Hva er sannhet?

[Brishnev]

Har noen tanker rundt dette.. men de er ganske diffuse. Det første som faller meg inn er det hykleriet som er idagens samfunn, og at mennesker generelt sett ofte, sier ting, de egentlig ikke mener, men å slenger jeg bare ut påstander her. Det jeg vil komme fram til er: hva er egentlig sannhet? er det en følelse? er det det at det du sier føles riktig i forhold til det du føler? og hvorfor er det så vanskelig for oss å si rett ut hva vi føler ? er sannhet subjektiv, eller finnes det er en universiell sannhet...

[_Irene_]

Har noen tanker rundt dette.. men de er ganske diffuse. Det første som faller meg inn er det hykleriet som er idagens samfunn, og at mennesker generelt sett ofte, sier ting, de egentlig ikke mener, men å slenger jeg bare ut påstander her. Det jeg vil komme fram til er: hva er egentlig sannhet? er det en følelse? er det det at det du sier føles riktig i forhold til det du føler? og hvorfor er det så vanskelig for oss å si rett ut hva vi føler ? er sannhet subjektiv, eller finnes det er en universiell sannhet...

Sannhet er ikke en følelse og det finnes en universiell sannhet. Problemet er bare at vi har forskjelige meninger om hva sannheten er. Jesus sier: jeg er veien, SANNHETEN og livet, ingen kommer til far uten ved meg. De som tror på Jesus har dette som sannhet, men det kan ikke bevises at det er sant. Du kan selv erfare det, men ikke bevise. Det betyr ikke at det ikke er sant. Det betyr bare at verden ikke vet om hva som er sannheten ennå. Eks: en forbryter, la oss si at han heter per, går inn i klesbutikken og stjeler klær for en formue. Butikkeieren trur det er per fordi han har stjelt dær før og sier det til politiet. Politiet trur det er en annen og vil ikke bruke slike påstander fordi det mangler bevis og han kommer i stor knipe hvis det ikke er per som har gjordt det. Det betyr ikke at politiet har rett og butikk eieren feil.

[nordboy]

Jeg mener også mange sier ting de ikke mener. Hvorfor det er slik har jeg fundert på ganske ofte, og jeg tror jeg har kommet frem til et ganske logisk svar:)

 

Følelser er en helt avgjørende faktor i alt dette, det er ingen tvil om det. Det som driver mennesker til å si ting de ikke mener er feil bruk av humor. Humor og latter fremkommer (bl.a) når ting står i umoralsk strid med det man føler. Overfladiske påstander og grovt ordforråd skaper humor, som videre skaper en slags tilhørighet/fortreffelighet blant vennene.

 

På en fotballpub kan du høre: "Hvorfor byttet han inn kolbetten?"

Men aldri: "Hvorfor byttet han inn afrikaneren?"

 

Med dette kan man forvente latter som respons siden det er i strid med hva som egentlig er etisk riktig.

 

Jeg tror også at slik bruk av humor er grunnsteinen i hva som gjør mennesker til overfladiske individer. Selv om en i utgangspunktet vet at det er feil å si, kan man til slutt tro på sine egne ord hvis det misbrukes, og dermed skapes forsvarsmekanismer i hjernen.

 

Andre eksempler kan være:

"Jævla homo"- om en gutt med øredobber og støvler.

"Det ser jo fette dumt ut"- om en muslim som ber til allah.

"Du kan jo like gjerne pakk han i ræva"- Til en person som spiller munnspill

Er kommentarer som er ment for å oppfatte humoristisk.

 

 

Off dette ble veldig uryddig, men det er et veldig komplekts tema. Tar jeg veldig feil eller?

[Comma Chameleon]

En sannhet er jo ofte subjektiv, og vinkles en eller andre veien nesten uansett hva det gjelder. Eneste unntaket kommer vel kanskje til matematikk. Men skal du fortelle en historie, så er den sann i forhold til hva du selv mener. Men hva om du unnlot å fortelle noe som kan endre hele inntrykket av historien? Hva er 'sant'?

 

Som oftest blir sannhet veldig subjektivt, og sett utifra hva som er riktig i forhold til etikk og moral. Det går utifra hva folkemassen mener er sant.

 

Mulig jeg misforstår emnet, men mine tanker når jeg leste innlegget.

[Brishnev]

[

En sannhet er jo ofte subjektiv, og vinkles en eller andre veien nesten uansett hva det gjelder. Eneste unntaket kommer vel kanskje til matematikk. Men skal du fortelle en historie, så er den sann i forhold til hva du selv mener. Men hva om du unnlot å fortelle noe som kan endre hele inntrykket av historien? Hva er 'sant'?

 

Som oftest blir sannhet veldig subjektivt, og sett utifra hva som er riktig i forhold til etikk og moral. Det går utifra hva folkemassen mener er sant.

 

Mulig jeg misforstår emnet, men mine tanker når jeg leste innlegget.

 

Her kommer du inn på mye interessant uTukt. Er virkelig matematikk sannhet bare fordi det gir noen et direkte svar på alt du lurer på? Sannhet er subjektivt ja, men samtidig føles det ut som at det finnes noe underliggende "feil" rundt mennesker generelt sett nå (dette er selvfølgelig generalisering men), at det er noe som "ligger på lur" rundt alle, det er noe noen ikke sier, og noen ganger virker som at alle lurer seg selv, av en eller annen grunn. Sannhet, er noe rent, upåvirket. Sannhet er subjektivt ja, fordi mange vrir om på verden for å passe til sitt "ønsket" sannhet, men hva som egentlig er "sant" tror jeg alle egentlig vet.. men det er glemt. Det kan hende at mange av oss lager våre egne sannheter til å passe vår subjektive opplevelse av verden, slikt at sannheten vi ser passer til våre ønsker og lyster, eller "hang ups", kall det religion, kall det kjærlighet, kall det utdannelse, suksess.. hva som helst.. sannhet skal igrunn fra definisjon korrespondere med fakta, eller virkeligheten.. hva er din virkelighet?

[MailMan13]

Her kommer du inn på mye interessant uTukt. Er virkelig matematikk sannhet bare fordi det gir noen et direkte svar på alt du lurer på?

At en konklusjon er sann i mattematisk forstand betyr bare at den er en nødvendig konsekvens av reglene vi har konstruert for mattemattikken.

 

Da kan man, innenfor matematikken, operere med absolutte sannheter siden man anser reglene man har konstruert for å være absolutte. Men det sier ikke noe om konklusjonens gyldighet utenfor mattematikken, til det trenger man mer enn mattematikk.

Endret 3. desember 2012 av MailMan13

[biol2]

Gud er sannhet <3

[_Irene_]

Gud er sannhet <3

Ja, det er han :-)

[_Irene_]

[

 

Her kommer du inn på mye interessant uTukt. Er virkelig matematikk sannhet bare fordi det gir noen et direkte svar på alt du lurer på? Sannhet er subjektivt ja, men samtidig føles det ut som at det finnes noe underliggende "feil" rundt mennesker generelt sett nå (dette er selvfølgelig generalisering men), at det er noe som "ligger på lur" rundt alle, det er noe noen ikke sier, og noen ganger virker som at alle lurer seg selv, av en eller annen grunn. Sannhet, er noe rent, upåvirket. Sannhet er subjektivt ja, fordi mange vrir om på verden for å passe til sitt "ønsket" sannhet, men hva som egentlig er "sant" tror jeg alle egentlig vet.. men det er glemt. Det kan hende at mange av oss lager våre egne sannheter til å passe vår subjektive opplevelse av verden, slikt at sannheten vi ser passer til våre ønsker og lyster, eller "hang ups", kall det religion, kall det kjærlighet, kall det utdannelse, suksess.. hva som helst.. sannhet skal igrunn fra definisjon korrespondere med fakta, eller virkeligheten.. hva er din virkelighet?

godt sagt, men hva mener du med at vi alle vet om hva som er sant? Trur jeg er enig og har hørt det før, men kan du likevel forklare meg det? :-\

[_Irene_]

Jeg mener også mange sier ting de ikke mener. Hvorfor det er slik har jeg fundert på ganske ofte, og jeg tror jeg har kommet frem til et ganske logisk svar:)

 

Følelser er en helt avgjørende faktor i alt dette, det er ingen tvil om det. Det som driver mennesker til å si ting de ikke mener er feil bruk av humor. Humor og latter fremkommer (bl.a) når ting står i umoralsk strid med det man føler. Overfladiske påstander og grovt ordforråd skaper humor, som videre skaper en slags tilhørighet/fortreffelighet blant vennene.

 

På en fotballpub kan du høre: "Hvorfor byttet han inn kolbetten?"

Men aldri: "Hvorfor byttet han inn afrikaneren?"

 

Med dette kan man forvente latter som respons siden det er i strid med hva som egentlig er etisk riktig.

 

Jeg tror også at slik bruk av humor er grunnsteinen i hva som gjør mennesker til overfladiske individer. Selv om en i utgangspunktet vet at det er feil å si, kan man til slutt tro på sine egne ord hvis det misbrukes, og dermed skapes forsvarsmekanismer i hjernen.

 

Andre eksempler kan være:

"Jævla homo"- om en gutt med øredobber og støvler.

"Det ser jo fette dumt ut"- om en muslim som ber til allah.

"Du kan jo like gjerne pakk han i ræva"- Til en person som spiller munnspill

Er kommentarer som er ment for å oppfatte humoristisk.

 

 

Off dette ble veldig uryddig, men det er et veldig komplekts tema. Tar jeg veldig feil eller?

Jeg synes det høres ganske logisk ut. Er ikke noe begeistret over slik humor og irriterer meg stadig vekk over banning. Trenger ikke akkurat å bruke bannord for å understreke poenget. Selv mener jeg at banning er et tegn på dårlig ordforåd. Desuten er det feil å tenke at alle som ser sånn ut gjør det er sånn og sånn. Man skal ikke sette folk i bås.

[Brishnev]

godt sagt, men hva mener du med at vi alle vet om hva som er sant? Trur jeg er enig og har hørt det før, men kan du likevel forklare meg det? :-\

 

Det er noe du må finne ut selv i grunn tenker jeg.. ingen kan forklare deg hva sannhet er, du kan tenke litt utifra generelle normer og etiske regler, men hvorfor i all verden skal vi være så seriøse og etiske rundt disse reglene? jo vi trenger kontroll, som er et grunnleggende menneskelig behov, samtidig... det finnes et ganske fint quote rundt tanker om det å være så seriøse rundt alt her i verden, at "the angles fly because they take themselves lightly" - GK Chesterton. Jeg tror alle vet hva sannhet er, men alikevel, er det mystisk og vanskelig å identifisere den, noe som igjen kan være problemet i seg selv. Du finner som oftest ikke det du leter etter. Mange av oss har sikkert opplevd det å miste et objekt, leter hysterisk og stressende etter det.. men når vi slapper av og gir slipp på letning, så dukker den plutselig opp

[logaritmemannen]

Det med "sannhet" er vanskelig å definere. Mange hevder at de har funnet sannheten, selv om hver enkelts sannhet kan være totalt forskjellige. Kanskje dette sier noe om sin egen sannhet, sin egen mening med livet. Ikke om en universell sannhet. Problemer begynner i alle fall når noen hevder at de vet bedre enn andre

 

(...)Jeg tror alle vet hva sannhet er, men alikevel, er det mystisk og vanskelig å identifisere den, noe som igjen kan være problemet i seg selv. Du finner som oftest ikke det du leter etter. (...)

 

Hvorfor tror du at alle vet hva sannhet er? En nynazists sannhet kan være at minoriteter faktisk er mindreverdige, mens en annen "antinynazists" sannhet kan være at alle er verdt like mye. Dette gir ikke mening hvis du tenker på sannhet som noe absolutt.

[Brishnev]

Det med "sannhet" er vanskelig å definere. Mange hevder at de har funnet sannheten, selv om hver enkelts sannhet kan være totalt forskjellige. Kanskje dette sier noe om sin egen sannhet, sin egen mening med livet. Ikke om en universell sannhet. Problemer begynner i alle fall når noen hevder at de vet bedre enn andre

 

 

 

Hvorfor tror du at alle vet hva sannhet er? En nynazists sannhet kan være at minoriteter faktisk er mindreverdige, mens en annen "antinynazists" sannhet kan være at alle er verdt like mye. Dette gir ikke mening hvis du tenker på sannhet som noe absolutt.

 

Sannhet i mine øyne, er kanskje virkelighet? det å oppfatte virkeligheten direkte uten noen for illusjonistisk tenkning og forhåndsantagelser på hvordan virkeligheten er fra et subjektivt perspektiv. Jeg tror at sannhet er når du blir født, måten en opplever verden på da, helt naivt og uskyldig. Derfor jeg kommer med påstanden: alle vet hva det er, men det er glemt. Å redusere seg selv til kun sansing..det du snakker om sannhet er subjekt sannhet....

[logaritmemannen]

Skjønner godt hva du mener. Jeg tror bare ikke på at det er mulig å oppleve verden uten noen form for illusjonistisk tenkning og forhåndsantakelser. Man vil alltid være farget fra tidligere opplevelser.

[_Irene_]

 

 

Sannhet i mine øyne, er kanskje virkelighet? det å oppfatte virkeligheten direkte uten noen for illusjonistisk tenkning og forhåndsantagelser på hvordan virkeligheten er fra et subjektivt perspektiv. Jeg tror at sannhet er når du blir født, måten en opplever verden på da, helt naivt og uskyldig. Derfor jeg kommer med påstanden: alle vet hva det er, men det er glemt. Å redusere seg selv til kun sansing..det du snakker om sannhet er subjekt sannhet....

der har du det jeg tenkte på