Dama drikker

[AnonymDiskusjon]

Haha, det var voldsomt til negative tilbakemeldinger. Jeg er veldig glad jeg tok opp saken med henne før jeg leste det der, for da hadde jeg blitt i tvil.

 

Tok det opp med henne, hun hadde veldig stor forståelse for at jeg følte det slik med tanke på fortiden vår. Tror vi begge lærte mye om hvordan den andre tenker om forskjellige saker. Kunne egentlig ikke gått bedre

 

Dere får løse deres problemer på den måten der hvis det er det dere syns funker best Anonym poster: 741ba6baed42394eb14c8017eff1ab1c

[Gjest Bruker-95147]

Hyggelig å høre at det gikk bra

 

[Nittutt]

Du får fortelle oss om du ser noen endringer

[Arcturus2]

Jaja, det er ikke så nøye. Selvsagt går det helt fint at dere ble enige om å gjensidig begrense hverandres livsførsel. Mine filosofier er rettet mot alvorlige forhold i eldre alder der man skal leve tett sammen og drifte en familie økonomisk og sosialt som et team. Man er rett og slett avhengig av å samarbeide og planlegge, og å holde seg til planen sammen. Utroskap, små eller store hemmeligheter, ulike typer usikkerhet, lav utdanning og inntekt, dårlige arbeidsforhold som graveyard-turnus, sosial kapital og omgangskrets; dette er alle ting som kan ta knekken på "laget". Det er viktig at man gir hverandre rom til å være individer når man lever sammen. Lar hverandre leve så fritt som overhodet mulig. Når man sier "Jeg liker ikke at du drikker og går på fest." Hvorpå hun svarer "Selvsagt kjære, liker jo best å gjøre deg glad!", og slutter å være sosial, og i ytterste konsekvens dermed begrenser sin individualitet, kan man regne med skilsmisse etter 5-6 år. Dette er råd med substans jeg har fått bekreftet fra flere ulike hold.

 

La oss se dette i følgende filosofiske perspektiv: Hvem er du? Hvem er kona di? Det er i praksis to vidt forskjellige mennesker som har valgt å leve sammen. Hun liker ikke alt du liker og omvendt, men dere prøver å tilpasse hverandre. (Damene er som oftest mye flinkere til dette enn menn, forstå det de som kan.) Det er essensielt at man er bunnløst lojale og ønske hverandre alt godt. Små stikk av usikkerhet kan være slutten: "Har jeg egentlig valgt riktig livspartner"? "Kunne jeg klart bedre"? I ethvert langvarig forhold vil man på et eller annet tidspunkt møte kritiske veivalg. Å småforelske seg i en kollega, treffe noen i en sosial krets som gir deg et fristende alternativ, etc. Dette er helt normalt. Da må man være sikker på seg selv at man er lojal nok og ikke har disse små usikkerhetene til å avslutte det hele. Tunge valg som de fleste av oss må stå ovenfor. Jeg repeterer meg selv; Du eller partneren din kan ikke hindre disse tingene i å skje. Det blir å stanse et ustanselig tog av hendelser. Det eneste vi alle egentlig kan gjøre er å være åpne om hva vi vil med forholdet på lang sikt, og opptre lojalt. "Assimilering" betyr å gjøre like. De som tror et forhold handler om å fases sammen til en person tar feil og har grunnleggende misforstått hva det dreier seg om. Dette er avanserte prosessuelle sosiale mekanismer som det er helt nødvendig å forstå. Hvis man er interessert i et sunt og godt forhold og ikke et diktatur. Du og partneren din er i essensen en dikotomi, en todeling. Det er deg, og det er et annet individ. Respekter individets soleklare rett og autonomi. Hvis hun velger å være utro er det utenfor din kontroll. Ta det faktum på alvor og fokuser på din egen oppførsel. Ingen liker en diktator, en sjalu grinebiter som setter kjepper i hjulene for ålreite individuelle opplevelser.

 

 

Dette blir som sagt litt over nivået man er på når man er 17. Beklager for det, men her ser du til gjengjeld fremtiden. De gamle er eldst.

Endret 8. desember 2012 av Arcturus2

[Gjest Bruker-95147]

Fra en annen gammel gubbe, kommer dette rådet: la aldri solen gå ned over din vrede ...

 

klarer man å føge det enkle rådet i samlivet, vil man være på god vei sammen ...

 

[Extraterrestrial]

De fleste opplever nok overdreven sjalusi iløpet av livet, noen ganger vokser man fra det - andre ganger ikke. Om det ikke går bort, er det viktig at man innser problemet, og jobber med det. Sjalusi oppstår som oftes av at man føler man ikke er verdt partneren (enten mentalt eller kroppslig).. Altså, at partneren er bedre eller penere.