Leder av Civita - Kristin Clemet. Har hun solgt sin sjel til liberalistene?

[Politrikks]

En eller flere nettartikler om hva nasjonal liberalisme er. Gjerne fra ulike synspunkter - ståsteder. Er DLF et nasjonalt liberalistisk parti?

 

Begrepet nasjonal liberalisme er nytt for meg.

 

Jeg vil kalle DLF et nasjonalliberalistisk parti, kanskje mest grunnet DLF's syn på en sterk sikkerhetsstat, og synet på islam. DLF ønsker så vidt jeg vet ingen nasjonale restriksjoner på handel. Men det er først og fremst et objektivistisk parti.

 

Jeg kjenner ikke til noen spesielle artikler om dette.

[Irrasjonell]

Jeg er uenig. Liberalisme er individualisme, sosialisme er kollektivisme. Men, jeg vil fortsatt korrigere meg selv. Sosialisme og liberalisme er ikke motsetninger per se, siden sosialisme er et økonomisk system, men sosialisme og kapitalisme er motsetninger. Som kjent henger kapitalisme sterkt sammen med liberalisme og individualisme.

 

På hvilken måte mener du nyliberalisme går mot "labor theory of property"?

 

Liberalisme er fokuset på individuelle rettigheter, ja. Det finnes også sosialister som er individualister. Eller konservative som ofte fokuserer på grupper fremfor individer.

 

Fokuset på hvem som gjør arbeid og deres rett til fruktene av arbeidet er ikke eksisterende. Jeg ønsker ikke å starte enda en diskusjon om arbeid og kapitalisme, men min forståelse av Locke baserer seg på at en har rett til fruktene av arbeidet en selv gjør, eiendom opprettes ved eget arbeid, og ingen har rett til mer ressurser enn de har behov for. Ikke noe av dette passer inn i dagens samfunnsorden. Locke mente jo ikke engang at man hadde en naturlig rett til arv, da dette var en menneskeskapt rett, og et spørsmål som tilhørte politikken. Eller at naturressurser var felleseie.

 

Det finnes jo også mange andre liberale teoretikere. Det jeg oppfatter å være typisk for dagens diskusjon, er at man trekker frem personer som har laget teorier basert på de gamle teoriene om laissez-faire, slik som Friedman, Hayek, Mises, o.l. som alle skriver om økonomi.

 

Jeg mener liberalisme og sosialisme har forskjellige utgangspunkt, hvor liberalismen representerte en motstand mot absolutte monarkier og forskjellige typer undertrykkelse og mangel på individuelle rettigheter, mens sosialismen angriper arbeidet og var noe som først kom med den industrielle revolusjonen og opprettelsen av de typiske klassesamfunnene.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg vil kalle DLF et nasjonalliberalistisk parti, kanskje mest grunnet DLF's syn ... og synet på islam.

 

Interessant.

 

Hvordan skiller det synet seg fra andre norske partier, som liberale Venstre og markedsliberlistiske FrP?

[Ron Swanson]

FrP og DLF har vel et noenlunde likt syn på islam, bortsett fra at DLF ikke vil forby diverse klesplagg o.l

[Politrikks]

Ikke noe av dette passer inn i dagens samfunnsorden.

 

Nå mener jeg personlig at man ikke kan betegne Norges økonomiske system som (bare)kapitalistisk. Det er et blandingssystem, så her er jeg forsåvidt enig i at dette ikke er særlig (klassisk)liberalistisk.

 

sosialismen angriper arbeidet og var noe som først kom med den industrielle revolusjonen og opprettelsen av de typiske klassesamfunnene.

 

Klasser har det vært lenge før det, og sterkere kontraster mellom klassene tør jeg også påstå. For meg virker det rart at sosialismen dukket opp når den gjorde, på et tidspunkt der klasseskillene ble mindre for første gang siden de gamle stammesamfunnene.

 

Interessant.

 

Hvordan skiller det synet seg fra andre norske partier, som liberale Venstre og markedsliberlistiske FrP?

 

Disse to partiene er mye mer restriktive i sin økonomiske og sosiale politikk. De er etter mitt syn moderne sosialdemokrater.

[Gjest Slettet+9871234]

Disse to partiene er mye mer restriktive i sin økonomiske og sosiale politikk. De er etter mitt syn moderne sosialdemokrater.

 

Det er nok ditt syn.

[Politrikks]

Det er nok ditt syn.

 

Evt. SF's. Jeg har glemt hvem jeg var da.

[Gjest Slettet+9871234]

Klasser har det vært lenge før det, og sterkere kontraster mellom klassene tør jeg også påstå. For meg virker det rart at sosialismen dukket opp når den gjorde, på et tidspunkt der klasseskillene ble mindre for første gang siden de gamle stammesamfunnene.

 

Kan hende fordi sosialsismen legger så stor vekt på eierskap til produksjonsmidlene, at kapital er akkumulert arbeide og at arbeiderene er slaver av produskjonsmidlene. Du finner en god forklaring 12 - 20 minutter ut i dokumentaren stålindustriens giganter. Se også om sosialismens og fagforeningenes fremvekst 25 - 30 minutter ut i filmen.

 

Stålindustriens giganter

 

Emner: Dokumentar og fakta, stål, industri, industrielle revolusjon, fremskritt, frankrike, innovasjon

Tillatt for alle aldersgrupper

Fr. dokumentar i to deler. Utviklingen av stålindustrien er 1900-tallets industrielle revolusjon. Stål ble det nye symbolet for fremskrittet. Frankrike og Tyskland dominerte markedet i nesten 150 år. Frykt og respekt preget ånden blant arbeiderne.

 

Der får man en utmerket forklring på en klasseinndeling og et hierarki ved maskinene som man ikke hadde sett i tidligere samfunn.

 

Dokumentaren er tilgjengelig her

 

http://tv.nrk.no/dir...#start=22:29:23

 

så lenge den blir liggende på nettt.

 

Evt. SF's. Jeg har glemt hvem jeg var da.

 

Det forundrer ikke meg at din langtidshukommelse svikter

Endret 10. desember 2012 av Slettet+9871234

[Liberalistiske Samebror]

Jeg liker Civita, og er glad for å se at Clemet har skjerpet seg i sin ideologiske syn. Men så er jeg liberalist selv!

[Gjest Slettet+9871234]

Så du er for ¨åpne grenser?

[Liberalistiske Samebror]

Jeg er for åpne grenser, så lenge de som kommer til landet integrerer seg i vårt samfunn og normer, så skal ikke jeg klage.

[Skatteflyktning]

Jeg er for åpne grenser, så lenge de som kommer til landet integrerer seg i vårt samfunn og normer, så skal ikke jeg klage.

Hva vil du gjøre med de med norske pass som "ikke integrerer seg"?

[Politrikks]

Jeg er for åpne grenser, så lenge de som kommer til landet integrerer seg i vårt samfunn og normer, så skal ikke jeg klage.

 

Da håper jeg du gjorde det samme, din same.

[Gjest Slettet+9871234]

Wikipedia artiklen virker troverdig slik den er i det dette skrives.

 

Der er altså autoritære innslag i nasjonal liberalisme og finnes i dag i Østerrike og Romania. Nasjonal liberalisme og liberal nasjonalisme er naturlig nok ikke det samme. Jeg merker meg også at nasjonal liberalister ikke er for frihandel og økonomisk liberalisme i sin ekstreme form.

 

At their origin, national liberals, although pro-business, were not, however, Manchesterian free-traders, that is advocates of economic liberalism, like the mainstream liberals of the 19th century everywhere else in the world, favoring instead cooperation between the government and the national industry by moderate levels of protectionism, the establishment of preferential custom unions, subsidies for infant industry or companies considerated of strategic importance for national development, and various forms of incipient industrial planning.

Endret 14. desember 2012 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Mer av samme dame: http://www.dagbladet.no/2013/08/16/kultur/meninger/hovedkommentar/28731025/

 

KRISTIN CLEMET er en interessant type makthaver. Hun har ingen formelle posisjoner eller verv av betydning, men er likevel tungt lastet med definisjonsmakt. Som leder av tenketanken Civita - helfinansiert av næringslivet - har Clemet skapt et liberalt akademi for borgerlig tenkning og samarbeid. Fra denne plattformen har hun utviklet et politisk og akademisk fellesskap som sammen med Minerva-kretsen kan sette dagsorden, og som gjør det. Som fenomen er dette en viktig del av et politisk paradigmeskifte. Venstresida er frarøvet sin makt over tanken. Reform er ikke lenger identisk med radikalisme. Ferske målinger viser at SV bare har én prosent oppslutning blant akademikerne. Det var neppe slik SV hadde tenkt å bli et arbeiderparti.

CLEMETS POSISJON er passelig fri og uavhengig. Hennes tilknytning til partiet Høyre er like solid som støpejern. Men Clemet er ikke en del av Erna Solbergs indre krets. Tvert imot kan det virke som om Høyre-ledelsen synes det skinner vel mye av Civita-prosjektet. På den annen side innebærer den høflige avstanden at Kristin Clemet kan si ting som Høyre kvier seg for å bære fram selv. Vi har nå kommet til et stadium i valgkampen der denne arbeidsfordelingen er blitt synlig. I går gikk Clemet til et angrep på statsminister Jens Stoltenberg som hadde drittpakkens kjennetegn: Mistenkeliggjøring og angrep på motstanderens moral og troverdighet. Clemet skvatt visstnok i stolen da Jens Stoltenberg under partilederdebatten sist mandag angrep Erna Solbergs lederegenskaper. Ifølge Civita-lederen var angrepet langt over streken, særlig når man tar i betraktning statsministerens manglende evne til selv å beslutte, lede og gjennomføre politikk. Her er det flere - antakelig bevisste - feil. I hvert fall to.

 

 

 

Kristin Clemets ultra liberale makkverk: http://clemet.blogg.no/1376636645_gjennomfringskraft.html

[Nonzchi]

Jeg mener liberalisme og sosialisme har forskjellige utgangspunkt, hvor liberalismen representerte en motstand mot absolutte monarkier og forskjellige typer undertrykkelse og mangel på individuelle rettigheter, mens sosialismen angriper arbeidet og var noe som først kom med den industrielle revolusjonen og opprettelsen av de typiske klassesamfunnene.

 

Vel, sosialistisk ideologi tar utgangspunkt i liberalistiske kjerneverdier. Marx' teori om fremmedgjøring av arbeidet forutsetter frihet fra tvang, noe liberalistiske tenkere tidligere anså som individuell frihet.

 

De klassiske liberalistene ønsket fraværet av asymetriske maktforhold, der en part hadde kontroll over en annen, derav kom kritikken mot monarikiet og merkantilsmen.

 

Man kan si at frihetlig sosialisme var en fornuftig videreføring av liberalistiske verdier, i det som på den tiden var et nytt industrialisert samfunn.

Endret 18. august 2013 av Nonzchi

[Gjest Slettet+9871234]

Marx' teori om fremmedgjøring av arbeidet forutsetter frihet fra tvang, noe liberalistiske tenkere tidligere anså som individuell frihet.

 

 

Jeg kjenner ikke denne teorien godt nok, men er det riktig?

 

Mente ikke Marx at arbeiderens bevissthet ble formet av forholdet til produksjonsmidlene og at arbeideren var slavebundet til produksjonsmidlene?

 

Relatert tråd: Det evindelige gnålet om frihet og valgfrihet. Islending svarer.

[Nonzchi]

Det du skriver er riktig. Mange av de samme ideene kan man faktisk finne hos klassiske liberalister (ref. Smiths argumentasjon for et offentlig skoleverk og Humboldts beskrivelse av eiendom og arbeid).

 

Ta Humboldt, han mente at frihet var nødvendig for å utfolde seg selv som et individ. Hvis et individ kun utfører arbeid basert på veiledning og instuksjoner, menta han, blir det ikke en del av individets sanne natur, og forblir dermed fremmedgjort. Individet reduseres til en mekanisk entitet.

 

Det eneste partiet som bruker slike ideer fra klassiske liberalister i dag er Rødt.

 

Merk at liberalismen utviklet seg i to grener, da det ble åpenbart at en kapitalistisk økonomi ikke ville føre til symmetriske maktforhold og frihet.

 

En retning var såkalt utopisk sosialisme, en annen var sosial liberalisme. Begge tok utgangspunkt i kjerneverdier fra klassisk liberalisme.

Endret 20. august 2013 av Nonzchi

[Gjest Slettet+9871234]

Fant denne

 

Conservatives Are (Mostly) Not Libertarians

 

på Nobel pris vinner Paul Krugmans blog i dag.

[Skatteflyktning]

Det stemmer forsåvidt at de fleste Conservatives (Republicans) ikke er Libertarians, selv om nok de fleste Libertarians er Republicans.