Forandring for forandringens del

[Gjest medlem-141789]

Eg syns at samfunnet er blitt for tragisk til å sette ord på. Det virkar for meg som om nokon i samfunnet er begynt å ynskje forandring, ikkje fordi dei vil skape noko betre, men fordi dei rett og slett ynskjer forandring.

 

Framsteget er altså eit skritt vidare, ikkje i riktig rettning. Eg trur at vi kjem til å hamne der vi starta om vi forsett slik vi gjer no.

 

F.eks med likestillinga, der alt som alt som er positivt for kvinna blir sett på som framgang, Mens alt som er til fordel for mannen, er tilbakegang. Med denne tankegangen vil ein kun komme tilbake til den gamle diskrimineringa vi eigentleg prøvde å få slutt på. Det blir her lett å tenke at venstre sida sitt ynskje ikkje er likestilling, men berre at vi snur rollane, og kanskje det eigentleg er sant...

 

Det virkar også som nokon syns det er ein fordel at Noreg blir fylt opp med mest mogleg innvandrarar. Noko som viser seg å være svært negativt, på så alt for mange plan. Men enkelte ser på denne forandringa som noko positivt, tydlegvis fordi det er nettopp forandring. Dei gamle raddisane vil sjå Noreg forandre seg før dei dør, slik at dei får sitt med pensjonen sin å ha opplevd så mangt. Det er jo derfor dei har grafsa til seg alle oljepengane, når Noreg ikkje går rundt kan jo dei sitte der og kose seg. Som når keisar Nero satt å spilte på harpe når Roma brant.

Endret 1. desember 2012 av medlem-141789