jeg sliter

[AnonymDiskusjon]

Hei,,

 

 

Jeg er da en gutt som akkurat nå har drevet meg ned i bunn av livet. Går VG1, på en linje jeg ikke vet jeg vil gå, der skolen har sine tvil på om jeg burde gå, samt at jeg ikke forventer at noen vil ansette meg når jeg blir ferdig med disse tre årene. Jeg sliter med en kronisk sykdom som hemmer meg med tanke på jobb innenfor dette feltet. Sykdommen har ødelagt det sosiale livet mitt de siste tre årene, og nå er jeg bare i ferd med å gi opp. Jeg bryr meg ikke om noe lenger, jeg har begynt å skulke, og nå er det blitt så mye at jeg ser ingen grunn til å komme tilbake igjen.. Jeg vet foreldrene mine kommer til å bli ufattelig skuffet, samt hele familien min. Jeg orker ikke tanken av at de skal finne det ut, derfor tørr jeg ikke å si det til de. Jeg vil ikke gå på skolen, jeg er lei. Vil bare ha et friår der jeg kan gjøre hva faen jeg vil. Jeg gikk til en psykolog fordi leger sa jeg måtte det etter å hatt en kronisk sykdom hele livet, han sa jeg var helt frisk i hodet men preget av sykdommen. Jeg hadde null lyst til å gå der, men nå føler jeg at det er det eller å gi opp. Ingen vet hvordan jeg har det, eller at jeg skulker. Jeg trenger noe rådgivning men jeg vet ikke hvor jeg skal få det. Det er vel egentlig bare det jeg har å si. Anonym poster: 3c8eebef8388d405067c5eae6f22017e

[kattungen]

Forsøk å snakke med foreldrene dine. Kanskje lar de deg få lov til å ha et friår mens du gjør ting du virkelig vil, og så søker deg inn på den VGS-linjen du vil ha til neste høst? Eventuelt kan du ta kontakt med en rådgiver hos skolen du går på, eller forsøke å prate med fastlegen din.

 

Det å ha en eller flere kroniske sykdommer kan gjøre mye med den psykiske helsen din, selv om du kanskje ikke legger så veldig merke til det selv, så det å fortsette hos psykologen kan være en god ide

Endret 3. desember 2012 av kattungen

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser hvertfall null poeng i å forsette nå.. har allerede ødelagt for meg og alle bøkene mine er stjelt. Har veldig lyst på et friår til høsten, men tviler på at det er mulig... Greier bare ikke å snakke med foreldrene mine og jeg vil forsette med psykolog nå. Jeg har ingen aning på hvor jeg vil i livet, jeg vet ikke hvilken linje jeg skal skifte til. Men det er ikke gøy å være et sted der det virker som lærerne ikke vil ha meg. Må vel på skolen nå men har bare ikke lyst lenger. Anonym poster: 3c8eebef8388d405067c5eae6f22017e

[ke5mi5]

...

Endret 8. desember 2012 av ke5mi5