Har du noen gang følt at du har lyst til noe mer?

[Lemongrass]

The Verve skriver i sangen sin "Bittersweet Symphony":

 

Cause it's a bittersweet symphony, this life

Try to make ends meet

You're a slave to money then you die

 

Har livet en bittersøt avsmak? Alle ledes inn i det samme rotteracet fra fødselen om at man gjøre det ene og det andre, en utdannelse og en jobb. Til slutt ender man opp som pensjonist og ikke utrettet noe annet i livet sitt enn å skape en nesten ubetydelig sum verdi for kapitalistene på toppen av bedriften og staten gjennom skattepenger og en haug med drømmer om livet som man ikke fikk realisert på grunn av samfunnsnormer og jaget etter suksess og materiell lykke.

 

Jeg spør dere igjen som jeg gjorde innledningsvis med emnetittelen til dette emnet: Har du noen ganger følt at du ønsker noe mer av dette livet? Utrette noe på jorden som kommer fra din hjerterot og dine ønsker, uten restriksjonen og påtvungen veiledning fra ytre plan? Noe som kan få deg til å sette ditt unike fotavtrykk på denne planeten istedet for de millardene av like fotspor som leder mot den samme maurtuen?

[тurbonєℓℓo]

The Verve skriver i sangen sin "Bittersweet Symphony":

 

Cause it's a bittersweet symphony, this life

Try to make ends meet

You're a slave to money then you die

 

Har livet en bittersøt avsmak?

Livet er så mye at det ikke er fornuftig å formulere seg på den måten.

Er det selve livet man snakker om, eller er det opplevelsene man har i det livet man har?

I så fall er opplevelsene både søte, bitre, sure, ja alle slags avsmaker og smaker... Det du føler her og nå, det er ikke nødvendigvis det du føler om to eller tre år heller.

 

Alle ledes inn i det samme rotteracet fra fødselen om at man gjøre det ene og det andre, en utdannelse og en jobb.

Hva er alternativet? For å få bukt med dette, så må man jo forby reproduksjon da... Og sørge for at alt livet bare dør ut...

 

Til slutt ender man opp som pensjonist og ikke utrettet noe annet i livet sitt enn å skape en nesten ubetydelig sum verdi for kapitalistene på toppen av bedriften og staten gjennom skattepenger og en haug med drømmer om livet som man ikke fikk realisert på grunn av samfunnsnormer og jaget etter suksess og materiell lykke.

Eller man ender opp som en pensjonist som har utrettet en hel masse i livet sitt, og skapt betydelige verdier som hele samfunnet i sin helhet kan nyte godt av.. Og alt er slik man gjør det til selv...

 

Jeg spør dere igjen som jeg gjorde innledningsvis med emnetittelen til dette emnet: Har du noen ganger følt at du ønsker noe mer av dette livet?

Tja.. Kommer helt an på hva du mener...

 

Utrette noe på jorden som kommer fra din hjerterot og dine ønsker, uten restriksjonen og påtvungen veiledning fra ytre plan?

Forstod ikke spørsmålet.

 

Noe som kan få deg til å sette ditt unike fotavtrykk på denne planeten istedet for de millardene av like fotspor som leder mot den samme maurtuen?

Nei... Jeg ser ikke helt at dette skulle være mulig heller. Og heller ikke nødvendig for meg og mitt liv, og de jeg lever sammen med...

[Lemongrass]

Livet er så mye at det ikke er fornuftig å formulere seg på den måten.

Er det selve livet man snakker om, eller er det opplevelsene man har i det livet man har?

I så fall er opplevelsene både søte, bitre, sure, ja alle slags avsmaker og smaker... Det du føler her og nå, det er ikke nødvendigvis det du føler om to eller tre år heller.

 

Mulig jeg skulle beskrevet det bedre. Livet fra naturens side er vakkert og har som sagt alle typer smaker og avsmaker. Men er vi flinke nok i den moderne verden til å nye godt av alle de smakene som livet har å by på? Man må ha utdannelse og man må ha suksess, andre måter å leve på er tabu og man vil falle ut fra samfunnet.

 

Hva er alternativet? For å få bukt med dette, så må man jo forby reproduksjon da... Og sørge for at alt livet bare dør ut...

 

Her ser du ikke poenget mitt.

 

Eller man ender opp som en pensjonist som har utrettet en hel masse i livet sitt, og skapt betydelige verdier som hele samfunnet i sin helhet kan nyte godt av.. Og alt er slik man gjør det til selv.../

 

Hvor stor andel av befolkningen er det? Samfunnets mal til å utrette noe er også materialistisk og basert på kapital, er det nødvendigvis den eneste måten å utrette mye på? Mange mennesker der ute ønsker å utrette noe med livet sitt på andre måter en det som samfunnet forteller dem at de skal gjøre, men gjør de det ikke fordi det er tabu og man blir sett ned på og følger resten av sildestrømmen?

 

Tja.. Kommer helt an på hva du mener...

Kan fra det innerste av det inne si at det livet du lever nå er givende for deg? Det er selvsagt givende for mange, men jeg lurer på om det er noen andre som mener noe annent.

 

Forstod ikke spørsmålet.

Utrette noe på jorden som du selv vil uten å tenke på hva andre mener.

 

Nei... Jeg ser ikke helt at dette skulle være mulig heller. Og heller ikke nødvendig for meg og mitt liv, og de jeg lever sammen med...

 

Hvorfor må alt være realistisk? Det er lov å drømme. Hvis du ikke mener det er nødvendig for ditt liv er jo det ikke noe annet enn bra for deg.

[Rosario]

Jeg skjønte poenget. Gjøre det man "lærer"

Endret 4. desember 2012 av Rosario

[тurbonєℓℓo]

Mulig jeg skulle beskrevet det bedre. Livet fra naturens side er vakkert og har som sagt alle typer smaker og avsmaker. Men er vi flinke nok i den moderne verden til å nye godt av alle de smakene som livet har å by på?

Jeg vil tro at det er som med alt annet: Noen er bedre til å nyte godt av det livet har å by på enn andre.

Så har vi jo forskjellige interesser også. Og hva som gir en noe er jo svært subjektivt og individuelt.

Noen velger jo å kaste bort livet sitt på å ruse seg hver helg, og noen hver dag... Jeg sier kaste bort, fordi dette er langt i fra noe jeg selv kunne ha tenkt meg.

 

Man må ha utdannelse og man må ha suksess, andre måter å leve på er tabu og man vil falle ut fra samfunnet.

Nei. Man må ikke det. I visse miljøer så er det kanskje et press, men det er ikke nødvendigvis slik.

Det er ikke noe likhetstegn mellom det å ikke ha utdannelse og suksess (det siste er subjektivt) og leve annerledes og det å "falle ut i fra samfunnet". Enkelte mennesker ELSKER å jobbe, og gjøre noe nyttig for seg... Jeg sier "enkelte", men jeg vil tro at egentlig gjelder det de fleste....

 

 

Her ser du ikke poenget mitt.

Nei. OK. Vel, du står fritt til å utdype.

 

Hvor stor andel av befolkningen er det?

De fleste av oss faktisk. Dersom vi skaper verdier, av både åndelig og materiell art.

Det er deg og meg...

 

er det nødvendigvis den eneste måten å utrette mye på?

Nei. Man kan finne opp ting som gjør livet enklere for folk. Eller man kan hjelpe folk direkte.

 

Mange mennesker der ute ønsker å utrette noe med livet sitt på andre måter en det som samfunnet forteller dem at de skal gjøre,

Det er ikke samfunnet som forteller dem noen ting. De velger selv sin egen vei...

Samfunnet sier ingen ting egentlig. Kanskje mor og far har sagt noe til den personen det gjelder. Eller venner, eller what ever. Kan jo kalle dette samfunnet, men til syvende og sist er det en selv som avgjør hva man ønsker å gjøre med sitt liv....

 

men gjør de det ikke fordi det er tabu og man blir sett ned på og følger resten av sildestrømmen?

Kan du ta eksempler på valg som er tabu og som gjør at man blir sett ned på dersom man velger det?

 

Kan fra det innerste av det inne si at det livet du lever nå er givende for deg?

Givende nok, til at jeg gidder å leve. Det som gjør livet mitt givende er menneskene rundt meg, samt de interessene jeg har...

 

Det er selvsagt givende for mange, men jeg lurer på om det er noen andre som mener noe annent.

Jeg tror det må være få som ser det slik. At man gjør dette nå og da i løpet av livet, tror jeg alle gjør...

 

Utrette noe på jorden som du selv vil uten å tenke på hva andre mener.

Noen eksempler å trekke frem? =)

 

Hvorfor må alt være realistisk? Det er lov å drømme. Hvis du ikke mener det er nødvendig for ditt liv er jo det ikke noe annet enn bra for deg.

Stemmer...

Har du selv noe ønske om å utrette noe uten å tenke på hva andre mener? I så fall hva da?

Endret 5. desember 2012 av turbonello

[Arcturus2]

Orket ikke leste alle (de kverulerende) innleggene, men jeg vil påpeke følgende:

 

Trådstarter går utifra et premiss om at det å jobbe for mauertuen (kapitalismen) ikke gir noe. Det stemmer ikke, politisk eller kulturellt. Faktisk er kapitalismen eller vår norske blandingsøkonomi en forutsetning for at vi kan gjøre andre hyggelige aktiviteter på fritiden. Å jobbe for å tjene penger er i essensen lite givende, det er jeg enig i. Men det KAN være veldig givende. (F.eks om man er lege, brannman, sykepleier, kunstner, musiker, etc) Det å tjene til livets opphold gir muligheten til "noe mer". Det er på alle andre områder enn nødvendigvis lønnsslippen vi finner "mening". (Så langt det er aktuelt å være opptatt av mening.)

 

Høres ut som trådstarter fisker etter en metafysisk slutning. Noe slikt vil han ikke få fra meg.

[Rosario]

Trådstarter går utifra et premiss om at det å jobbe for mauertuen (kapitalismen) ikke gir noe.

 

Det er ikke noe god parafrasering av hva TS skrev

- Alle ledes inn i det samme rotteracet fra fødselen om at man gjøre det ene og det andre, en utdannelse og en jobb.

 

Mye av det vi lærer er basert på logikken: De som drikker vil miste hus og hjem

Ja, det er ikke til å unngå når man betaler 400 kr for en flaske sprit. De som drikker må betale dobbel skatt til felleskapet

 

Idag sendte TV noe om global oppvarming. Det norske prosjektet i Afrika hadde følgende lønnskala

1. Norsk disponent kr 500.000-700.000

2. Afrikansk arbeider kr. 3500 (1 : 170 i lønnsforskjell)

----------------------------------------------------------------

Ergo utdannelse lønner seg

---

 

Selvstendig næringsdrivende har dårligere vilkår enn ansettelse (alt som skjer skal være detaljkontrollert hvis man er selvstendig næringsdrivende)

Man ser det allerede på kommunale vs. private barnehager, to forskjellige lønnsnivå

Endret 4. desember 2012 av Rosario

[Lemongrass]

Orket ikke leste alle (de kverulerende) innleggene, men jeg vil påpeke følgende:

 

Trådstarter går utifra et premiss om at det å jobbe for mauertuen (kapitalismen) ikke gir noe. Det stemmer ikke, politisk eller kulturellt. Faktisk er kapitalismen eller vår norske blandingsøkonomi en forutsetning for at vi kan gjøre andre hyggelige aktiviteter på fritiden. Å jobbe for å tjene penger er i essensen lite givende, det er jeg enig i. Men det KAN være veldig givende. (F.eks om man er lege, brannman, sykepleier, kunstner, musiker, etc) Det å tjene til livets opphold gir muligheten til "noe mer". Det er på alle andre områder enn nødvendigvis lønnsslippen vi finner "mening". (Så langt det er aktuelt å være opptatt av mening.)

 

Høres ut som trådstarter fisker etter en metafysisk slutning. Noe slikt vil han ikke få fra meg.

 

Det å jobbe for maurtuen gir noe: verdiskapning for bedriften og staten, eller bare staten i tilegg til at du klarer å brøfø deg selv og din familie. Det kan også være givende for enkeltindivider, men er det givende for alle? Alle gjør jo det, ihvertfall føler alle at de burde gjøre det og føler at de skuffer seg selv og forventningene rundt dem dersom de ikke lykkes. Min oppfattning er at noen(og da må jeg bare påpeke igjen at det ikke gjelder alle) er missfornøyde med livssituasjonen deres. Det er greit nok at det er en forutsetning for å bedrive andre aktiviteter på fritiden, men når de tilbringer en så stor del av livet: 8 timer 5 dager i uken på aktiviteter som ikke er givende for dem tærer det på overskuddet og tid å tilbringe på ting de liker. Det er selvfølgelig mange som finner givende og meningsfylte yrkesveier, men hva med dem som ikke gjør det? Kan det også være at noen ikke klarer å finne seg tilrette med strukturen rundt det å være arbeidstager og student i samfunnet i dag, men kan like selve feltet man arbeider med?

 

Om jeg fisker etter noe vet jeg ikke selv en gang. Jeg ønsker bare dele noe av det jeg går rundt og undrer på og dette er et tema som ofte dukker opp i hodet mitt.

Endret 4. desember 2012 av Mos Def

[Zeph]

Du vil alltid måtte forholde deg til det politiske system her i verda. Du kan sjølvsagt flytte til eit land som er meir "fritt" i den forstand at folk driv på som dei vil, men eg trur ikkje det er noko betre liv.

 

Ut over det så kan du leve livet ditt som du sjølv vil, men vil du dra nytte av godene her i landet så må du samtidig rette deg etter lovverket.

[Rosario]

Ut over det så kan du leve livet ditt som du sjølv vil, men vil du dra nytte av godene her i landet så må du samtidig rette deg etter lovverket.

 

Det var en som ville være ute i naturen og bygde en gamme. Det ble rettsak av det. Her må gamme være helt temporær ifølge norsk lov.

De som bygger en bedrift må regne med at politikerne skal ha 50% av overskuddet. En suksess -> 1 mrd betyr også en suksess for politikerne -> 1 mrd

Endret 5. desember 2012 av Rosario

[Lemongrass]

Du vil alltid måtte forholde deg til det politiske system her i verda. Du kan sjølvsagt flytte til eit land som er meir "fritt" i den forstand at folk driv på som dei vil, men eg trur ikkje det er noko betre liv.

 

Ut over det så kan du leve livet ditt som du sjølv vil, men vil du dra nytte av godene her i landet så må du samtidig rette deg etter lovverket.

 

Det er klart man må det, og det er klart jeg forholder meg til det. Jeg undres alikevel veldig over hvor mange alternativer menneskene egentlig har her i verden og hvor fri man egentlig er i forhold til å leve livet slik man ønsker. Når alle ser ut til å dra i samme retning med utdannelse og jobb helt uten å stoppe opp å stille spørsmål ved dette undres jeg litt. Menneskene i samfunnet virker rett og slett alt for like og alle har de samme materielle målene, istedet for å leve livene sine på sin egen måte og utstråle sin unik identited. Er jeg helt på bærtur her som går rundt og tenker på dette? Vet at dette er veldig dypt og mange som kanskje ikke helt skjønner hva jeg prøver å si.

Endret 4. desember 2012 av Mos Def

[Arcturus2]

Ja, jeg syns du er litt på bærtur. Det er ikke noe ondsinnet ment i det overhodet Du tar utgangspunkt i en rekke premisser. Det er noe "feil" i hele vår levemåte som gjør oss mer misfornøyde. Dette likner litt på slagordet "eat-work-die" fra anarkistene. Jeg syns det er å nedskrive verdien av alt det flotte arbeidet vi har gjort. Kampen for likestilling, den industrielle revolusjon, finanssystemet, ja stort sett alt som er den verden vi lever i. Jeg er sannelig ikke sikker på om en alternativ leveform hadde bidratt med like mange nyvinninger og innovasjoner. Det er kult å kunne fly over hele verden for en billig penge. Eie sitt eget hus med flatskjerm, ha sportsbil i garasjen, hyttene på fjellet og på sørlandet, høye utdannelser og tilsvarende lønnslipper. Kanskje jeg avslører hvor godt mitt eget liv er i prosessen, men jeg mener det er særlig viktig å ikke ta for gitt alt vi faktisk har. Alternativet ville antakeligvis vært å bo i nettopp jordgammer og arbeidet steinhardt for å tyne ut ressurser fra jord og husdyr. Noen ville sagt at vi i vesten tyner ut ressurser fra sør-øst Asia og andre U-land. Jeg tror dette er et unyansert bilde, selvom det ligger noe i det.

 

Drømmen om en radikalt anderledes oppbygget samfunnsstruktur er det mange som har hatt. Fra anerkjente filosofer som Karl Marx til gærninger som Lenin/Stalin/Kim Il-Sung/Mao/Pol Pot/Hitler/Che Guvara, you name it. Det er derimot merkelig at verden over synes å trekkes i samme retning. Det er utslag her og der, Venezuela, Russland, Kina, Nord-Korea. Merkelig nok ser vi tendenser til at også de innfører i økende grad vestlige økonomiske praksiser og levemåter. En kan filosofere mye. Men historiebøkene (i den grad de er/kan være objektive) lyver ikke. Soviet er over og ut, og omtrent ingen bor i jordgammer. De fleste sammfunnslag har innslag av misfornøydhet med livet, som f.eks ensomhet, stress. Andre samfunnstrukturer ser derimot ikke ut til å løse det mellommennesklige problemer. Så langt jeg kan se er vår blandingsøkonomiske kapitalismetilnærming det beste vi har sett.

[Rosario]

Den Borgen reportasjen (global oppvarming..) hadde et og annet gullkorn. Den som bidro minst til verden var den malayiske billiardæren. Folk på New Guinea klaget ikke over lav levestandard. Så kommer noen og hogger ned skogen de lever av ... noen politikere hadde solgt den skogen til utlendinger Ulovlig - typisk politikere.

 

Andre samfunnstrukturer ser derimot ikke ut til å løse det mellommennesklige problemer. Så langt jeg kan se er vår blandingsøkonomiske kapitalismetilnærming det beste vi har sett.

 

Hvilken planet?

Endret 5. desember 2012 av Rosario

[twb]

Så langt jeg kan se er vår blandingsøkonomiske kapitalismetilnærming det beste vi har sett.

 

Her tror jeg du kanskje undervurderer betydningen av folkets nedarvede egenskaper. Den skandinaviske modellen fungerer ikke nødvendigvis like bra hos folkegrupper som ikke har den mellommenneskelige tillit som er medfødt hos oss.

 

Tillit skaper velferdsstaten – ikke omvendt: http://www.forskning...012/mars/315363

Endret 6. desember 2012 av twb

[Arcturus2]

Her tror jeg du kanskje undervurderer betydningen av folkets nedarvede egenskaper. Den skandinaviske modellen fungerer ikke nødvendigvis like bra hos folkegrupper som ikke har den mellommenneskelige tillit som er medfødt hos oss.

 

Tillit skaper velferdsstaten – ikke omvendt: http://www.forskning...012/mars/315363

 

Helt enig! ...det ble bare for mye å gå inn på. Takk!

[Spartapus]

Hvis jeg forstår deg riktig så sier du at det gir høyere livskvalitet å drive med selvrealisering i lystpregede aktiviteter som ikke må være styrt av deres nytteverdi for samfunnet? I så fall er jeg enig; det er den største frihet og den beste måten å leve på. Det er også den dyreste måten å leve på, og jeg har vanskelig for å se at den typen drømmer vil gjøre noe godt for andre enn de som har arvet nok penger til å leve på dem livet ut uten å jobbe.

 

Det beste en vanlig arbeidstaker kan gjøre i så måte er å få en jobb som er godt nok betalt til at man eventuelt kan jobbe i en stilling som er mindre enn 100% og allikevel leve godt. Dette er min egen plan.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg spør dere igjen som jeg gjorde innledningsvis med emnetittelen til dette emnet: Har du noen ganger følt at du ønsker noe mer av dette livet?

 

Ja - i massevis - og forbauselsen var stor når det gikk opp for meg at det føltes som om det manglet noe, men det viste seg å være fylt til trengsel der mangelen føltes, så derfor ble det å fjerne det meste av overflødigheter som samfunnet har klistret fast til en, og først da ble følelsen klar og ren og verdifull.

 

Less is more ...

 

[Lime Canes]

Ja, jeg syns du er litt på bærtur. Det er ikke noe ondsinnet ment i det overhodet Du tar utgangspunkt i en rekke premisser. Det er noe "feil" i hele vår levemåte som gjør oss mer misfornøyde. Dette likner litt på slagordet "eat-work-die" fra anarkistene. Jeg syns det er å nedskrive verdien av alt det flotte arbeidet vi har gjort. Kampen for likestilling, den industrielle revolusjon, finanssystemet, ja stort sett alt som er den verden vi lever i.

Den industrielle revolusjon og finanssystemet er oppfinnelser vi har gjort på bakgrunn av tidligere idéer i samfunnet. Det er ingen av disse tingene som er uerstattelige.

 

Jeg er sannelig ikke sikker på om en alternativ leveform hadde bidratt med like mange nyvinninger og innovasjoner. Det er kult å kunne fly over hele verden for en billig penge. Eie sitt eget hus med flatskjerm, ha sportsbil i garasjen, hyttene på fjellet og på sørlandet, høye utdannelser og tilsvarende lønnslipper. Kanskje jeg avslører hvor godt mitt eget liv er i prosessen, men jeg mener det er særlig viktig å ikke ta for gitt alt vi faktisk har. Alternativet ville antakeligvis vært å bo i nettopp jordgammer og arbeidet steinhardt for å tyne ut ressurser fra jord og husdyr.

Pre-civilization jobbet folk omlag fire timer om dagen, om man skal tro forskere. De siste 20 timene i døgnet brukte de på rekreasjon og sosiale aktiviteter. Dette arbeidsjaget er en menneskelig oppfinnelse: Det er ingenting som tilsier at vi behøver å jobbe åtte timer hver dag. Men så er det jo også sånn at man i Norge har fryktelig mange arbeidsplasser som er helt meningsløse også, da. Man jobber egentlig bare for å jobbe - for å tilpasse seg systemet.

 

Noen ville sagt at vi i vesten tyner ut ressurser fra sør-øst Asia og andre U-land. Jeg tror dette er et unyansert bilde, selvom det ligger noe i det.

Vi i Vesten tyner andre land for ressursene deres. Og ødelegger sannsynligvis mye mer enn vi liker å vite selv.

 

Drømmen om en radikalt anderledes oppbygget samfunnsstruktur er det mange som har hatt. Fra anerkjente filosofer som Karl Marx til gærninger som Lenin/Stalin/Kim Il-Sung/Mao/Pol Pot/Hitler/Che Guvara, you name it. Det er derimot merkelig at verden over synes å trekkes i samme retning. Det er utslag her og der, Venezuela, Russland, Kina, Nord-Korea. Merkelig nok ser vi tendenser til at også de innfører i økende grad vestlige økonomiske praksiser og levemåter. En kan filosofere mye. Men historiebøkene (i den grad de er/kan være objektive) lyver ikke. Soviet er over og ut, og omtrent ingen bor i jordgammer. De fleste sammfunnslag har innslag av misfornøydhet med livet, som f.eks ensomhet, stress. Andre samfunnstrukturer ser derimot ikke ut til å løse det mellommennesklige problemer. Så langt jeg kan se er vår blandingsøkonomiske kapitalismetilnærming det beste vi har sett.

Helt enig i at Norge er bedre enn Nord-Korea og Sovjet. Men hvorfor skal man systematisere alt i utgangspunktet?

[Rescue me]

Interessant tråd, enig i mye trådstarter. Men det er ingen problem å leve livet du vil heller , du må bare tørre å ikke gjøre som alle andre, og heller gå for dine egne mål, uansett hvor urealistiske andre sier de er. Sikter selv på en offshorejobb etter lærlingtiden da det gir gode muligheter for å reise. Om det ikke går som planlagt blir jeg nok å reise ut å se verden uansett, helt hvordan det kommer til å skje vet jeg enda ikke. Men man trenger ikke penger, selv synes jeg egentlig det er litt oppskrytt, nå har jeg sånn sett jobbet siden jeg var 14 år så har alltids hatt penger, kan hende jeg bare tar det for gitt.

 

Vurderte sterkt i sommer å bare reise, men gjorde det ikke, noe jeg har angret litt på i ettertid, så neste gang skal jeg hoppe i det. Er flere som reiser uten å ha penger, finnes slikt som coachsurfing (aldri prøvd, men hørt folk snakke om det) hvor man kan få gratis soveplass, og det er litt sykt hvor mye som kan skje når man er ute å reiser. Var på en 4 netters tur i sommer hvor jeg besøkte kjenninger på to forskjellige steder, men 2 av nettene sov jeg hos randoms jeg hadde møtt.

 

Man må bare prioritere, og gidde å jobbe for å nå målene sine. Vi mennesker er late, vi vil spare tid og energi, om man vil oppnå målene sine kan man ikke tenke slik.

 

Så i går denne videoen av Tyler fra Real Social Dynamics (sjekke/selvhjelp-selskap), synes den passer inn.

 

[theGunner76]

Mer enn hva? Stå opp hver morgen, sende barna på barnehage, sfo og da overlate oppveksten deres til noe utenfor min direkte påvirkning, for så å hente de 3 timer før de skal legge seg? På de tre timene skal det lages mat, sjekke lekser, besøk o.l. og samtidig klage på at moralen blant unge nå til dags forfaller? Eller tenker du på å trå inn i de voksnes rekker i den tro om at mennesker faktisk hørte på moralpreiken fra sine foreldre om lyging, baksnakking og inn- ekskludering, for så å oppleve at voksne er de verste. Ja, hver dag.

Jeg har hele tiden sagt at jeg forguder individet, men skeptisk til flokken. En flokk må ledes og det er i drivkreftene til å være den ene, problemene oppstår. Kapitalismen og demokratiet er to rådende felles multiplum som jeg må bøye meg for. Det er mange slike. Mange fler enn vi er villige til å innrømme. I familien, skolegården, arbeidsplassene våre eller i vennegjengen. Det er kanskje dette trådstarter snakker om? At vi har for mange påtvungne fellesnevnere? Største feilen mennesket gjorde var å skille seg fra naturen, spør du meg. Da tenker jeg på de utallige kirkene av alle slag, som påstod at vi er hevet over all natur? Jeg linket en dokumentar i en annen tråd som jeg anbefaler alle å se. Den finnes på nrk sine nettsider og heter «Bunnen er nådd». Kort fortalt, vi har ødelagt for mange økosystemer i havet, slik at mange større, mer viktige for oss, holder på å kollapse. Man kan tro på hva man vil i slike skremselsfilmer, men faktum er at istedenfor å lete etter en gud utenfra, må vi heller lete inne i oss selv. Vi må erkjenne at vi er et dyr, en organisme, på lik linje med alle de andre dyrene og plantene vi har rundt oss. Vi kan heve oss over naturen, men kun gjennom samarbeid. Det vil aldri skje. Kanskje fordi kapitalismen elsker rovdyret i oss? Rovdyr bør behandles med respekt, men den forsvinner fort i et demokrati for en aperase som ledes lettere jo flere de er… Så ja, jeg kunne tenke meg en global tankevekker. Den må tydeligvis være ganske svær, i og med at ingen av de andre tegna ser ut til å synke inn… Men for all del. La oss fråtse i julen som ikke har vært en høytid på lang lang stund, samtidig som den starter i september!