær, fordi de da kunne falle ned og slå seg i hjel. Foranledningen var et par triste hendelser da barn falt ned fra stor høyde og ble drept. Det var da en samfunnsmessig visjon som varte noen tid at barn i barnehager, i det minste ganske mange steder i Norge, ikke måtte få lov å klatre i trær. Nå er veitrafikk en god del mer risikabelt enn klatring i trær, men når vi tenker oss om er prinsippet det samme: Hvilket risikonivå som er "akseptabelt," hvilken samfunnsmessige visjon som utvikles i forhold til gitte fenomener, avgjøres av hvilke normer som til enhver tid eksisterer. I 1970 var det under 750 000 personbiler i Norge, men tallet for omkomne i trafikken var det høyeste noensinne - 560. Aldri hverken før eller siden har det blitt drept så mange i trafikken som dette året. Siden har det stadig gått nedover, heldigvis. Og i 2012 var det altså 154 trafikkdrepte. Manuelt kjørte biler har vi hele tiden hatt.

 

I 1970 var det ingen som tenkte på å forby manuelt kjørte biler, rimelig nok fordi ingen ennå hadde tenkt ut eller forsøkt å utvikle teknologi som kunne erstatte menneskets aktive kjøring. Men i 2012 da 154 ble drept, kan altså kritiske røster som reiser motforestillinger mot teknologiens begrensninger av hva mennesker skal få lov til oppleve mer eller mindre åpenlyse antydninger om at man ønsker å finne på egne trafikkregler og oppføre seg i trafikken etter eget forgodtbefinnende. Hvis det er nærliggende å utvikle forestillinger om den som stiller spørsmålstegn ved hvorvidt det er god grunn til å la teknologien begrense vårt handlingsrom mer og mer, er det et negativt tegn for samfunnet vårt. Man må kunne stille spørsmålstegn ved nullvisjoners hensiktsmessighet uten å bli gjort til gjenstand for antydninger om manglende etikk og moralsk svikt.

 

Hvilke normer og visjoner som til enhver tid finnes har ikke nødvendigvis med rasjonalitet å gjøre, ei heller er de alltid spesielt vel begrunnet.

 

Jeg er personlig blitt stadig mer overbevist om at det er klokt av oss å velge fortsatt frihet under ansvar, og jeg kjører bil, jeg sykler og jeg går langs veien både i tettbygd strøk og på landet. Uten at jeg en eneste gang har følt trang til å bestemme at aktiv bilkjøring med bruk av egne ferdigheter, ratt og pedaler skal forbys for å om mulig forhindre et ukjent antall dødsfall.

 

Alt som skjer i samfunnet er et resultat av menneskelige valg - noe som også gjelder valg om hva vi skal bruke teknologien til. Servilitet og manglende kritisk sans, fraværende engasjement og passivitet i forhold til politiske beslutninger er også et valg som uunngåelig medfører at andre tar valgene for deg. Så hvis vi gjerne vil at vi og våre barn og barnebarn skal kunne fortsette å være aktive sjåfører i førerkontrollerte biler også i fremtiden er vi nødt til å ta klar og utvetydig stilling til disse tingene. Kanskje er det gode grunner til at vi aksepterer at friheten til selvstendige vurderinger og valg medfører risiko, og at vi med åpne øyne velger å akseptere denne risikoen fremfor stadig flere og strengere begrensninger på hva vi kan gjøre.

Endret 8. mars 2013 av Teleskopos

[ATWindsor]

Nok engang teleskopos, så bare gjentar du den samme drøvtyggingen. Det er INGEN ting som tyder på at vi får mindre kognitiv stimulans enn før i en mere automatisert hverdag, det er en påstand uten dekning, som du nekter å utdype videre når jeg ber deg svare på det.

 

AtW

[SeaLion]

Svært mye av poenget - for ikke å si hele poenget - med å kjøre privatbil er at sjåføren er den som styrer bilen og bestemmer dens kurs.

 

i og med at jeg nå har forstått at er i mot enhver teknologi som fratar deg noe av ansvaret for bilkjøringen, så regner jeg med at du kjører en eldre bil uten ABS-bremser?

At du altså foretrekker å pumpebremse selv for å redde deg ut av en bremse-/styresituasjon?

Og at du selvsagt foretrekker manuelt gir framfor automatgir?

 

Mener du da at også alle andre privatbilister må kunne klare seg uten ABS-bremser og/eller EPS (elektronisk stabilitetskontroll) for å kunne ha retten til å kunne kjøre en bil?

 

Svar kort på disse spørsmålene, ikke kom med en ny diger avhandling om hele ditt syn på hva det er å kjøre bil.

[Staketten]

Ikke hør på dem.... Volvo lager bare ubrukelig crapp uansett.... -.-

 

*host*

[Chocolate-Monster]

*host*

 

Sry, min mening. Og ja vet du kjører Franske biler og liker Volvo. Du liker derimot ikke BMW, AUDI og Mercedes som er Tyske biler som jeg elsker! Sånn er det bare

[Teleskopos]

I et scenario hvor automatiseringen ukritisk fortsetter vil flere og flere aktiviteter i menneskers dagligliv bli restriksjonbelagt, begrenset eller helt forbudt.

Dette har mange sider. Avhengigheten av et økende antall automatiserte systemer fører til at mennesker blir rådville og hjelpeløse uten automatikken, noe som også gjør at risikoen ved en aktivitet som tidligere var forbundet med en moderat risiko nå paradoksalt nok kan bli større fordi ferdigheter og motorikk vil tapes når de ikke brukes. Som en ettertenksom debattant sa det på et annet forum med henvisning til automatiske biler:

"Nå er det slik at folk ikke aner hvordan de skal få bilen i gang hvis f.eks. hjulet punkterer. I fremtiden blir det slik at de ikke aner hvordan de skal kjøre bilen manuelt hvis automatikken feiler."

Denne debattanten gjorde en skarp observasjon, men glemte at vi kan velge annerledes, og her ser vi noe av kjernen i hele diskusjonen: Dersom vil alle sammen tror at et gitt handlingsforløp "må" komme, så går det slik.

Jeg tror vi gjør klokt i å ta inn over oss hva som skjer hvis vi aksepterer at automatikk skal fortsette å erstatte manuelle aktiviteter utført av mennesker. Hva som fortoner seg som en betydelig gevinst i form av mer "trygghet" og større "effektivitet," kan i realiteten innebære målbar reduksjon i øyeblikkelig risiko, men et fattigere liv hvor vi gradvis blir mer avhengig av teknikken uten å se ulempene. Det skjer i mange små skritt, og hvert skritt begrunnes med å spare noen flere menneskeliv eller øke effektiviteten. Isolert sett er begrunnelsene riktige, men samtidig fratas mennesker muligheter med alt hva det innebærer. Dette gjør at jeg ønsker å poengtere at vi faktisk kan velge noe annet, vi har muligheten til å velge en fremtid med mindre absolutt "trygghet" men hvor vi beholder rommet for valg og vurderinger - og hvor vi blir mindre avhengige av automatikk og velger å ikke la de "smarte" systemene styre oss. Noen vil hevde at "utviklingen" er uungåelig, og at vi er nødt til å ta i bruk teknologi når den foreligger. Denne form for automatikk-tenkning virker som en tvangstrøye, et tankefengsel som får oss til å glemme at det handler om menneskelige valg.

Selv om det kan være lett å tenke at bestemte valg er de eneste "ansvarlige," og at andre valg og standpunkter bunner i kunnskapsløshet, manglende empati, egoisme og dumskap, trenger vi ikke å godta at vår hverdag skal styres mer og mer av automatikk, kontrollsystemer og restriksjoner i hverdagen. Det trengs et oppgjør med trygghetsnarkomanien, for det kan tenkes at vi får et bedre liv hvis vi i større grad aksepterer at det ikke må være et mål å eliminere all risiko, hvis vi godtar mer frihet under ansvar selv om vi da må oppgi ambisjonen om absolutt trygghet. Å skulle gjennomtvinge den absolutte tryggheten vil ha en særdeles høy pris.

Ja, jeg er ikke i tvil om at vi får et rikere og mer stimulerende liv hvis vi aksepterer risiko og gir mer plass til menneskelige valgmuligheter og tillater også hva som er forbundet med en viss risiko. Manuell bilkjøring med bruk av alle våre sanser og vårt motoriske apparat er ett eksempel på det. Å kjøre bil er både moro og nyttig. La oss derfor velge å beholde den manuelle og ferdighetsbaserte bilkjøringen, men fortrinnsvis i biler drevet med andre energikilder enn fossil olje!

Endret 28. august 2013 av Teleskopos

[ATWindsor]

Mener du vi får mindre kognitiv stimulans nå enn før teleskopos? Ja eller nei?

 

AtW

[SeaLion]

@ Teleskopos

i og med at jeg nå har forstått at du er i mot enhver teknologi som fratar deg noe av ansvaret for bilkjøringen, så regner jeg med at du kjører en eldre bil uten ABS-bremser?

At du altså foretrekker å pumpebremse selv for å redde deg ut av en bremse-/styresituasjon?

Og at du selvsagt foretrekker manuelt gir framfor automatgir?

 

Mener du da at også alle andre privatbilister må kunne klare seg uten ABS-bremser og/eller EPS (elektronisk stabilitetskontroll) for å kunne ha retten til å kunne kjøre en bil?

 

Svar kort på disse spørsmålene, ikke kom med en ny diger avhandling om hele ditt syn på hva det er å kjøre bil.

 

Og Teleskopos klarte altså ikke å svare kort på disse enkle spørsmålene, men kom i stedet med lengre generell avhandling.