Barnebortføring

[AnonymDiskusjon]

Barnet er født i Norge , med norsk far og polsk mor.

 

Reiste fra Polen i slutten av graviditeten får å komme til Norge å føde han der.

 

Født i november 2001 . Hun ønsket i etterkant å få pass til han og jeg gikk med på det , så fikk han seg norsk pass. Kort tid etter dette ble klart tok hun beslag i passet. I utgangspunkt grunn for meg til å ane ugler i mosen.

 

Hun har gjennom forholdet vært veldig kontrollerende og sjalu og mistenksom ovenfor meg og jeg har fått en skur av beskyldninger over årene som har gått. Alt hun har er mistanker , og jeg har forklart og bevist og lagt til logikk der det er mulig for å få henne til å forstå at jeg ikke har gjort noe galt.

 

Men uansett hvor mye jeg forklarer og mener jeg har bevist min uskyld så behandles jeg som jeg er 100% skyldig.

 

Og hver gang det dukker opp noe nytt hun kan anklage meg for så spoler hun helt tilbake og begynner prosedyren sin , og da er fremstilt som skyldig i alle tidligere mistanker.

 

Sånn har det holdt på over lengre tid , jeg skal innrømme at jeg har mistet fatningen av og til og blir skikkelig forbannet , men aldri noe mer enn høy stemme , vel eg har knust en mobil ... en jeg kjøpte til henne og kjøpte ny etterpå.

 

Hun har truet med å hive alle tingene mine på gaten i Polen , når hun gikk for å åpne vinduet så grep jeg fatt i henne , la henne ned i sengen med armen rundt hodet. Hun var helt rabiat. Jeg er oppdradd til å ikke stå å se passivt når noe skjer så jeg stoppet henne , men hun lagde selvsagt et forferdelig styr om at jeg hadde kvelt henne og det som verre er.

 

Og når hun går å snoker på PCen min å legger seg opp i det som er mitt private som hun ikke har noe med , da ble jeg mette og eksploderte , sparket til PCen min og ba hun om å pelle seg ut fra leiligheten min.

 

Det er kanskje en eller to til lignende episoder , poenget er at jeg går ikke rundt og er aggressiv og voldelig. Men jeg kan bli litt heit i toppen når jeg blir presset for mye , spesielt når jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort og det bare fortsetter og fortsetter.

 

Det andre som har blitt et element for å bli rasende er når hun truer min tilværelsen mellom meg og min sønn også da pga av hennes mistanker og paranoide tendenser,

 

Det jeg kan si jeg har gjort oppi dette som har gjort henne aggressiv mot meg er i perioder på slutten av svangerskapet tatt meg et runk og brukt porno i den sammenheng. Da blir jeg fremsatt som en pervers avviker som ikke fortjener å være sammen med min sønn. Jeg har sagt at hun har prioritet over porno så hun må være så snill å ikke lage dette til et problem. Porno er ikke noe innslag ellers i forholdet , det er kun hvis jeg er vekke på reisejobb eller det er for slitsomt hjemme.

 

Hun sier jeg ikke er romantisk nok , noe jeg kan til dels si meg enig i , men ikke det at jeg ikke kan være det , men jeg sliter meg ihjel fordi det har vært lite jobb og økonomien har gått kraftig nedover. Jeg må betale for alt og hun deltar knapt til mat og drivstoff.

 

Skal jeg være romantisk så må det være litt ro i tilværelsen , synes det er feil å være romantisk på kommando og med en pistol i tinningen.

 

Jeg er veldig stresset med situasjonen slik den er nå men jeg må være den som er sterk og sørger for at det er tak over hodet og mat på bordet.

 

Så det er kort om forholdet ...

 

 

Så siden de reiste til Polen i april , så har jeg måttet reise til og fra Norge og gått glipp av en mnd her og en mnd der , tilsammen 4 ++ nå av hans 12mnd liv. Jeg gikk glipp av bursdagen hans fordi hun hadde oppkjøring dagen etterpå , og jeg såklart hadde sagt at hun kommer ikke til Norge før hun har lappen.

 

Og endelig var det tid , 10 november så skulle hun til tilbake til Norge og ha med vår sønn. Men selvfølgelig så fikk jeg kort varsel fra jobb om å reise ut. Så istedet for å kommer her med vår sønn , så kom hun her og hentet våre hunder og reiste tilbake til Polen. Så jeg kom hjem nå 23ende , til tomt hus.

 

Så ble jeg lovet igjen at de skulle komme 29ende nov.

 

Gledet meg som en unge , hadde skaffet de flybillett og alt var klart.

 

Så stikker hun aleine til Sverige for å ordne noe papir arbeid der men på vei tilbake så ble det mye styr , hun påstår at hun ble strandet i en annen by og fikk låne bil av venner der for å kjøre resten hjem.

 

Det merkelige er at hun sier det er tåke og elendig veiforhold , men på værsider så står det ingenting om dette , selv med oppdatert informasjon.

Og tog gikk det og flere av, så jeg skjønte ikke helt hvorfor hun tok bil.

 

Seinere på kvelden så får jeg en mld på FB og der står det at hun har vært i kollisjon , blitt kjørt på bakfra av en annen bil. Jeg ringer opp til denne personen og han sier at politiet var hos han , og etterpå at de ringte til han.

 

Jeg synes alt virker fishy og har litt vanskelig for å kjøpe denne historien , som følge av alt dette så blir selvsagt det ingen flygning 29ende.

 

Jeg prøvde å finne ny reise men nå vil hun plutselig ikke komme sier hun.

 

Jeg blir provosert av dette og spør hva grunnlag hun har for ikke å komme her og hun bruker det at hun er redd meg og hun er redd jeg vil hive henne på gaten når hun kommer her.

 

Det som hører til er at jeg på dette tidpunkt alt har vært igjen 1 mnd vekke fra min sønn mot min vilje. Og julen i år har jeg enormt lyst til å feire med min sønn. Men jeg har rotasjon som setter alt i fare for julaften , og eneste sjanse jeg har til å sikre jul med min sønn var å ta en liten tur i friperioden min. I dette tilfellet var det snakk om en uke maks 2 , men jeg ble forespeilet å reise 3 desember , så det var veldig viktig for meg å få min sønn her , jeg sliter veldig med å være borte fra min sønn så mye.

 

Og nå vil hun også ha julen i Polen , jeg synes det blir feil når hun har vært der nede så lenge nå. Det er oss 3 som er familie og vi trener tid sammen bare oss.

 

Når vi er i Polen så bor vi for mange mennesker i en liten leilighet og forholdene er ikke ok.

 

Andre ting som ikke er ok er at hun røyker marjuana i leiligheten , så og si alle vennene hennes røyker. Jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke liker dette og finner det uakseptabelt.

 

Jeg har gjort det jeg kan gjøre for å få henne til å forstå men hun nekter og tror hun kan bare gjøre som hun vil.

 

Så nå er hun politianmeldt for barnebortføring og søknad til justis dep er sendt . Holder på å etablere meg med advokat men ikke 100% hvem jeg skal velge.

 

 

Jeg vil bare si , jeg er ikke her for å sanke medlidenhet og sympati , det viktigste er å ha et reelt forholdt til situasjonen , hva jeg gjør galt , hva hun gjør galt osv , tips og råd enkelt og greit.

 

Hvis noen har vært bort lignende hører jeg mer enn gjerne på råd derfra.

 

Det jeg har gjort før og i etterkant for å bedre forholdet våres er å gå på familierådgivning og hatt samtaler der.

 

Og det eneste som har vært problem den gang var porno og temperamentet mitt , som eg må påpeke kun er hvis hun provoserer meg langt over streken. Hun sier hun har vært i et voldelig forhold og er frynsete pga det , jeg på min side var ikke klar over det og har i ettertid jobbet for å ha fokus på dette.

 

Er veldig utilpass med situasjonen og føler jeg blir stemplet som

 

en voldelig aggressiv person som ikke har kontroll.

 

 

I mine øyne så synes jeg bare at jeg er normalt engasjert og lidenskapelig i det jeg holder på med. Og jeg utøver ikke vold i forholdet.

 

 

 

Så kort oppsummering , han har vært i polen siden april i år , og nå nekter hun å ta han tilbake til Norge , vi er samboere her i Norge og vi har delt omsorg , standard som oppstår ved fødsel.

 

Hun skal ha kommet tilbake med 2 anledninger og unnlatt begge , første fordi jeg måtte vekk 2 uker og siste gang fordi hun påstår at hun ikke rakk flyet pga kollisjon / sykehus rett i forkant. Selv om jeg fant ny reise samme dag.

 

Hun har i samtale bedt meg om å skrive en attest der jeg skal love å ikke slå henne , dette er helt absurd , jeg har aldri slått henne og skriver jeg under på noe sånt så gjør jeg det sannsynlig for alle at jeg har slått henne før.

 

Jeg har tilbudt meg å få på plass en samboer avtale som gir henne rett til å bo i min leilighet mot at hun betaler en andel i familie budsjettet.

 

Jeg forlanger at hun går i terapi for å få orden på sine problemer ang mistanker og måten hun tenker på.

 

Jeg kan selv gå på sinnemestringskurs hvis hun vil det , har ingen problem med det.

 

Det viktigste for meg er at vi tar tak i dette og viser for hverandre at vi er villig til å jobbe med det.

 

Eneste kravet som jeg ikke firer en millimeter på er røykingen , det må det bli full stopp med, både i Norge og i Polen.

 

 

Så langt har jeg politianmeldt henne for bortføring og sendt søknad til justis dep for å få min sønn til Norge igjen , dette med politi er kun for å ha gjort alt i min makt for å sikre at min sønn kommer til Norge igjen. Jeg håper hun ser dette og kommer til Norge før det blir for mye styr.

 

Så sånn er starten på min jul.... Anonym poster: 7f1e41a687ee4fee53ceb6487779d169

[AnonymDiskusjon]

EDIT : det skal være 2011 i starten ikke 2001 Anonym poster: 7f1e41a687ee4fee53ceb6487779d169

[Gjest Bruker-95147]

Jøss, det kaller jeg litt av en julesuppe ... Men når det er sagt, så synes jeg du har håndtert det bra, frem til nå, og vet ikke helt i hviken retning du vil ha råd om. Kanskje valg av advokat bør vurderes nøye, og da tenker jeg ikke bare på kompetansen hos den personen, men også kjønn ... Eks. Er det en fordel for deg å ha en kvinnelig advokat, eller vil det være fordelaktig med enn mannlig. Jeg skriver det på bakgrunnen av at jeg får med meg at en god del menn, opplever å bli diskriminert i forhold til kvinner, grunnet feminismens påståtte sterke posisjopn i barnefordelingsaker ol.

 

Når det gjelder røykevanene til mor, lurer jeg på om det vil være fornuftig å kontakte lokalt barnevern, og få sin bekymring registret hos dem. Det kan telle med i positiv retning for deg, i den videre saksbehandlingen, tror jeg.

 

Vil forøvrig si at jeg håper det går bra med dere alle, og at den som er helt uten skyld i dette, nemlig barnet, ikke blir negativt påvirket.

 

[AnonymDiskusjon]

takk for svar

 

Jeg kan si såpass , at jeg har jobb offshore , så i den anledning så har vi fra min side mulighet til å reise litt fritt. Men nå som hun presser meg inn i denne situasjonen så må jeg kjempe for den daglige omsorgen her i Norge slik jeg har forstått det. Og for å kunne få til dette så må jeg slutte min jobb eller gå ned i stilling for å kunne bli vurdert og ha sjanse til å få hovedomsorgen.

 

Så hvis dette fortsetter så ødelegger hun alle muligheter for å ta min sønn ut av landet i lang tid fremover.

 

Jeg kan ikke alle disse begrepene og kjenner heller ikke systemet , men det jeg leser gir blandede følelser , i det ene nuet så ser alt så beskyttet og ivaretatt , men i praksis så hører du mer reelle historier som ikke faller i god jord.

 

Jeg må snakke med advokat nå og rådføre meg ang videre oppfølging i saken.

 

Og igjen , jeg takker for all hjelp jeg kan få , jeg står aleine i denne saken og har kun to søstre som familie, som selv har sine familier. De prøver å hjelpe så godt de kan.

Anonym poster: 7f1e41a687ee4fee53ceb6487779d169

[Gjest Bruker-95147]

Hva med å spørre arbeidsgiver om permisjon, enten med eller uten lønn, i en tidsbegrenset periode, frem til at du har fått bygget opp en trygg ramme rundt barnet - kanskje rådføre seg med egen fastlege, og eller bedriftslege - slik at disse kan hjelpe til med den formelle biten. Jeg vet at min egen fastlege er veldig samarbeidsvillig, og har flere ganger hjulpet meg på sånne måter, uten at "hele sannheten" måtte frem til arbeidsgiver/kollegaer.

 

Så vil jeg få med egne erfaringer angående det å prioritere barn/jobb. Uannset hva du velger, kommer du til å angre, men jeg tror at angeren kan bli større ved å miste muligheten for å være far, enn det blir ved å miste ett opprykk i stilling, eller noen ekstra tusenlapper i dag.

 

Livet er søkkendes langt, og det forandrer seg så søkkendes lett ...

 

[AnonymDiskusjon]

Ja , det er tatt høyde for dette også. Jobben bryr jeg meg fint lite om sammenlignet med min sønn. Det er bare det at det er en god jobb med mye fritid og jeg kunne godt ha tenkt å beholde denne slik at vi kan ha masse muligheter fremover. Men landjobb så innskrenker det deg veldig.

 

Jeg tenker og på moren , hun får det i hvertfall ikke noe lettere får jeg meg en landjobb.

 

Jeg må bare få orden med advokat å få rettighetene mine på plass. Og så min sønn hjem , så får vi se om mor vil samarbeide litt mer etterhvert.

 

Jeg tror på min side at hun rett og slett er blitt for komfortabel i Polen.

 

Anonym poster: 7f1e41a687ee4fee53ceb6487779d169

[AnonymDiskusjon]

http://www.abpworld.com/ABP_WorldGroup/Home.html Anonym poster: eb9c9e48c6d036a430948a74c9812686