Har du noen gang følt at du har lyst til noe mer?

[Lemongrass]

Spartapus: Det er her den største problemstillingen befinner seg. Hvordan sette disse flotte ideene ut i praksis i den virkelige verden? Slik samfunnet er satt sammen i dag er man avhengig av kapital uansett hva man vil foreta seg. Ved mindre man vil leve av bark og dyr som ikke er fredet i naturen - og det er kanskje ikke selvrealiserende for så mange andre enn natur- og friluftsentusiaster. Og den eneste måten å skaffe seg denne kapitalen på er arbeid, som er organisert på en kapitalistisk måte som mange mener ikke er givende for dem, selv om selve yrket kan virke noe spennende. Derfor er man nok nødt til å tilpasse seg litt etter samfunnstrukturen som den er i dag og prøve å gjøre det mest likt de visjonene og drømmene man har, gjennom å jobbe fra tid til annen for å fiansiere det man vil gjøre. De heldigste i samfunnet får kapital som et biprodukt av å gjennomføre drømmene sine som f.eks. musikere.

 

PencilCase: Stemmer det. Vi mennesker blir lurt til å tro at de materielle godene er det som må til for å gi oss lykke. Og lengselen etter dem kan bli en slags sultfølelse man ikke klarer å mette og som ikke gir en så stor lykkefølelse som man kunne forvente når den er fordøyd. Medmenneskelige relasjoner og ønsker som kommer fra hjertet og ikke pakkes på deg av omgivelse er vel det som gjør en mest tilfreds følelse mener jeg.

 

Cane Limes: Veldig interessant det du skriver der og det visste jeg ikke! Men det er jo logisk. I en stor stamme, hvor man fordeler på arbeidsoppgavene som må gjøres, så trenger de nødvendigvis ikke å ta 8 timer hver dag. I dagens samfunn er det ikke nødvendigvis selve oppgavene man utfører som har verdi, men at man skal skape nok verdi i form av kapital til egen lommebok og staten. Det er vel derfor man ofte opplever mye dødtid på jobben, som kunne vært gjort til mere nyttige aktiviteter for en selv og livet sitt.

 

Kun10kr: Det er helt sant. Man må selv ta tak i livet i livet sitt og få livet sitt i det sporet man ønsker. Og der samfunnet setter grenser kan man oppfordre til politisk debatt om foreslåtte endringer som kan gjøre det enda lettere å leve det livet man ønsker i dagens samfunn. Det har dukket opp mange spennende former for reising som jeg tror er en reaksjon på dette. WorkAndTravel, hvor man reiser rundt i Australia f.eks. og jobber forskjellige steder der for å finansiere turen, eller Coachsurfing som du nevner.

 

theGunner76: Helt enig! Du beskriver veldig godt hva jeg vil frem til her og trenger vel egentlig ikke å utfylle det særlig mer. Klart pluss for meg på det innlegget! Men jeg kan jo også tilføye at jeg mener at med dagens samfunn blir ikke mennesker tilstrekkelig sett på som unike individer. Man blir sett på som en av mange maur i en tue, eller en av mange murstein i et hus som skal utføre de samme oppgavene og tjene de samme formålene. Det blir ikke spennende å utforske hva livet har å by på, for du vet akkuat hva du har i vente når du ser på personer som er litt eldre enn deg. Satt på spissen.

Endret 13. desember 2012 av Mos Def

[soulless]

Hvorfor antar du at det eneste man kan gjøre for å motta en lønnslipp er å bidra til å øke aksjonærenes dividender?

 

Det finnes en hel bransje som opererer under non-profit prinsippet, hvor alt overskudd går til å oppnå organisasjonens mål - du kan for eksempel vie livet ditt til en karriere i Transparency, Amnesty, diverse andre ideelle organisasjoner eller til og med innen det offentlige (f.eks. utdanningssektoren eller helsevesenet).

 

Disse er også en del av blandingsøkonomien vår, og de er ikke basert på det å oppnå høyest mulig avkastning.

 

Satt litt på spissen så har du i dag så utrolig mange muligheter, muligheter dine besteforeldre/oldeforeldre bare hadde kunnet drømme om - selv de minst ressurssterke i samfunnet vårt kan i dag realisere sine drømmer på en måte som mangler sidestykke i historien, så om du ønsker noe mer med livet så er det egentlig bare å bestemme seg for det og faktisk tørre å gjøre det.

[theGunner76]

Det har du heilt rett i Soulless, men mitt inntrykker at verden rett og slett blir mer og mer sjelløst. Valgmulighetene er der i uante proporsjoner, men hva du velger blir mindre og mindre betydningsfullt. Du kan kjøpe en toyota eller en subaru, men omtrent alle komponentene under karosseriet kommer fra samme bil og er tilnærmet lik identiske, for å sette det litt på spissen. Nå er det heldigvis store forskjeller mellom det å bli kirurg og søppeltømmer, men i begge yrkene er man underlagt respektive rådende diskurser som ikke er foranderlige. Jeg jobber selv i helsevesenet og opplever daglig bestemmelser som har blitt vedtatt av noen med mer makt. Bestemmelser som ikke nødvendigvis får meg til å gjøre en bedre jobb, heller stikk motsatt. Turnus, bemanning o.l. for ikke å snakke om kolleger som, gjennom å være en gruppe, oppfører seg som en hvilken som helst annen flokk der man går inn i et sett forutbestemte roller. De samme rollene vi finner igjen i enhver gruppe. Jeg sier ikke at man skal kvitte seg med disse kreftene, men heller bli bevisst sine egne regjerende påvirkningmønstre og tilrettelegge deretter, ikke undertrykke de og late som de ikke er der... først da kan individet blomstre

[Gjest Bruker-95147]

Men jeg kan jo også tilføye at jeg mener at med dagens samfunn blir ikke mennesker tilstrekkelig sett på som unike individer. Man blir sett på som en av mange maur i en tue, eller en av mange murstein i et hus som skal utføre de samme oppgavene og tjene de samme formålene. Det blir ikke spennende å utforske hva livet har å by på, for du vet akkuat hva du har i vente når du ser på personer som er litt eldre enn deg. Satt på spissen.

 

Det er jo helt logisk - fordi de samme individene må jo først og fremst forstå sin egen egentlige verdi, og den får de ikke øye på, før de fjerner seg fra samfunnstøyen/samfunnskværna, og ser sin egen posisjon og aktive deltakelse i selve problemet - først da kan den unike slaven bli et unikt menneske. Ser man ikke seg selv, ser man heller ikke den andre

[theGunner76]

Og der har vi det største problemet. Alle klarer å gjøre dette, men de færreste tørr. Ingen liker å stå utenfor flokken.

[Gjest Bruker-95147]

Og der har vi det største problemet. Alle klarer å gjøre dette, men de færreste tørr. Ingen liker å stå utenfor flokken.

 

Man behøver ikke stå helt utenfor flokken. Det man behøver er å se hvilke ting som ikke bør "klistre" seg til bevisstheten, og dermed får man virkelig brukt sin frie vilje til å velge kun det nyttige, og la alt det andre fare. Dette er forøvrig en egenskap, som jeg forsøker å lære andre opp i, og spesielt for de som er mest grepet av suksessjaget, kan det være den enkleste veien frem til ett mer levelig og fritt liv.

 

[Mahogany]

Nei, for jeg snudde heldigvis livet mitt om før det ble for sent Forhåpentligvis vil jeg se tilbake på livet mitt når jeg er gammel og smile av alt jeg har utrettet.

Jeg har aldri hatt lyst til å leve et A4-liv, jeg klarer ikke tanken på at jeg skal stå opp hver morgen for å gjøre akkurat det samme som dagen før. Jeg trenger variasjon og spenning, og jeg tror jeg er på rett spor med den utdanningen jeg har valgt.

Hvis du har en drøm, hvorfor ikke følge den? Man har bare en sjanse til å leve dette livet, så hvorfor kaste det bort på å gjøre akkurat det samme som alle andre? Hvorfor ikke gjøre noe mer ut av livet? Folk begrenser mulighetene sine.

 

 

"I just feel like everyone tries to do something different, but you always wind up doing the same damn thing." - The Beach

[Rescue me]

Føler ofte bare alt egentlig er paradokser, og om man ikke prøver får man det til. Men er viktig å ikke være redd. Alle er redd for noe, jeg er også redd fortsatt men ikke de samme tingene som for et år siden, våre frykter endres jo mer man ser av verden. Det er utrolig mye fint her i verden, men man må også tørre å se det man ikke liker. Man må ha tro på seg selv, og ikke ta verden eller seg selv høytidelig. Alle har i bunn og grunn bare lyst å ha det bra. Det er helt utrolig å kunne gjøre noe som alle for noe ut av, å spre glede er noe som gjør meg utrolig glad. Noen er ufin tilbake, men bruker å se på det som en test for å se hvor sterk min kjærlighet er. Har de siste par dagene tenkt hvordan egentlig denne verden vi lever i på mange måter er "himmelen", om vi hadde kommet til himmelen er det vel naturlig at man også vil ha noe man frykter der(?).

[Psykake]

Vi er et dyr. Et dyr med et mål for øye. Å spre genene våre videre.

Om man gjør dette ved hjelp av fine fjær, store muskler, fin bil, masse penger, fint hus, stor tiss, spiller ingen rolle.

Din tilværelse her i universet er ubetydelig. Min tilværelse er ubetydelig. Alle sin tilværelse er i det store bildet helt utbetydelig.

 

Men ja. I bunn og grunn har jeg tenkt som deg. Mange ganger. Hva er det man egentlig bruker tiden sin på?

40 timer i uka foran en dataskjerm. 40 timer hvor man gir bort 40% sin egen dyrebare tid på noe som ikke gir en noe personlig.

 

 

Men vent.

 

 

Disse 40 timene i uka gir meg økonomisk frihet. De timene gir meg den friheten jeg trenger for å gjøre det jeg vil (når jeg har tid), reise dit jeg vil og kjøpe det jeg vil, selvsagt innenfor rimelighetens grenser.

 

Når det er sagt så er det alltid et men. Kunne jeg greid meg uten? Definitivt. Ser jeg noen grunn til å greie meg uten?

Ikke enda.

Jeg beundrer mennesker som har funnet sitt kall her i livet. Virkelig. Men jeg har hvert fall ikke funnet mitt enda.

Kanskje det venter rundt neste sving, uansett, frem til det vil jeg heller leve i økonomisk frihet enn å bruke tiden på å søke, uten nevnte frihet.

Kanskje det venter rett rundt hjørnet?

[Lemongrass]

Spennende artikkel: http://www.dinevibber.no/2012/10/individets-kraft/#more-4990

[Gjest Bruker-95147]

Spennende artikkel: http://www.dinevibbe...raft/#more-4990

 

Den kunne vært grei nok - helt til den skar ut i det jeg forbinder med konspirasjonsteori.

 

[RWS]

"Når samfunnet begynner å verdsette, forstå og akseptere den menneskelige ånd...".

 

Er det ikke det vi nettopp har gjort de siste 1500 årene? Er det ikke det alle fløy rundt og innbilte seg, at de og alle andre hadde en ånd? Det var først når vi voknet og begynte å stille noen grundige spørsmål at vi forlot ideen og hvorfor gjorde vi det når vi haded hatt den i godt over tusen år?

 

Og hvor lenge skal slike påstander få stå uten av bevis blir lagt ved påstandene egentlig? 2000 år? 5000 år? 10 000 år? Hva syntes dere? Det er sålangt KUN i fantasien at ånd er et "faktum", i den virkelige verden har vi faktisk ikke funnet noen ånd i det hele tatt, så hvorfor i all verden skal vi forholde oss til dette, som er klin umulig å skille fra ren fantasi, når det ikke er noe som tilsier at det er slik?

 

Ville satt skikkelig pris på et skikkelig svar her og ikke bare teologisk tåkeprat og slikt, for hva skal vi med denne ånden om det ikke er noen ånd å påvise?

[IHS]

Ville satt skikkelig pris på et skikkelig svar her og ikke bare teologisk tåkeprat og slikt, for hva skal vi med denne ånden om det ikke er noen ånd å påvise?

 

Åndsverkloven paragraf 1. "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."

 

RWS "ånd finnes ikke"

Endret 21. februar 2013 av IHS

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Ville satt skikkelig pris på et skikkelig svar her og ikke bare teologisk tåkeprat og slikt, for hva skal vi med denne ånden om det ikke er noen ånd å påvise?

 

Det er som med ånden i flasken, vet du ... Du må pusse og gnikke og gnu på ditt sjels speil, og når det har blitt helt gjennomsiktig, vil du kanskje kunne se at; det er jaggu noe bak det speilet der ...

[Lemongrass]

RWS: Tror man kan bruke "den menneskelige ånd" som en metafor for følelseslivet i menneskesinnet/hjernen og det psykiske miljøet man har generellt. Samfunnet er ikke flinke nok til å verdsette dette, noe som igjen hindrer menneskene selv å verdsette det ordentlig.

Endret 26. februar 2013 av Mos Def

[RWS]

RWS: Tror man kan bruke "den menneskelige ånd" som en metafor for følelseslivet i menneskesinnet/hjernen og det psykiske miljøet man har generellt. Samfunnet er ikke flinke nok til å verdsette dette, noe som igjen hindrer menneskene selv å verdsette det ordentlig.

Det har du nok helt rett i.

 

Selv har jeg gått over til å bruke bevisstheten (som også innbefatter underbevisstheten) isteden for sjel og JEG isteden for hjernen min, da JEG og hjernen min ikke er to separate ting men en ting... Vi er så oppsyltet i å tenke dualistisk at vi gjør det automagiskt..