Jul, en kristen høytid?

[thepill]

Der tar du skammelig feil En løyser MASSE i psykiatri ved å sei at det skuldast Djevelen. Fordi når ein veit kva som er årsaka, så veit en kva en skal bekjempe den med; Guds Ord (Ef.6). Fordi vår kamp er ikkje mot kjøt og blod, men mot maktene i ånderommet og mørkets herre.

hvorfor kan ikke din allmektige gud ta bort djevelen? eller er han ikke så allmektig? hvorfor i alle dager klarer ikke guden din å spre budskapet sitt bedre? det finnes millioner av mennesker som ikke har hørt om gud og jesus...

[Abigor]

Der tar du skammelig feil En løyser MASSE i psykiatri ved å sei at det skuldast Djevelen. Fordi når ein veit kva som er årsaka, så veit en kva en skal bekjempe den med; Guds Ord (Ef.6). Fordi vår kamp er ikkje mot kjøt og blod, men mot maktene i ånderommet og mørkets herre.

Så har du hvertfall bevist at du ikke har noen form for utdanning innen psykiatri. Har du noen utdanning utenom å lese bibelen på egenhånd?

[Disippelen]

hvorfor kan ikke din allmektige gud ta bort djevelen? eller er han ikke så allmektig? hvorfor i alle dager klarer ikke guden din å spre budskapet sitt bedre? det finnes millioner av mennesker som ikke har hørt om gud og jesus...

 

Jo, han kan, og han skal! Men ikkje før tida er inne, les Oppenbaringsboka for meir info.

 

Fordi Guds plan var aldri å vise seg fysisk for alle Han kunne ha komt no og vist seg midt på Time Square eller noko slikt, men det ville ikkje hatt noko for seg. Husk det Jesus sa til Tomas etter at han hadde fått sjå Jesus etter å ha tvilt; "Du trur fordi du har sett, salige er dei som trur utan å sjå"

[тurbonєℓℓo]

Arvesynd gjelder.

Ikke egentlig... Ikke dersom du ikke tror at menneskeheten stammer ned til to personer Adam og Eva og ikke tror på skapslsesmyten, myten om paradis i edens hage etc. For oss så er arvesynd en usann myte, akkurat på samme måte som skapelsesberetningen, syndefloden, at mennesker i følge bibelen ble over 900 år, og så videre. Alt er vranglære fra den ene siden til den andre.

 

"Lat oss samanlikna dette med det som hende då synda kom inn i verda. Synda kom ved eitt menneske, og med synda kom døden.

Poenget mitt må jo være at dette er inni hamperæva usannsynlig. Tørr du å nevne for denne kritikeren her, hvordan det kan ha seg at synda kom ved ett menneske? Sannsynligvis ikke. Det vil høres alt for mytologisk ut? Hva var grunnen til at Gud plantet et farlig narretre i hagen, samt skape en snakkende slange med armer og bein (han ble senere dømt til å krype på buken, så han måtte jo hatt armer og bein?) som hadde de egenskapene som skulle til for å narre Adam og Eva til synd?

 

Og døden nådde alle menneske fordi dei alle synda." Rom. 5:12.

Dette er bare Paulus sin tolkning av myten om Eden. Jeg tror ikke at grunnen til at vi dør, er fordi de tidligste forfedrene våre ble lurt av en Djevel som en allmektig og allgod, allvitende (vet alt på forhånd etc) Gud hadde skapt og satt i hagen for å lure dem. Det er irrasjonelt. Det er ulogisk. Det er, tåpelig...

 

men sidan du vil ha deg fråbedt å bli kalt syndar, meiner du at du ikkje er ein syndar?

Det er dine ord. Jeg har ikke sagt at jeg vil ha meg frabedt å bli kalt synder eller noe som helst.

 

I så fall hvor sier jeg det?

 

Uansett: Jeg syndet ikke da jeg ble født.... Jeg gjorde ingen ting galt.... Jeg vet ikke hvor mange år fra fødselen jeg ikke gjorde noe galt, men det er jo en god stund... Noen år vil jeg tippe. Men den tåpelige vranglæren i bibelen vil altså ha det til at jeg, da jeg var nyfødt, og i tiden etter, var en synder. How come? Er det rasjonelt å anta at en gammel bok skrevet av mennesker som skrev ned drømmene sine som om det var historiske faktum, kan gi et godt svar på hvorfor vi dør? Hvorfor vi gjør gale ting osv?

 

Har du aldri gjort noko galt?

Jo... Men det er ikke dette vi snakker om. Vi snakker om bibelsk synd. Altså vi snakker om total nonesense. Sludder og vås.... Endret 20. desember 2012 av turbonello

[thepill]

Jo, han kan, og han skal! Men ikkje før tida er inne, les Oppenbaringsboka for meir info.

 

Fordi Guds plan var aldri å vise seg fysisk for alle Han kunne ha komt no og vist seg midt på Time Square eller noko slikt, men det ville ikkje hatt noko for seg. Husk det Jesus sa til Tomas etter at han hadde fått sjå Jesus etter å ha tvilt; "Du trur fordi du har sett, salige er dei som trur utan å sjå"

hvordan kan du forsvare guden din med alle disse unnskyldningene?

[Zapticon]

jol/vinterblodt er en høytid! men det er vel egentlig ikke julefeiringen din heller da... den inneholder jo mer hedensk innhold en kristent!

 

Det er ikkje heilt sant. Før i tida blota dei til gudane ja, men ei høgtid er definert som ein religiøs festdag. Veit ikkje om den hedenske ofringa er tilstrekkjeleg for å bli kalla religion.

[SonicDragon]

Respekt er noe du gjør deg fortjent til, ikke noe du får gratis.

 

(redigerte denne posten til en litt mer vennlig tone, skrev litt for surt i stad sorry)

 

FEIL! Respekt skal du vise til hvem som helst så lenge de ikke er slemme mot deg, logisk.

Sa lenge man ikke kjenner til oppførselen/personligheten til mennesket skal du respektere det. Om ikke, er det etter min mening drittsekk oppførsel.

Endret 20. desember 2012 av Epic Score

[LiamH]

Det individet som har forankring i sin egen natur.

 

Individets natur er egoisme og overlevelse.

 

Hjelp til hva som helst. Etter å ha hjulpet folk, sier Jesus Kristus flere steder, "din tro har frelst (hjulpet) deg" så din tro er en forutsettning, for at noe skal skje. Helvete har du selv skapt, også der er det du selv som står bak det hele.

 

Jesus sier "din tro har frelst deg". Hva innebærer frelse? Jo, frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus og dermed innpass i Guds rike og et evig liv.

 

Er du av typen som "ikke tror" på Helvete?

 

Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! (Luk. 12: 5)

 

Er det virkelig jeg som har skapt Helvete og som "står bak det hele"?

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du mener med den uttalelsen.

 

 

FEIL! Respekt skal du vise til hvem som helst så lenge de ikke er slemme mot deg, logisk.

Sa lenge man ikke kjenner til oppførselen/personligheten til mennesket skal du respektere det. Om ikke, er det etter min mening drittsekk oppførsel.

 

Vanlig høflighet og respekt er to helt forskjellige ting. Jeg er svært hyggelig mot mange jeg ikke eier respekt for.

Endret 20. desember 2012 av LiamH

[LiamH]

Jeg holder vår diskusjon separat for ordens skyld.

 

Fordi? Me har snakka om dette, når det gjeld deira religiøse tru er det ikkje alltid logikk og rasjonalitet er relevant. Betyr det at dei ikkje har evne til å tenkje kritisk om andre ting i verda? Nei. Her er det kun snakk om religionsdebatten. Me har då eit kristent parti i Noreg som heng med på notane.

 

Fordi du gang på gang har henvist til at de bruker blind tro og ukritisk tankegang som er blottet for logikk.

 

Det skal samtidig sier at man godt kan ha kunnskap om ting, ta valg og fungere helt fint i livet selv om du ikke er kritisk tenkende.

 

Til dels einig her faktisk. Enn så lenge iallfall, lærer nok meir etterkvart. Men ikkje sei at religiøse ikkje evner å reflektere og tenkje logisk utanfor religiøs tenkning.

 

Jeg har ikke sagt det.

 

Din persepsjon av religion er skremmande. Ja, det finst nok mange ufyselige soger rundt religiøse hendingar, men du har ingen som helst grunnlag for å påstå at det er egoistiske motiv som står i høgsetet samanlikna med solidaritet når det kjem til religion. Eg seier ikkje at dette ikkje er sant, eg seier berre at det er synsing frå di side, og noko som ikkje bør slås fast, men som bør seiast med ein tanke tvil. ALLE er egoistiske i sine instinkt, men me har fått tildelt fornuft til å opptre altruistisk óg.

 

Jeg snakker alltid ut fra MEG og MINE oppfatninger. Jeg kan ikke prate på vegne av andre. Jeg kan likevel ha en oppfatning av andre og argumentere for den.

 

Jeg har sittet gjennom begravelser/gudstjenester/konfirmasjons-skole/bryllup etc. og hørt på Presten som står og forteller hvor fantastisk det er at alle som sitter i dette huset skal til Himmelen. Hva skjer med resten? Noen som bryr seg?

 

Religion er underkastelse for en eller flere guder. Når noe underkaster seg er det for belønning eller for å unngå straff. Hvordan kan du da si at ikke motivet er primært egoistisk?

 

Jeg sier overhodet ikke at troende ikke er i stand til å gjøre gode ting, men jeg er klar på at god moral og konsekvens-etikk ikke er en del av bildet hvis religion er motivasjonen for deres "gode handlinger". Det gir ingen mening å bry seg om samfunnet hvis man underkaster seg og forherliger en Gud som skal ødelegge dette samfunnet og mange av dets innbyggere, samtidig som man faktisk venter, med positiv innstilling, på at dette skal skje.

Endret 20. desember 2012 av LiamH

[Abigor]

Det er ikkje heilt sant. Før i tida blota dei til gudane ja, men ei høgtid er definert som ein religiøs festdag. Veit ikkje om den hedenske ofringa er tilstrekkjeleg for å bli kalla religion.

Er ikke en norrøn religiøs festdag nok til til å kalle høytiden religiøs? Si meg, er den kristne påsken en høytid? Var påsken tilstrekkelig for å bli kalt religion?

[hugRmunR]

(redigerte denne posten til en litt mer vennlig tone, skrev litt for surt i stad sorry)

 

FEIL! Respekt skal du vise til hvem som helst så lenge de ikke er slemme mot deg, logisk.

Sa lenge man ikke kjenner til oppførselen/personligheten til mennesket skal du respektere det. Om ikke, er det etter min mening drittsekk oppførsel.

 

Forskjell på respekt og toleranse.

[Abigor]

Respekt er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man får gratis eller automatisk. Selv politiet er klar over dette.

[Zapticon]

Er ikke en norrøn religiøs festdag nok til til å kalle høytiden religiøs? Si meg, er den kristne påsken en høytid? Var påsken tilstrekkelig for å bli kalt religion?

 

Kjem an på korleis ein definerar religion. Og påsken er ikkje ein religion, og nei, det er ikkje tilstrekkjeleg for å bli kalla religion. Dette blir som i Menon-dialogen mellom Sokrates og Platon, Platon (Menon) går ut frå at ein del av heilheten er tilstrekkjeleg for å skildre heilheten.

 

Respekt er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man får gratis eller automatisk. Selv politiet er klar over dette.

 

Forklar då korleis ein person fortjener din respekt. Gje meg ei oppskrift på kriterier.

[Abigor]

Kjem an på korleis ein definerar religion. Og påsken er ikkje ein religion, og nei, det er ikkje tilstrekkjeleg for å bli kalla religion. Dette blir som i Menon-dialogen mellom Sokrates og Platon, Platon (Menon) går ut frå at ein del av heilheten er tilstrekkjeleg for å skildre heilheten.

Det er ikkje heilt sant. Før i tida blota dei til gudane ja, men ei høgtid er definert som ein religiøs festdag. Veit ikkje om den hedenske ofringa er tilstrekkjeleg for å bli kalla religion.

 

En spesifikk høytid er ikke tilstrekkelig for å bli kalt religion?

 

Hvilken spesifikk høytid er tilstrekkelig for å bli kalt religion?

 

Hvorfor har det noe å si om høytiden er religion i seg selv? Det er da ingen som snakker om at påsken er religion eller jul er religion. Norrøn religion i seg selv er religion nok. Den opprinnelige hedenske jula var en viktig del i denne religionen.

 

Er det bare kristendommen som kvalifiserer til å telle som religion? Eller er det bare monoteisme? Eller er det bare de religionene som du har lært om på skolen som kvalifiserer?

Endret 21. desember 2012 av Abigor

[Zapticon]

Fordi du gang på gang har henvist til at de bruker blind tro og ukritisk tankegang som er blottet for logikk.

 

Som du i utgangspunktet meinte sjølv uansett, som du skreiv i førre innlegg. Ikkje klandr meg for dine oppfatningar av religiøse.

 

Det skal samtidig sier at man godt kan ha kunnskap om ting, ta valg og fungere helt fint i livet selv om du ikke er kritisk tenkende.

 

Korrekt, men ein kan også vere religiøs, fungere i samfunnet, og samtidig vere kritisk tenkjande. Bjørn Are Davidsen er eit godt eksempel på dette. Kristen av tru, og samtidig ei vitskapeleg interesse samt at han er knytta til foreininga Skepsis.

 

Jeg har ikke sagt det.

 

Jo, det har du. Du seier jo gong på gong at religion og kritisk tenking ikkje kan fungere ilag. At du no benektar ein slik openbar påstand frå di side synest eg er rart. Er jo dette vår debatt handlar om i bunn og grunn.

 

Jeg snakker alltid ut fra MEG og MINE oppfatninger. Jeg kan ikke prate på vegne av andre. Jeg kan likevel ha en oppfatning av andre og argumentere for den.

 

Og det er heilt greit, så lenge du ikkje snakkar som om du er overtydd og veit alt. Viktig å vise eit ope sinn og kunne endre på sine oppfatningar, sjølvsagt om det lar seg gjere.

 

Jeg har sittet gjennom begravelser/gudstjenester/konfirmasjons-skole/bryllup etc. og hørt på Presten som står og forteller hvor fantastisk det er at alle som sitter i dette huset skal til Himmelen. Hva skjer med resten? Noen som bryr seg?

 

Det tek eg ikkje stilling til, er sjølv ikkje truande.

 

Religion er underkastelse for en eller flere guder. Når noe underkaster seg er det for belønning eller for å unngå straff. Hvordan kan du da si at ikke motivet er primært egoistisk?

 

Det går ikkje an å skrive "religion er ...". Skriv i så fall at "ein stor del av religion er ...". Begrepet er for stort til å definerast i korte setningar. Ser forresten ikkje korleis det å underkaste seg av dei to grunnane ikkje kan begrunnast egoistisk. Eg vil ikkje bli straffa, egoistisk, eg vil bli belønna, egoistisk. Vår egoisme ligg i våre instinkt, vår altruisme og godet mot andre ligg i vår fornuft.

 

Jeg sier overhodet ikke at troende ikke er i stand til å gjøre gode ting, men jeg er klar på at god moral og konsekvens-etikk ikke er en del av bildet hvis religion er motivasjonen for deres "gode handlinger".

 

Religionen er ikkje motivasjonen, religionen er omgrepet som forklarar heilheten i ei samla gruppe som trur på noko i fellesskap. Ein motivasjon for ei handling har mange sider. Ein gjer noko i tru om at det gledar andre, men på eit plan gjer ein det óg for å dempe samvit og glede seg sjølv. Ser ikkje heilt korleis motivasjonen uansett skal vere avgjerande for konsekvensen av handlinga. Effektane av handlinga spreier seg på same måte uansett, tankemønsteret treng ikkje bety noko.

 

Det gir ingen mening å bry seg om samfunnet hvis man underkaster seg og forherliger en Gud som skal ødelegge dette samfunnet og mange av dets innbyggere, samtidig som man faktisk venter, med positiv innstilling, på at dette skal skje.

 

Du har visst svaret på alt du. Det er ikkje berre svart og kvitt, kristne har også innsett at ein må ta del i samfunnet og livet me lever her på jorda. Det at dei er kristne og dermed følgjer blindt dei ti bod gjer mulegvis at dei gjer meir for samfunnet enn andre. Eg forstår at det kan vere vanskeleg å begi seg ut på tanken om eit ynskje om himmelen, men personleg forstår eg det godt, då livet ikkje er nokon dans på roser. Men det er nok dei færraste som går og håpar på dommedag.

[Zapticon]

En spesifikk høytid er ikke tilstrekkelig for å bli kalt religion?

 

Igjen, kjem an på definisjonen av religion. Eg har ikkje nok kunnskap om norrøn religion til å uttale meg. Ei høgtid er ein religiøs festdag, så logisk sett er noko ein religion om den har ei høgtid. Men samtidig må religionen faktisk vere ein religion for at festdagen skal kallast høgtid, så det blir som å seie at "alle ungkarer er ugifte".

 

Hvilken spesifikk høytid er tilstrekkelig for å bli kalt religion?

 

Høgtid og religion heng tett i saman der den eine er avhengig av den andre, men ikkje nødvendigvis omvendt.

 

Hvorfor har det noe å si om høytiden er religion i seg selv? Det er da ingen som snakker om at påsken er religion eller jul er religion. Norrøn religion i seg selv er religion nok. Den opprinnelige hedenske jula var en viktig del i denne religionen.

 

Kan du forklare meg spesifikt igjen kva som er den opprinnelege hedenske jula? Gjerne med historiske årstal.

 

Er det bare kristendommen som kvalifiserer til å telle som religion?

 

Nei, og dette er ingen filosofitråd.

 

Eller er det bare monoteisme? Eller er det bare de religionene som du har lært om på skolen som kvalifiserer?

 

Veldig nysgjerrig for tida ser eg. Eg kan ikkje svare deg på dette.

[Abigor]

Igjen, kjem an på definisjonen av religion. Eg har ikkje nok kunnskap om norrøn religion til å uttale meg. Ei høgtid er ein religiøs festdag, så logisk sett er noko ein religion om den har ei høgtid. Men samtidig må religionen faktisk vere ein religion for at festdagen skal kallast høgtid, så det blir som å seie at "alle ungkarer er ugifte".

Norrøn religion er religion på samme måte som alle andre religioner er det. Det er ingen kriterier norrøn religion mangler som andre religioner har.

Høgtid og religion heng tett i saman der den eine er avhengig av den andre, men ikkje nødvendigvis omvendt.

Enig. En høytid er ikke noen religion, men en høytid er en del av en eller flere religioner.

[V?rbris]

Jul, fellesnordisk navn på den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. Da ordet jul også forekommer i andre germanske språk (med et avledet månedsnavn, norrønt ýlir), må det her være tale om en eldgammel fellesgermansk fest. Festen skulle, etter de norrøne kilder, holdes for et godt år, og man skulle ha jule-øl og drikke gudenes minne.

Til julen har det i tidens løp knyttet seg forestillinger av forskjellig opphav. Noen har holdt julen for en fest til ære for solens gjenkomst, men folketroen og de skikker som er knyttet til julen, gir bare svake holdepunkter for en slik antagelse. Snarere synes julen å være forbundet med jordbruket som en fest ved slutten av arbeidsåret, og en rekke kultiske handlinger med vegetasjons-symboler spiller en stor rolle i skikkene.

Enkelte forskere har ment at julebukken hører hit, en bukk som opprinnelig ble slaktet til jul for godt år. Senere er ordet brukt om en person som gikk omkring i julen kledd i en lodden fell og gjerne utstyrt med bukkemaske. Andre har ment at julebukken er en rest av middelalderens kirkelige opptog, hvor den som representerte djevelen, var forsynt med hornmaske. Det er sannsynlig at sørligere maskeskikker tidlig har vært kjent og brukt i Norden. Julesvein var et annet navn på forkledde omvandrende personer, men dette ordet kunne også brukes om halmfigurer og om en gruppe av skremselsvettene som var på ferde ved juletider.

I det hele er fruktbarhetsfortolkningene blitt noe redusert i senere forskning, enda fruktbarhetsriter sikkert har spilt en viss rolle. Det er riktignok tvilsomt om julegrisen kan føres tilbake til Frøys offer (en galte), men forestillingene er klarere når det gjelder julekake (julebrød). En slik kake eller et brød ble gjemt i kornkisten. Under pløyingen om våren ble den delt mellom onnefolket og hesten, og noe ble blandet i frøkornet.

Julen var den tid da de overnaturlige vesener på grunn av mørket hadde friere spillerom enn ellers. Da søkte de døde tilbake til sitt hjem på Jorden, da måtte man ved tjærekors over døren og på øltønner verge seg mot det ridende følge som farer gjennom luften og kalles oskorei eller julerei.

Etter innføringen av kristendommen i Norden ble julen en fest til minne om Kristi fødsel. Det varte temmelig lenge før kirken innførte denne minnefesten, og da Jesu fødselsdag er ukjent, ble julen i begynnelsen feiret til forskjellige tider, bl.a. 6. januar. Først omkring midten av 300-tallet ble 25. desember den vanlige festdag i Roma; før var dette festdag for solguden (Sol Invictus). Julen regnes i Norge å vare til 13. januar (20. dag jul).

Flere av de mest populære juleskikkene er av forholdsvis sen dato, f.eks. juletreet. Julenissen dukker først opp på 1800-tallet og har sitt opphav i en mistydning av bilder av den hvitskjeggete St. Nikolaus; helgenen ble oppfattet som en nisse (tomte).

 

http://snl.no/jul

 

 

Jul (fra norrønt jól ^[1] eller jólablót) er feiringen av den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. I tidligere tider var jul betegnelsen på en hedensk feiringen av midtvinterdagen i Norden.

Den kristne juledagen er 25. desember. Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår. Når vi har sløyfet skuddårsdagen i 2100, vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember.

Selve navnet jul stammer fra norrønt jól ^[2] eller jólablót, fra den opprinnelige, hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul».

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel,^{[note 1]} men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. Engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber, og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Særkristne element som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften skjer også mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.

Julen slik som den ble feiret i Norge og eller i Norden i dag er en synkretistisk høytid som hovedsakelig inkluderer trekk fra den kristne kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne julen, i tillegg til enkelte trekk fra blant annet den jødiske lysfesten hanukká.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Jul

Endret 21. desember 2012 av Vårbris

[Zapticon]

Norrøn religion er religion på samme måte som alle andre religioner er det. Det er ingen kriterier norrøn religion mangler som andre religioner har.

 

Sannsynlegvis korrekt det.

 

Enig. En høytid er ikke noen religion, men en høytid er en del av en eller flere religioner.

 

Nettopp. La oss gå tilbake til trådens kjerne igjen, er jula ei kristen høgtid? Vel, me har slått fast at høgtid er knytta til religion, og jul er sentralt for kristne. Så på overflata, ja. Så var det opprinnelsen. Eg vil grava litt djupare for å finne røttene. Fann eit par gode artikkel om dette:

 

http://dekodet.blogspot.no/2011/12/en-dag-er-skapt-i-myteland.html

http://dekodet.blogspot.no/2012/12/hedensk-eller-hakonsk-jul.html

 

 

 

Jul, fellesnordisk navn på den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. Da ordet jul også forekommer i andre germanske språk (med et avledet månedsnavn, norrønt ýlir), må det her være tale om en eldgammel fellesgermansk fest. Festen skulle, etter de norrøne kilder, holdes for et godt år, og man skulle ha jule-øl og drikke gudenes minne.

Til julen har det i tidens løp knyttet seg forestillinger av forskjellig opphav. Noen har holdt julen for en fest til ære for solens gjenkomst, men folketroen og de skikker som er knyttet til julen, gir bare svake holdepunkter for en slik antagelse. Snarere synes julen å være forbundet med jordbruket som en fest ved slutten av arbeidsåret, og en rekke kultiske handlinger med vegetasjons-symboler spiller en stor rolle i skikkene.

Enkelte forskere har ment at julebukken hører hit, en bukk som opprinnelig ble slaktet til jul for godt år. Senere er ordet brukt om en person som gikk omkring i julen kledd i en lodden fell og gjerne utstyrt med bukkemaske. Andre har ment at julebukken er en rest av middelalderens kirkelige opptog, hvor den som representerte djevelen, var forsynt med hornmaske. Det er sannsynlig at sørligere maskeskikker tidlig har vært kjent og brukt i Norden. Julesvein var et annet navn på forkledde omvandrende personer, men dette ordet kunne også brukes om halmfigurer og om en gruppe av skremselsvettene som var på ferde ved juletider.

I det hele er fruktbarhetsfortolkningene blitt noe redusert i senere forskning, enda fruktbarhetsriter sikkert har spilt en viss rolle. Det er riktignok tvilsomt om julegrisen kan føres tilbake til Frøys offer (en galte), men forestillingene er klarere når det gjelder julekake (julebrød). En slik kake eller et brød ble gjemt i kornkisten. Under pløyingen om våren ble den delt mellom onnefolket og hesten, og noe ble blandet i frøkornet.

Julen var den tid da de overnaturlige vesener på grunn av mørket hadde friere spillerom enn ellers. Da søkte de døde tilbake til sitt hjem på Jorden, da måtte man ved tjærekors over døren og på øltønner verge seg mot det ridende følge som farer gjennom luften og kalles oskorei eller julerei.

Etter innføringen av kristendommen i Norden ble julen en fest til minne om Kristi fødsel. Det varte temmelig lenge før kirken innførte denne minnefesten, og da Jesu fødselsdag er ukjent, ble julen i begynnelsen feiret til forskjellige tider, bl.a. 6. januar. Først omkring midten av 300-tallet ble 25. desember den vanlige festdag i Roma; før var dette festdag for solguden (Sol Invictus). Julen regnes i Norge å vare til 13. januar (20. dag jul).

Flere av de mest populære juleskikkene er av forholdsvis sen dato, f.eks. juletreet. Julenissen dukker først opp på 1800-tallet og har sitt opphav i en mistydning av bilder av den hvitskjeggete St. Nikolaus; helgenen ble oppfattet som en nisse (tomte).

 

http://snl.no/jul

 

 

Jul (fra norrønt jól ^[1] eller jólablót) er feiringen av den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. I tidligere tider var jul betegnelsen på en hedensk feiringen av midtvinterdagen i Norden.

Den kristne juledagen er 25. desember. Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår. Når vi har sløyfet skuddårsdagen i 2100, vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember.

Selve navnet jul stammer fra norrønt jól ^[2] eller jólablót, fra den opprinnelige, hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul».

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel,^{[note 1]} men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. Engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber, og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Særkristne element som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften skjer også mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.

Julen slik som den ble feiret i Norge og eller i Norden i dag er en synkretistisk høytid som hovedsakelig inkluderer trekk fra den kristne kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne julen, i tillegg til enkelte trekk fra blant annet den jødiske lysfesten hanukká.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Jul

 

 

 

Konstruktivt.. Eg måtte faktisk sende inn korrigeringsforslag på SNL-artikkelen. Det stod "vintersolverv (midtvintersfest)". Fekk godkjent fjerning av midtvintersfest.

[Gjest Bruker-95147]

Individets natur er egoisme og overlevelse.

 

Ja, det kan nok stemme, og de lærde strides om hvilke egenskaper i overlevelsesstrategiene, som er mest fremtredende. Og altruismen er av buddhistene, holdt for å være den sterkeste og mest verdifulle komponenten i strategiene.

 

Morality, then, is a synthesis of the biological and the cultural, of the unlearned, the discovered and the invented. Babies possess certain moral foundations — the capacity and willingness to judge the actions of others, some sense of justice, gut responses to altruism and nastiness. Regardless of how smart we are, if we didn’t start with this basic apparatus, we would be nothing more than amoral agents, ruthlessly driven to pursue our self-interest. But our capacities as babies are sharply limited. It is the insights of rational individuals that make a truly universal and unselfish morality something that our species can aspire to.